Han er så sjalu, for ingen grunn.. Står fast

[AnonymBruker]

Hei!

Har hatt ganske mye trøbbel og krangel med kjæresten (la oss kalle han R) min de siste ukene, grunnet sjalusi. Vi har bare vært sammen i noen måneder, så jeg håper at dette bare er sånn i "nyforelskesestadiet". Det begynte i forrige uke da jeg skulle være med en venn (V) av meg, jeg og V har aldri hatt noe følelser for hverandre, vi har bare alltid vært en god støtte for hverandre, og nå har V det vanskelig så jeg vil jo så klart være der for en god venn... Jeg sa det til kjæresten min at jeg skulle være med V, men han ble veldig sint og nektet meg å være med han. Prøvde mer å mer og overtale R at det ikke er noe mellom oss, det er jo en grunn til at jeg er sammen med R og ikke kompisen min, om dere skjønner?

Vel, i går måtte jeg akutt hjem fra jobb, har ikke bil selv og kjæresten min bor 40 minutter borte, så eneste mulighet jeg hadde var han kompisen som kunne være der på 5 minutter (det går ikke buss til der jeg bor). For det første ble R sint for at jeg hadde tenkt på V før kjæresten min, men det var bare grunnet tiden, jeg måtte hjem pga besvimte og spydde på jobb. For det andre ble han sint fordi han hadde mente han hadde gjort det veldig tydelig at jeg ikke fikk være med noen venner av det motsatte kjønn.

Jeg er en veldig sosial person, avhengig av vennene mine, selv om jeg har kjæreste. Nå har vi ikke pratet sammen på over et døgn, som er veldig unormalt oss. Da vi pratet i går ga han uttrykk for at jeg faktisk må velge mellom han eller å ha venner av motsatt kjønn. Etter mye krangling og overtaling, ga jeg meg og valgte kjæresten min. Jeg liker ikke å bli kontrollert, men jeg vil heller ikke miste han her.

Han sier han stoler på meg, at det er gutten han ikke stoler på. Men jeg har alltid tenkt at sjalusi oppstår ikke fordi en BRYR seg, men rett og slett grunnet mangel på tillit.

Er det noen som har noe tips hva jeg kan gjøre?
Noen som har innspill, erfaringer eller noe innen dette å dele?

Søker bare etter litt hjelp, har ikke vært i denne situasjonen før. Har hatt ett seriøst forhold før, og han var ikke sjalu i det hele tatt, fikk til og med lov til å overnatte hos kompiser, men jeg gjorde det aldri. Er ikke en sjalu person selv, så klarer ikke helt å forstå tankegangen til kjæresten min, selv om jeg er en veldig forståelsesfull person. Om det har noe betydning så er kjæresten min 25 år.

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[kareen]

Jeg er som kjæresten din, syns ikke det er passende at noen av partene er så nære venner med det motsatte kjønn. Selv om vi stoler 100 % på hverandre. Det er ikke noe galt med det. Det er heller ikke noe galt med at du ikke er sånn, men dere har veldig forskjellig syn på dette og må derfor snakke sammen om hvordan dere vil løse dette. Det at han prøver å kontrollere deg, er ikke greit. Det er hans måte å "løse" situasjonen på, men det virker ikke. Snakk sammen!

[Gjest Jørild]

Så du velger den sjalu og kontrollerende typen framfor vennene? Hvem skal da støtte deg når du blir dumpet?

[AnonymBruker]

Jeg er som kjæresten din, syns ikke det er passende at noen av partene er så nære venner med det motsatte kjønn. Selv om vi stoler 100 % på hverandre. Det er ikke noe galt med det. Det er heller ikke noe galt med at du ikke er sånn, men dere har veldig forskjellig syn på dette og må derfor snakke sammen om hvordan dere vil løse dette. Det at han prøver å kontrollere deg, er ikke greit. Det er hans måte å "løse" situasjonen på, men det virker ikke. Snakk sammen!

Tusen takk for svar! Setter stor pris på det. Etter samtalen vår der jeg sa jeg valgte han fremfor å ha venner av motsatt kjønn, DA sa han at jeg kunne være venn med de. Men nå vil jeg ikke det, orker ikke samme helvete hver gang jeg muligens skulle vært med en kompis. Kanskje han bare trengte bekreftelse på at han faktisk er førsteprioriteten min, ellers skjønner jeg det ikke.

Vi har utrolig bra kommunikasjon til vanlig, men under krangel blir vi begge bare helt stille. Når vi først snakker, er det han som kommer med spydige kommentarer til meg, jeg klarer å holde meg rolig og til tema, lar være å gå personlig. Løsningen til nå er at jeg ikke kommer til å være med venner av motsatt kjønn, selv om jeg ikke er fornøyd med det. Håper dette kan ordne seg etter hvert!

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[AnonymBruker]

Så du velger den sjalu og kontrollerende typen framfor vennene? Hvem skal da støtte deg når du blir dumpet?

Har utrolig mange gode venner, har en bestevenninne. Dette er bare snakk om venner av motsatt kjønn, har ikke så mange av de. Så HVIS (ikke når) jeg blir dumpet, har jeg nok av støtte.

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[lille_myyy]

Vil bare si at min forrige kjæreste startet på samme måte som din gjør nå. Jeg fikk ikke ha venner av motsatt kjønn, eller omgås noen som var i samme nettverk som én jeg var sammen med for 8 år siden. Han anklaget meg og beskylte meg ofte for ting som ikke var sanne, fikk meg til å føle meg ufullstendig, og at jeg ikke var verdt noen ting, som kunne oppføre meg slik. Fortiden ble stadig rippet opp, han ville ha fullstendig kontroll og overblikk over alle jeg hadde vært intim med. Til slutt ble det så ille at han ville ha 100 % kontroll over meg, og alt jeg gjorde var aldri bra nok. Jeg var rett og slett ikke verdt noen ting, og det var også slik jeg etterhvert følte det.

Hvorfor det ble slik vet jeg ikke. Fra hans synsvinkel var det at han aldri følte seg trygg på meg, selv om jeg kuttet kontakten med mange av vennene mine. Han følte han aldri kunne stole på meg, slik at sjalusien ble enda sterkere. I mine øyne hadde han ingen grunn til å føle det slik, men han følte det slik likevel.

Vil bare si at mange faresingaler var der fra starten av, bare at jeg ikke så de. De fleste vennene mine la merke til det, og advarte meg mot det flere gang. Men jeg var blitt låst og blind over skaden han hadde over meg.

Ikke kutt kontakten med vennene dine, og vær forsiktig! Det at han staret så tidlig med sjalusi og kontrollering er ikke noe som går over, tvert i mot. Mange sier de bare er slik, og det tror jeg også. Men for min del, ble det veldig feil. Jeg er ikke sjalu, og tillitt er noe som er elementært i et forhold. Samtidig gjorde det vondt verre å føle seg "fanget". Kan godt være at det var på grunn av meg xen min oppførte seg slik, siden vi var veldig forskjellig på dette. Men nettopp på grunn av at du ikke er slik selv, bør du revurdere hva du egentlig ønsker. Jeg har dessverre ikke noe tro på at det kan bli bedre

[AnonymBruker]

Vil bare si at min forrige kjæreste startet på samme måte som din gjør nå. Jeg fikk ikke ha venner av motsatt kjønn, eller omgås noen som var i samme nettverk som én jeg var sammen med for 8 år siden. Han anklaget meg og beskylte meg ofte for ting som ikke var sanne, fikk meg til å føle meg ufullstendig, og at jeg ikke var verdt noen ting, som kunne oppføre meg slik. Fortiden ble stadig rippet opp, han ville ha fullstendig kontroll og overblikk over alle jeg hadde vært intim med. Til slutt ble det så ille at han ville ha 100 % kontroll over meg, og alt jeg gjorde var aldri bra nok. Jeg var rett og slett ikke verdt noen ting, og det var også slik jeg etterhvert følte det.

Hvorfor det ble slik vet jeg ikke. Fra hans synsvinkel var det at han aldri følte seg trygg på meg, selv om jeg kuttet kontakten med mange av vennene mine. Han følte han aldri kunne stole på meg, slik at sjalusien ble enda sterkere. I mine øyne hadde han ingen grunn til å føle det slik, men han følte det slik likevel.

Vil bare si at mange faresingaler var der fra starten av, bare at jeg ikke så de. De fleste vennene mine la merke til det, og advarte meg mot det flere gang. Men jeg var blitt låst og blind over skaden han hadde over meg.

Ikke kutt kontakten med vennene dine, og vær forsiktig! Det at han staret så tidlig med sjalusi og kontrollering er ikke noe som går over, tvert i mot. Mange sier de bare er slik, og det tror jeg også. Men for min del, ble det veldig feil. Jeg er ikke sjalu, og tillitt er noe som er elementært i et forhold. Samtidig gjorde det vondt verre å føle seg "fanget". Kan godt være at det var på grunn av meg xen min oppførte seg slik, siden vi var veldig forskjellig på dette. Men nettopp på grunn av at du ikke er slik selv, bør du revurdere hva du egentlig ønsker. Jeg har dessverre ikke noe tro på at det kan bli bedre

Utrolig dumt at det var slik for deg, ikke noe kjekt å høre! Håper for all del at det ikke blir slikt med meg. Dette er så langt det eneste faresignalet, hvis det blir noe mer så skal jeg være veldig oppmerksom på det. Er også en veldig realistisk person, så blir ikke "blind av kjærligheten" om jeg kan si det slik. Har ikke kuttet kontakten med han her kompisen min, kommer fortsatt til å prate med han og det var greit. Får bare ikke lov til å være med han alene, men vi har heller ingen felles venner. Ellers er han en utrolig god kjæreste! Jeg har som sagt bare hatt ett seriøst forhold før dette, men har holdt på med noen gutter, og ingen har behandlet meg så bra før, føler meg som en liten prinsesse :-) Han har ikke beskyldt meg for noen ting, og typen min vet bare hvor mange jeg har hatt sex med, ikke hvem. Tror ikke han har behov for å vite det heller, jeg trenger vertfall ikke navn og info om hans sexpartnere. Men hadde han spurt, hadde det ikke vært noe problem :-) Håper det går bedre for deg nå, det er overhode ikke slikt et forhold skal være!

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[Gjest navnelapp]

Alarmklokkene ringer hos meg. Dette virkar som ein heilt irrasjonell sjalusi, og kombinert med å behandle deg som ei prinsesse og dyrke deg så er det klassisk manipulator- og psyko-kjæresteoppførsel. Det er så utruleg mange slike historier her på KG at eg berre håper folk skal lære, og styre unna slike kjærestar.

[AnonymBruker]

Alarmklokkene ringer hos meg. Dette virkar som ein heilt irrasjonell sjalusi, og kombinert med å behandle deg som ei prinsesse og dyrke deg så er det klassisk manipulator- og psyko-kjæresteoppførsel. Det er så utruleg mange slike historier her på KG at eg berre håper folk skal lære, og styre unna slike kjærestar.

Uff, ikke noe kjekt å høre. Men jeg skal være oppmerksom om det er noe mer som tilsier at han er så kontrollerende.

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[lille_myyy]

Utrolig dumt at det var slik for deg, ikke noe kjekt å høre! Håper for all del at det ikke blir slikt med meg. Dette er så langt det eneste faresignalet, hvis det blir noe mer så skal jeg være veldig oppmerksom på det. Er også en veldig realistisk person, så blir ikke "blind av kjærligheten" om jeg kan si det slik. Har ikke kuttet kontakten med han her kompisen min, kommer fortsatt til å prate med han og det var greit. Får bare ikke lov til å være med han alene, men vi har heller ingen felles venner. Ellers er han en utrolig god kjæreste! Jeg har som sagt bare hatt ett seriøst forhold før dette, men har holdt på med noen gutter, og ingen har behandlet meg så bra før, føler meg som en liten prinsesse :-) Han har ikke beskyldt meg for noen ting, og typen min vet bare hvor mange jeg har hatt sex med, ikke hvem. Tror ikke han har behov for å vite det heller, jeg trenger vertfall ikke navn og info om hans sexpartnere. Men hadde han spurt, hadde det ikke vært noe problem :-) Håper det går bedre for deg nå, det er overhode ikke slikt et forhold skal være!

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

Nei, ingen historier er like! Og det var jo en grunn til av jeg var sammen med han over så lang tid, for han behandlet meg også som en prinsesse i starten. Jeg sier ikke at det samme kommer til å skje for din del, for som sagt, ingen er like, og ingen historier er like

Jeg har det absolutt bedre nå Er sammen med èn som ikke har behov for å vite hva jeg gjør 24/7, hvem jeg er sammen med, og som har en avslappet og naturlig holdning til det med sjalusi. Det gjør at vi begge er trygge på hverandre, og det blir ikke noe drama eller unødvendige krangler og diskusjoner over noe som ikke er reelt. Man lærer av alle erfaringene sine, og for MIN del vil jeg aldri velge en slik kjæreste igjen, siden jeg er for ulik de verdiene og holdningene.

[AnonymBruker]

Menn som er sjalu=utro. Det har jeg erfart maaange ganger. Blitt anklaget for å være utro med kamerater av meg og masse tull som ikke er sant. Så var det exene mine som var utro gitt..

Dump han. Før han dumper deg.

Anonymous poster hash: b8a9c...d18

[AnonymBruker]

Syns du virkelig det er greit å være sammen med en som forteller deg hvem du har lov å møte og ikke? Hva hvis neste er ei venninne fordi han mener hun påvirker deg negativt? Hvor går grensen din? Det du gjør ved å akseptere kravene hans er å miste gode venner. Og det er slett ikke sikkert disse kommer tilbake igjen...

Enig med de andre her, varsellampene blinker. Bestemmer hvem du får møte og under hvilke forutsetninger (ikke alene med motsatt kjønn) og behandler det som en prinsesse. En kjæreste behandler det med respekt, inkludert dine venner uavhengig om han liker dem eller ikke!

Anonymous poster hash: 1b65f...b72

[lille_myyy]

Menn som er sjalu=utro. Det har jeg erfart maaange ganger. Blitt anklaget for å være utro med kamerater av meg og masse tull som ikke er sant. Så var det exene mine som var utro gitt..

Dump han. Før han dumper deg.

Anonymous poster hash: b8a9c...d18

Nei, tror ikke du skal kamme alle over samme kam på dette området...

Mange som sliter med sterk sjalusi kan som du sier være for at de er utro selv, og vet hva enkelte mennesker er truende til å gjøre..

Men for veldig mange tror jeg det bunner i deres egen usikkerhet, og at de selv ikke føler seg god nok. De er redd den andre kommer til å forlate for at man selv ikke kjenner seg god nok. Mange ulike grunner til slik usikkerhet. Hos andre kan det komme av tidligere negative opplevelser de drar med seg inn i nye forhold.

Og for andre kan det være narsisstisk personlighetsforstyrrelse, eller andre psykiske forstyrrelser.. Som sagt, veldig primitivt å si at alle som er sjalu, er utro...

[AnonymBruker]

Nei, tror ikke du skal kamme alle over samme kam på dette området...

Mange som sliter med sterk sjalusi kan som du sier være for at de er utro selv, og vet hva enkelte mennesker er truende til å gjøre..

Men for veldig mange tror jeg det bunner i deres egen usikkerhet, og at de selv ikke føler seg god nok. De er redd den andre kommer til å forlate for at man selv ikke kjenner seg god nok. Mange ulike grunner til slik usikkerhet. Hos andre kan det komme av tidligere negative opplevelser de drar med seg inn i nye forhold.

Og for andre kan det være narsisstisk personlighetsforstyrrelse, eller andre psykiske forstyrrelser.. Som sagt, veldig primitivt å si at alle som er sjalu, er utro...

Har tenkt på dette også, om han kan være usikker på seg selv. Etter å ha tenkt en del og lest det som jeg svarer på nå, husker jeg at i mitt forrige forhold var jeg ganske sjalu uten grunn, pga min usikkerhet. Det siste året, og etter det ble slutt med eksen min har jeg blitt mye sikrere på meg selv og fått høyere selvtillit, så nå har jeg på en måte lagt sjalusien bak meg. Jeg var ikke slik at han ikke fikk lov til å snakke og være med jenter, men så var han bare med bestevenninna uansett. Men jeg ville vite hvor han var hele tiden og hva han gjorde 24/7. Viste seg etterpå at han var utro mot meg med hun her bestevenninna... Det har jeg også lagt bak meg, hadde en god del trust issues en god stund etterpå, men stoler på min nåværende kjæreste Tror ikke han er sjalu fordi han kommer til å være utro, nei.

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[AnonymBruker]

Syns du virkelig det er greit å være sammen med en som forteller deg hvem du har lov å møte og ikke? Hva hvis neste er ei venninne fordi han mener hun påvirker deg negativt? Hvor går grensen din? Det du gjør ved å akseptere kravene hans er å miste gode venner. Og det er slett ikke sikkert disse kommer tilbake igjen...

Enig med de andre her, varsellampene blinker. Bestemmer hvem du får møte og under hvilke forutsetninger (ikke alene med motsatt kjønn) og behandler det som en prinsesse. En kjæreste behandler det med respekt, inkludert dine venner uavhengig om han liker dem eller ikke!

Anonymous poster hash: 1b65f...b72

Grensen hadde gått for meg om han hadde bedt meg om å kutte kontakt med ei venninne, absolutt. Det ville jeg ikke ha gjort! Jeg har en liten forståelse for at han ikke vil at jeg skal være alene med kompisen min, jeg hadde ikke akkurat vært så begeistret for hvis han skulle være med en venninne - men hadde for all del ikke nektet han eller blitt sint av den grunn.

Bør kanskje si dette også, jeg har hatt sex med han kompisen min, men det var helt uten følelser og det var begge klar over. Så føler dette er urelevant, kjæresten min vet ikke om det ettersom vi ikke har snakket om det eller gått gjennom hvem vi har hatt sex med. Hadde han spurt, hadde jeg så klart vært ærlig og fått en mye større forståelse. Kan være han har en mistanke også, da.

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke at en jeg er sammen med har nære venner(støtter hverandre, snakker om emosjonelle ting) av det motsatte kjønn.

I min erfaring har det vist seg at i nesten alle disse tilfellene har gutten hatt følelser for jenta. Og dette er ikke paranoide tanker, men noe jeg har fått bekreftet i ettertid.

Har ikke noe imot at kjæresten har guttevenner, så lenge det holder seg på et overfladisk nivå.

At dette gjør meg til en sjalu, kontrollerende psykopat var noe nytt for meg. Men her på KG lærer man visst noe nytt hver dag

Anonymous poster hash: 86338...9f0

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke at en jeg er sammen med har nære venner(støtter hverandre, snakker om emosjonelle ting) av det motsatte kjønn.

I min erfaring har det vist seg at i nesten alle disse tilfellene har gutten hatt følelser for jenta. Og dette er ikke paranoide tanker, men noe jeg har fått bekreftet i ettertid.

Har ikke noe imot at kjæresten har guttevenner, så lenge det holder seg på et overfladisk nivå.

At dette gjør meg til en sjalu, kontrollerende psykopat var noe nytt for meg. Men her på KG lærer man visst noe nytt hver dag

Anonymous poster hash: 86338...9f0

Dette svaret likte jeg! Jeg også var sjokket over at det gjør deg til en psykopat og at jeg egentlig bare bør dumpe han med en gang, kommer ikke til å gjøre det :-) Tror ikke han her har følelser for meg, men man vet aldri. Hele hensikten med dette innlegget var ikke å få respons som at jeg bør droppe han og at han er en psykopat, bare noen erfaringer :-) Alle er forskjellige uansett. Trodde liksom at sjalusi var normalt i et forhold, bare ikke så mye. Men tuuusen takk for dette svaret!

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

[AnonymBruker]

Grensen hadde gått for meg om han hadde bedt meg om å kutte kontakt med ei venninne, absolutt. Det ville jeg ikke ha gjort! Jeg har en liten forståelse for at han ikke vil at jeg skal være alene med kompisen min, jeg hadde ikke akkurat vært så begeistret for hvis han skulle være med en venninne - men hadde for all del ikke nektet han eller blitt sint av den grunn.

Bør kanskje si dette også, jeg har hatt sex med han kompisen min, men det var helt uten følelser og det var begge klar over. Så føler dette er urelevant, kjæresten min vet ikke om det ettersom vi ikke har snakket om det eller gått gjennom hvem vi har hatt sex med. Hadde han spurt, hadde jeg så klart vært ærlig og fått en mye større forståelse. Kan være han har en mistanke også, da.

Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

Du skjønner vel selv at han ikke kommer til og synes at det er irrelevant?

Hvis han finner det ut av seg selv kommer han til å føle at du har holdt det skjult for han.

Anonymous poster hash: 86338...9f0

[lille_myyy]

Jeg liker ikke at en jeg er sammen med har nære venner(støtter hverandre, snakker om emosjonelle ting) av det motsatte kjønn.

I min erfaring har det vist seg at i nesten alle disse tilfellene har gutten hatt følelser for jenta. Og dette er ikke paranoide tanker, men noe jeg har fått bekreftet i ettertid.

Har ikke noe imot at kjæresten har guttevenner, så lenge det holder seg på et overfladisk nivå.

At dette gjør meg til en sjalu, kontrollerende psykopat var noe nytt for meg. Men her på KG lærer man visst noe nytt hver dag

Anonymous poster hash: 86338...9f0

Tror ikke du skal tenke slik, at alle som er sjalu er kontrollerende psykopater. Det var heller ikke min intensjon.

Det kommer helt an på graden av din sjalusi, og hvordan du handler deretter. Forstår man kan mistenke og bli bekymret hvis kjæresten får en ny relasjon til en av motsatt kjønn, som man føler blir for nært. Men når din bestevenn gjennom de siste 10 år er av motsatt kjønn, så syns jeg ikke det er noe grunn til å bli hysterisk. Man kan ikke kontrollere andre mennesker, og når man kommer med slike utsagn om "enten vennene dine, eller meg", så blir det en form for manipulasjon..

Også nevner du det med at mannen ALLTID blir forelsket eller er forelsket i jenta, har hun hatt samme følelser? Overfladisk vennskap forresten... Kalles det vennskap?

[AnonymBruker]

Uff, ikke noe kjekt å høre. Men jeg skal være oppmerksom om det er noe mer som tilsier at han er så kontrollerende. Anonymous poster hash: d7eaa...8e9

Han er allerede kontrollerende ts.. Og du har gitt etter. Jeg skal vedde venstrearmen min på at det kommer til å eskalere. Du har allerede gitt han kontroll med å gi etter for hans krav.

Anonymous poster hash: 7b890...98b