Datteren min på 14 er så lat !

[Japp]

Spør barnevernet siden det tydeligvis er et stort problem. Det er noen ganger best for barnet at bv blir engasjert og tar over ansvaret.

Men i himmelens navn Først og fremst tar man kontakt med helsestøster og/eller lege. Det kan ligge en begynnende depresjon her, men det er da aldeles ikke noe grunn (i seg selv!) for at barnevernet skal ta over ansvaret for barnet!

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg.

Barn/ungdommers største utfordring nå er vel å binde seg til noe, og holde seg der. De vakler fra aktivitet til aktivitet og eier ikke konsentrasjon eller utholdenhet i det hele tatt. Mine barn fikk velge seg aktivitet, og etter et par prøvetimer fikk de velge om de ville binde seg i seks mnd eller ikke. Alternativet var da å finne en annen aktivitet. De ville begge binde seg. Etter seks mnd tok vi det opp til ny vurdering, ville de binde seg til de var i mål (sort belte i en kampsportgren) eller ikke ? Og det var ikke noe annet alternativ, enten går du til m¨ål, eller så finner vi et annet mål. Begge valgte å binde seg.

Tro meg, det var tider jeg jobbet hardt for å holde dem til valgene sine. Men da kom i mål, og har lært at når man ikke gir seg, da oppnår man noe. Det er en foreldres plikt å lære ungene sine dette.

Jeg er glad mine foreldre støttet meg i å velge å avslutte aktiviteten min, akkurat når jeg selv ville. Og vet du grunnen til at jeg sluttet? Fordi aktiviteten tok så mye tid at det gikk utover skolearbeidet. Det går til et visst punkt hvor man ofte må velge å fortestte med aktiviteten og blir profesjonell, eller velge skolearbeid.

Hva mener du et mål vil være i alpint, langrett, snowboard, ridning, håndball, fotball? Jeg syns det er helt horribelt at ungen ikke selv skal få velge hvor lenge de vil drive med aktiviteten.

Anonymous poster hash: 56c77...cc4

[Gjest navnelapp]

Kva med å gjere ting saman med henne? Alt frå ting i huset, hobbyar, ut på tur, finne på noko saman? Då kan ein ofte få gode samtalar og, slik at ein får vite meir om kva ho tenker på og kva som bekymrar henne. Ein må aldri slutte å snakke med tenåringane sine.

[Alvina]

Men i himmelens navn Først og fremst tar man kontakt med helsestøster og/eller lege. Det kan ligge en begynnende depresjon her, men det er da aldeles ikke noe grunn (i seg selv!) for at barnevernet skal ta over ansvaret for barnet!

Jeg glemte ironiflagget. Svaret mitt var ikke seriøst,og håper ts forstår det.

[Alvina]

Jeg har ikke lest igjennom alle svarene her. Men kanskje du kan prøve å få henne til å begynne å ri, om hun liker dyr? Det er noe som har funket på de fleste jeg vet om som har samme problemet, der får man en ordentlig ansvarsfølelse, følelsen av å mestre, og man blir mer aktiv. Har også sett humøret har skutt i været etter de har vært i stallen.

Det er en ganske dyr hobby, men barn lærer seg mestring og får større selvtillit og knytter ofte sterk kontakt til dyr. Ideen er god, og Alt Godt foreslo å gjøre ting sammen med datteren. Å begynne med ridetimer og hestestell er noe både mor og datter kan ha stor glede av. Det er viktig at mor engasjerer seg hvis datteren skal ha ansvar og forholde seg til dyr og lærer litt selv.

[outkast]

Oppmuntre henne til å begynne å skate.

Bestill et kult og hipt skateboard til henne, og mange kule og urbane skateklær.

Carhartt, HUF, adidas er bra merker.

Så blir hun kul og urban, he he.

Man trenger litt karakter når man er under utvikling!

[AnonymBruker]

Jeg ville helt ærlig slappet av. Nesten hva som helst kan vris til å handle om depresjon - spesielt hormonelle svingninger i tenårene - hvilket er helt normalt.

Jeg oppfordrer deg også til å se TED foredraget til Susan Cain:

https://www.youtube.com/watch?v=c0KYU2j0TM4

Det er liten aksept for å være innadvendt, selv blant egen familie dessverre. Det er mange barn som bruker mye tid på å leke men som tilbringer mindre tid med andre som tenåringer - rett og slett fordi man da finner sin natur.

Jeg har alltid vært en person som er svært filminteressert, liker å lese blogger, nyhetsartikler og boker - heller fordype meg enn å være i samtale med andre hele tiden. Det er ikke anormalt, og vi trenger slike mennesker - som har rom for å være seg selv.

I tillegg til dette er dagens skole hypersosial. Det kan ikke sammenliknes med slik skolen var da du selv var yngre - idag er det gruppearbeid absolutt hele tiden, samt fremforinger og sosialisering i pausene. Det er en ekstremt rush fra morgen til ettermiddag, og når jeg selv kom hjem fra skolen ville jeg bare være for meg selv. å tvinge noen til å være enda mer sosial etter skoletid vil gjøre dem slitne, deprimerte og at de ikke fungerer optimalt. Det gjør det med meg. Du må rett og slett kaste fra deg ideen om at ekstra aktiviteter på fritiden gir henne mer energi enn det tar og gjør at hun fungerer bedre på skolen. Det er tilfellet for noen, kanskje deg, men langt fra alle. Jeg er voksen nok til å vite, av erfaring, at det ikke er tilfelle for meg.

Når det gjelder hennes vekt, ville jeg laget sunn mat og alt det der, men ikke presset henne ytterligere. Det er vanlig å få mer fett på kroppen i løpet av tenårene, og det går seg til. Det er uansett opp til henne nå, og det er nesten umulig å hinte uten at hun skjønner hva som foregår - tro meg. Og å oppleve at din egen mor forsoker å slanke deg (når man ikke er sykelig overvektig) er veldig vondt. Det er ikke morsomt å være en prestisjefigur for foreldre - for det er slik det oppfattes.

Anonymous poster hash: 3fe09...875

[absinthia]

Snakk med helsesøster om dette, hun høres ut som om hun er deprimert.

Det er vanlig at slike ting kan blomstre opp i denne alderen. De fleste tenåringsjenter er på sitt slappeste, mest grublende og inaktive i denne perioden, noen blir litt ekstra nedfor. For min del er jeg er veldig glad for at jeg aldri mer skal være fjorten år, for det er den mest slitsomme perioden jeg noensinne har vært i. Husker at jeg følte meg sliten, eldgammel, full av nyoppdagete komplekser og iblant kunne jeg ikke skjønne at jeg mest sannsynlig skulle være nødt til å leve i rundt 70 år til. Året etterpå var helt fantastisk! Ga f... i kompleksene fra 14årsalderen og elsket livet.

[Gjest Gjest]

Tidligere har hun drevet med fritidsaktiviteter/ idrett, men i høst sa hun plutselig at hun ville ikke mer (hun har drevet med dans i flere år). Gråt og var helt ferdig. Jeg sa til henne at jeg syntes hun burde drive med noe, om ikke sport så hva som helst; bare hun ikke kun satt hjemme dag ut og dag inn. Det er tøffe krav på skolen, mye prøver og lekser. Men jeg har alltid vært av den formening at de som gjør noe ved siden av skolen har ofte lettere for å jobbe bra med skolen også (ikke alle selvsagt...).

Hun sa hun ikke var interessert i NOE, absolutt ingenting. Det eneste hun gjør etter skolen er lekser og filmer/ serier/ blogger på nettet. Sjelden hun er sammen med venner utenfor skoletid også. Hun har venner, men de driver med sine aktiviteter. Selvsagt sitter de hjemme på pc'en også, men de fleste av de trener eller driver med teater eller møtes i skatehallen i tillegg.

Hun får helt greie karakterer på skolen, rundt 4 i snitt.

Min store bekymring er som overskriften viser; at hun er lat! I tillegg begynner hun å bli litt dvask. Hun har alltid vært ei slank jente, men nå har hun begynt å få litt ekstra her og der. Hun er jo i puberteten, men jeg ser at det kommer mer flesk dag for dag. Dette hørtes fælt ut, hun bruker størrelse Small, men jeg ser det allikevel på kroppen hennes. Jeg er livredd for å ta opp dette med henne, pga angst for spiseforstyrrelser osv.

Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: ff3c2...649

Du høres ut til å være så god mor....

[Ulla Ullsokk]

Jeg synes du høres ut som en fin mor som bryr deg. Håper ting endrer seg snar. Lykke til!

Endret 6. mars 2014 av Ulla Ullsokk

[Ulla Ullsokk]

Jeg skjønner godt at du bryr deg om vekten hennes, ikke la folk disse deg for det!

Dette er folk som sliter med vekta ellers hadde de ikke reagert på denne måten.

Vekt har med helse å gjøre og jeg er sikker på at du ikke presser henne til å se ut som en modell, som det kan virke på disse reaksjonene,

Jeg har en sønn og jeg kommer helt klart til å reagere hvis han setter seg ned og blir tjukk.

Og vi har vært veldig bevisste på å ikke snakke om slanking o.l. for å la han slippe å få noe press hjemmefra på kropp. Vi spiser passelig sunt, trener og bekymrer oss ikke for vekta.

Vi har et naturlig forhold til både mat og kropp og har aldri slanket oss. Så det er veldig viktig for meg at han har et fint forhold til mat og kropp. Men HVIS han blir lat og tjukk, eller bare altfor lat, men tynn, kommer jeg til å KREVE at han trener. Hva som helst, men NOE må han gjøre. Når man er så heldig å være født med en frisk kropp, synes jeg det er respektløst å gi faen i helsa si.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg.

Barn/ungdommers største utfordring nå er vel å binde seg til noe, og holde seg der. De vakler fra aktivitet til aktivitet og eier ikke konsentrasjon eller utholdenhet i det hele tatt. Mine barn fikk velge seg aktivitet, og etter et par prøvetimer fikk de velge om de ville binde seg i seks mnd eller ikke. Alternativet var da å finne en annen aktivitet. De ville begge binde seg. Etter seks mnd tok vi det opp til ny vurdering, ville de binde seg til de var i mål (sort belte i en kampsportgren) eller ikke ? Og det var ikke noe annet alternativ, enten går du til m¨ål, eller så finner vi et annet mål. Begge valgte å binde seg.

Tro meg, det var tider jeg jobbet hardt for å holde dem til valgene sine. Men da kom i mål, og har lært at når man ikke gir seg, da oppnår man noe. Det er en foreldres plikt å lære ungene sine dette.

Sånn gjorde sjøla også, jeg ble en god tromepetist ut av det og min søster er en fantastisk klassisk sanger.

[Gjest Iddy]

Dette kan være symptomer på hva som helst, alt i fra typisk tenåring til mer alvorlige tilstander. Med andre ord, snakk med din datter. Det kan ta tid, men om det er noe som plager henne vil det før eller senere komme frem. Nå mener jeg ikke at du skal verbalt "stalke" henne, men om anledningen byr seg prøv å nå inn til henne/vis at du bryr deg, men la henne få rom. Hvor vellykket dette er avhenger av hvordan deres forhold er i fra før. Nå er jo det at hun slutter på sine fritidsaktiviteter en isolert handling, og er egentlig ikke grunn til bekymring. Hun er i alderen hvor frafallet begynner å øke, og spesielt blant jenter.

Jeg tror du må prøve å se dette i kontekst, og på bakgrunn av historikk. Er det noe utenom dette som er nytt, eller uvanlig? Eller, er dette bare en isolert hendelse?Tidsperspektivet? Kan det tenkes at dette kan ha en såpass overfladisk forklaring som kjærlighetsproblemer, problemer med venniner, eller kan vekten ha blitt kommenter på fritdisaktiviteten?

Endret 6. mars 2014 av Iddy

[miramis]

Hvem er det som snakker slik om sin egen datter??

Ei som mest sannssynlig er misunnelig på sin datter eller har et forvrengt syn på kropp.

En god mor ønsker ikke at datteren skal legge på seg. Ærlig talt.

[magicpie]

En god mor ønsker ikke at datteren skal legge på seg. Ærlig talt.

Det går da an å ordlegge seg litt finere. Ærlig talt.

[AnonymBruker]

En god mor ønsker ikke at datteren skal legge på seg. Ærlig talt.

En god mor bør vite mer om både fysisk og psykisk helse enn du og TS gjør.

Anonymous poster hash: ba8ff...914

[LukaFrost]

Å røre på seg ja, men les hi.

Barn må lære at de ikke kan bytte hobby midt i skoleåret, og må bestemme seg for hva de vil drive med på fritiden.

Kan de vel det! Man kan da ikke endre interesser bare en gang i året. Jeg har ting jeg gjør mest i vinterhalvåret og andre ting som passer meg i sommerhalvåret.

Ts, hvis du er alvorlig bekymret så snakk med skole og helsesøster. Ikke mad for mye på datteren. Dette kan være alt mulig. Kanskhe hun holder på å opdage nye sider ved seg selv!

Og forresten så tviler jeg på at det er latskap som er problemet.

Endret 6. mars 2014 av LukaFrost

[miramis]

Det går da an å ordlegge seg litt finere. Ærlig talt.

Jepp, hvis hun sa det til DATTEREN hadde det vært ufint. Det gjør hun heller ikke, hun har bare skrevet et anonymt innlegg.

En god mor bør vite mer om både fysisk og psykisk helse enn du og TS gjør.

Anonymous poster hash: ba8ff...914

TS følger godt med og det er lett å se at hun bryr seg. Dere avsporer tråden med å mase på hvordan hun har ordlagt seg. Det er bekymringsfullt når noen legger på seg, og skal overhodes ikke ses mildt på. Kanskje hun trøstespiser? Slikt gjorde jeg og når jeg var ung, men gikk ned i vekt fordi jeg også kastet opp.

[bobler]

money???

Endret 19. mars 2014 av bobler

[Alvina]

Kan de vel det! Man kan da ikke endre interesser bare en gang i året. Jeg har ting jeg gjør mest i vinterhalvåret og andre ting som passer meg i sommerhalvåret.

Ts, hvis du er alvorlig bekymret så snakk med skole og helsesøster. Ikke mad for mye på datteren. Dette kan være alt mulig. Kanskhe hun holder på å opdage nye sider ved seg selv!

Og forresten så tviler jeg på at det er latskap som er problemet.

Mine sønner hadde fotball i sommerhalvåret og musikkundervisning på vinteren og par andre hobbyer som de byttet etter som årene gikk. Men det er mange år siden og hvis de skulle byttet hver gang de hadde lyst til å la være hadde det blitt mye dødtid og de ville ikke lært noe. Jeg fulgte de på alt som var og presset ikke, men sa at du ikke kan sitte hjemme i dag og ta en bestemmelse om at du ikke vil spille piano mer. Det beste er å tenke over ting og ikke ta impulsive avgjørelser. Det var de selv som valgte sine hobbyer, men det var vanlig med den kommunale musikkskolen at det var inntak en gang i året. Hvis alle skulle gitt etter for barnas ønsker ville kanskje musikkskolen blitt lagt ned.

Jeg presset ikke i noen retning når de skulle begynne på videregående selv om jeg som kanskje mange andre foreldre hadde noen meninger. Meningene holdt jeg for meg selv.

Men hva skal unger lære hvis de kan hoppe fra det ene til det andre?

Jeg forstår at en fjortenåring kanskje vil ha pause og ikke mas fra moren sin. Gutter og avstandsforelske er kanskje det som fenger nå. Og jeg tenker som jeg også gjorde med mine barn, at det kanskje kan være en hekt til pcen. Jeg har selv vært nettavhengig, men heldigvis ble ikke barna det.