Barn i begravelse

[Gjest Anonymous]

Det virker som om min kjære bestefar på 87 år snart vil forlate oss :-(

Sitter her å tenker og er lei meg, og begynnte å tenke på begravelse. Har en dattter på 4 år som vet at oldefar er syk. Er det riktig/galt å ta henne med i begravelse? Noen som har noen meninger om hva som er riktig å gjøre?

Takker for innspill.

:cry:

[Gjest Madam Felle]

Jeg mener det kan være fint for et barn å få være med i begravelsen. Men det er bare om du selv klarer å ta deg av barnet på den dagen. Er du selv eller faren helt knust kan det være bedre for barnet å være hjemme.

Selv om en ikke har vondt av å se andre gråte, så er det stor forskjell på stille gråt, og folk som er skikkelig lei seg. Derfor mener jeg at du selv må avgjøre om du ønsker å ha barnet med på denne dagen.

[Gjest Danielle 73]

Jeg mener også at barnet ikke har vondt av å være med i begravelse. Heller tvert i mot. Hun kan like gjerne få være med å oppleve det som er endel av livets gang. Hun har heller ikke vondt av å se at folk gråte. Det er tross alt snakk om føleleser, og dem skal man ikke stenge ute, så om noen skriker også, syntes jeg heller ikke du skal ta skrekken av det.

Hun er blitt såpass stor nå at du kan fortelle henne hvorfor noen reagerer slik de gjør, og at det er normalt å være lei seg. jeg mener også at det kan være med på å vise din datter at man skal respektere hverandre for dem man er, og for sine føleleser og behov.

Mener også at det kan være greit om du forbereder henne på begravelsen da. Ikke nå selv sagt, men den dagen det faktisk vil bli aktuelt. :cry:

[Gjest Tex]

Ta henne med, og prøv å finne ei jente du stoler på som kan være med og ta henne med ut hvis det skulle skjære seg. Da får du anledning til å følge hele seremonien uten avbrudd, og du sørger for at ditt barns behov blir ivaretatt.

Da min søster døde var fireåringen min og åtteåringen min med og la henne i kisten, stelle henne, bære kisten og alt som hørte til og det var utrolig flott å se hvordan de forholdt seg til det. De taklet det kjempebra og sitter igjen med et veldig naturlig forhold til død og det som skjer rundt det.

[Gjest Anki]

Da min mor døde tok jeg ikke med sønnen min på fem, følte det ble for vanskelig. Hun var 58, og det var for tidlig å dø da! Hadde selv problemer med at hun skulle begraves og ligge og råtne i en kiste, og jeg hadde ikke lyst til at han skulle tenke på dette. Istedenfor snakket vi om at hun var i himmelen, hvor hun hadde det godt og ikke var syk lenger.

[Gjest Anonymous]

Synes du har fått mange gode råd her. Jeg har bare gode erfaringer med at barn deltar i både sykdomsforløpet og begravelsen. Fantasiene er ofte verre enn virkeligheten. Døden er en naturlig del av livet. Forklar henne på forhånd hva som skjer. Kanskje hun synes det kan være godt å tegne noe av det hun opplever. Kan ofte være lettere for barn å tegne det som oppleves vanskelig, enn å prate om det.

[ehu]

Mine to eldste var 5 og 7 år når ders farfar og deres mormor døde. De var med i begge begravelsene uten problemer. Og de var også med og så farfar før han ble lagt i kista. Deres fantasier om døde mennesker var langt mer skummel enn virkeligheten.

Ta en prat med datteren din når det blir aktuellt, forklar henne hva som skal skje, at noen kanskje vil være lei seg og gråte, at oldefar ligger i en kiste som skal begraves i bakken(e.l) og at begravelsen på en måte er en avskjed, og vurder så hva du gjør ut fra hennes reaksjon. Mine var meget bestemte på at de ville være med og også at de ville se farfar(noen år senere også farmor).

Tror du at du selv blir så sorgfull at det å ha ansvar for et barn blir for mye så gjør som noen har foreslått , få noen til å være med som tar ansvaret for datteren din eller la henne være et annet sted.

Det er ikke noe riktig og galt her. Dere avgjør hva som er rett for dere, men husk at barn som får ting forklart på forhånd ikke blir så forskrekket når noe uvant skjer - som barn som ikke blir forklart noenting.......

[Charmina]

Hei!

Min sønn var 5 år da han mistet sin kjære bestefar! Han fikk være med å se han etter at han var død og også etterpå i begravelsen! Dette har vi ikke angret på da begge deler ble en fin opplevelse. Men han var godt forberedt på dødsfallet da bestefaren hadde vært syk lenge! Han fikk gråte og sørge sammen oss og unger flest takler dette svært bra!

Har selv jobbet i kreftomsorgen noen år og sett der at barn som får delta i sorgprosessen på en naturlig måte får det lettere etterpå!

Men det er du som kjenner barnet ditt best og vet hva det kan klare!

Lykke til

Klems Charmina

[Maxine Grey]

At barnet får være med kan bli noe dere kan snakke sammen om i etterkant. Jeg tror det er bedre å "face" det vanskelige enn å unngå det.

Døden er en del av livet.

Jeg var selv fem år da mamma tok meg med i min kusines begravelse, hun var bare ett år og døde av kreft, og jeg husker det godt, men ikke som et traume.

Mine barnebarn på fem og ni var også med i sin tantes (min datters) begravelse for to år siden, vi hadde åpen kiste og alle gråt åpenlyst, men det har ikke vært noe traume for dem heller, snarere tvertimot.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg ville ha tatt henne med. Det kan være lettere for henne å forstå hvorfor han ikke kommer tilbake. Kanskje ikke akkurat nå, men med årene.

Jeg jobbet som praktikant en gang. De barna miste bestemoren sin. Barna fikk velge selv hva de ville. De var 4 og 7 år + et spedbarn. Jeg var hjemme med spedbarnet og var forberedt på å ha de to andre også. Men barna valgte å bli med. Etterpå så merket foreldrene at det var lurt. De forstod bedre at bestemor aldri kom tilbake.

Ei jeg er tante til var 5 år da oldefaren døde, hun fikk ikke bli med. Det angrer foreldrene på i dag.

Konklusjon: Jeg tror det er lurt å ta henne med.

[Gjest tusjen]

Jeg valgte og ikke ta med min datter (hun var da 5 år), i begravelsen til min bestefar.. Jeg angrer ikke, selv om jeg har fått rare spørsmål etterpå. Jeg tok henne med på graven senere, det var forferdelig trist men da forklarte jeg henne om begravelsen og hvor "oldefar" var..

Grunnen til at jeg ikke tok henne med var at jeg gråt selv hele tiden. Jeg tror ikke jeg hadde greid å være så oppmerksom mot henne. . Men i samme begravelse var det mange andre som hadde med barne sine...

tusjen

[Gjest Hovedinnlegger]

Takk for svar alle sammen!

Min bestefar er nå død og begravet :-(

Vi tok med jenta vår i begravelsen, og det gikk veldig bra! Pratet med henne i forkant om hva hun ville få se og oppleve, at mange kom til å gråte og at det det var helt greit å gjøre det om man følte for det. Det gikk i allefall veldig bra, jeg er glad jeg tok henne med!

Takk for alle svar.

Mvh

Hovedinnlegger.

[Gjest Fraggel]

Jeg ville absolutt tatt med barna i begravelse.

Barn skjønner dette ofte mye bedre enn voksne, og det er over hodet ikke traumatisk, dersom de voksne tar det på en OK måte, og snakker naturlig med dem.

[lillemy74]

Jeg synes du skal ta barnet ditt med i begravelse. Et barn må da og så sørge og tatt farvel med kjære familiemedlemmer.

Jeg har en sønn som var 2 år når hans mormor døde, han var med i begravelsen, å det var bare positivt.

Når han var 4 år døde hans oldefar, også nå var gutten med.

Jeg har bare positivt å si om at gutten min var med i disse sørgehøytidene, han prater enda om mormor og oldefar. Tror nok at han skjønte mer "hvor de er blitt av" etter det han har opplevd.

[Gjest Trulselinemor]

Det er godt å høre at det gikk så bra.