Datteren min på 14 er så lat !

[AnonymBruker]

Tidligere har hun drevet med fritidsaktiviteter/ idrett, men i høst sa hun plutselig at hun ville ikke mer (hun har drevet med dans i flere år). Gråt og var helt ferdig. Jeg sa til henne at jeg syntes hun burde drive med noe, om ikke sport så hva som helst; bare hun ikke kun satt hjemme dag ut og dag inn. Det er tøffe krav på skolen, mye prøver og lekser. Men jeg har alltid vært av den formening at de som gjør noe ved siden av skolen har ofte lettere for å jobbe bra med skolen også (ikke alle selvsagt...).

Hun sa hun ikke var interessert i NOE, absolutt ingenting. Det eneste hun gjør etter skolen er lekser og filmer/ serier/ blogger på nettet. Sjelden hun er sammen med venner utenfor skoletid også. Hun har venner, men de driver med sine aktiviteter. Selvsagt sitter de hjemme på pc'en også, men de fleste av de trener eller driver med teater eller møtes i skatehallen i tillegg.

Hun får helt greie karakterer på skolen, rundt 4 i snitt.

Min store bekymring er som overskriften viser; at hun er lat! I tillegg begynner hun å bli litt dvask. Hun har alltid vært ei slank jente, men nå har hun begynt å få litt ekstra her og der. Hun er jo i puberteten, men jeg ser at det kommer mer flesk dag for dag. Dette hørtes fælt ut, hun bruker størrelse Small, men jeg ser det allikevel på kroppen hennes. Jeg er livredd for å ta opp dette med henne, pga angst for spiseforstyrrelser osv.

Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: ff3c2...649

[Raven Emerald]

Innse det først som sist: Du har fått en fjortis i hus. Snart begynner tramping, etterfulgt av slamrende dører. =P

[Gjest Chloe87]

Hun høres ut som en normal tenåring. Hun bruke størrelse small, men du kaller henne dvask? Ærlig talt..

[magicpie]

I tillegg begynner hun å bli litt dvask. Hun har alltid vært ei slank jente, men nå har hun begynt å få litt ekstra her og der. Hun er jo i puberteten, men jeg ser at det kommer mer flesk dag for dag. Dette hørtes fælt ut, hun bruker størrelse Small, men jeg ser det allikevel på kroppen hennes.

Anonymous poster hash: ff3c2...649

Hvem er det som snakker slik om sin egen datter??

[dillyduzit]

Så det er nå jeg skal gå til stesøsteren min og be hun om å gjøre noe? Ærlig talt, du har en tenåring i hus. Om hun blir feit, da får hun fikse opp i det senere når hun blir voksen nok.

(forøvrig er det normalt å bruke M i den alderen, så "dvask" er hun neppe)

[bella_]

Tror dette er helt normalt. Er ikke veldig mange år siden jeg var fjorten, og kjenner meg igjen. Sluttet på fotball, var en del hjemme, men så begynte jeg på treningssenter og fant ut at det var min greie. Hun vet nok bare ikke hva hun vil gjøre fortiden, og kanskje hun er sliten etter lekser og vil slappe av. Humøret til tenåringer går jo veldig opp og ned, så det er sikkert bare en periode Synes ikke du skal stresse henne.

[Gjest Chloe87]

Hvem er det som snakker slik om sin egen datter??

Ei som mest sannssynlig er misunnelig på sin datter eller har et forvrengt syn på kropp.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, jeg spør om råd og får tilbake at jeg mest sannsynlig er misunnelig!!!! Jeg sier ikke at hun er feit eller tjukk. Ja, hun er i en alder hvor hun vokser og får former. Og ja, jeg er litt bekymret for henne. Men mest fordi hun ikke vil/ har lyst/ ønsker å gjøre noe. Ikke engang shopping med venninner.... Hun spiser ikke så galt, men er altfor stillesittende. På en måned har hun nok vokst en klesstørrelse (og er nok straks i størrelse M), fått strekkmerker mellom, på siden og bak på lårene, og litt på magen (vet at dette kan komme uansett i puberteten). I tillegg fått litt mage og dobbelthake. Hun er ikke høy, bare litt over 1.50 m. Hormonell har hun vært lenge og det går aldri en dag uten sure miner, slamring med dører, tramping i trapper osv. Fullstendig klar over at hun er helt vanlig på den fronten, he he.

Jeg vet det hørtes stygt ut det jeg skrev om flesket, var ikke ment så ille som det hørtes ut.

Er bare bekymra for jenta mi, for at hun ikke skal ha det bra. Rett som det er gråter hun fordi hun føler seg ikke sett blant venner. Føler seg utenfor. Og da tenker jeg at hun kanskje gjør det til det selv siden hun aldri tar initiativ..? Og at hun bare er hjemme og ikke gjør noe litt på grunn av det, og kanskje blir deprimert....

Hilsen TS

PS! Takk til Bella for støtte

Anonymous poster hash: 04731...bc8

[AnAngel]

Høres ikke ut som om hun er lat. Reagerer på at hun har sluttet å være sosial. Ville vært mer bekymret for det enn latskap. Kan hun ha opplevd noe leit? Mobbing eller andre ting? Vet ikke hvordan forhold dere har, mange fjortiser vil helst ikke åpne seg for foreldre, spesielt ikke om vonde ting, men ville i hvert fall forsøkt å snakke med henne om det er noe vanskelig for tiden?

Utseendet ville jeg droppet som tema

[Gjest Belle âme]

Du høres ut som mamma, herregud.

[AnonymBruker]

men nå har hun begynt å få litt ekstra her og der. Hun er jo i puberteten, men jeg ser at det kommer mer flesk dag for dag. Dette hørtes fælt ut, hun bruker størrelse Small, men jeg ser det allikevel på kroppen hennes. Jeg er livredd for å ta opp dette med henne, pga angst for spiseforstyrrelser osv.

Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: ff3c2...649

Hadde mamma sagt noe sånt om meg hadde jeg blitt oppriktig lei meg, og skuffet over mamma.

Anonymous poster hash: 08512...d22

[Gjest Offensive Pie]

Nå er jeg helt sikkert yrkesskadet, men det får stå sin prøve. Endrede matvaner, forsvinnende lyst til sosialt samvær, vektoppgang og det å slutte med sosiale aktiviteter er, for meg, varsel om at det kan være noe mer alvorlig på ferde. Din datter er i alderen der psykisk sykdom for alvor gjør sitt inntog hos jenter, og det kan lønne seg å være bevisst omkring alvorlige negative endringer i adferd, mat og sosiale vaner.

Det kan selvsagt være at hun bare er tenåring (og igjen, jeg er helt sikkert oversensitiv til slikt som dette), men det kan også være tegn på begynnende depresjon. Jeg hadde vært mer obs på tegn på dette, om jeg var deg, og krysset fingrene for at hun "bare" er en latmark.

[AnonymBruker]

Nå er jeg helt sikkert yrkesskadet, men det får stå sin prøve. Endrede matvaner, forsvinnende lyst til sosialt samvær, vektoppgang og det å slutte med sosiale aktiviteter er, for meg, varsel om at det kan være noe mer alvorlig på ferde. Din datter er i alderen der psykisk sykdom for alvor gjør sitt inntog hos jenter, og det kan lønne seg å være bevisst omkring alvorlige negative endringer i adferd, mat og sosiale vaner.

Det kan selvsagt være at hun bare er tenåring (og igjen, jeg er helt sikkert oversensitiv til slikt som dette), men det kan også være tegn på begynnende depresjon. Jeg hadde vært mer obs på tegn på dette, om jeg var deg, og krysset fingrene for at hun "bare" er en latmark.

Det er nettopp dette jeg er redd for; at hun har en begynnende depresjon e.l

Det eneste jeg vet med sikkerhet er at hun ikke er fornøyd med utseendet (men det er vel svært få tenåringer....), hun føler seg urettferdig behandlet av noen lærere (forskjellsbehandling). Dette har vi tatt opp med kontaktlæreren.

Men jeg kommer definitivt til å ha følerne ute fremover....

TS

Anonymous poster hash: 04731...bc8

[AnonymBruker]

Du høres ut som mamma, herregud.

He he, tro meg. Jeg høres ut som min mamma gjorde også, da jeg var tenåring. Og nå først skjønner jeg at hun bare var glad i meg og bekymret for meg. Hun var ikke så teit som jeg trodde da

Vi mødre er ikke lette å bli kloke på...

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 04731...bc8

[AnonymBruker]

Vet du, det skjønner jeg at du ville blitt. Det hadde jeg blitt lei meg for også. Og jeg er faktisk lei meg for at jeg ordla meg på den måten....var ikke helt sånn ment. Og tro meg- jeg kommer aldri til å si noe til jenta mi om det.

Hadde mamma sagt noe sånt om meg hadde jeg blitt oppriktig lei meg, og skuffet over mamma.

Anonymous poster hash: 08512...d22

Anonymous poster hash: 04731...bc8

[Petalouda]

hvem skal passe på ungen om ikke moren gjør det ?

jeg sa også til datteren min at hun burde begynne å røre på seg. å gå fra å trene seks dager i uken til å sitte stille og chatte absolutt hele tiden utenom skolen gjør noe med kroppen og sjela. ungene ser det ikke selv, foreldrene må faktisk tørre å komme med den kjipe infoen også.

[Alvina]

Tidligere har hun drevet med fritidsaktiviteter/ idrett, men i høst sa hun plutselig at hun ville ikke mer (hun har drevet med dans i flere år). Gråt og var helt ferdig. Jeg sa til henne at jeg syntes hun burde drive med noe, om ikke sport så hva som helst; bare hun ikke kun satt hjemme dag ut og dag inn. Det er tøffe krav på skolen, mye prøver og lekser. Men jeg har alltid vært av den formening at de som gjør noe ved siden av skolen har ofte lettere for å jobbe bra med skolen også (ikke alle selvsagt...).

Hun sa hun ikke var interessert i NOE, absolutt ingenting. Det eneste hun gjør etter skolen er lekser og filmer/ serier/ blogger på nettet. Sjelden hun er sammen med venner utenfor skoletid også. Hun har venner, men de driver med sine aktiviteter. Selvsagt sitter de hjemme på pc'en også, men de fleste av de trener eller driver med teater eller møtes i skatehallen i tillegg.

Hun får helt greie karakterer på skolen, rundt 4 i snitt.

Min store bekymring er som overskriften viser; at hun er lat! I tillegg begynner hun å bli litt dvask. Hun har alltid vært ei slank jente, men nå har hun begynt å få litt ekstra her og der. Hun er jo i puberteten, men jeg ser at det kommer mer flesk dag for dag. Dette hørtes fælt ut, hun bruker størrelse Small, men jeg ser det allikevel på kroppen hennes. Jeg er livredd for å ta opp dette med henne, pga angst for spiseforstyrrelser osv.

Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: ff3c2...649

Spør barnevernet siden det tydeligvis er et stort problem. Det er noen ganger best for barnet at bv blir engasjert og tar over ansvaret.

[Alvina]

hvem skal passe på ungen om ikke moren gjør det ?

jeg sa også til datteren min at hun burde begynne å røre på seg. å gå fra å trene seks dager i uken til å sitte stille og chatte absolutt hele tiden utenom skolen gjør noe med kroppen og sjela. ungene ser det ikke selv, foreldrene må faktisk tørre å komme med den kjipe infoen også.

Å røre på seg ja, men les hi.

Barn må lære at de ikke kan bytte hobby midt i skoleåret, og må bestemme seg for hva de vil drive med på fritiden.

At en tenåring legger på seg par kilo er vel ikke et samfunnsproblem? Det kan bli det om foreldre av i dag blir hysteriske og viderefører reklamens makt til barna sine.

[Petalouda]

Å røre på seg ja, men les hi.

Barn må lære at de ikke kan bytte hobby midt i skoleåret, og må bestemme seg for hva de vil drive med på fritiden.

At en tenåring legger på seg par kilo er vel ikke et samfunnsproblem? Det kan bli det om foreldre av i dag blir hysteriske og viderefører reklamens makt til barna sine.

Jeg er helt enig med deg.

Barn/ungdommers største utfordring nå er vel å binde seg til noe, og holde seg der. De vakler fra aktivitet til aktivitet og eier ikke konsentrasjon eller utholdenhet i det hele tatt. Mine barn fikk velge seg aktivitet, og etter et par prøvetimer fikk de velge om de ville binde seg i seks mnd eller ikke. Alternativet var da å finne en annen aktivitet. De ville begge binde seg. Etter seks mnd tok vi det opp til ny vurdering, ville de binde seg til de var i mål (sort belte i en kampsportgren) eller ikke ? Og det var ikke noe annet alternativ, enten går du til m¨ål, eller så finner vi et annet mål. Begge valgte å binde seg.

Tro meg, det var tider jeg jobbet hardt for å holde dem til valgene sine. Men da kom i mål, og har lært at når man ikke gir seg, da oppnår man noe. Det er en foreldres plikt å lære ungene sine dette.

[Querido]

Jeg har ikke lest igjennom alle svarene her. Men kanskje du kan prøve å få henne til å begynne å ri, om hun liker dyr? Det er noe som har funket på de fleste jeg vet om som har samme problemet, der får man en ordentlig ansvarsfølelse, følelsen av å mestre, og man blir mer aktiv. Har også sett humøret har skutt i været etter de har vært i stallen.