Hvor går grensen på vold? Vet ikke hva jeg skal gjøre

[alliecrandell]

Jeg har vært sammen med kjæresten min nå i snart 4 år. Vi har alltid hatt et ustabilt forhold, som så og si har vært av og på hele tiden. Sett bort ifra dette så har vi hatt det veldig bra når vi først har hatt det bra.

Han var utro i fjor, og jeg var "smart" nok til å ta han tilbake. Han bor fortiden hos meg, og vi er begge rundt 20 år.

Han har tidligere i forholdet (først etter 1 år) sørget for å bli så sint på meg, at han slo sin egen hånd slik at vi måtte dra på sykehus med hånden hans.

Han har et utrolig temperament, og har selv hatt en vannskelig oppvekst i forhold til dette med vold. Han vokste selv om med mor som ble slått av far, og har derfor aldri hatt noe kontakt med far i "voksen" alder.

Han har egentlig hatt alt i mot seg, både når det kommer til familie og venner. Mobbet tidligere, flyttet mye som barn, og har opplevd nok.

Han har alltid vært sjalu, og dette er noe vi har hatt problemer med. Nå som han har flyttet inn (flyttet inn i Oktober) så har det blitt til at jeg stadig vekk må juge og komme med unnskydninger om hva jeg skal hvis jeg foreks, skal ut med en venninne. Da sier jeg at jeg skal på jobb/møter/skole/familie. Dette må jeg bruke som unnskyldning hele tiden.

På fredag skulle jeg ut på middag med en venninne, og før jeg skulle gå så klikket det for han, ettersom han menter jeg hadde på meg for "utfordrende" klær. Jeg hadde på meg svarte jeans, og en hvit genser uten utrigning. Plutselig kom det frem at han hadde lest en samtale mellom meg og en venninne. Hun hadde sendt et bilde av en hun "holder på med", og jeg svarte "ikke dårlig!!". Dette fant han, og mener nå at han levd på en løgn igjennom hele forholdet fordi jeg fra dag 1 har sagt at jeg er fornøyd som han er.

Jeg har selv aldri vært utro, og alle bortsett fra han ser hvor mye jeg bryr meg. Det har lenge vært et "problem" for han at han syntes jeg ikke viser nok kjærlighet, og nok interesse i forhold til sex osv. Jeg personlig syntes jeg viser nok kjærlighet ved å komme hjem vær dag og være blid, engasjert og forsåelsesfull. Jeg er for det meste hjemme hos han, og ligger for det meste på armen hans dagen lang..

Under denne krangelen på fredag så ble det ordentlig bråk. Han tok opp ting jeg gjorde før jeg i det hele tatt hadde møtt han. Han kalte meg dum flere ganger (noe jeg forsåvidt er vandt til), og jeg hisset han tydeligvis så mye opp under krangelen fordi jeg ikke var enig eller helt skjønte hvorfor han ble så utrolig sint. Det endte med at han sa han skulle skade seg selv, og deretter tok han hodet mitt og "skallet" det med sitt eget. Han tok også i løper av kragelen kveletak på meg fordi jeg gråt og han "hater" folk som gråter. Han beit meg også i kinnet, og slo meg gjentatte ganger, men kun med flat hånd. Dette var både i annsikt og på kropp.

Underveis ble han veldig lei seg, og gråt sammen med meg. Men plutselig skiftet han om å ble sint og voldelig igjen. Han slo aldri med knyttneven, og derfor føler jeg ikke at jeg med sikkerhet kan si at han er voldelig mot meg på en "slem" måte.. Han har agresjonsproblemer som han er veldig lei seg for selv, og han sier jeg får frem den siden av han. Jeg vet jeg høres hjernedød ut når jeg sier han ikke er voldelig, for jeg vet han er det.. men jeg får bare ikke "følelsen" av det.. jeg føler ingenting. Verken sinne, eller at jeg er lei meg.. Jeg føler bare ingenting..

Idag later han som ingenting, og sa at han var lei seg for "slapsa" han ga meg, siden han ikke kunne slå meg sa han.. For han virker det som en liten "deal", også sa han unnskyld for at han beit så hardt.. Overreangerer jeg, eller hva skal jeg egentlig tenke/gjøre? Jeg må ærlig si at jeg ikke bare klarer å gå.. jeg elsker han, og syntes syndt på han ettersom familien hans har ødelagt han.. Uten meg har han ingen.. Ikke gode venner engang..

Hva skal jeg gjøre?..
Takk for svar :-)

[minister-mio]

Det endte med at han sa han skulle skade seg selv, og deretter tok han hodet mitt og "skallet" det med sitt eget. Han tok også i løper av kragelen kveletak på meg fordi jeg gråt og han "hater" folk som gråter. Han beit meg også i kinnet, og slo meg gjentatte ganger, men kun med flat hånd. Dette var både i annsikt og på kropp.

Underveis ble han veldig lei seg, og gråt sammen med meg. Men plutselig skiftet han om å ble sint og voldelig igjen. Han slo aldri med knyttneven, og derfor føler jeg ikke at jeg med sikkerhet kan si at han er voldelig mot meg på en "slem" måte..

Dette er vold. På en slem måte.

[Chloe-]

Anmeld fyren!

Løp, og se deg aldri tilbake!!!

[AnonymBruker]

Du vil ikke gå fra ham?

Hva tror du skal til for at han blir bra da?

Du føler ingenting skriver du.

Jeg vet akkurat hva du mener med det.

Var sånn med meg også, men selfølgelig ble jeg "skadet". Det blir du også, men reaksjoner og følelser kan komme senere.

For ja, du blir utsatt for vold, fysisk og psykisk.Det er synd på kjæresten din,

men vet du hva? Han blir ikke frisk så lenge du ikke setter grenser! Han trenger det. Så hvis du elsker ham, så sier du helt klart og rolig fra at han oppfører seg helt uakseptabelt, og at han trenger psykologisk hjelp.

Pass på deg selv!

Anonymous poster hash: c4df7...2b1

[Gjest Ingaborga]

Du er i sjokk. Jeg ville kuttet all kontakt med ham etter å ha fortalt ham hva bakgrunnen for bruddet var, det er åpenbart noe som ikke er helt som det skal når han bare kan ignorere episoden som om ingenting skjedde - og en unnskyldning er ikke nok. Når han først har slått en gang, kan du banne på at han gjør det igjen, med mindre du er blitt skremt nok til at han kan manipulere deg som han vil, og han dermed ikke trenger å slå deg for å underkue deg. Blir han sint, er det nok deg det vil gå utover, uansett om du har noe med grunnen til han ble sint å gjøre. Løp for livet!

[AnonymBruker]

Han trenger hjelp.

Kanskje kan du bruke denne situasjonen til å få ham til å forstå hvor ille det står til, og at han må få hjelp før han virkelig påfører noen han er glad i alvorlige skader.

Dersom han ikke innser alvoret, og ikke oppsøker hjelp, så må du gå. Med en gang.

Anonymous poster hash: 61e72...fef

[AnonymBruker]

Kan ikke fatte at en 20 åring kan oppføre seg slik. Han burde skamme seg!

Anonymous poster hash: 2d40f...7ee

[Gjest chisandra]

Grensen for vold er overskredet for lengst, både fysik og psykisk. Ikke tvil et øyeblikk på det. Jeg tilhører den gruppen som mener at psykisk vold er vel så skadelig som fysisk. Den ødelegger ofte mer og lenger, men synes ikke utenpå. Om du ikke klarer å gå umiddelbart, så begynn å forberede deg på det. Bygg styrke.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det vold! Grensen er overskredet bare dersom man ‹‹på annen måte fornærmer på legeme››, dvs. det er en legemsfornærmelse å spytte noen i ansiktet, f.eks. Kom deg langt vekk!

Anonymous poster hash: d3dc5...10f

[Gjest TheRighteous]

Oi, han må være den mest sjalue fyren jeg har hørt om. Kom deg vekk fra han!!

[AnonymBruker]

Det skal ikke trenge å gå utover deg at han "har hatt en trist oppvekst", det kan umulig være noen trøst når han slår, biter, kaller deg dum og har vært utro mot deg. (Sjekk igjen i forbindelse med utroskap, sånne sjalu gutter har gjerne noe å skjule..)

Du er sannsynligvis en meget omsorgsfull jente han vet å utnytte, og til slutt vil du bare bli ekstremt bitter hvis du skal gi etter for slik oppførsel.

Vær så snill, respekter deg selv mer og kom deg videre i livet. Det virker på meg som du fortjener så mye MYE bedre

Anonymous poster hash: 84141...8bb

[Medusa13]

Grensen for vold er overskredet for lengst, både fysik og psykisk. Ikke tvil et øyeblikk på det. Jeg tilhører den gruppen som mener at psykisk vold er vel så skadelig som fysisk. Den ødelegger ofte mer og lenger, men synes ikke utenpå. Om du ikke klarer å gå umiddelbart, så begynn å forberede deg på det. Bygg styrke.

Psykisk vold er også like straffbarts om fysisk, bare vanskeligere å bevise. det er faktisk egne §§ i straffeloven som tar for seg psykisk vold.

[Medusa13]

Han hørtes direkte farlig ut. Det som gjør denne her ekstra farlig er at det ikke virker som om han kontroll på det han gjør i det hele tatt. Det finnes nok av voldelige menn(og også damer) som har full kontroll over volden og gjør det bevisst. Sier ikke at disse ikke er farlige nok, iallefall til å bryte deg ned, men de har såpass kontroll at det vil trolig ikke ende i drap.

En slik personlighet du beskriver her vil være totalt ukontrollert, og med den volden du beskriver er det bare et tidsspørsmål før han tar så hardt i at du blir drept, eller får andre alvorlige skader som blant annet hjerneskade.

Du høres ut til å være i sjokk ja. Kom deg vekk. Sett alle tingene hans utenfor når han ikke der. Sørg for å ha byttet lås og sett også inn en ekstralås eller alarm om du ikke har det. Bo hos familie eller venner inntil han har roet seg

[Nanami]

Nei, det her kan du ikke finne deg i. Dette er vold, også på en "slem" måte. Jeg hadde gått på dagen om kjæresten min hadde slått meg, selv om det var med galt hånd. Alle kan kontrollere seg uansett temperament. Og hvis det er slik at du bringer frem den voldelige siden i han, slik han sier, så er ikke dere ment å være sammen. Man skal bringe frem det beste i hverandre, ikke det verste. Når det er sagt så er det ikke din skyld, han har et aggressionproblem han bør få orden på før han går inn i et forhold.

[Alina X]

Ts,du er veldig dum.

Jeg mener ikke det slemt eller frekt,men du er altså med en fyr som skaller deg,slår deg(samma f... Om det er med knyttneve eller ei)er ekstremt sjalu,snakker nedsettende om deg og biter deg....også spør du om han er voldelig nok?

Jeez,vel...uansett om folk ber deg gå så tror jeg du er dum nok til å bli. Det er typisk kvinner som er slike forhold. De blir og ender opp døde eller skadd for livet. Og når de kommer seg vekk sitter de og angrer dag for dag på at de ikke dro....

[Ulla Ullsokk]

Hjelp! Prøv å gjøre det slutt uten å ydmyke han!

Denne fyren stoler jeg IKKE på!

[AnonymBruker]

Jeg var i din situasjon da jeg var 20. Helt like hendelser og tanker rundt dem. Nå er jeg 30, og bor på krisesenter. Helt ødelagt.

Det blir ikke bedre. Ikke la ham trekke deg ned, du har kun ansvar for ditt eget liv, ikke hans.

Og det ER slem vold.

Anonymous poster hash: 2516a...095

[AnonymBruker]

I det øyeblikket han legger ansvaret over på deg fordi han hisser seg slik opp - fordi du ikke er enig eller forstår hva han mener - så har du tapt.

Du mister totalt kontrollen. Enten må du si deg enig i noe du ikke er enig i og samtidig mister du en del av deg selv, eller du må "ta konsekvensen" av å være uenig. En konsekvens du aldri vet rekkevidden av før han "er ferdig". Han forstår trolig ikke selv heller hva han gjør, hvilken påvirkning det har på deg eller han selv. Hverken mens han holder på eller etterpå. Jeg tror han forminsker det som skjedde og prøver å legge det bak seg. Gå videre og tror at det ikke skjer igjen.

Allikevel har han gått over mange grenser, og da er det mye lettere å gjøre det igjen.

I en krise så samler man krefter - og så virker det som om man klarer å håndtere det som skjer. Reaksjonene kommer gjerne i etterkant. Enten det er sinne eller sorg eller det påvirker hvordan du forholder deg til omgivelser og andre mennesker. Vær så snill, ikke gå i en konstant "krise" hvor du tilpasser alt du sier og gjør og ikke minst ER - for å ikke skape reaksjoner du uansett !kommer til å skape". Fordi det egentlig ikke er du som skaper de, men du kommer til å få tildelt ansvaret. Du skriver at du allerede lyver om hvor og hva du skal, fordi han ikke takler det. Den dagen han finner ut at du har løyet, kommer han til å gi deg skylda for hvordan han reagerer. Om du ikke hadde løyet, hadde han ikke trengt ...

Uten at du helt merker det mister du deg selv.

Anonymous poster hash: 08179...29e

[AnonymBruker]

Finnes det egentlig "snill vold"?

Ser flere her som sier det er slem vold, men visste ikke at det fantes noe annet.

Anonymous poster hash: 51b14...101

[Gjest Lille-pus]

Dette er ikke godt for deg, TS.

Ja, det er vold. Alvorlighetsgraden målt i om neven er flat eller knyttet spiller ingen kasserolle.

Han trenger hjelp, men det kan aldri... a-l-d-r-i... være din hovedoppgave å hjelpe ham med å komme ut av den usikkerheten og det irrasjonelle handlingsregisteret han viser.

Og du... du har det best om du ikke deler hus med ham.

Det er ikke hverken bra eller sunt å ikke kunne fortelle at man skal ut med en venninne.... å føle man må lyve sine normale daglige aktiviteter til det ugjenkjennelige... nei-nei.

Endret 5. mars 2014 av Lille-pus