"enkle mennesker" er lykkeligere i parforhold?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg vil beskrive som litt lite reflektert. Hun går liksom med strømmen og forelsker seg i de som forelsker seg i henne, så er hun lykkelig sammen med de til de evt. dumper henne og hun møter en ny person som forelsker seg i henne. Når jeg spør henne om hvordan det går med forholdet går det alltid bra. Når jeg spør henne om hun er sikker på at det kommer til å være dem to for alltid så sier hun også alltid ja.

Jeg har selv hatt mange forhold og vært forelsket flere ganger, men jeg kan aldri være sikker på at det kommer til å være oss to for alltid. Alltid skal jeg analysere og plukke fra hverandre hver minste bit av forholdet, jeg skal krangle, diskutere, tenke, fundere og bekymre meg for om dette er det riktige valget. Ofte kommer jeg da frem til at det ikke er 100% riktig.

En del av meg misunner min litt enklere venninne som tilsynelatende alltid er fornøyd med status quo, og alltid er i drømmeforholdet. Samtidig så kan jeg ikke la være å tenke at jeg er en mer interessant person enn henne, og at jeg aldri ville byttet.

Er det dømt til å være slik at mindre reflekterte mennesker alltid vil være lykkeligere i parforhold enn andre?

Anonymous poster hash: f06a9...9f9

[Veggdyret]

Følelsen jeg får ut av innlegget ditt er at du er en aldri så liten dramaqueen og ødelegger dine egne forhold. At du henger deg opp i alt negativt istedenfor å nyte det positive og godta at mannen har sine feil og lyter ham også.

Jeg vil absolutt ikke si at jeg er en "enkel" person i den forstand at jeg er mindre intelligent og/eller ureflektert, men jeg er nok "enkel" som i at jeg sier hva jeg mener/ønsker, stoler på partneren min så lenge jeg ikke har grunn til det motsatte, og ikke gidder å kaste bort tid på menn jeg ikke ser for meg en fremtid med.

Så jeg er i et lykkelig forhold som jeg håper at skal vare livet ut (og jeg tror egentlig det også), fullstendig uten drama, krangling, sjalusi og kontrollbehov. Det virker nok som et utrolig kjedelig forhold for utenforstående, da jeg ikke har en eneste klage å komme med eller nedverdigende historie om mannen min å fortelle til vennene mine.

Og jeg ville aldri bedømt om noen var interessante mennesker eller ikke basert på hvor stormfulle forhold de har.

[AnonymBruker]

Følelsen jeg får ut av innlegget ditt er at du er en aldri så liten dramaqueen og ødelegger dine egne forhold. At du henger deg opp i alt negativt istedenfor å nyte det positive og godta at mannen har sine feil og lyter ham også.

Jeg vil absolutt ikke si at jeg er en "enkel" person i den forstand at jeg er mindre intelligent og/eller ureflektert, men jeg er nok "enkel" som i at jeg sier hva jeg mener/ønsker, stoler på partneren min så lenge jeg ikke har grunn til det motsatte, og ikke gidder å kaste bort tid på menn jeg ikke ser for meg en fremtid med.

Så jeg er i et lykkelig forhold som jeg håper at skal vare livet ut (og jeg tror egentlig det også), fullstendig uten drama, krangling, sjalusi og kontrollbehov. Det virker nok som et utrolig kjedelig forhold for utenforstående, da jeg ikke har en eneste klage å komme med eller nedverdigende historie om mannen min å fortelle til vennene mine.

Og jeg ville aldri bedømt om noen var interessante mennesker eller ikke basert på hvor stormfulle forhold de har.

Ja du virker til å være akkurat sånn person jeg snakker om. Jeg kan bare ikke fatte å begripe hvordan man kan la være å kverne på disse store spørsmålene. For meg er det en umulighet å bare "VÆRE" sikker, jeg må alltid lure, undre, fundere og gruble over mine forhold. Du kommer sikkert til å være lykkeligere i forhold enn meg, men jeg tør påstå at folk som meg er mer spennende altså

Anonymous poster hash: aa844...551

[Uheldigtype]

Så du anser altså en person som setter spørsmålstegn ved absolutt alt ved motparten, er umulig å tilfredsstille samt blir grinete og irritert over ting partneren umulig kan tenke seg til som et bedre partnervalg? Jøsses. Du høres superspennende ut - for en psykolog. Hadde valgt venninnen din.

Endret 5. mars 2014 av Uheldigtype

[Gjest Teta]

Ja du virker til å være akkurat sånn person jeg snakker om. Jeg kan bare ikke fatte å begripe hvordan man kan la være å kverne på disse store spørsmålene. For meg er det en umulighet å bare "VÆRE" sikker, jeg må alltid lure, undre, fundere og gruble over mine forhold. Du kommer sikkert til å være lykkeligere i forhold enn meg, men jeg tør påstå at folk som meg er mer spennende altså

Anonymous poster hash: aa844...551

Du er jo ikke TS?

[Alice123]

Uavhengig av hva du mener om venninnen din og deg selv, TS, så tror jeg at enkle mennesker (charterferie til Mallorca hvert år, Se&Hør, Hotell Cæsar, rekkehus og 2,4 barn, campingferie hver sommer, harryhandel siste lørdag i måneden, grisefylla på den lokale puben med jevne mellomrom, hjemmebrent, dere forstår tegninga, avbrutt yrkesfaglig utdannelse) er lykkeligere enn mindre enkle mennesker.

Sånn generelt i livet.

[AnonymBruker]

Du kommer sikkert til å være lykkeligere i forhold enn meg, men jeg tør påstå at folk som meg er mer spennende altså

Anonymous poster hash: aa844...551

Hva er spennende med å være slitsom og usikker?

Jeg vet jo at ting kan skje men å kaste bort tid og energi i et godt forhold på å tenkte alt for mye på slike potensielle ting er jo ikke noen vits.

Om man går inn i forhold med tro på at det sjl vare, har forholdet mye større sjanse.

Anonymous poster hash: d1f5a...5d8

[AnonymBruker]

Ja du virker til å være akkurat sånn person jeg snakker om. Jeg kan bare ikke fatte å begripe hvordan man kan la være å kverne på disse store spørsmålene. For meg er det en umulighet å bare "VÆRE" sikker, jeg må alltid lure, undre, fundere og gruble over mine forhold. Du kommer sikkert til å være lykkeligere i forhold enn meg, men jeg tør påstå at folk som meg er mer spennende altså

Anonymous poster hash: aa844...551

du virker ikke spennende men slitsom..hadde glatt valgt venninna di i stedet for deg

Anonymous poster hash: 2ac73...d43

[AnonymBruker]

du virker ikke spennende men slitsom..hadde glatt valgt venninna di i stedet for deg

Anonymous poster hash: 2ac73...d43

og det er jo mange som velger henne altså, men da får man jo bare dette endimensjonale ureflekterte alt er så greit forholdet som er til å sovne av...

Anonymous poster hash: aa844...551

[lille_myyy]

Moren min sa noe til meg som fortsatt henger seg fast!

"I forhold handler det enkelte ganger om å være litt nærsynt, tunghørt og glemsk". Så ja, jeg tror mange får et lykkeligere forhold hvis de er såkalt "enkle". Eller velger å se det de ønsker, og levet litt i nuet. Ikke tenke, kverne og undre seg over det som har vært, det som kan være eller det negative i alt.

Ingen er perfekte, husk.

[Gjest Mr. Toad]

Uavhengig av hva du mener om venninnen din og deg selv, TS, så tror jeg at enkle mennesker (charterferie til Mallorca hvert år, Se&Hør, Hotell Cæsar, rekkehus og 2,4 barn, campingferie hver sommer, harryhandel siste lørdag i måneden, grisefylla på den lokale puben med jevne mellomrom, hjemmebrent, dere forstår tegninga, avbrutt yrkesfaglig utdannelse) er lykkeligere enn mindre enkle mennesker.

Sånn generelt i livet.

Herregud det hørtes så mye mer forlokkende ut enn tematur blant slott i Romania, Forbrytelse & Straff, forskningsseminar, "mat-i-farten", barnløs, jobb i sommerferien, glutenfri/laktosefri/lavkarbo/smakløst rundstykke med soyabønner, avholds og generelt akademisk jag. Hvor kan jeg melde meg på dette løpet hvis det ikke er for sent?

Foruten at du har helt rett i din betrakning, så er det ikke bare det at disse menneskene er lykkeligere. De lever også kortere grunnet sin usunne livsstil, noe som gjør at de fleste er forsikret fra å oppleve parkinson, alzheimers og impotens.

[AnonymBruker]

og det er jo mange som velger henne altså, men da får man jo bare dette endimensjonale ureflekterte alt er så greit forholdet som er til å sovne av...

Anonymous poster hash: aa844...551

Hvorfor er rolige forhold til å sovne av?

Jeg og min mann går vært sammen i 15 år. Vi har ikke noen dramatikk og vi er trygge på hverandre og vår felles framtid.

Vi er likevel reflekterte mennesker som er opptatt av politikk og samfunn. Vi leser, reiser, diskuterer osv. Vi har interessante jobber, interessante hobbyer og et variert spekter av venner.

Men du mener altså at vi er kjedelige og endimensjonale fordi vi ikke har usikkerhet og drama i forholdet vårt?

Anonymous poster hash: d1f5a...5d8

[AnonymBruker]

Jeg har et par venninner som er sånn som deg, TS - de skal hele tiden stille spørsmål ved forholdene de er i og ikke minst settes partneren under lupen. Det skal liksom være alt på en gang, de skal ikke ha en stødig fyr som er til å stole på, pføy det blir altfor kjedelig og A4 for dem, de er jo for gode for 99% av mannfolkene på jorda. Så da velger de håpløse tilfeller av playere og drama queens så det er jo ikke noe rart at forholdene går i vasken.

Anonymous poster hash: 16443...816

[Alice123]

Herregud det hørtes så mye mer forlokkende ut enn tematur blant slott i Romania, Forbrytelse & Straff, forskningsseminar, "mat-i-farten", barnløs, jobb i sommerferien, glutenfri/laktosefri/lavkarbo/smakløst rundstykke med soyabønner, avholds og generelt akademisk jag. Hvor kan jeg melde meg på dette løpet hvis det ikke er for sent?

Foruten at du har helt rett i din betrakning, så er det ikke bare det at disse menneskene er lykkeligere. De lever også kortere grunnet sin usunne livsstil, noe som gjør at de fleste er forsikret fra å oppleve parkinson, alzheimers og impotens.

Da er det godt vi har forskjellige preferanser, slik at jeg har et sammenligningsgrunnlag. Et annet typisk "enkle mennesker"-trekk, er forresten å være helt ute av stand til å se gråtoner og nyanser.

[AnonymBruker]

Hvorfor er rolige forhold til å sovne av?

Jeg og min mann går vært sammen i 15 år. Vi har ikke noen dramatikk og vi er trygge på hverandre og vår felles framtid.

Vi er likevel reflekterte mennesker som er opptatt av politikk og samfunn. Vi leser, reiser, diskuterer osv. Vi har interessante jobber, interessante hobbyer og et variert spekter av venner.

Men du mener altså at vi er kjedelige og endimensjonale fordi vi ikke har usikkerhet og drama i forholdet vårt?

Anonymous poster hash: d1f5a...5d8

Jeg syntes vel egentlig dette hørte kjedelig/intetsigende ut ja. Og så tenker jeg at man blir kamelsvelgende og kjedelig. Fordi jeg nekter å tro at man er samen i 15 år uten å inngå store kompromisser, og da syntes jeg det er rart om man ikke reflekterer over om dette er verd det... For det gjør aldri min venninne, hun reflekterer ikke over hva hun ofrer, hva hun er villig til å ofre og ikke, hun bare ER i forholdet til hun plutselig blir dumpet.

Anonymous poster hash: aa844...551

[AnonymBruker]

Ja du virker til å være akkurat sånn person jeg snakker om. Jeg kan bare ikke fatte å begripe hvordan man kan la være å kverne på disse store spørsmålene. For meg er det en umulighet å bare "VÆRE" sikker, jeg må alltid lure, undre, fundere og gruble over mine forhold. Du kommer sikkert til å være lykkeligere i forhold enn meg, men jeg tør påstå at folk som meg er mer spennende altså Anonymous poster hash: aa844...551

Nevrotisk drama queen med oppblåst ego er nok en riktigere beskrivelse av deg.

Det er absulutt ikke noe spennende med en person som bare prøver å finne feil

med alt og alle. Det er bare deprimerende.

En spennende person er en som finner på morsomme ting, og er hyggelig å være med.

Anonymous poster hash: d24b1...218

[Gjest black nailpolish]

Jeg er vel hva noen ville kalt enkel, kanskje også du, TS. Jeg er ikke ureflektert, jeg både ser og undrer meg over verden rundt meg, men når det kommer til hvordan jeg lever livet mitt er jeg laidback og lite høytidelig og kan fint kødde rundt uten å tolke det i tusen knas. Å skulle analysere alt mulig er bare slitsomt og det kommer ikke noe godt utav det i lengden.. slike folk er ikke særlig interessante heller imo bare irriterende og pretensiøse.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg vil beskrive som litt lite reflektert. Hun går liksom med strømmen og forelsker seg i de som forelsker seg i henne, så er hun lykkelig sammen med de til de evt. dumper henne og hun møter en ny person som forelsker seg i henne. Når jeg spør henne om hvordan det går med forholdet går det alltid bra. Når jeg spør henne om hun er sikker på at det kommer til å være dem to for alltid så sier hun også alltid ja.

Jeg har selv hatt mange forhold og vært forelsket flere ganger, men jeg kan aldri være sikker på at det kommer til å være oss to for alltid. Alltid skal jeg analysere og plukke fra hverandre hver minste bit av forholdet, jeg skal krangle, diskutere, tenke, fundere og bekymre meg for om dette er det riktige valget. Ofte kommer jeg da frem til at det ikke er 100% riktig.

En del av meg misunner min litt enklere venninne som tilsynelatende alltid er fornøyd med status quo, og alltid er i drømmeforholdet. Samtidig så kan jeg ikke la være å tenke at jeg er en mer interessant person enn henne, og at jeg aldri ville byttet.

Er det dømt til å være slik at mindre reflekterte mennesker alltid vil være lykkeligere i parforhold enn andre?

Anonymous poster hash: f06a9...9f9

Du er jo den du er, en person som må analysere alt, er kritisk til alt og alle (utfra innleggene nedover her), er en dramaqueen som aldri blir fornøyd.....

Nei, det blir ikke kjedelig å være sammen med deg, det blir drama og spekulasjoner på om forholdet er det rette, så man kan aldri føle seg trygg. Når man vet at man kan bli dumpet utfra dagsform og morgengrettenhet, så man vil ihvertfall ikke ha barn med deg, som også må gjennomleve det samme. Alt utfra hvor fornøyd du er og hvor du er i syklusen. '

Anonymous poster hash: c7e4b...39d

[Carrot]

Uten å gå til karateristiske og dømmende svar ut over det TS spør om så vil jeg si "ja"

Enkle menneskser er lykkeligere enn de som kompliserer ting.

[Gjest Sala21]

Jeg skjønner hva du mener, med at du sier venninnen din ikke stiller spørmål, men jeg lurer på hvordan du vet det?

Hvis jeg har en krangel med typen så driver jeg ikke å henger ham ut for venninnene mine, fordi det er en privat sak mellom oss.

Det jeg tror er at du er nokså ung og ikke har opplevd helt hva det vil si å være i et oppriktig forhold. For så klart må man inngå kompromisser, men det er ikke det samme som å måtte krangle hele tiden. Forhold er forskjellige, men hvis EN part driver å kritiserer, klager og (over)analyserer alt til enhver tid, da blir det utrolig slitsomt. Så hvorfor ikke leve litt rolig og være i et stabilt forhold hvor begge parter er likt verdsatt?