Når man føler kjærligheten glipper

[AnonymBruker]

Dette er bare en tekst for å få ut følelser. Kanskje noen har følt noe lignende?

Mine tanker er så mange. Jeg tenker på deg hver dag. På alt det fine vi har hatt sammen. På hvordan vi møttes. På hvor forelsket vi var. Jeg tenkte at du var den jeg hadde leter etter. Og følelsene har vært så sterke. Kanskje det er derfor det har blitt som det har blitt?

Jeg elsker deg fortsatt så utrolig mye. Men håpet renner sakte mens sikkert bort. Jeg vil fremdeles det skal være oss to. Du og jeg. Men jeg føler meg alene. Hva har jeg gjort galt? Hvordan kan jeg overbevise deg? Det første spørsmålet har jeg mange svaralternativer på, det andre snart ingen.

Jeg vet du og vil, men kanskje du ikke klarer lengre?

Så nå sitter jeg her og tenker. Er dette tiden for å kaste inn håndkleet? Gi slipp på håpet, på drømmen, om oss. To for alltid? Bør jeg be om en pause? Bør jeg gjøre det slutt? Jeg vil ikke. Men akkurat nå virker det som om at du vil ha det bedre uten meg. Så da sitter jeg her da, med tankene som mer og mer overskygger følelsene.

Tårene renner. Hjertet verker. Så det er slik det føles å gi opp drømmen - drømmen om oss to.

Anonymous poster hash: 50ae9...8b7

[AnonymBruker]

Først må du forklare en liten ting her :S Er dere fortsatt sammen? Jeg ble litt satt ut av "Bør jeg gjøre det slutt" og "Bør jeg be om en pause"?

Anonymous poster hash: a24e2...e2e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt ----- tror jeg. Jeg sitter også her med sterk kjærlighetssorg, eneste som holder meg oppe er at det skjer så mye bra rundt og med meg. Hadde vært fantastisk om hun hadde vært en del av alt dette, men desverre er hun ikke det. Jeg kommer nok aldri til å ta kontakt med henne igjen, hun har fått såpass mange sjanser som jeg selv har tatt initiativ til å gi henne. Men så ba hun heller aldri om flere sjanser,,,,, så nå forstår jeg jo at det var jeg som "presset" henne til å gi meg nye sjanser.

Jeg kommer til å gi henne all verdens fred og ro i sitt liv, uten forstyrrelser fra meg. Men om hun ønsker å ta kontakt, så er hun veldig velkommen til det. Det vanskeligste for min del er å vite at de siste ordene vi utvekslet overhode ikke var verdig den kjærligheten vi hadde til hverandre. Sånn er det når impulsene tar overhånd, og man må desverre bite i det sure eple og ta konsekvensene av egne handlinger. Nå føler jeg at vi begge tapte kjærligheten, og jeg er forberedt på en laaang pause fra damene. Fullt fokus på meg selv inntill jeg nok en gang blir klar for å elske en annen jente.

Om du fortsatt er sammen med denne karen/jenten, så må du bli istand til å vise all den kjærligheten du har å gi, ikke bare med ord - alltid med handling! Jo mer kjærlighet et par viser hverandre - jo sterkere står de i motgang, tror jeg iallefall….

Om du ikke er sammen med denne karen/jenten, så må du nesten finne ut selv om du skal gjøre som meg og "håpe" at initiativet til gjenforsoning kommer fra den andre parten - men ta sikte på at det ikke vil skje..

Anonymous poster hash: a24e2...e2e

[AnonymBruker]

Dersom man ønsker kontakt så må man jo ta kontakt.....

Jeg tenker som så at når han ikke tar kontakt, så ønsker han ikke kontakt.

Da har han det fint med at det er slutt og savner ikke det vi hadde.....

Det er vondt å ha det slik, min trøst er at alt går over og snart kommer det nye utfordringer og nye gleder i livet.....

Anonymous poster hash: a6298...e49

[AnonymBruker]

TS her. Vi er fortsatt sammen. Jeg jobber på sjøen så er borte av og til. Vi har hatt et forhold i noen år og hatt det veldig fint, men de siste ukene har vært dårlige. Han sier han har gått litt lei. Han slo opp men tok meg tilbake igjen dagen etter, etter at jeg hadde bedt han om å gi oss en sjanse. Han sa han fremdeles har følelser for meg men at han syns ting er vanskelig for tiden. Vi prøver å få det til å fungere, og det gikk veldig bra, men plutselig en dag var han veldig avvisende og slik har det fortsatt. Vi har snakket om det og han sier han har begynt å miste troen, men at han vil vi skal få det til for han vet hvor bra vi kan ha det. Dessverre virker han ganske negativ når vi er med hverandre, men han er positiv rundt alle andre. Jeg bryr meg utrolig mye om han, men jeg begynner å tenke at det kan hende han har det bedre uten meg. Jeg ønsker han virkelig vare det beste, noe som gjør at jeg føler at for hans del vil det være lettest å bare gjøre det slutt...

Anonymous poster hash: 50ae9...8b7