Skal jeg ta farvel med pappa?

[AnonymBruker]

I dag ringte de fra sykehuset for å fortelle meg at pappa synger på siste note.

Han er dødssyk av kreft og kommer til å dø om ikke altfor lenge. Jeg har ikke snakket sammen med han siden det skjedde; Misbruket, sviket og volden...

Jeg har vokst opp i ett broket hjem. Som barn ble jeg regelmessig misbrukt av ham. Seksuelt, verbalt og fysisk. Han har ødelagt store deler av mitt liv, og sliter i dag med depresjon og angst som følge av dette. Mens andre barn var ute i hagen å lekte, var jeg hjemme å ble slått til blods. Slik var min oppvekst og hverdag, og det kan jeg takke ham for.

Men nå skal ham altså dø... Aldri igjen vil jeg se noe til ham, og det føles godt samtidig som det er vemodig. For jeg hater å si det, men vi har faktisk delt noen gode stunder sammen tross alt. Jeg vil gjerne ta ordentlig farvel, men så er det også dette med at jeg er skremt. Jeg er redd for å se ham igjen, dette monsteret. Dette uhyret av et menneske som har gjort disse tingene mot meg.

Hvordan skal jeg takle dette, er så skremt.

Anonymous poster hash: e1c8e...c59

[Gjest constance90]

I dag ringte de fra sykehuset for å fortelle meg at pappa synger på siste note.

Han er dødssyk av kreft og kommer til å dø om ikke altfor lenge. Jeg har ikke snakket sammen med han siden det skjedde; Misbruket, sviket og volden...

Jeg har vokst opp i ett broket hjem. Som barn ble jeg regelmessig misbrukt av ham. Seksuelt, verbalt og fysisk. Han har ødelagt store deler av mitt liv, og sliter i dag med depresjon og angst som følge av dette. Mens andre barn var ute i hagen å lekte, var jeg hjemme å ble slått til blods. Slik var min oppvekst og hverdag, og det kan jeg takke ham for.

Men nå skal ham altså dø... Aldri igjen vil jeg se noe til ham, og det føles godt samtidig som det er vemodig. For jeg hater å si det, men vi har faktisk delt noen gode stunder sammen tross alt. Jeg vil gjerne ta ordentlig farvel, men så er det også dette med at jeg er skremt. Jeg er redd for å se ham igjen, dette monsteret. Dette uhyret av et menneske som har gjort disse tingene mot meg.

Hvordan skal jeg takle dette, er så skremt.

Anonymous poster hash: e1c8e...c59

Kjære deg

Er så lei meg for barndommmen du har hatt

Skjønner godt at du dveles med å si farvel men hva tenker du selv? Blir det kjipere å ikke si farvel enn å se han igjen? Kanskje det kan være godt å si hadet og vite at han aldri kan skade deg mer? Ta gjerne en tur innom og bare hils, bli et par minutt og så gå. Han forstår nok hvorfor du ikke blir.

[Chia]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare, vil bare gi deg en klem. For det du har gått igjennom, skal ingen barn måtte gå igjennom.

Men det er viktig at du prøver å ikke la hans grusomme handlinger ødelegge resten av DITT liv... du må på en eller annen måte finne en måte å klare å gå videre fra dette, klare å leve med det som har skjedd.

Og kanskje inkluderer dette at du drar på sykehuset, og prater åpent med faren din. Konfronterer han med hva han har gjort med deg, hvordan dette har ødelagt deg....si alt du har på hjertet! sånn at du lettere får lagt det bak deg. Hvis du ikke drar, så får du aldri sjansen igjen. Jeg synes ikke du skal dra for han sin skyld, men for din egen!

[AnonymBruker]

Forferdelig trist barndom du har hatt, føler med deg.

Vanskelig situasjon, du vet selv best, men jeg kan si hva jeg tror jeg ville gjort. (Vanskelig å sette seg inn i din situasjon).

Jeg ville dratt og tatt farvel, kanskje han har tenkt over hva han har gjort mot deg og vil unnskylde seg overfor deg. Selv om en unnskyldning muligens ville vært en mager trøst, tror jeg det er en sjanse for deg til å se en endelig avslutning, til tross for at du må leve med det. Håper du har fått god hjelp til å bearbeide den vonde barndommen, kanskje vil du se ham i et annet lys etter et besøk? Ingenting kan unnskylde det du har vært utsatt for, men tenk for deg selv om du trenger å se ham en siste gang. Vil det gjøre skade for deg, lar du vær, vil du dvele over hva som hadde skjedd om du besøkte yam i etterkant? Vanskelige spørsmål kun du kan vite.

Anonymous poster hash: e2c23...6f3

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[Gjest PPM]

Hvis du ikke tar den samtalen med han så kommer du kanskje til å angre senere.

Regn med at i det øyeblikket du får dødsbudskapet så kan det være vanskelig eller umulig for deg å tenke på alt det vonde som har skjedd og det kan melde seg skyldfølelser og annet som ikke er bra for deg.

Snakk med han om de gode stundene, glem alt det andre.

Endret 6. mars 2014 av PPM

[AnonymBruker]

Kanskje det å møte han en siste gang vil gjøre deg godt? Kan hende han angrer. Hvor gammel er faren din?

Anonymous poster hash: 20e0a...ba0

[Snowblind]

Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort! Si farvel til tross for hva han har gjort.

[Gjest Kim]

http://www.youtube.com/watch?v=ShTChsXrfuc

[AnonymBruker]

Vil det hjelpe deg videre om han ber om tilgivelse?

Tror du det vil skje, og hvordan vil du ta det om han i k k e gjør det?

Det er du som er offeret her, og dette skal være et eventuelt møte som ikke vil gjøre ting verre for deg. Klem.

Anonymous poster hash: b7904...3d9

[bruker_K]

nå er det utrolig vanskelig å sette seg selv i din situasjon. Det er noe som ingen burde oppleve...
Selv mener jeg at jeg heller ville angre på noe jeg har gjort, enn noe jeg ikke har gjort.

Du må nesten følge hjertet ditt. hvis du er i stand til dette, så gjør det. Kanskje du kan få en slags... Fred...

[dillyduzit]

Dette er noe du selv må ta en avgjørelse på samtidig som jeg anbefaler deg sterkt å gjøre. Husk, som fler har skrevet over, er at du er offeret i denne settingen og det kan ingen ta fra deg, selvom faren din ligger for døden. Men noen ganger må man bare bite i det sure eplet og ta ting som det kommer; "det er bedre å møte frykten enn å unngå"

Dersom du har noe ugjort med han, er det nå du faktisk vil få en sjangse til å si det/gjøre det med ham og du vil nok sannsynligvis angre i ettertid dersom du ikke gjorde noe. Husk at, ja han øddela og for å si det rett ut, fucked up barndommen din og livet på en generelt ugrei måte men han er forsatt faren din.

Men dette er jo din avgjørelse og det er du som bestemmer. Jeg ville nok personlig ha sagt farvel.

[mie23]

Du kommer til å angre hvis du ikke tar farvel, så gjør det.

[AnonymBruker]

I dag ringte de fra sykehuset for å fortelle meg at pappa synger på siste note.

Han er dødssyk av kreft og kommer til å dø om ikke altfor lenge. Jeg har ikke snakket sammen med han siden det skjedde; Misbruket, sviket og volden...

Jeg har vokst opp i ett broket hjem. Som barn ble jeg regelmessig misbrukt av ham. Seksuelt, verbalt og fysisk. Han har ødelagt store deler av mitt liv, og sliter i dag med depresjon og angst som følge av dette. Mens andre barn var ute i hagen å lekte, var jeg hjemme å ble slått til blods. Slik var min oppvekst og hverdag, og det kan jeg takke ham for.

Men nå skal ham altså dø... Aldri igjen vil jeg se noe til ham, og det føles godt samtidig som det er vemodig. For jeg hater å si det, men vi har faktisk delt noen gode stunder sammen tross alt. Jeg vil gjerne ta ordentlig farvel, men så er det også dette med at jeg er skremt. Jeg er redd for å se ham igjen, dette monsteret. Dette uhyret av et menneske som har gjort disse tingene mot meg.

Hvordan skal jeg takle dette, er så skremt.

Anonymous poster hash: e1c8e...c59

Det her er veldig rart, for jeg var ikke klar over at du var sporbar eller registrert som datter noe sted.

Men dette syns jeg er vanskelig.

Jeg tror det vil gjøres mer vondt for deg om du føler du må forsone deg med ham, før han dør.

Han har hatt mange år på seg, men ikke gjort en dritt.

Fordi du har behov for å se ham som noe ålreit, som en ordentlig pappa, så vil du legge bak deg alt det vonde.

Og i etterkant kan det være at du føler at du har sagt ting som du ikke kan gå tilbake på, at du ikke kan hate ham igjen.

Jeg syns ikke du er feig om du ikke besøker ham.

Hvis det er noe du hadde ønsket han skulle si, så kan du si det. Kan bare gå dit, være stille, og om han ikke sier noe selv, så ville jeg sagt at drittsekken har gjort det så vanskelig for deg å tilgi selv om du skulle ønske du kunne. Du vil bare se ham en siste gang, så får tiden vise om han blir husket mest som en ond jævel, eller som en pappa.

Så er det bare å gå.

Du skylder ham neppe noen klem.

Anonymous poster hash: 64e18...20b

[Steinar40]

I dag ringte de fra sykehuset for å fortelle meg at pappa synger på siste note.

Han er dødssyk av kreft og kommer til å dø om ikke altfor lenge. Jeg har ikke snakket sammen med han siden det skjedde; Misbruket, sviket og volden...

Jeg har vokst opp i ett broket hjem. Som barn ble jeg regelmessig misbrukt av ham. Seksuelt, verbalt og fysisk. Han har ødelagt store deler av mitt liv, og sliter i dag med depresjon og angst som følge av dette. Mens andre barn var ute i hagen å lekte, var jeg hjemme å ble slått til blods. Slik var min oppvekst og hverdag, og det kan jeg takke ham for.

Men nå skal ham altså dø... Aldri igjen vil jeg se noe til ham, og det føles godt samtidig som det er vemodig. For jeg hater å si det, men vi har faktisk delt noen gode stunder sammen tross alt. Jeg vil gjerne ta ordentlig farvel, men så er det også dette med at jeg er skremt. Jeg er redd for å se ham igjen, dette monsteret. Dette uhyret av et menneske som har gjort disse tingene mot meg.

Hvordan skal jeg takle dette, er så skremt.

Anonymous poster hash: e1c8e...c59

Med en sånn historie så syns jeg at du bare skal holde deg unna med god samvittighet.

[Neket]

Har han noensinne bedt om unnskyldning?

Jeg ville dratt. For så å bare ønske ham god tur til helvete!

[Grøtmage]

Du bør si farvel uansett

[Blackbird]

Det her er veldig rart, for jeg var ikke klar over at du var sporbar eller registrert som datter noe sted.

Anonymous poster hash: 64e18...20b

Det kan jo hende han har bedt de ringe henne for han fordi han ønsker at hun skal komme før det er for sent? Kanskje har han også ting å si? Ikke at hun kan forvente det, men for mange som ligger for døden har man god anledning til å tenke gjennom en ting eller to... Hvem vet

[AnonymBruker]

Uff... Jeg tenkte å besøke ham i dag, men følelsene er alt for sterke. Jeg våger ikke nærme meg sykehuset, er så redd. Vet ikke om jeg vil at han skal dø eller leve lenger. Det gjør så vondt...

Anonymous poster hash: e1c8e...c59

[Gjest Chlorophyll]

akkurat her tenker jeg at du kan angre senere på at du ikke tok avskjed senere, selv om du kanskje ikke tror det akkurat nå. Det er da bedre å angre på noe man gjorde, enn å angre på noe man ikke gjorde?