Spørsmål til dere menn.

[Shira]

Jeg er en sånn type som ofte tror at noe er galt med kjæresten. Dårlig forklart, men jeg kan ofte finne på å spørre "Er det noe galt?" hvis jeg føler det er noe.. Jeg hsr dårlig selvbilde og er ofte redd for at kjæresten skal slå opp av en eller annen grunn. Spørsmålet mitt er altså som følger: sier dere gutter i fra hvis det er noe galt eller går det bare rundt i egne tanker? Blir dere irritert hvis kjæresten graver for mye? Det er ikke snakk om flere ganger om dagen, men innimellom..

[AnonymBruker]

ja det er irriterende med jenter som graver for mye.

det kommer også ann på problemstillingen med tanke på om man sier ifra eller ei

Anonymous poster hash: 05787...2c3

[ekkoet]

Tror det er vanskelig å få et generelt svar på dette.

For min del kommer det an på hva som er galt. Hvis det er noe på jobben eller i familien, så snakker jeg om det. Er det noe i forholdet, dvs noe med henne som plager meg, hvor jeg tror det kan bli drama og verre av å snakke om går jeg og holder meg for meg selv.

Noen ganger venter jeg på at hun skal spørre om det er noe slik at jeg kan komme med det ("siden du åpner den døren så skal du få høre"). Generelt så tenker jeg at man bør ikke stille spørsmål man ikke tåler svar på, så spør hun får hun takle svaret.

Andre ganger bare biter jeg det i meg fordi jeg vet det er mindre styr å bare vente til det går over.

Om jeg blir irritert hvis hun graver for mye? Kan ikke si jeg har vært i den situasjonen. Jeg hadde nok blitt irritert om det faktisk ikke var noe.

hvis det var noe hadde hun, som sagt, fått høre hva det var.

Endret 5. mars 2014 av ekkoet

[AnonymBruker]

Det er veldig plagsomt med slik graving, uansett om det er en gang i skuddåret eller hver dag. Er det noe galt så sier jeg fra om det.

Anonymous poster hash: c0308...bba

[debattanten]

Kommer ann på. Noen ganger spør kjæresten min meg om det er noe, som regel er det om jeg generelt er litt gretten den dagen. Fint at hun spar av og til, fordi det er ikke alltid jeg klarer å fortelle at det ikke er noe galt, men at jeg bare er litt gretten. Da får hun en bekreftelse på at det ikke har noe med henne eller oss å gjøre, som jeg syns er fint Samme kan jeg spørre henne om, men vi spør jo bare om det virker som om det er noe.

[Majott]

Jeg er en sånn type som ofte tror at noe er galt med kjæresten. Dårlig forklart, men jeg kan ofte finne på å spørre "Er det noe galt?" hvis jeg føler det er noe.. Jeg hsr dårlig selvbilde og er ofte redd for at kjæresten skal slå opp av en eller annen grunn. Spørsmålet mitt er altså som følger: sier dere gutter i fra hvis det er noe galt eller går det bare rundt i egne tanker? Blir dere irritert hvis kjæresten graver for mye? Det er ikke snakk om flere ganger om dagen, men innimellom..

Er dere ganske nye i forholdet? En blir jo bedre kjent med hverandres måte å være på og reagere på jo lenger en har vært sammen.

Mannen min er sur når han er sulten. Det er ikke mer enn det, men akkurat når han er kjempesulten, er han grinete og som en tordensky. Da får han bare være i fred til han har fått i seg mat. Når han har spist er han blid igjen.

Mannen min sier som regel ikke i fra om det er noe som gnager han. Om jeg merker det og spør, så får jeg svar. Av og til bare at det ikke er noe med meg som gjør han lei seg eller sint, og hvis han ikke vil prate om det, så får han være i fred. Det setter han pris på, det er ikke alt han har behov for å snakke om, han vil bare bearbeide det selv.

Andre ganger merker jeg det ikke fordi det er noe som har gnagd litt og litt over tid, og han plutselig får en utblåsning ut av det blå. Da blir han sint og urimelig mot meg, og jeg blir lei meg. Det varer ikke lenge, og han forklarer etterpå, fordi han får dårlig samvittighet fordi han lot det gå utover meg. Som regel har det med andre ting å gjøre, ikke forholdet vårt. Jeg blir jo også sint og lei meg når det skjer. Hans dårlige humør smitter jo over, og jeg føler meg urettferdig behandlet fordi jeg ikke har gjort noe galt. Det har jeg ikke heller, fordi han normalt sett ikke reagerer på ting han reagerer på når han er nær en utblåsning.

Mannen min er ikke den som snakker om ting. Han bærer de inni seg, og håper de går over av seg selv. Så får han en utblåsning da, og når han får det, har jeg lært at det har en bakenforliggende årsak. Det skjer kanskje 1-2 ganger i året. Resten av tiden er han en utrolig god mann å leve med. Støttende, oppmerksom, kjærlig, en som bryr seg om meg, en som er genuint opptatt av at jeg har det bra.

Han er ikke noen "prater", så han snakker ikke om vanskelige ting før han må. Vi har et godt og nært forhold, så de vanskelige tingene er som regel ikke om forholdet eller meg. Men det har hendt, og da har jeg/vi måttet ta grep og gjøre noe med det.

Selv er jeg en som tar opp ting med en gang, og snakker tidlig om ting som gnager meg, enten det er ting i forholdet eller andre ting. Så det var nok en tilvenning for både han og meg at vi er så ulike sånn sett. Vi måtte bli kjent med hverandre på den måten også.

Vi har ulike reaksjonsmønster, og det har vi lært oss å leve med. Noen ganger liker han ikke at jeg graver og spør. Da får han være i fred, men da har jeg også fått vite at det ikke har noe med oss som par eller meg som person å gjøre. Hadde det hatt det, hadde jeg nok ikke latt være, for det har jo også med meg å gjøre. Jeg vil jo vite hva som evt er galt mellom oss, så jeg kan gjøre det bedre, at vi kan finne ut av ting. Jeg vil ikke gå i det uvisse på ting som har med meg/oss å gjøre.

Har det med forholdet å gjøre, så bør man dele det og snakke om det. Da er det ikke rett å gå og ruge på ting for seg selv.

Du lærer han bedre å kjenne med tiden, og da klarer du også bedre å sortere ut hva du bør la ligge og hva du bør reagere på. Det hjelper om han er flink til å fortelle deg om det dreier seg om dere som par eller om det er noe annet.

[AnonymBruker]

Det er helt greit å spørre, men man må akseptere svaret man får og ikke spørre opp igjen og opp igjen på kort tid. Her i huset har vi en "regel", begge har lov til å spørre en gang, og den andre MÅ gi et annet svar en "neida, alt er fint" eller lignende. DVS. på et så åpent spørsmål som hvordan har du det i dag/ er alt vel/ er noe i veien så er det alltid NOE man kan svare annet enn "jeg har det fint". Det er alltid et eller annet, positivt eller negativ, som er spesielt, og som man kan dele når den andre spør.

Anonymous poster hash: d696a...87d

[Shira]

Er dere ganske nye i forholdet? En blir jo bedre kjent med hverandres måte å være på og reagere på jo lenger en har vært sammen.

Mannen min er sur når han er sulten. Det er ikke mer enn det, men akkurat når han er kjempesulten, er han grinete og som en tordensky. Da får han bare være i fred til han har fått i seg mat. Når han har spist er han blid igjen.

Mannen min sier som regel ikke i fra om det er noe som gnager han. Om jeg merker det og spør, så får jeg svar. Av og til bare at det ikke er noe med meg som gjør han lei seg eller sint, og hvis han ikke vil prate om det, så får han være i fred. Det setter han pris på, det er ikke alt han har behov for å snakke om, han vil bare bearbeide det selv.

Andre ganger merker jeg det ikke fordi det er noe som har gnagd litt og litt over tid, og han plutselig får en utblåsning ut av det blå. Da blir han sint og urimelig mot meg, og jeg blir lei meg. Det varer ikke lenge, og han forklarer etterpå, fordi han får dårlig samvittighet fordi han lot det gå utover meg. Som regel har det med andre ting å gjøre, ikke forholdet vårt. Jeg blir jo også sint og lei meg når det skjer. Hans dårlige humør smitter jo over, og jeg føler meg urettferdig behandlet fordi jeg ikke har gjort noe galt. Det har jeg ikke heller, fordi han normalt sett ikke reagerer på ting han reagerer på når han er nær en utblåsning.

Mannen min er ikke den som snakker om ting. Han bærer de inni seg, og håper de går over av seg selv. Så får han en utblåsning da, og når han får det, har jeg lært at det har en bakenforliggende årsak. Det skjer kanskje 1-2 ganger i året. Resten av tiden er han en utrolig god mann å leve med. Støttende, oppmerksom, kjærlig, en som bryr seg om meg, en som er genuint opptatt av at jeg har det bra.

Han er ikke noen "prater", så han snakker ikke om vanskelige ting før han må. Vi har et godt og nært forhold, så de vanskelige tingene er som regel ikke om forholdet eller meg. Men det har hendt, og da har jeg/vi måttet ta grep og gjøre noe med det.

Selv er jeg en som tar opp ting med en gang, og snakker tidlig om ting som gnager meg, enten det er ting i forholdet eller andre ting. Så det var nok en tilvenning for både han og meg at vi er så ulike sånn sett. Vi måtte bli kjent med hverandre på den måten også.

Vi har ulike reaksjonsmønster, og det har vi lært oss å leve med. Noen ganger liker han ikke at jeg graver og spør. Da får han være i fred, men da har jeg også fått vite at det ikke har noe med oss som par eller meg som person å gjøre. Hadde det hatt det, hadde jeg nok ikke latt være, for det har jo også med meg å gjøre. Jeg vil jo vite hva som evt er galt mellom oss, så jeg kan gjøre det bedre, at vi kan finne ut av ting. Jeg vil ikke gå i det uvisse på ting som har med meg/oss å gjøre.

Har det med forholdet å gjøre, så bør man dele det og snakke om det. Da er det ikke rett å gå og ruge på ting for seg selv.

Du lærer han bedre å kjenne med tiden, og da klarer du også bedre å sortere ut hva du bør la ligge og hva du bør reagere på. Det hjelper om han er flink til å fortelle deg om det dreier seg om dere som par eller om det er noe annet.

Ja, vi har vært sammen i 3 måneder. Problemet er at jeg har katter som røyter veldig nå og jeg vet han irriterer seg over det. Jeg er bare usikker på hvor irritert han faktisk er..

[Majott]

Ja, vi har vært sammen i 3 måneder. Problemet er at jeg har katter som røyter veldig nå og jeg vet han irriterer seg over det. Jeg er bare usikker på hvor irritert han faktisk er..

Akkurat det vet han nok at han må forholde seg til og godta om han bor sammen med deg, så det regner jeg med han klarer med på egen hånd.

Bor dere sammen? Om ikke så trenger han jo ikke å la det være noe problem.

Om dere bor sammen, så er det jo noe han må venne seg til.

[Shira]

Akkurat det vet han nok at han må forholde seg til og godta om han bor sammen med deg, så det regner jeg med han klarer med på egen hånd.

Bor dere sammen? Om ikke så trenger han jo ikke å la det være noe problem.

Om dere bor sammen, så er det jo noe han må venne seg til.

Vi bor ikke sammen, men jeg er sånn at jeg er nervøs for at han ikke kommer til å ville flytte inn med meg pga de. Nå gjør jeg virkelig mye for at de skal røyte mindre da..

[Steinar40]

Vi bor ikke sammen, men jeg er sånn at jeg er nervøs for at han ikke kommer til å ville flytte inn med meg pga de. Nå gjør jeg virkelig mye for at de skal røyte mindre da..

Flytte i sammen etter bare 3 måneder er ikke noe du bør tenke på en gang.

Se det an i minst 1 år først.

[Shira]

Flytte i sammen etter bare 3 måneder er ikke noe du bør tenke på en gang.

Se det an i minst 1 år først.

Jeg skal flytte sammen med han til høsten fordi jeg må. Det var ikke spørsmålet jeg stilte.

[Steinar40]

Jeg skal flytte sammen med han til høsten fordi jeg må. Det var ikke spørsmålet jeg stilte.

Det høres ut som en uheldig grunn.

[Shira]

Det høres ut som en uheldig grunn.

Igjen, det var ikke problemstillingen min

[Doge]

Jeg går dessverre rundt i egne tanker, men jeg har visstnok et tydelig kroppsspråk så de som kjenner meg ser om det er noe galt eller ikke. Så da gjør det ingenting om hun spør om det er noe galt. Jeg regner med at hun spør fordi hun vil vite mer, og det er jo positivt, men det kan blir litt slitsomt dersom hun spør flere ganger hvis jeg har sagt at det ikke er noe galt eller at jeg ikke ønsker å snakke om det nå

[Steinar40]

Igjen, det var ikke problemstillingen min

Det er ikke alltid man får de svarene man vil i dette livet.

[Shira]

Det er ikke alltid man får de svarene man vil i dette livet.

Nei, men jeg forventet ikke noe annet av deg. Ser du har en tendens til å kverulere

[Steinar40]

Nei, men jeg forventet ikke noe annet av deg. Ser du har en tendens til å kverulere

Hvis du leser hva jeg skriver så vil du oppleve at jeg bare sier min mening.

[Shira]

Hvis du leser hva jeg skriver så vil du oppleve at jeg bare sier min mening.

Meninger som ingen spør om. Når jeg og kjæresten flytter sammen har ikke du noe med

[Steinar40]

Meninger som ingen spør om. Når jeg og kjæresten flytter sammen har ikke du noe med

Det skader ikke å tenke litt.