Har det noe med at man lar tid gå?

[Gjest Kv84]

Om man lar tiden gå, ja, årene går, så får man slått seg mer til ro hvordan situasjonen er. Det er blitt så vanlig at jeg er singel, så ingen har satt meg opp på noen date og ikke en eneste sjel spør om jeg har noen i kikkerten. Har de glede av å se meg sammen med en mann? Har de lyst til at jeg skal finne meg en å dele livet mitt med? Det tror jeg nesten de ikke er interessert i. Jeg tror ikke folk unner meg å få en kjæreste, ellers så hadde de vel hintet litt om en som kanskje kunne passet sammen med meg.

Hvorfor jeg ikke tror jeg kommer til å få meg en kjæreste, er rett og slett at jeg ikke orker den kranglingen som må inn i et forhold, bare en liten krangel eller stor en, eller masse små. Det er så mye bedre å bare være seg selv, ikke få en til å bestemme ting som man tar for gitt som singel. Hva man skal kjøpe på butikken, hva for klær man går med, om man sminker ser riktig akkurat for han, om man dusjer før eller etter natten. Ja, masse sånne små ting, som ja, ikke noe jeg har lyst til å lage krangler av.

Kan jeg bare komme meg helt til den tanken om at jeg aldri finner en mann, hvorfor dette lille håpet med å finne en, når jeg ikke har store ønsker for å få meg kjæreste. Hjelp meg til å være alene, sett det mer sammen, få puslespillet som singel til å gå opp. Jeg er der så snart, så snart, håper jeg... Jeg tror det har noe med at alle slår seg til ro nå, virker som om mange har funnet mannen sin nå før fylte 30.

Er det endring på antall som skiller seg, er det virkelig fortsatt rundt 50% som skiller seg, men er det om ti år ca, eller er det om en måned? Eller er det sånn rundt omtrent hver eneste dag?

[AnonymBruker]

du vil jo ikke ha kjæreste så hvrofr skal folk bruke tid på å leke kirsten giftekniv?

og hvem i herrens navn krangler om hva man skal kjøpe på butikken??! eller hva slags klær man skal gå med?? og sminke?

aldri opplevd i mine forhold i hvert fall.

du skriver veldig rotete så jeg forstår ikke helt hvor du vil hen

Anonymous poster hash: e211f...903

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste du kjenner unner deg en kjæreste, men siden du er en voksen kvinne så anser de det sannsynligvis ikke som deres oppgave å finne en mann til deg.

Anonymous poster hash: bdefd...bcd

[AnonymBruker]

Det er ingen som spør meg om jeg har noen i kikkerten lenger, men det er forsåvidt greit for meg. Har ikke det heller, så hvorfor skal folk spørre meg om det der gjentatte ganger? Hadde ikke hatt noe imot å få meg kjæreste, hvis jeg fant en søt, snill, ærlig, oppegående jente. Men sånne vokser ikke på trær, og de aller fleste av dem er opptatt uansett. Det som gjerne er igjen er de jentene man ikke bør ta i med ildtang. Så det blir nok singellivet på meg, gitt.

Anonymous poster hash: 69dc5...e77

[AnonymBruker]

Om man lar tiden gå, ja, årene går, så får man slått seg mer til ro hvordan situasjonen er. Det er blitt så vanlig at jeg er singel, så ingen har satt meg opp på noen date og ikke en eneste sjel spør om jeg har noen i kikkerten. Har de glede av å se meg sammen med en mann? Har de lyst til at jeg skal finne meg en å dele livet mitt med? Det tror jeg nesten de ikke er interessert i. Jeg tror ikke folk unner meg å få en kjæreste, ellers så hadde de vel hintet litt om en som kanskje kunne passet sammen med meg.

Hvorfor jeg ikke tror jeg kommer til å få meg en kjæreste, er rett og slett at jeg ikke orker den kranglingen som må inn i et forhold, bare en liten krangel eller stor en, eller masse små. Det er så mye bedre å bare være seg selv, ikke få en til å bestemme ting som man tar for gitt som singel. Hva man skal kjøpe på butikken, hva for klær man går med, om man sminker ser riktig akkurat for han, om man dusjer før eller etter natten. Ja, masse sånne små ting, som ja, ikke noe jeg har lyst til å lage krangler av.

Kan jeg bare komme meg helt til den tanken om at jeg aldri finner en mann, hvorfor dette lille håpet med å finne en, når jeg ikke har store ønsker for å få meg kjæreste. Hjelp meg til å være alene, sett det mer sammen, få puslespillet som singel til å gå opp. Jeg er der så snart, så snart, håper jeg... Jeg tror det har noe med at alle slår seg til ro nå, virker som om mange har funnet mannen sin nå før fylte 30.

Er det endring på antall som skiller seg, er det virkelig fortsatt rundt 50% som skiller seg, men er det om ti år ca, eller er det om en måned? Eller er det sånn rundt omtrent hver eneste dag?

Jeg unner deg en kjæreste! :-)

Jeg er og der i forhold til dette med krangler. Høres ut som at du har vært med en dramaqueen!

Ps! Jeg er mann og har vokst fra de greiene der.

Ikke mist håpet. Det finnes garantert en der ute som vil synes du er spesiell og som ikke henger seg opp i hva du ikke gjør for han :-).

Anonymous poster hash: 18471...f22