Lurer jeg meg selv?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har veldig mye forskjellige tanker i hodet fortiden, og er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg flyttet nylig ut fra leiligheten til kjæresten min, fordi jeg følte at det var noe som ikke stemte og jeg hadde det ikke helt bra. En stor grunn til dette var våre egentlig helt forskjellig livsstil/og interesser. I ukedagene var det slik at vi kun så hverandre på kveldene fra ca kl 10 og natta liksom. Jeg fikk utrolig dårlig samvittighet når jeg gjorde min store interesse på kvelden etter jobb, mens jeg visste han satt hjemme på sofaen og ikke gjorde stort. Han tar ikke del i dette og i helgene gjør vi også svært lite. Jeg har etterhvert følt at følelsene mine for han har blitt litt borte og jeg tenker liksom om det er slik jeg vil ha det resten av livet. Jeg er veldig usikker fordi jeg er jo veldig glad i han.

Grunn 2 - Jeg er MYE sammen med exen min (vi har vært gode venner etter bruddet for 6 år siden, men ikke sett såå mye til hverandre), dette fordi vi har akkuratt samme interesse og er på samme trening osv. Dette får meg til å tenke at det kanskje er en slik kjæreste jeg vil ha, ikke nødvendigvis han altså, men en jeg kan gjøre slike ting med og som vil dette. Alle slike ting (ute aktiviteter) gjør jeg med exen min, men dette er jo noe jeg gjerne vil gjøre med kjæresten min! Ikke bare være inne. Jeg føler også at han ikke er villig til å bli kjent med denne vennegjengen, så jeg deles derfor liksom i to - han og den gjengen. Han har et lite sosialt nettverk selv, så jeg syns dette er veldig dumt. Jeg har prøvd å snakke med han selvfølgelig. men det har ikke skjedd noen forandring, derfor jeg flyttet ut for å få ting litt på avstand og få tenkt litt.

Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bli klok på dette. Hva er viktigst i et forhold? Bør man ikke ha en felles interesse, kunne ta del i og være med på det den andre interesserer seg for? Jeg skulle gjerne vært med på noe han interesserer seg for, men han har desverre ingen interesser, noe som egentlig gjør dette litt vanskeligere.

Sorry rotete innlegg, men jeg bare så usikker. Alle jeg kjenner sier at jeg har blitt mye mer glad nå etter at jeg flyttet ut, og at jeg da kan gjøre noe uten å få dårlig samvittighet, og ja jeg er enig. Jeg savner han ikke sånn veldig (har sett han noen ganger etterpå), men jeg er jo veldig glad i han, men er det nok? Jeg blir gal!

Anonymous poster hash: 71a24...7c7

[Gjest Ninab]

Jeg er ingen samlivsekspert, men jeg drister meg til å prøve gi deg ett svar allikevel.

Som nysingel etter forhold i 14 år med ekteskap og barn som resultat føler jeg at jeg har gjort noe rett, men jeg har og funnet ut hva som har manglet for min egen del.. og det er nettopp dette med samhold, felles aktiviteter og engasjement til å gjøre noe sammen.

For å kunne ha ett godt forhold, må man prioritere hverandre og det man finner interessant.. og da er det jo en fordel om man deler noe de samme interessene annet enn å sitte i sofakroken og se på tv?

Jeg har tilbragt mesteparten av livet mitt i en sofa, uten noe annet morsomt å gjøre enn å være sammen med barna mine - mens han har jobbet.

Vi har aldri gjort noe særlig sammen.

Så ble jeg ferdig på skolen, jeg begynte trene oftere og oftere, og disse tingene gav livet mitt mer mening.
Jeg fikk ett engasjement i det jeg jobber med, og i sunn livsstil og helse. Han byttet plass med meg, og ble sittende i sofaen.. og ble bitrere og bitrere.

Så jo, jeg tror man må ha noe felles for å fungere godt.. jeg tror at det er med på å gi flere minner og sterkere samhold, nettopp fordi man har noe sammen som man brenner for, og liker holde på med.

Det kan jo sikkert være en tv serie.. men da må det være felles tenker jeg.

Er ikke sikkert det er slik for alle, men det er definitivt sånn for meg.

Jeg er nå singel og om jeg skal ha en ny partner så skal han ha mer samme verdier og interesser som meg...

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Kjekt å høre fra noen med litt mer erfaring enn meg. Jeg er veldig glad i å være ute og i fysisk aktivitet, noe han ikke kan, vil eller kanskje gidder?! Vi har liksom to forskjellige liv virker det som og dette skremmer meg litt. Jeg har ikke noe imot å sitte inne å se på tv/film, men ikke hver kveld og helg..

Jeg tror jeg innerst inne vet at det kanskje er riktig for meg, ihvertfall litt frem i tid, å gjøre det slutt. For å slippe så mye dårlig samvittighet og for å kunne gjøre det jeg liker å gjøre og som gjør meg bra!

Anonymous poster hash: 71a24...7c7