Ingen barnebarn på mamma - føler meg mislykket

[AnonymBruker]

Er en 34 år gammel mann. Var på en minnestund i dag, og da kommer ei som mamma kjenner bort til bordet vårt og begynner å prate. Etterhvert kommer det frem at hun har blitt bestemor - og forteller hvor stas hun synes det er. Deretter spør hun mamma om hun har barnebarn, hvorpå hun litt sånn trist må svare at nei det har hun ikke. Jeg kjenner at kikkes mot meg, og jeg følte meg så mislykket der jeg satt. Kjente skikkelig på at jeg har skuffet spesielt mamma som bruker barnebarna til sine søsken som en slags trøsteløsning så ofte hun har mulighet.

Jeg har aldri vært flink med damer, og er dårlig på å forholde meg til dem når det kommer til å gjøre fremstøt i sjekke-øyemed. Føler liksom at jeg stiller meg så laglig til for hugg, og blir livredd. Ikke har jeg noe nettverk å møte noen gjennom heller da jeg er litt folkesky av meg. På nettdating er det så vrient for menn fordi det er så mange menn for hver dame, og jeg er tydeligvis ikke nok av et blikkfang til å havne langt nok frem der. Har møtt noen via nett, men ingen av dem har ønsket mer kontakt med meg selv om jeg synes datene gikk fint egentlig. Jeg er vel en raring da uten å se det selv...

Jeg hadde faktisk ei dame jeg møtte på nett for en fem-seks år siden. Var med henne i et par år, men jeg klarte å fomle det til pga. min egen usikkerhet, noe jeg fortsatt hater meg selv for.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget - alle tips mottas med takk. Føler meg bare så mislykket og deppa, særlig opp mot mamma og pappa som begge har sine søsken med barnebarn så det holder. Imens sitter jeg her som "han som ikke fikk det til"

Anonymous poster hash: 46044...ab9

[AnonymBruker]

Håper det ordner seg for deg

Anonymous poster hash: f5d1f...167

[AnonymBruker]

Du skulle bare visst hvor mange jenter som føler det på akkurat samme måte, og veldig gjerne ville møtt en fyr akkurat som deg! Håper du treffer henne snart!

På nettdating, ser du bare de peneste jentene, eller sender du noen gang melding de mer normale av oss som ikke drukner i tilbud??

Anonymous poster hash: c2580...49a

[AnonymBruker]

Den der er lei. Er uansett dårlig gjort av foreldre å legge press på barna sine om barnebarn. Moren min er ganske drøy på dette, hun har sagt at vennene hennes lurer på hva som er galt med meg siden ingen menn vil ha meg. Takk for den. Ikke bare er min egen mor skuffet over meg, men jeg er the talk of the town også.

Håper det ordner seg for deg! Og ikke gjør som en jeg kjenner. Han var så klar for å slå seg til ro at han sjekket opp første og beste dame på byen. Endte i skilsmisse da ingen av de var forelsket i hverandre.

Anonymous poster hash: 29a9f...20f

[AnonymBruker]

Du har fremdeles en god del år igjen, TS. Ikke gi opp.

Og ikke bruk tid til å tenke på mammaen din sine følelser rundt det at du ikke har "produsert" barn. Fokuser på deg selv.

Har du noen interesser? Hobbyer? En meget god venn av meg trodde at han var "lost", omtrent på din alder. Så meldte han seg inn i en forening (noe reality-spill-greier som jeg vet lite om). Men han fant seg super dame, jeg var i bryllupet forrige sommer.

Anonymous poster hash: 0c9d4...207

[Kreps1]

Det er kanskje lett for meg å si, i og med at jeg er 10 år yngre enn deg, men jeg ville gitt blanke i hva din mor mener/ønsker. Det er da ingen menneskerett å bli bestemor.

[AnonymBruker]

På nettdating, ser du bare de peneste jentene, eller sender du noen gang melding de mer normale av oss som ikke drukner i tilbud??

Anonymous poster hash: c2580...49a

Jeg ignorerer ikke utseendet for å si det sånn, men mener ikke selv at jeg setter standarden urimelig høyt.

Anonymous poster hash: 46044...ab9

[Gjest Mankiw]

Nå er det ikke for sent, men du må jo jobbe for å få deg en kjæreste. Alle kan bli kjekkere, alle kan gjøre det bedre på date, osv.

[AnonymBruker]

Da bør det være håp Husk at du fortsatt er ung! Og en barnløs 34-åring er akkurat det jeg ønsker meg!

Personlig erfaring fra min venninnegjeng er nemlig at den blonde, søteste med et litt "babe-bilde" drukner i meldinger og ikke gidder å svare, men de av oss som er helt normalt søte men heller har en mer interessant profil ikke får en eneste melding. Vet jo at gutter kanskje er mer opptatt av utseende enn jenter, men vet godt hvem jeg ville vært sammen med om jeg var gutt

Jeg ignorerer ikke utseendet for å si det sånn, men mener ikke selv at jeg setter standarden urimelig høyt.

Anonymous poster hash: 46044...ab9

Anonymous poster hash: c2580...49a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: c2580...49a

Huff, dette ble dårlig sitat... Skriver på mobil og da ble det bare rot...

Anonymous poster hash: c2580...49a

[AnonymBruker]

Men er det sånn at du vil ha barn selv da?

Anonymous poster hash: 2e1d1...bc4

[Sylvari]

Men er det sånn at du vil ha barn selv da?

Anonymous poster hash: 2e1d1...bc4

Første som slo meg også. Det er strengt tatt det eneste som betyr noe.

[AnonymBruker]

Men er det sånn at du vil ha barn selv da?

Anonymous poster hash: 2e1d1...bc4

Svært gjerne! Står ikke på det...

Anonymous poster hash: 46044...ab9

[minister-mio]

Du er mann og 34, du har god tid!

[AnonymBruker]

Skjønner deg TS. Mamma og pappa snakker om barnebarn hele tiden. Jeg bor hjemme, da jeg er arbeidsledig, og får høre snakk om barnebarn hver eneste dag (kødder ikke). Jeg er 28 år og singel

Anonymous poster hash: 99c9d...413

[Alina X]

Jeg ignorerer ikke utseendet for å si det sånn, men mener ikke selv at jeg setter standarden urimelig høyt. Anonymous poster hash: 46044...ab9

Antageligvis så er du som alle andre menn, går etter de peneste damene og driter i alle andre. Blir deretter skuffa fordi glamourmodellen ikke vil spre bena for deg og mener alle kvinner er kravstore....

Hørt det før for å si det sånn;)

[Viventium]

Ts.. Det er et helt marked og du er i dine beste år.. Du har sjans på damer som er både eldre og yngre nå.. 34

Da er det mange kvinner som begynner og innse at dem kanskje har prioritert feil..

Du må gjøre deg tilgjengelig. Det er det viktigste.. Start der og ting vil begynne og gå av seg selv.. (Eventuelt kontakt en PuA) ikke for og lære og være player men sjekke damer. Uansett hva folk her inne sier så er det misforstått begrep.. Noen drar det langt men di fleste kundene der er menn som ikke veit hvordan dem skal sjekke damer..

Alt handler om tilgjengelighet.. Jeg var flink på det i 17-18 års alderen men det skjedde et par ting i livet mitt som sendte meg i kjellern og litt til(sosial angst ++) så jeg har vært ute av gamet siden det, men er på full fremtreden nå siden i fjor sommer Og 5 jenter har kontaktet meg siden det..

Du må være tilgjengelig, smil er veldig viktig. Og sist men ikke minst.. Du må elske deg selv..

Jeg sa altid at hvis ingen andre kan elske meg hvordan kan jeg da elske meg selv? Men jeg innså etter vært at det var destruktivt i lengden.

I dag elsker jeg meg selv på godt og vondt og lar meg ikke herse med og oppfører en kvinne seg som en dritt har jeg null problem med og be henne brenne i h*lvete

Du er mester i ditt liv. Vær dag når du skal sove så er det kun deg selv som kan avgjøre om du har hatt en god dag eller dårlig.

Uansett hva du mener og føler så er livet ditt nå og det venter ikke på at du skal komme deg på bena, Ikke kast det bort og vær bitter den dagen du blir gammel og grå..

Det er kun du som kan endre mønsteret i livet ditt...

Start i dag og prøv noe nytt.. Gå en tur og bare se opp på andre mennesker istedet for ned i bakken.. Bare det kan være en seier(var det for meg)

Det handler om og gjøre dem små tingene i livet.. Bare og dra på butikken kan være bra..

Dem posetive tingene skjer når man ikke venter det!

[AnonymBruker]

Du kan jo få deg hund og la foreldrene dine passe den

Før min søster fikk barn, var det min hund som var barnebarnet. Det var en del mas likevel, ja. Det verste er at jeg aldri kommer til å få barn, blant annet fordi jeg sliter etter seksuelle overgrep. Nå er det søsteren min og hennes familie som får mine foreldres oppmerksomhet, og det er innmari sårt. Synes det er dårlig gjort når foreldre legger så mye press på barna sine.

TS høres ut som en fin fyr. Det ordner seg nok. Bare ikke bli desperat.

Anonymous poster hash: fb5cc...795

[AnonymBruker]

Dette var som å lese meg selv, bare at jeg blir 30 på slutten av året.

Sliter med det samme. Har en storebror og storesøster. Kommer fra en kulturell familie med "tradisjoner" når det gjelder giftemål, dvs. det forventes av foreldre og anses normalt at vi gifter oss i midten av 20-årene. Broren min fulgte den tradisjonen og har nå kone og 3 barn.

Søstera mi og jeg er de "sorte fårene" i familien. Selv om hun omsider giftet seg i midten av 30-årene, ble de skilt bare 2 år etter. Ingen barn der.

Meg selv? Allerede fra 23-24 år begynte de med prat om det og påfølgende årene møtte jeg mange jenter, med positiv innstilling og håp. Men avvisningene kom gang etter gang. Men i 2008 ble jeg introdusert for en nydelig jente, og hadde kontakt i ett år, men klarte å ødelegge for meg selv big time, og ble faktisk avvist over telefon(!), ikke face2face en gang. 2 år etter møtte jeg en til som var grei, men begge følte kjemien ikke helt var der.

De siste 5 årene har forandret meg helt. Jeg var innadvent og innesluttet, nå er jeg enda verre. Nå VET jeg at mine foreldre ikke vli bli besteforeldre av meg, fordi jeg har det ikke i meg lenger. Jeg har mistet mine sosiale ferdigheter, vilje til prat og diskusjoner, vilje til innsats. Jeg lever i min egen verden nå, som det passer meg,

Ja, det er jeg som ødelegger for meg selv, er fullt klar over det, er jeg som har tatt dette valget, men sånn er det bare. Jeg kan pushe meg når det gjelder andre ting, men ikke kjærlighet og jenter. Der har jeg gitt opp.

Dette er livet mitt nå.

Anonymous poster hash: eb892...8e7

[TooHawt]

Skaff deg surrogatmor! Har du penger, er det enkelt å få barn.

Hvis du har 500.000 klar skal jeg poppe ut en unge for deg.