Er jeg på riktig vei?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne tidlig i tjueårene og er veldig opptatt av å reise og oppleve ting. Jeg flyttet fra Norge da jeg var 16, og jeg studerer nå på et veldig godt universitet i USA, og har før det bodd i mange forskjellige land i forbindelse med studier, praksisplasser, sesongjobber, voluntørarbeid og rett og slett at jeg har flyttet til forskjellige land og funnet meg en jobb og sosial sirkel. Jeg er fornøyd med livet mitt, og har mange gode venner i mange forskjellige land. Mangler aldri venner og opplevelser uansett hvor jeg bor, og jeg dyrker også en kreativ hobby som jeg får en del profesjonell anseelse av. Økonomien min er god, og selv om jeg lever litt forsiktig med pengene savner jeg ingenting.

Jeg har ikke kjæreste da jeg ikke føler tiden er riktig for det iom at jeg fortsatt vil være litt egoistisk og kunne reise/gjøre akkurat det jeg vil uten å måtte tenke på noen andre. Jeg har hatt et par lengre forhold, og ett seriøst et som varte 2 år. Vi skiltes fordi avstanden ble for mye, og siden det har jeg tenkt at jeg vil vente litt med å begynne et ordentlig forhold - vil helst være etablert i en by og ikke stadig på reisefot når dette skjer. Jeg har alltid vært en veldig uavhengig person som trives med å ha gode venner og familie rundt meg, og trenger absolutt ikke en mann i livet mitt for å være lykkelig. Jeg dater litt, men på et veldig avslappet nivå og jeg avslutter det hvis jeg merker at mannen blir for interessert. Jeg utelukker ikke at jeg vil finne meg en kjæreste senere i livet, men nå føles det ikke riktig. Det samme gjelder barn - jeg tenker ikke at jeg har spesielt lyst på barn, men det kan jo hende det kommer senere.

Problemet mitt nå er at jeg i det siste opplever at mange av mine venner og bekjente i Norge gifter seg, kjøper leilighet sammen, planlegger barn osv. Jeg er selvfølgelig veldig glad på dem det gjelder sitt vegne, men merker at det gjør at jeg tviler litt på mine egne valg i livet mitt så langt.

Jeg føler meg så rastløs iom at jeg har bodd så mange forskjellige steder og fortsatt vil reise og bo i forskjellige land når jeg fullfører studiene. Jeg vet at mange av vennene mine i Norge er litt 'misunnelige' på det de kaller 'jetset-tilværelsen' min, men jeg begynner å bli bekymret for at jeg nesten blir litt etterlatt her? Samtidig føles det ikke riktig å vurdere å slå meg ned et sted og få mann og barn heller, det er overhodet ikke det jeg vil og jeg tror ikke jeg ville vært lykkelig i en slik tilværelse, i alle fall ikke så lykkelig som jeg er nå. Særlig med tanke på at jeg fortsatt bare er 23 - det virker som veldig tidlig å skulle stifte familie og etablere seg.

Er det bare alle disse facebook-kunngjøringene om huskjøp, giftermål og barn som spiller meg et puss, eller bør jeg faktisk revurdere livsvalgene mine?

Anonymous poster hash: 9616c...5a2

[Gjest navnelapp]

Er det "alle" vennane dine, er det berre dei mest synlege? Eg var 30 før eg fekk barn og etablerte meg, men det var før facebook, og eg hadde slett ikkje den følelsen. Kan det ha noko med kva du ser etter? Er denne artikkelen noko for deg?

Husk på ein ting: Det er lett å samanlikne si eiga innside med alle andres utside. Sjansane for at du forblir i eit godt forhold når du først finn det er kanskje større enn dei som giftar seg når dei er 23?

[AnonymBruker]

Er det "alle" vennane dine, er det berre dei mest synlege? Eg var 30 før eg fekk barn og etablerte meg, men det var før facebook, og eg hadde slett ikkje den følelsen. Kan det ha noko med kva du ser etter? Er denne artikkelen noko for deg?

Husk på ein ting: Det er lett å samanlikne si eiga innside med alle andres utside. Sjansane for at du forblir i eit godt forhold når du først finn det er kanskje større enn dei som giftar seg når dei er 23?

Det er sant det, det er overhodet ikke alle vennene mine det gjelder. Men noen av dem, og det er vel helst det at i de siste to ukene har det vært mange slike kunngjøringer på Facebook, det er nok derfor jeg tenker på det. Jeg har også tenkt på dette at det er veldig tidlig å binde seg til en annen person i en alder av 23 - man vokser og utvikler seg jo fortsatt på dette stadiet i livet. Takk for artikkelen, jeg skal lese den nå.

Anonymous poster hash: 9616c...5a2

[AnonymBruker]

Er det "alle" vennane dine, er det berre dei mest synlege? Eg var 30 før eg fekk barn og etablerte meg, men det var før facebook, og eg hadde slett ikkje den følelsen. Kan det ha noko med kva du ser etter? Er denne artikkelen noko for deg?

Husk på ein ting: Det er lett å samanlikne si eiga innside med alle andres utside. Sjansane for at du forblir i eit godt forhold når du først finn det er kanskje større enn dei som giftar seg når dei er 23?

Den artikkelen var fantastisk - den forklarte faktisk mye! Jeg har selv tenkt på det at unge nå til dags gjerne sammenligner seg selv med andre på grunn av all informasjonen som er så lett tilgjengelig på facebook. Jeg tror i tillegg det er mange som maler et rosenrødt bilde av livet sitt på sosiale medier som ikke nødvendigvis reflekterer den virkelige situasjonen, ikke at jeg skal spekulere for mye i det. Men takk for artikkelen, den var veldig hjelpsom.

Anonymous poster hash: 9616c...5a2

[AnonymBruker]

TS her - jeg sendte nettopp melding for å gratulere en venninne av meg med huskjøpet hun nettopp gjennomførte med kjæresten. Hun sa takk, og fortalte at hun gledet seg til å flytte inn, men samtidig ikke er helt sikker på om det var det riktige valget da hun og kjæresten har hatt problemer i det siste. Jeg begynner vel å skjønne at ting ikke alltid er så flotte som de virker på facebook.

Anonymous poster hash: 9616c...5a2

[Gjest Coolaid]

Du beskriver et liv som du er veldig fornøyd med. Det er i hvert fall det jeg leser. Så betviler du hva du holder på med når du hører hva andre gjør. Det er bra å tenke på hva man gjør i livet, det beviser at du er reflektert og tilstede i livet ditt.

Du får ny tid hver dag, og kan endre måten du lever på når du selv skulle føle for det. Du trenger ikke revurdere valgene du tar eller måten du lever på. Du merker selv når tiden er inne til å slå seg mer til ro og kanskje velge mann og barn - om du noensinne gjør det. Så lenge du har det bra med deg selv er det ingen grunn til å bry deg om hva andre gjør.

Fortsett med å leve i dag

[AnonymBruker]

Du beskriver et liv som du er veldig fornøyd med. Det er i hvert fall det jeg leser. Så betviler du hva du holder på med når du hører hva andre gjør. Det er bra å tenke på hva man gjør i livet, det beviser at du er reflektert og tilstede i livet ditt.

Du får ny tid hver dag, og kan endre måten du lever på når du selv skulle føle for det. Du trenger ikke revurdere valgene du tar eller måten du lever på. Du merker selv når tiden er inne til å slå seg mer til ro og kanskje velge mann og barn - om du noensinne gjør det. Så lenge du har det bra med deg selv er det ingen grunn til å bry deg om hva andre gjør.

Fortsett med å leve i dag

Takk skal du ha. Jeg tror også det er bra å reflektere på livet man lever, men liker ikke denne følelsen av at det andre gjør er viktigere eller bedre enn det jeg gjør. Ikke at jeg tenker at det er noen slags konkurranse, men jeg bare lurer på om livet jeg lever blir dårlig i forhold til det andre lever.

Anonymous poster hash: 9616c...5a2

[Gjest navnelapp]

Takk skal du ha. Jeg tror også det er bra å reflektere på livet man lever, men liker ikke denne følelsen av at det andre gjør er viktigere eller bedre enn det jeg gjør. Ikke at jeg tenker at det er noen slags konkurranse, men jeg bare lurer på om livet jeg lever blir dårlig i forhold til det andre lever.

Anonymous poster hash: 9616c...5a2

Eg syns du har tatt spennande valg, og det virkar som om du lever eit tilfredsstillande og inspirerande liv. Det einaste eg angrar på i livet mitt er at eg ikkje reiste ut for å studere. Kudos for at du gjorde det, og for at du skaper livet ditt på tvers av landegrenser og kulturar. Det gjer deg til eit rikare menneske sett i forhold til oss som går her heime og sparkar hestelort.

[AnonymBruker]

Eg syns du har tatt spennande valg, og det virkar som om du lever eit tilfredsstillande og inspirerande liv. Det einaste eg angrar på i livet mitt er at eg ikkje reiste ut for å studere. Kudos for at du gjorde det, og for at du skaper livet ditt på tvers av landegrenser og kulturar. Det gjer deg til eit rikare menneske sett i forhold til oss som går her heime og sparkar hestelort.

Takk skal du ha. Jeg snakket med en venninne i Norge idag og nevnte at jeg hadde tenkt litt på dette i det siste, og hun sa at hun og mange av mine andre venner i Norge ofte snakker om hvor jeg nå er i verden, hva jeg driver med og hvor spennende og interessant det virker på andre. Hun sa også at noen av vennene mine uttrykker at de er litt misunnelige på det at jeg reiser så mye og snakker flere språk. De føler visst at de har et litt kjedelig liv hjemme i Norge i forhold til meg. Så jeg skjønner jo at det ikke bare er meg som lurer på valgene jeg har tatt og tenker at gresset kanskje er grønnere på den andre siden. Skal prøve å slå meg til ro med at jeg trives veldig godt i livet mitt og ikke tenke så mye på hva andre gjør

Anonymous poster hash: 9616c...5a2