Jeg gråter hver dag. Ser så mørkt på alt for tiden

[AnonymBruker]

Jeg vet det er folk som har det verre enn meg men jeg vil bare lufte tankene mine litt og få dem ned på papiret.

Jeg er alenemor til en jente. Faren flyttet hundre mil vekk fra oss da det ble slutt. Så det et et slit å drive å hente eller bringe jenta 4 ganger i året med fly frem og tilbake. Jeg blir Stein blakk av dette. Kostet meg 3500 kr å hente henne sist gang. Og nå er det pån igjen.

Alle sparepengene mine går på flyreiser til henne og jeg har i utgangspunktet dårlig råd. Jeg er student samtidig som jeg et alenemor. Det er så mye hele tiden.

Studier, penger, dårlig råd, krangling med bArnefaren om samvær etc.

Jeg får liksom aldri livet på stell og jeg kan slappe av.

Jeg er i tillegg så utrolig umotivert til å studere for tiden og vurderer å gi opp og drite i hele greia. Vet ikke om jeg vil bli sykepleier en gang.

Jeg er bare lei meg og sliten av alt. Jenta er borte nå i to uker hos faren sin. Jeg føler økonomien går i dass pga flyreisene hennes, krangling med bf, hater studiene mine for tiden og i tillegg har jeg fått meg ny kjæreste som er helt fantastisk men vi har et avstandsforhold og jeg ser han ikke før om en mnd.

Føler ikke jeg har noe å stå opp til om morgenen, ikke nå når jenta mi er borte. Skulle så gjerne hatt kjæresten her.

Vet det ikke hjelper å syte men trengte bare å få det ut. Har ikke fortalt dette til noen at jeg ikke får hverdagen til å gå opp.

Takk til deg som tok deg tid til å lese

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

[AnonymBruker]

deler dere ikke på flyreisene da?

Anonymous poster hash: ffaa5...066

[Vorin]

Uff, har i grunn ingen råd å komme med, men vil bare gi deg en klem

[AnonymBruker]

deler dere ikke på flyreisene da?

Anonymous poster hash: ffaa5...066

Jo vi deler. Men jeg må fortsatt ut med 3500-4000kr hver gang.

Ruinerer meg helt. Kan bare drømme om sommerferie de neste årene fremover før jeg Evt får fullført studiene mine og får litt bedre råd

Ts

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

[Gjest Lars1009]

Ta deg sammen. Sykepleier er et fint og meningsfylt yrke hvis man er dyktig. Studiet i seg selv er ikke spesielt bra, men man får mye igjen for å ta det seriøst og få gode karakterer (ellers kommer du ikke inn på videreutdanningene). Man går alltid hjem fra jobb med en god følelse, forutsatt at man gjør det man skal på en god måte.

På den annen side høres du ganske sutrete og lite løsningsorientert ut.

Som sagt: Ta deg sammen.

Og dere burde dele på reisene. Hun kan vel ta toget alene etter hvert.

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Ta deg sammen. Sykepleier er et fint og meningsfylt yrke hvis man er dyktig. Studiet i seg selv er ikke spesielt bra, men man får mye igjen for å ta det seriøst og få gode karakterer (ellers kommer du ikke inn på videreutdanningene). Man går alltid hjem fra jobb med en god følelse, forutsatt at man gjør det man skal på en god måte.

På den annen side høres du ganske sutrete og lite løsningsorientert ut.

Som sagt: Ta deg sammen.

Og dere burde dele på reisene. Hun kan vel ta toget alene etter hvert.

Jeg har skrevet lenger opp at vi deler på reisene. Det krever et flybytte og flere timers reising hver vei hver gang en av oss skal hente elr levere henne. Noen ganger må jeg overnatte pga jeg kommer meg ikke opp sit og hjem igjen på samme dag.

Hun er bare 3 år gammel og tog er ikke mulig å få til siden jeg bor på en øy i Trøndelag og han bor i langt nord i Finnmark.

Jeg vet jeg høres sutrete ut men jeg må få lov til å skrive ned tankene mine

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe barn, men har det på akkurat samme måte for tiden.. livsgnisten er borte.

"Godt" å høre jeg ikke er alene.

Og tør ikke snakke med noen om dette i frykt for å bli oppfattet som sutrete og lite løsningsorientert (...) som nevnt over her.

Alt er så mye lysere de få gangene iløpet av en mnd jeg er sammen med kjæresten.

Livet blir lettere og jeg ser lysere på studiene og alt egentlig.

Hater avstandsforhold.

Ts

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Jo vi deler. Men jeg må fortsatt ut med 3500-4000kr hver gang.

Ruinerer meg helt. Kan bare drømme om sommerferie de neste årene fremover før jeg Evt får fullført studiene mine og får litt bedre råd

Ts

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

du får vel barnebidrag?

Anonymous poster hash: ffaa5...066

[AnonymBruker]

du får vel barnebidrag?

Anonymous poster hash: ffaa5...066

Jo vi deler. Men jeg må fortsatt ut med 3500-4000kr hver gang.

Ruinerer meg helt. Kan bare drømme om sommerferie de neste årene fremover før jeg Evt får fullført studiene mine og får litt bedre råd

Ts

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

bor han på andre siden av kloden eller? om dere deler reiseutgiftene så blir det 4000 per gang? har aldri opplved at å fly innenlands har kostet 8000 kr med mindre man reiser på buisness class. selv da har jeg ikke opplevd å måtte ut med 8000 tur/retur hø.res ikke riktig ut i mine ører

Anonymous poster hash: ffaa5...066

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

bor han på andre siden av kloden eller? om dere deler reiseutgiftene så blir det 4000 per gang? har aldri opplved at å fly innenlands har kostet 8000 kr med mindre man reiser på buisness class. selv da har jeg ikke opplevd å måtte ut med 8000 tur/retur hø.res ikke riktig ut i mine ører

Anonymous poster hash: ffaa5...066

Min billett nordover kostet meg 3000 tur retur pluss jentungen sin en vei som kostet 1000. Det blir 4000

Ts

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

[AnonymBruker]

Ta deg sammen. Sykepleier er et fint og meningsfylt yrke hvis man er dyktig. Studiet i seg selv er ikke spesielt bra, men man får mye igjen for å ta det seriøst og få gode karakterer (ellers kommer du ikke inn på videreutdanningene). Man går alltid hjem fra jobb med en god følelse, forutsatt at man gjør det man skal på en god måte.

På den annen side høres du ganske sutrete og lite løsningsorientert ut.

Som sagt: Ta deg sammen.

Og dere burde dele på reisene. Hun kan vel ta toget alene etter hvert.

Jeg har skrevet lenger opp at vi deler på reisene. Det krever et flybytte og flere timers reising hver vei hver gang en av oss skal hente elr levere henne. Noen ganger må jeg overnatte pga jeg kommer meg ikke opp sit og hjem igjen på samme dag.

Hun er bare 3 år gammel og tog er ikke mulig å få til siden jeg bor på en øy i Trøndelag og han bor i langt nord i Finnmark.

Jeg vet jeg høres sutrete ut men jeg må få lov til å skrive ned tankene mine

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

Synes du skal gjøre begge deler

Først sutre litt og gi deg selv lov til å være lei. Det er helt i orden! Spesielt i en vanskelig livssituasjon, men ellers også.

Men det er også noe i det å bite tenna sammen og se at akkurat nå er situasjonen dritt. Og det er ikke så mye å gjøre med verken kostnader til flybilletter, avstandsforhold og kjedelig studie. Men det er nå en gang det du har å forholde deg til. Jeg tror du vinner mye på å hale deg igjennom studiet, selv om det ikke er lystdrevet. Da får du flere bein å stå på og en helt annen økonomisk situasjon. Datteren din blir større år for år, og du får mer frihet.

Er det en ting jeg har lært, så er det at man trenger ikke være lykkelig hele tiden. Noen ganger er livet faktisk ganske kjipt. Men står du på, så kommer du deg igjennom dette også. Ta en dag av gangen, gi deg selv lov til å sutre innimellom og gråte en skvett, men så henter du deg inn igjen og tenker "Jeg skal f*** ikke gi meg!"

Stå på!

Anonymous poster hash: 32d8c...ca3

[AnonymBruker]

Min billett nordover kostet meg 3000 tur retur pluss jentungen sin en vei som kostet 1000. Det blir 4000

Ts

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

at du velger å bli med er jo et valg du har tatt. er mange som kan fly alene. er ikke uvanlig at barn reiser alene

Anonymous poster hash: ffaa5...066

[Sophie-Ann]

En treåring kan ikke fly alene...

[AnonymBruker]

Jeg vet det er folk som har det verre enn meg men jeg vil bare lufte tankene mine litt og få dem ned på papiret.

Jeg er alenemor til en jente. Faren flyttet hundre mil vekk fra oss da det ble slutt. Så det et et slit å drive å hente eller bringe jenta 4 ganger i året med fly frem og tilbake. Jeg blir Stein blakk av dette. Kostet meg 3500 kr å hente henne sist gang. Og nå er det pån igjen.

Alle sparepengene mine går på flyreiser til henne og jeg har i utgangspunktet dårlig råd. Jeg er student samtidig som jeg et alenemor. Det er så mye hele tiden.

Studier, penger, dårlig råd, krangling med bArnefaren om samvær etc.

Jeg får liksom aldri livet på stell og jeg kan slappe av.

Jeg er i tillegg så utrolig umotivert til å studere for tiden og vurderer å gi opp og drite i hele greia. Vet ikke om jeg vil bli sykepleier en gang.

Jeg er bare lei meg og sliten av alt. Jenta er borte nå i to uker hos faren sin. Jeg føler økonomien går i dass pga flyreisene hennes, krangling med bf, hater studiene mine for tiden og i tillegg har jeg fått meg ny kjæreste som er helt fantastisk men vi har et avstandsforhold og jeg ser han ikke før om en mnd.

Føler ikke jeg har noe å stå opp til om morgenen, ikke nå når jenta mi er borte. Skulle så gjerne hatt kjæresten her.

Vet det ikke hjelper å syte men trengte bare å få det ut. Har ikke fortalt dette til noen at jeg ikke får hverdagen til å gå opp.

Takk til deg som tok deg tid til å lese

Anonymous poster hash: e3c7b...f35

Det høres ut som at du hadde hatt god nytte av litt hjelp og støtte.

Har du vurdert å søke coach, psykolog eller en livsveileder? Jeg har vært der at jeg hadde behov for dette for å nøste opp vanskelige situasjoner på jobb og med familie. Det kan hende du kan ha godt utbytte av dette også :-).

Anonymous poster hash: 295cb...30a

[Smestad]

Bit tennene sammen, det blir bedre klem!

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[malucca]

Vil bare gi deg en klem! <3

Tror alle en gang i livet er innom den mørke, ekle kjelleren du beskriver der.

Nå har ikke jeg barn enda, men kjenner meg godt igjen i det du sier.

Har du vurdert å skaffe coach eller psykolog? Sånne ting ordnes ofte gjennom universiteter/høyskoler.

Ellers finnes det utrolig mange selvhjelpsbøker eller inspirasjonsvideoer på youtube!

Det som hjalp meg var også å skaffe en god kollokvieguppe

Det du må huske på er at dette er en periode i livet som snart er over, og å gi opp er ikke et alternativ!

Hva er det som kan løfte deg opp? Ting du kan styre selv?

Tegne, synge, onanere, gå tur, ta bilder, skrive kåserier, skravle med venner eller whatever?

Det er viktig at du får ordnet opp i dette på egen hånd - ingen andre kan gjøre det for deg!

Når lille er hos pappa har du tid til å pleie deg selv hvis du bare stålsetter deg for det.

Tro meg, jeg vet det er lett å råtne på sofaen mens man ser på samtlige drittserier på netflix og ikke dusjer på 9 dager, MEN du kan ta kontroll på siruasjonen din. Snart er du over denne kneika!

Masse lykke til! Dette får du til!