Tester han meg, eller er han så usikker?

[AnonymBruker]

Beklager på forhånd at dette garantert kommer til å bli et langt innlegg.

Jeg er ei jente på snart 21, som møtte en gutt på snart 24 i midten av desember. Siden da har vi vært med hverandre veldig mye, bor så og si hos hverandre i helgene, og sover hos hverandre også et par dager i ukedagene. Vi oppfører oss som kjærester, koser, kysser, holder hender, ser film, prater, går ut og spiser, kino.. ja, jeg ser på han som en kjæreste. Vi har også blitt enige om at vi er et "uoffisielt par". Jeg er veldig forelsket og lykkelig!

Saken er at han av og til lager dårlig stemning.. I begynnelsen trodde jeg det var usikkerhet, men etterhvert har jeg begynt å mistenke at han tester meg for ting, eller at han vil ha en slags "makt" for å vite hvor han har meg.

De første ukene var det ingenting galt, da gikk alt smertefritt. Men etter 2-3 uker begynte han å spørre meg ut om tidligere forhold/flørter/sexpartnere. Jeg svarte han som sant var, at jeg kun har hatt sex med eksene mine, og at jeg har kyssa og rota litt med noen på fylla, men ikke noe mer enn det. Han begynte å presse meg for å vite navn og detaljer. Jeg syntes det var veldig ubehagelig, og sa at jeg helst ikke vil si det. (for synes ikke han har noe med det å gjøre) men ga meg til slutt, og fortalte. Han ble veldig stille og "kald" den kvelden, men så var alt som normalt igjen.

Dette har skjedd flere ganger, at han spør om tidligere dater (han vet jeg var på et par dater med en gutt før jeg traff han som han vet hvem er) og har spurt om detaljer hva vi gjorde på, hvordan vi møttes osv.. han nevner også han ofte, og sier negative ting om han. Jeg er enig i de negative tingene ja, er jo en grunn til at jeg ikke ville på flere dater med han, og jeg er overhodet ikke interessert i han lenger.. men han vil ikke gi seg! Endte opp med at jeg sletta den forrigw som venn på facebook for jeg var lei av maset om han! Når han snakker om sånt blir han skikkelig kald og fjern i blikket..

Så for litt over en måned siden var vi på fest sammen. Jeg drakk litt for mye, og det endte opp med at jeg ble veldig full og var ikke så lett å ha med å gjøre. Jeg gjorde ikke noe "galt" sånn sett, jeg ble bare veldig full og ut av kontroll rett og slett. Dette lager han dårlig stemning om jevnlig.Han vil liksom ikke la meg glemme det. Har ikke til vane å drikke meg så full, det hender kanskje maks 1-2 ganger i året. Han sa han ble sjokkert, at han mistet tilliten til meg, og at det føltes ut som han ikke kjente meg lenger osv.. og "slo" opp. Jeg begynte å gråte og ble veldig lei meg og trist.. så ombestemte han seg, og ville ikke miste meg for det, bare jeg lovet å ikke drikke meg så full igjen, for han ville kunne stole på at jeg ikke gjorde noe dumt. Jeg lovet han det, og vet jeg kan holde det løftet.

For omtrent 2 uker siden så sa han at han var usikker på oss, for han ville ikke ha noen som var borti "alle" på fylla.. Okei?? tenkte jeg. Jeg har faktisk aldri hatt sex med noen på fylla (bortsett fra eksene mine, men jeg var jo sammen med de!!) men ja, jeg har kysset gutter og klådd litt et par ganger, men aldri hatt sex. Jeg er faktisk en veldig trofast person, og når jeg er forelsket så ser jeg ikke andre gutter en gang.. men det er vanskelig til å få han til å tro på meg. (Eksen hans var ganske flørtende med andre gutter, og hun skjulte samtaler osv med andre gutter for han, så det henger vel litt igjen)

Han har også sagt at han har hørt fra venner at jeg er "sånn og sånn", noe som absolutt ikke stemmer. For det første så er jeg ikke sånn, for det andre vet jeg at vennene mine ikke hadde løyet til han for å ødelegge for meg. Så jeg en følelse av at han sier det for at jeg skal "innrømme" noe.. men jeg innrømmer jo ikke noe som jeg ikke har gjort eller er sant. (dette handler om at jeg liksom "kliner med alle" er "flørter med alle" etc..)

En annen ting er at han sier at han fikk meg så lett. At det ikke var noen hard jobb å få meg interessert.. og det er faktisk veldig sant også. Jeg falt for han omtrent første dagen jeg møtte han! Og pga. dette så mener/tror han at jeg faller veldig lett for gutter, og at jeg er lett å sjarmere for andre??

Så omtrent en gang i uka (+-) så tar han opp et eller annet og blir kald og usikker. Det tar ikke lange tida før han blir "normal" igjen, og da er det ikke måte på hvor snill, god og kjærlig han er. Han er virkelig helt fantastisk!! Men det er de dumme tingene han tar opp så gjør meg så trist og lei. Jeg går med nesten en konstant klump i halsen, for jeg er så redd for å miste han, at han skal bli sur igjen osv..

Nå har det vært fint mellom oss i omtrent 2 uker, og jeg trodde han var sikker på meg!! Han sa også for 2 uker siden (etter en lang samtale om alt det som er nevnt ovenfor, der jeg forklarte hva jeg har gjort, svarte på masse spørsmål fra han osv..) at han var sikker. Men i går kveld spurte han om jeg ville være med på fest i helga, og jeg sa at jeg var usikker om jeg kunne for jeg skal kanskje må ta en nattevakt. Da begynte han å si at jeg ikke turde å gå ut å drikke, for jeg var redd for at jeg kom til å bryte løftet mitt, at om jeg skulle så måtte jeg være forsiktig, og at om jeg ble så full igjen var det "slutt" mellom oss.. han var skikkelig kald og fjern i blikket.. men når jeg kom hjem, så fikk jeg som vanlig en koselig nattamelding med hjerter og kyssesmileyer som ingenting var hendt. Han har også oppført seg helt normalt i dag (har kun prata med han på facebook og sms da)

Så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre! Han er så sinnsykt bra person, kjemien har aldri vært så bra med noen annen gutt før, han er så oppmerksom og omsorgsfull, kjekk, veldig koselig familie som jeg kommer godt overens med, bra venner, har ting på stell, fornuftig, kjærlig, forstår meg (på de aller fleste punkter hvertfall..) jeg kan bare ikke la han gå!! Det er all denne "fylle og fortidspraten" som ødelegger alt! Han er så opphengt i hva jeg har gjort før, og hva jeg evt. kan gjøre i fremtiden..

Det har snart gått 3 mnd, der vi har vært sammen veldig mye!! Vi treffes nesten hver dag, overnatter osv.. og om vi ikke treffes så prater vi alltid på tlf/sms i løpet av dagen.. Jeg skjønner at det tar tid å bli sikker på noen, men syntes det er nok å ha en enkel samtale om noe, så legge det bak seg. Det hjelper jo ingenting å ta det opp igjen hver uke.. det som har skjedd har skjedd, og det er bare fremtiden det går ann å gjøre noe med. Jeg håper virkelig ikke at jeg har brukt så mye tid, følelser og energi i en person som bare når som helst får en syk ide i hodet om at jeg ikke er til å stole på og dumper meg.. jeg vet at jeg ikke kan finne en annen så bra person som han.

Han virker kanskje som en kontrollfreak sånn som jeg beskriver han nå, men han er ikke det. Han er bare så.. dramatisk.. og overanalyserer alt føler jeg. Han har sagt selv at hans dårligste side er at han tenker for mye og overdramatiserer alt, og at det som regel ikke er så ille som det virker som. Men likevel..

Så hva burde jeg si neste gang han tar opp temaet? Jeg ønsker snart å ta forholdet et steg videre, altså å gjøre ting mer offisielt og sikkert. Er lei av denne usikkerheten og klumpen som er inne i meg for tiden.. Aner ikke hvordan jeg skal greie å få han til å forstå dette!!!

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

[malucca]

Først av alt vil jeg si at han virker som en veldig slitsom fyr å forholde seg til, så jeg tror ikke jeg hadde orket det. Man skal jo ikke gå rundt og være så usikker i et forhold!

Men om dette er en gutt du vil satse på så MÅ du sette deg ned med ham og forklare situasjonen.

"Hør her: jeg er ikke jomfru. Jeg har hatt andre menn før deg. Sånn er det. Ingenting å gjøre for å endre det, og det gagner ingen av oss å rippe opp i det. Du må bare godta det og stole på at jeg vil ha deg nå, hvis ikke går ikke dette."

Or something. Men det er viktig at du får frem at å dvele ved fortiden ikke gagner noen av dere.

Hvis han ikke skjønner det burde du revurdere hele greia. Da kommer dette aldri til å gi seg.

En hver kvinne er uskyldig til det motsatte er bevist, sant?

Lykke til!

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

UFF.. dette høres veldig slitsomt ut. MEN! Hva finner ikke vi jenter oss i for kjærligheten? Hehe.. jeg er glad på dine vegne, for at du har funnet deg en fyr du liker. Jeg vil tro at dette handler om å "velge sine kamper". Om det er noe han gjør en dag som virkelig gjør deg trist eller sliten - gi beskje, vær ærlig, si det rolig og kontrollert.

Generelt så vil jeg foreslå at du finner en måte å håndtere dette på. Han virker som en fyr som trenger å føle at du er ønsket av andre og ikke så lett å få. At han ønsker å jakte litt på deg, eller føle en slags elektrisitet mellom dere. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men det virker ikke helt som om han er trygg nok på seg selv til å ha det fint for lenge i forholdet..

Dette er jo noe du sier han har gjort gjentatte ganger og at det alltids ender på samme måte..Prøv å overse "spillet" hans. Du må gjerne svare og han må gjerne bli kald, men prøv å være uanfektet av det - du vet jo at det kommer!

Ja, ikke sant! Er veldig slitsomt, men jeg greier bare ikke å miste han heller! Jeg skjønner ikke helt hva du mener med uanfekted? Altså at jeg skal være "care" til det han sier? Om jeg svarer han kvasst tilbake så blir han "hvorfor er du så sur da? har jo ikke noen grunn til å være sur.." mens når jeg begynner å ta til tårene (de kommer ganske lett, spesielt når han er sint/usikker på meg)og er ydmyk blir han ganske medgjørlig og sier at vi bare skal glemme alt, og ha det fint.. han har sagt mange ganger at vi skal glemme ditt og datt, men så tar han det opp igjen.. skjønner ikke helt greia! Tror ikke han vil at andre skal like meg, heller motsatt etter sånn jeg har forstått det..

Først av alt vil jeg si at han virker som en veldig slitsom fyr å forholde seg til, så jeg tror ikke jeg hadde orket det. Man skal jo ikke gå rundt og være så usikker i et forhold!

Men om dette er en gutt du vil satse på så MÅ du sette deg ned med ham og forklare situasjonen.

"Hør her: jeg er ikke jomfru. Jeg har hatt andre menn før deg. Sånn er det. Ingenting å gjøre for å endre det, og det gagner ingen av oss å rippe opp i det. Du må bare godta det og stole på at jeg vil ha deg nå, hvis ikke går ikke dette."

Or something. Men det er viktig at du får frem at å dvele ved fortiden ikke gagner noen av dere.

Hvis han ikke skjønner det burde du revurdere hele greia. Da kommer dette aldri til å gi seg.

En hver kvinne er uskyldig til det motsatte er bevist, sant?

Lykke til!

Vet du hva, de ordene der har jeg nesten ordrett sagt til han opptil flere ganger. Virker som han skjønner det, og blir helt normal etter disse "samtalene" helt til han tar noe opp igjen! Han har også sagt at han skjønner om jeg blir sur siden han spør så mye, men han "vil bare vite..." osv..

Han er verre enn en jente med PMS.. men så er jeg kanskje litt i overkant enkel også! Jeg tenker og grubler jo inne i meg, men jeg har aldri spurd og gravd etter noe hos han, jeg vil egentlig ikke vite.. men han har fortalt det meste selv da.. jeg tenker litt sånn "det man ikke vet har man ikke vondt av" hvertfall når det gjelder fortiden..

TS

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

[Vill]

Hei! Det er ikkje lett for meg å seie kva du skal gjøre og ikkje gjøre. Det er bare du som veit kva du føler.

Den første nyforelska-fasen holder kanskje på å gå over? Det var etter ca 2-3 mnd ting virkelig begynte å skurre med mine ekser. Kjærligheten gjorde meg ikkje like blind lenger. Eg "holdt ut" i gjerne eit halvt år til - eller meir, men det funka ikkje i lengda.
Med min sambuar er det heilt annerledes. Ingenting skurra då, og ingenting skurrer no. Sjølvsagt er vi ikkje enige i alt, og ingen av oss er perfekte, men det er heilt annerledes enn med mine ekser.

Om han tester deg eller ei - det bunner i lavt sjølvbilete. Det er fryktelig slitsomt å vere saman med nokon som er så usikker. Det har eg prøvd. Du må finne ut om du kan leve med dette. Det er ikkje sikkert han vil forandre seg med det første. Eg ville også satt meg ned, og ha planlagt på forhånd kva du skal seie. Eg ville sagt noko som;
"Du virker veldig sjalu, og eg trur det er pga din egen usikkerhet. Eg er glad i deg, og derfor er eg med deg - ingen andre. Hadde eg vore interessert i andre, så hadde eg ikkje vore med deg! Det er DEG eg vil ha. Men då må du godta at eg har ei fortid - det har du også. Eg er ikkje interessert i å prate om det heile tida. Det er ein grunn til at ekser er ekser. Du må stole på meg"
Eg antar han ikkje er 24 og jomfru sjølv? Forteller han i detalj om alle sine ekser, dater og tidligare sexliv?

Det beste rådet eg nokon gong har fått, kom frå sambuaren til ei veninne. Eg satt for n'te gang og klaga over min dåverande kjæreste (no eks). "Kvifor gidd du bruke så mykje energi på han?" Det var akkurat det eg trengte å høre. Det kosta meg meir enn det gav meg. Kvifor skulle eg bite i meg slik oppførsel frå han? Kvifor skulle eg finne meg i det? Det var meir slitsomt enn kjekt.

Hadde eg holdt ut med eksen ein måned lenger, så hadde eg nok ikkje møtt min sambuar. Eg hadde ikkje møtt drømmemannen som eg vil tilbringe livet mitt med

[AnonymBruker]

Hei! Det er ikkje lett for meg å seie kva du skal gjøre og ikkje gjøre. Det er bare du som veit kva du føler.

Den første nyforelska-fasen holder kanskje på å gå over? Det var etter ca 2-3 mnd ting virkelig begynte å skurre med mine ekser. Kjærligheten gjorde meg ikkje like blind lenger. Eg "holdt ut" i gjerne eit halvt år til - eller meir, men det funka ikkje i lengda.

Med min sambuar er det heilt annerledes. Ingenting skurra då, og ingenting skurrer no. Sjølvsagt er vi ikkje enige i alt, og ingen av oss er perfekte, men det er heilt annerledes enn med mine ekser.

Om han tester deg eller ei - det bunner i lavt sjølvbilete. Det er fryktelig slitsomt å vere saman med nokon som er så usikker. Det har eg prøvd. Du må finne ut om du kan leve med dette. Det er ikkje sikkert han vil forandre seg med det første. Eg ville også satt meg ned, og ha planlagt på forhånd kva du skal seie. Eg ville sagt noko som;

"Du virker veldig sjalu, og eg trur det er pga din egen usikkerhet. Eg er glad i deg, og derfor er eg med deg - ingen andre. Hadde eg vore interessert i andre, så hadde eg ikkje vore med deg! Det er DEG eg vil ha. Men då må du godta at eg har ei fortid - det har du også. Eg er ikkje interessert i å prate om det heile tida. Det er ein grunn til at ekser er ekser. Du må stole på meg"

Eg antar han ikkje er 24 og jomfru sjølv? Forteller han i detalj om alle sine ekser, dater og tidligare sexliv?

Det beste rådet eg nokon gong har fått, kom frå sambuaren til ei veninne. Eg satt for n'te gang og klaga over min dåverande kjæreste (no eks). "Kvifor gidd du bruke så mykje energi på han?" Det var akkurat det eg trengte å høre. Det kosta meg meir enn det gav meg. Kvifor skulle eg bite i meg slik oppførsel frå han? Kvifor skulle eg finne meg i det? Det var meir slitsomt enn kjekt.

Hadde eg holdt ut med eksen ein måned lenger, så hadde eg nok ikkje møtt min sambuar. Eg hadde ikkje møtt drømmemannen som eg vil tilbringe livet mitt med

Tusen takk for fint svar! Jeg ville ikke si at forelsken begynner å gå over, føler det er mer motsatt. For hver dag blir jeg mer og mer glad i han, og han har så mange bra sider! Det eneste negative jeg kan si om han er det jeg har nevnt over her. Det er stor forskjell på han her og eksene mine også, dette er en jeg faktisk kan prate med alt om mulig om i flere timer, og aldri ha det kjedelig. Vi kan ligge å prate til morgenen etter vi har lagt oss..

Ja, jeg begynner å tro han har lavt selvbilde. Og at den forrige eksen hans gjorde det slutt på en veldig slem måte, og i tillegg ble sammen med en "kompis" veldig kort tid etter det ble slutt.. så tror han er redd for å bli såra igjen. Jeg er den første jenta han har datet/kysset/hatt sex med etter henne. Så tror han har litt vanskelig for å stole på jenter.

Han er ikke jomfru nei, men forteller heller ikke detaljer om ekser, tidligere sexliv osv.. han har fortalt sånn generelt hvor mange osv, men ikke noe mer. Han og jeg er ganske like når det gjelder sånt. Han har også bare hatt sex med tidligere kjærester, og kyssa litt på fylla osv.. men han er ikke en slik som går ut og drikker hver helg og sjekker damer. Han er egentlig svært lite opptatt av jenter generelt, han vil bare ha EI han kan stole på. Vi traff hverandre edru, og det klikka bare med en gang!

Høres kanskje dumt/tidligt ut å si det. Men han er faktisk en jeg kunne tenkt meg å ha et langt forhold med. Han har så mange gode kvaliteter, og er så flink å prate med alle. Flink med barn, flink med eldre, og han er en veldig sosial gutt som alle liker og som kommer godt overens med alle. Føler jeg har funnet drømmemannen som jeg kunne tenke meg å være sammen med for alltid.. (eller så er det som de sier, at forelskelse gjør blind...)

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

[AnonymBruker]

Dette kommer sikkert fra et litt annet synspunkt enn de svarene ovenfor, MEN: Jeg er slik som han, veldig kontrollerende, usikker og noe ustabil. Jeg kan si deg at jeg kommer ikke til å endre meg, da det er slik jeg er. Takler du det ikke over lenger tid, så må du rett og slett løpe. Gjør du noe galt i forholdet, eller gir han mistanker, så vil det bare bli verre og han vil snøre deg inn sakte men sikkert.

Ikke bruk mye energi på han, med mindre han VIRKELIG er verdt det. Det blir et slitsomt forhold, og du kan ikke uten videre roe han ned.

Anonymous poster hash: 26723...0da

[AnonymBruker]

Han vil eie deg og er sykelig sjalu.

I tillegg gir han inntrykk av å se ned på deg når han bruker ting mot deg (at du ble full, fortid osv).

Dette skjer ved siden av at han er bra ellers og dere da har det fint.

Han må virkelig jobbe med sitt selvbilde, for at du ikke til slutt skal bli psyket ut av dette.

Snakk ordentlig med ham, tror han kanskje blir verre om han ikke stoppes.

Anonymous poster hash: c5480...da1

[Vill]

Tusen takk for fint svar! Jeg ville ikke si at forelsken begynner å gå over, føler det er mer motsatt. For hver dag blir jeg mer og mer glad i han, og han har så mange bra sider! Det eneste negative jeg kan si om han er det jeg har nevnt over her. Det er stor forskjell på han her og eksene mine også, dette er en jeg faktisk kan prate med alt om mulig om i flere timer, og aldri ha det kjedelig. Vi kan ligge å prate til morgenen etter vi har lagt oss..

Ja, jeg begynner å tro han har lavt selvbilde. Og at den forrige eksen hans gjorde det slutt på en veldig slem måte, og i tillegg ble sammen med en "kompis" veldig kort tid etter det ble slutt.. så tror han er redd for å bli såra igjen. Jeg er den første jenta han har datet/kysset/hatt sex med etter henne. Så tror han har litt vanskelig for å stole på jenter.

Han er ikke jomfru nei, men forteller heller ikke detaljer om ekser, tidligere sexliv osv.. han har fortalt sånn generelt hvor mange osv, men ikke noe mer. Han og jeg er ganske like når det gjelder sånt. Han har også bare hatt sex med tidligere kjærester, og kyssa litt på fylla osv.. men han er ikke en slik som går ut og drikker hver helg og sjekker damer. Han er egentlig svært lite opptatt av jenter generelt, han vil bare ha EI han kan stole på. Vi traff hverandre edru, og det klikka bare med en gang!

Høres kanskje dumt/tidligt ut å si det. Men han er faktisk en jeg kunne tenkt meg å ha et langt forhold med. Han har så mange gode kvaliteter, og er så flink å prate med alle. Flink med barn, flink med eldre, og han er en veldig sosial gutt som alle liker og som kommer godt overens med alle. Føler jeg har funnet drømmemannen som jeg kunne tenke meg å være sammen med for alltid.. (eller så er det som de sier, at forelskelse gjør blind...)

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

Min samboer fant ut etter eit 5-6 år langt forhold at dama var utro med eine bestekompisen hans første året dei var sammen, men han holder ikkje på sånn som typen din. Han hadde det litt vanskelig i begynnelsen siden eg er vokst opp med minst like mange kompiser som veninner, og derfor kunne prate mykje med dei og sitte på fanget om det var mangel på sitteplasser. Eg tenkte ikkje over det. Men då han fortalte om sin tidligare erfaring, så forstod eg jo så godt! Eg hadde bare ikkje tenkt noko over det. Eg er jo framleis med kompiser, men eg sitter ikkje på fanget lenger Eg tenkte meg ikkje om. Så var vi ferdig med det. Og for full har eg og blitt - og han, men om ein av oss er litt teit så tar vi det opp med kvarandre, og er ferdig med det. Vi går ikkje og gnager om det i ein måned.. Det er veldig kjerring-fakter Hehe. Veldig jentete. Er jo vi jenter som pleier å vere best på å aldri komme over slikt

Han vil eie deg og er sykelig sjalu.

I tillegg gir han inntrykk av å se ned på deg når han bruker ting mot deg (at du ble full, fortid osv).

Dette skjer ved siden av at han er bra ellers og dere da har det fint.

Han må virkelig jobbe med sitt selvbilde, for at du ikke til slutt skal bli psyket ut av dette.

Snakk ordentlig med ham, tror han kanskje blir verre om han ikke stoppes.

Anonymous poster hash: c5480...da1

Ja, enig i det meste her. Det er faresignaler. Hadde ein sykelig sjalu eks som var veldig usikker på seg sjølv. Grei og hyggelig også. Og omtrent kasta gaver og blomster etter meg. Aldri fått så mange gaver før. Og det at han ikkje blir ferdig med ting og må kverulere om du gjør ein "feil" som å bli full.. Etterkvart vart min eks så sjalu at han ringte meg 8 ganger på 45 min fordi eg var gått bort til eine bestekompisen min. Det vart verre og verre, og det skjedde også litt andre ting.. Men til slutt klarte eg å legge bort alle "..men han er jo grei også"-tankene og slo opp. Då klikka det heilt for han, og han gjekk rundt og slo hodet i veggen. Då eg fekk ny kjæreste skulle han banke oss begge. Eg måtte blokke telefonnummeret, facebook og pappa måtte begynne å svare på telefonen min. Han vart ganske intens, altså. Sier ikkje at han her er like sprø under overflaten Men han må skjerpe seg før det blir verre.

TS: Snakk med han! Håper det ordner seg! Og husk: Koster det meir enn du får - ikkje gidd! Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja, begynner å bli mektig lei nå.. han svarte meg nettopp på en sms nå der jeg spurte når jeg skulle komme i kveld at jeg ikke trengte å komme til han for natten, fordi han måtte tenke gjennom saker ang. oss.. så det har nok sammenheng med det han sa i går kveld om det festgreiene som han prata om i går.. jeg svarte bare kort at det var greit.. gidder ikke å sende mange, lange meldinger for å prøve å fikse opp noe nå. Har ikke gjort noe galt!! mens sannheten er at jeg sitter og gråter nå.. skjønner meg ikke på han.

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

[Vill]

Nei, TS, du har ikkje gjort noko gale! Du fortjener ikkje å bli kjefta på annakva dag for at du vart litt full eller bli grilla og forhørt om fortida di... Eg ville nok ha dumpa han - men det er jo lett for oss andre å seie..

Har vore i lignande situasjon sjølv, og veit det er vanskelig. Men blir det ikkje slutt no, så blir det nok det innen året er omme. Viss det fortsetter sånn iallefall!

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja, begynner å bli mektig lei nå.. han svarte meg nettopp på en sms nå der jeg spurte når jeg skulle komme i kveld at jeg ikke trengte å komme til han for natten, fordi han måtte tenke gjennom saker ang. oss.. så det har nok sammenheng med det han sa i går kveld om det festgreiene som han prata om i går.. jeg svarte bare kort at det var greit.. gidder ikke å sende mange, lange meldinger for å prøve å fikse opp noe nå. Har ikke gjort noe galt!! mens sannheten er at jeg sitter og gråter nå.. skjønner meg ikke på han.

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

IKKE bruk energi på han! Du vil tilbringe mye tid med dårlig samvittighet, for han kommer til å reagere på grunner som kanskje ikke er der.. Gjør deg selv en tjeneste

Anonymous poster hash: 26723...0da

[Bernardette]

Han er så sinnsykt bra person, jeg kan bare ikke la han gå!!

Nei!! Han er ikke en så sinnssykt bra person.

Jo!! Du kan bare la ham gå.

Det kommer til å bli et sant helvete om du fortsetter.

[AnonymBruker]

Uæ. Han virker kontrollerende, muligens eiesyk/sykelig sjalu.

Dette vil nok vise seg i større og større grad. Noen starter ikke sånn der før de har vært i et forhold nokså lenge! Jeg ville nok pakket snippsekken og stikki før det ble verre.

Anonymous poster hash: 1191b...af6

[Thorn]

Enig med Bernadette, han er ikke en sinnsykt bra person. Sinnsykt bra personer oppfører seg rett og slett ikke på den måten du beskriver her. Han driver og trykker deg ned litt etter litt hver gang han på nytt trekker frem noe "galt" du har gjort tidligere. Det er en motbydelig ting å gjøre mot en kjæreste, spesielt når det gjelder ting som har skjedd før hans tid med deg!

[Tarsan97]

Fra en gubbe....

Flirer litt når jeg leser det. Jeg kjenner igjen dette. Jeg er helt sikker på att han har vert ut for noen opplevelser i livet som gjør att selvtilliten hans har fått seg noen seriøse smeller.

Jeg giftet meg for 21 år siden med min kjære i livet som jeg er gift med ennå, og hun var og er sykelig sjalu. Jeg tar det som en komplimang og vet hvor det kommer fra. Jeg kunne aldri danse med noen andre eller gi en jente en kamerat klem. Men det er heller ikke noe viktig. Personen jeg er glad i er viktig.

Bare ett forslag, att du snakker med han en gang det er naturlig og spør hva som ligger helt i bunn for denne typen sjalusi. For det er alltid noe. Det er en beskyttelse å oppføre seg sånn, om du finner ut du ikke vil ha han eller noe, har han distansert seg først, og blir ikke så såret liksom. Det bunner i att du er verdifull for han, ellers ville han ha slappet mer av.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og synspunkter!

Hadde jeg sett noen annen skrevet det samme, hadde jeg nok svart det samme som dere. Men det er jo ikke HELE tiden det er slik som dette, han har kanskje tatt det opp en gang i uka eller annenhver uke.. og da bare kald i en times tid før han blir sitt gode vanlige jeg.. Fikk også fiksa opp i det som skjedde nå i kveld, jeg sendte en ganske lang og sinna sms, der jeg trua med å stoppe hele greia om han ikke slutta. Det endte opp med at han ba mye om unnskylding, og om han nevnte det igjen så skulle jeg bare la han gå fordi jeg fortjente bedre enn å bli behandla sånn. Han sa at han var så glad i meg, og ikke ville miste meg for noen annen osv.. tror han på en måte vil ha en viss kontroll over meg, og vite hvor han har meg.. så får håpe han holder det løftet sitt da.

Anonymous poster hash: 6bc2e...542

[AnonymBruker]

Han ber deg ikke la ham gå hvis han oppfører seg sånn igjen fordi du fortjener mye bedre. Han hiver faktisk ansvaret på deg. Du ser ikke at han manipulerer.

Beklager å si det, og jeg forstår at dere KAN ha det fint! Men dette endrer seg ikke over natten.

Anonymous poster hash: c5480...da1

[Thinkerbell.]

Hei. Du må sette ned foten tidlig i forholdet, og si at dette finner du deg ikke i. Om han truer med å slå opp, så si at det er greit. Vis styrke og integritet. Stå opp for deg selv. Det er den eneste måten kan finne ut at han må endre seg. Jeg snakker av personlig erfaring da jeg selv har vært litt som kjæresten din. Min kjæreste har vært tydelig på at slik oppførsel tolererer han ikke, og for å gjøre en lang historie kort: jeg har faktisk forandret meg fullstendig!

[Biloba]

Han har et stort kontrollbehov, og det han driver med er jevnlig psykisk terror. Han like bekreftelsen i at du blir ydmyk og gråter og prøver å gi forsikringer og forklare at du er til å stole på. Han vil også styre hva du kan gjøre, og at du holder dec mer og mer unna fester, steder hvor det er gutter, og ting han ser på som risikofylt. Mange vil gå videre og prøve å isolere jenta fra venninner også, og andre som kan se hva som foregår. Han er gift for din frihet og selvfølelse, og prøver å få deg også til å se på deg selv som en "løs" person som må finne seg i grensesetting og gjøre godt igjen for svakhetene.

Det viktigste er at du slutter å idealisere ham for de "gode" sidene, og slutter å stakkarsliggjøre ham for de dårlige, legg fra deg at han er en usikker person som må hjelpes til trygghet ved at du blotter alt du er og har gjort og trygler ham til å se at du elsker ham.

Det du har gjort så langt virker ikke, det forsterker atferden hans. Du kan prøve å sette grenser. Gå gjennom jistorikken feres sammen og si at du føler at temaet er utdebbattert, at det ikke er aktuelt for deg å ha stadige skriftestunder, og at han må slutte med dette hvis han vil ha deg videre. Stopp ham hver gang han begynner, ved første setning. Dette er hans problem, det er ikke ditt problem, og du er ikke årsaken. Hadde du vært jomfru ville en fyr som ham beskyldt deg for å ville teste ut andre menn...

Krev å være den du er, og hold på at du er bra nok, og ikke skal ha disse konfrontasjonene i livet ditt!