AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #1 Skrevet 4. mars 2014 Når jeg leser her inne virker det som om fedre bare kan bli glad i en ny partner og at en stemor bare skal være glad for det lille hun får, uansett om der kun er muggete brødsmuler igjen. Mye bitterhet og fientligjet mot stemødre og lite forståelse. Dette skremmer meg! Jeg liker en småbarnsfar veldig godt, tror han liker meg også. Jeg har vært i et forhold med en mann som ikke ofret meg en tanke og som var far. Lurer på om jeg kan være heldigere gang nr. 2? Har noen menn, eller kvinner forelsket seg eller elsket en partner på lik linje som før dere fikk barn? Er det igjen sårbsrhet og generøsitet? Stemødre er jo mennesker med følelser også. Orker ikke å bli behandlet som en dørmatte på nytt og få et knust hjerte.Anonymous poster hash: 3d316...f18 3
roberta Skrevet 4. mars 2014 #2 Skrevet 4. mars 2014 Jeg tror nok bare du har vært uheldig. Det er to forskjellig type kjærlighet mellom faren og deg - og faren og barnet. 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #3 Skrevet 4. mars 2014 Klart en kan elske noen like høyt som før en fikk barn. Det er bare det at barna kommer i første rekke,og derfor er det jo noe viktigere i livet enn partneren. Tror det fins mange fine forhold mellom barn og stemødre. Vært stemor selv til to barn. Gikk helt fint det, og vi har et godt forhold enda.Anonymous poster hash: 095ff...0ef 1
Biloba Skrevet 4. mars 2014 #4 Skrevet 4. mars 2014 Husk at bruddet noen ganger var minst 50% mannens skyld. Hvis han ikke ivaretar dine behov og viser deg kjærlighet, var han antagelig dårlig på det i første forhold også, før han fikk forpliktelser med barn og eks. Svak empati vil bli mer synlig i stefamilier fordi det er flere utfordringer. Hvis mannen i utgangspunktet har god forholdskompetanse og bra empati, vil det være gode muligheter til å få et nytt forhold til å fungere også. Jeg opplevde at det tok lang tid å få en dyp tilknytning mellom meg og mannen, og tror at lojaliteten og ansvaret overfor barnet gjorde at han åpnet seg sent. Han har heller ikke hatt veldig god intuisjon for hvordan jeg opplever og tolker situasjoner, men hvis viljen er tilstede hos begge kan man løse mye med kommunikasjon. Og jeg tror ham på at han elsker meg. 2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2014 #5 Skrevet 5. mars 2014 Han jeg ble kjæreste med etter skilsmissen fra barnas far, er den mannen jeg har elsket høyest av alle menn. Og det viste jeg og, så mannen var aldri i tvil. Så har faren til mine barn, giftet seg. Og valgt å drite i barna sine for hennes skyld. Men er vel kanskje ikke helt den type mann du vil ha.Anonymous poster hash: a3171...5b3
Sillicious Skrevet 5. mars 2014 #6 Skrevet 5. mars 2014 Jeg er sammen med en som har barn fra før og har aldri vært sammen med en som elsker meg så høyt som han gjør, det må jeg bare si! Nesten så det er for mye, men det er no så Skal ikke klage. Jeg er veldig ung da, så vil ikke kalle meg stemor.. Men jeg skjønner hva du mener. Men jeg syns det er helt utrolig at en kan drite i sine egne barn for ny kjæreste's skyld, og at denne kjæresten lar det skje, kunne aldri jeg gjort, hadde heller forlatt denne personen isteden.
Tøytigern Skrevet 5. mars 2014 #7 Skrevet 5. mars 2014 Det handler vel ikke om hva "fedre" kan, men om hva den mannen du finner kan. Fordi alle menn er ikke skrudd sammen likt i hodet og følelseslivet. Alle er individer. Så du må nok heller velge mannen med tanke på hva han viser deg at han har å gi.
Gjest Sobril Skrevet 5. mars 2014 #8 Skrevet 5. mars 2014 Han jeg ble kjæreste med etter skilsmissen fra barnas far, er den mannen jeg har elsket høyest av alle menn. Og det viste jeg og, så mannen var aldri i tvil. Så har faren til mine barn, giftet seg. Og valgt å drite i barna sine for hennes skyld. Men er vel kanskje ikke helt den type mann du vil ha.Anonymous poster hash: a3171...5b3 Æsj - det er usexy med slike menn!!
Britt Banditt Skrevet 5. mars 2014 #9 Skrevet 5. mars 2014 Det er klart man kan elske like mye om man har barn eller ikke. Jeg kan derimot ikke se for meg at jeg skal elske noen høyere enn jeg elsker barnet mitt, men det betyr ikke at jeg ikke kan elske for det. Jeg vil derimot alltid sette datteren min først.
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2014 #10 Skrevet 5. mars 2014 Jeg elsker mannen min like høyt som datteren min. Det er en forskjellig kjærlighet. Anonymous poster hash: 3d316...f18
Veggdyret Skrevet 5. mars 2014 #11 Skrevet 5. mars 2014 Mannen min sier at han elsker meg like høyt nå som før vi fikk barn, men han elsker barnet vårt mer enn han elsker meg. Det høres jo helt riktig ut også, at barnet/barna går først, selv om man elsker partneren så høyt som det overhodet er mulig å elske en partner.
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2014 #12 Skrevet 5. mars 2014 Det er nok der skoen trykker for mange steforeldre, siden det hadde vært helt riktig hvis det var deres barn, men å være nr. 2 for en annen persons barn kan bite litt. Mannen min sier at han elsker meg like høyt nå som før vi fikk barn, men han elsker barnet vårt mer enn han elsker meg. Det høres jo helt riktig ut også, at barnet/barna går først, selv om man elsker partneren så høyt som det overhodet er mulig å elske en partner.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå