Dårlig kommunikasjon mellom samboere.

[AnonymBruker]

Samboeren min er skikkelig dårlig på å prate.

Det er ikke det at han ikke vil, han vet bare ikke helt hvordan man prater om følelser og sånne viktige ting.

Samtidig har jeg psykiske problemer og går til behandling for dette.

Det betyr da at jeg innimellom har behov for å prate om ting, jeg trenger at han vet hva som foregår.

Bare for å ha sagt det, det er ikke snakk om at han skal bli psykologen min. Men jeg trenger bare at han vet hva som foregår med meg. Jeg er ikke en person som vil sitte å sutre til han hver kveld, men som par trenger man å prate innimellom.

Det jeg lurer på, er det noen som har noen råd og tips om hvordan jeg kan få åpnet han litt, og få han til å snakke/spørre om ting ?

Kanskje en bok vi kan lese, eller om det er noen fine artikler på nett..?

Kanskje tips til hva jeg kan si som gjør det lettere for han.

Jeg har prøvd nå i tre år, men ingenting skjer. Får bare til svar at han "glemmer det" som han sier.

Etter å ha prøvd å få igang samtaler om ting, og oss, og samtlige ganger bare får litt vage svar, og lite interesse, har jeg slutta å snakke med han. Og skal dette forholdet fungere, må vi jo kommunisere.

Anonymous poster hash: a4956...40a

[kari2]

Kanskje det ikke skal fungere.. 3 år er ganske lang tid å prøve å få det til å fungere på. Kan hende gresset er grønnere et annet sted.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er verdt å prøve litt til.

Vi har jo så bra ellers.

Og når viljen hans er der til å bedre seg så synes jeg det er verdt å prøve.

Anonymous poster hash: a4956...40a

[KissKissBang]

Noen menn prater bare ikke. Kjenner meg godt igjen i det du skriver, kunne vært meg for to år siden. Min lege sa jeg trengte en mer oppmerksom mann, men jeg ville ikke ha noen andre. Han utfyller meg virkelig på alle andre måter i forholdet vårt. Jeg valgte å bli, nå er vi på vårt sjette år. Ettersom jeg har blitt bedre har det gitt ham rom til å åpne seg mer. Før var han redd for å si noe feil eller gjøre meg dårligere. Da jeg lett kunne gå i forsvar og bli sint. For meg holder det at han hører på det jeg har å si, uansett om han sier noe eller ikke. For jeg vet han tar det innover seg.

Har du sagt til ham hvordan hans reaksjoner, eller mangel på, påvirker deg? Hvis han kan forklare det med sine ord, vil du da godta det? eller har du et ønske om en mer oppmerksom mann som kan utfordre deg mer enn hva han er tilstede for deg? Folk har forskjellige måter å vise støtte på. Fortell ham hva du trenger og se om dere kan møtes halvveis, hvis ikke er det mulig du burde gi slipp...

Du burde begynne å gjøre ting for deg, ting som gjør deg godt. Slik at du finner støtte og tro på deg selv.

[AnonymBruker]

Bare for å gi innspill andre veien så er jeg jenta som ikke kan snakke med den flotte kjæresten som snakker om alt. Det kan være sånn også. Jeg prøver å skjerpe meg selvsagt, men veien er lang.. Jeg vil veldig gjerne snakke med kjæresten min, men det krever ofte mye av meg.

Anonymous poster hash: bcacb...18c

[AnonymBruker]

Hva er det du egnentlig vil snakke om da? Kanskje du rett og slett er for sutrete og masete ang dine problemer. Noen menn er bare ikke gode på å brette ut følelser, det må du nesten bare respektere eller finne deg noe annet

Anonymous poster hash: bb389...915

[AnonymBruker]

Hva er det du egnentlig vil snakke om da? Kanskje du rett og slett er for sutrete og masete ang dine problemer. Noen menn er bare ikke gode på å brette ut følelser, det må du nesten bare respektere eller finne deg noe annet

Anonymous poster hash: bb389...915

Har du problemer? Er det virkelig nødvendig å gå til personangrep? Ti stille om du ikke har noe fornuftig å si. Til TS: jeg kjenner meg igjen deg, jeg sliter også med psyken, men kjæresten min er faktisk flink til å kommunisere. Det har tatt litt tid før vi har blitt kjent med hverandres måte å uttrykke seg på, men han prøver å forstå meg og lytter. Du kan jo spørre han om han vet hvorfor han ikke har så lett å prate om ting? Kan hende familien hans ikke var så flinke til å snakke sammen om følelser eller lignende. Fortell han hva du ønsker, og si også hva du kan gjøre for å ting lettere. Begge bør gjøre en innsats for at det skal fungere. Vil han være sammen med deg gjør han innsats for at du skal ha det bra.

Anonymous poster hash: 3789b...681

[AnonymBruker]

Noen menn prater bare ikke. Kjenner meg godt igjen i det du skriver, kunne vært meg for to år siden. Min lege sa jeg trengte en mer oppmerksom mann, men jeg ville ikke ha noen andre. Han utfyller meg virkelig på alle andre måter i forholdet vårt. Jeg valgte å bli, nå er vi på vårt sjette år. Ettersom jeg har blitt bedre har det gitt ham rom til å åpne seg mer. Før var han redd for å si noe feil eller gjøre meg dårligere. Da jeg lett kunne gå i forsvar og bli sint. For meg holder det at han hører på det jeg har å si, uansett om han sier noe eller ikke. For jeg vet han tar det innover seg.

Har du sagt til ham hvordan hans reaksjoner, eller mangel på, påvirker deg? Hvis han kan forklare det med sine ord, vil du da godta det? eller har du et ønske om en mer oppmerksom mann som kan utfordre deg mer enn hva han er tilstede for deg? Folk har forskjellige måter å vise støtte på. Fortell ham hva du trenger og se om dere kan møtes halvveis, hvis ikke er det mulig du burde gi slipp...

Du burde begynne å gjøre ting for deg, ting som gjør deg godt. Slik at du finner støtte og tro på deg selv.

Takk for flott svar!

Jeg har prøvd å si hvordan hans reaksjoner påvirker meg, men det er lenge siden nå. Han sier han skal bli bedre, men ti minutter etterpå er det glemt igjen.. JEg må bare finne ut hvordan han vil vi skal ha disse samtalene, og når.

Og ja, jeg ville godtatt hva enn han hadde sagt, hvis han forklarer det med sine egne ord. Bare han sier noe i det hele tatt

Jeg skal prøve å få igang en ordentlig samtale når han kommer hjem igjen.

TS

Anonymous poster hash: a4956...40a

[AnonymBruker]

Bare for å gi innspill andre veien så er jeg jenta som ikke kan snakke med den flotte kjæresten som snakker om alt. Det kan være sånn også. Jeg prøver å skjerpe meg selvsagt, men veien er lang.. Jeg vil veldig gjerne snakke med kjæresten min, men det krever ofte mye av meg.

Anonymous poster hash: bcacb...18c

Jeg skjønner at det også er vanskelig på den andre siden, det er jo derfor jeg prøver å trå varsomt og gå forsiktig fram. Og prøver å finne måter som kan gjøre det lettere for han.

Men det må jo gjøres innimellom !

Anonymous poster hash: a4956...40a

[KissKissBang]

Bare husk å snakk ut ifra deg og dine følelser. Mange kommer i forsvar mår man sier "sånn er du, du gjør alltid, du hører aldri", det blir jo veldig beskyldene. Og om partner ikke vet at sine reaksjoner kan føles feil er det fint å få rom for opplevelsen og ikke anklagelser. Aldri og alltid hører ikke hjemme under samtaler hvor man vil at forhold skal bli bedre. Snakk ut ifra hvordan hans reaksjoner får deg til å føle, at du trenger å kunne snakke om ting. At dette er dine følelser og at det trenger ikke være reelt, men det er slik du opplever situasjonen og hans reaksjoner. Kan jo hende han har en annen oppfattelse av situasjonen og vil kunne føle seg angrepet om du ikke gir forståelse for at det er slik du føler og han har en annen oppfatning. Det hele handler jo egentlig om å forklare situasjonen uten å gi noen skyld for at det er som det er, men muligheten for å forstå hverandre å gjøre forholdet sterkere.

Håper det hjelper og ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

Bare husk å snakk ut ifra deg og dine følelser. Mange kommer i forsvar mår man sier "sånn er du, du gjør alltid, du hører aldri", det blir jo veldig beskyldene. Og om partner ikke vet at sine reaksjoner kan føles feil er det fint å få rom for opplevelsen og ikke anklagelser. Aldri og alltid hører ikke hjemme under samtaler hvor man vil at forhold skal bli bedre. Snakk ut ifra hvordan hans reaksjoner får deg til å føle, at du trenger å kunne snakke om ting. At dette er dine følelser og at det trenger ikke være reelt, men det er slik du opplever situasjonen og hans reaksjoner. Kan jo hende han har en annen oppfattelse av situasjonen og vil kunne føle seg angrepet om du ikke gir forståelse for at det er slik du føler og han har en annen oppfatning. Det hele handler jo egentlig om å forklare situasjonen uten å gi noen skyld for at det er som det er, men muligheten for å forstå hverandre å gjøre forholdet sterkere.

Håper det hjelper og ønsker deg lykke til

Takk for enda et flott svar! :D

Jeg har øvd med behandleren min i flere uker ;p Så forhåpentligvis er det tid til en ordentlig samtale når han kommer hjem om 14 dager.

Jeg har fått alle tipsene av behandleren min som du har skrevet inn her, men nå kan jeg lese dette og øve meg litt når jeg sitter i sofaen om kvelden.

Takk

Anonymous poster hash: a4956...40a

[KissKissBang]

Det kommer nok til å gå bra har selv hatt (og har, noen spor er vanskelig å mentalisere bort) problemer med psyken og slikt kan jo bli litt tungt i lufta når man bor med noen. Kanskje ikke du får ønsket respons med en gang, men ting må synke inn av og til. Bare ikke fortvil, det blir som regel bare bedre etter man får luftet ut den tunge lufta for min egen del ble alt litt svartmalt og jeg tilegnet han følelser og tanker han ikke hadde ytret. Noe som ikke var rettferdig for ham i det hele tatt. Ingen kan vite hva som foregår i noe andres hode, ergo sier de det ikke rett ut er det ikke vits i å ta seg nær av det Når jeg begynte å legge om tankegangen og måten jeg tok opp ting ble ting mye bedre. Nå har vi det kjempe bra og han får meg til å føle meg tryggere enn noen gang. Kan bli usikker, men snakker meg selv ned fra det. Han er jo tross alt kjæresten min og ønsker meg bare godt.

Hehe tipsene jeg gir deg har jeg fått av min behandler og har hjulpet meg veldig mye. På en måte er det jo ingen fasit, men jeg lærte aldri den tryggheten da jeg vokste opp. Så for min egen del har veiledning av noen som kan faget vært utrolig verdifult.

Lykke til og oppdater gjerne om hvordan det går! Bare hyggelig jeg heier på deg!