Når du er sammen med en som har et barn du ikke vil ha noe med å gjøre.

[AnonymBruker]

Er det fremtid i dette da?

Og ikke kom med "elsker du ikke barnet, elsker du ikke han" som jeg ser i mange lignende tråder her, for det stemmer ikke.

Jeg elsker denne mannen, vi har vært sammen i litt over et år nå, grunnen til at jeg ikke har tenkt noe på dette er at vi bor hver for oss og jeg har bare funnet på egne ting de dagene han har ungen sin.

Men så har han begynt å snakke om å flytte sammen, og jeg klarer ikke å tenke meg til å bo sammen med han OG dattra. Han er greit, men hun må jo være der av og til også. Med barneleker overalt og barnefat, barnebestikk, barneleker på badet.. Jeg vil ikke ha det sånn hjemme hos meg, og jeg skal ikke ha egne barn heller. Barnet er 5 år forresten.

Kan se for meg det er greit når ungen er større, men.. Ikke enda imens det er "småbarn" som jeg kaller det.

Finnes det noen der ute som er i samme situasjon?! Som er sammen med en som har et barn fra et annet forhold og ikke helt klarer å akseptere dette?

Det er utrolig vanskelig.

Anonymous poster hash: 5068e...d2e

[Gjest Nikki09]

Nei, det er det ingen fremtid i. En mann med barn er en Pakkeløsning. Du burde gjøre det slutt nå for å ikke gjøre det verre enn hva det allerede er!

[AnonymBruker]

Enten så må dere ha et forhold som er når han ikke har barnet, og bo hver for dere.

Eller så må du nesten gå videre og finne en som ikke har barn, eller voksne barn.

Anonymous poster hash: 9fcbd...061

[minister-mio]

Er det fremtid i dette da?

Nei, absolutt ingen.

[AnonymBruker]

For min del kan vi bare bo hver for oss, vet av mange par som gjør det, men likevel.

Barnet vil alltid være der, og han vil flytte sammen engang, vi er forskjellig akkurat der.

Jeg er usikker nå..

Anonymous poster hash: 5068e...d2e

[AnonymBruker]

Hva vil du egentlig at han skal gjøre..? Altså, du kommer ALLTID til å komme bak ungen, UANSETT.

Anonymous poster hash: 8ce7c...102

[AnonymBruker]

Har du fortalt han om måten du ser på dattera hans på ? Hva sier han eventuellt til dette ?

Ser for meg at det kanskje er lettere når barnet er så lite som 5 . Hva blir lettere når det er eldre tror du ?

Jeg er godt voksen og har ingen barn, men om jeg hadde møtt en mann jeg elsker så hadde jeg tatt imot barnet hans også med åpne armer.

Du visste vel om dette barnet da dere møttes?

Men det går vel an på et vis å fortsette, men da bør dere bo hver for dere sånn at du unngår alle disse fæle barnesakene i din nærhet.

Anonymous poster hash: ad2ae...385

[Gjest Whitestripes]

Hvis du ikke er innstilt på å være en del av dette barnets liv overhodet, så er ikke dette liv laga. Vær så snill å ikke utsett et barn for å bli en uønsket del av din og farens liv.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Jeg dør av sjalusi. Har det helt jævlig, trodde det skulle gå over. Men vurderer sterkt å rive av plasteret, fort.

Anonymous poster hash: 067ac...ca9

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv. De har hverandre.

Anonymous poster hash: 067ac...ca9

[AnonymBruker]

Så barnslig. Vær alene og ikke finn menn med barn. Dere blir aldri nr.1 for en mann med barn, uansett hvor mye dere prøver. En far som slutter å se sine barn pga ei dame er ikke mye verdt. Menn som tar ansvar og er en dugende god far er det vi vil ha. Voks opp og skjerp dere. Det er barn det er snakk om. Hva om dere selv hadde barn og din nye type ikke var glad i barnet ditt. Hvordan ville det vært?? Tenk deg om...sjalu på et barn??? Noe så lavmåls. Det er forskjell på å elske et barn, og det og være glad i en partner.

Anonymous poster hash: 087a7...377

[Havbris]

Er det fremtid i dette da?

Anonymous poster hash: 5068e...d2e

Nei, ikke med mindre du aksepterer at han har et barn som han ikke kan kvitte seg med.

[torias]

Ikke utsett barnet hans for dette, kom deg vekk.

[mara2012]

Helt fjernt å innlede ett forhold til en mann som har barn fra før da, hvis du allerede er bestemt på å aldri få barn selv. Da visste du jo hva du fikk, liksom. Selv om dere ikke har bodd sammen, måtte du da skjønne at det ville komme en dag hvor du måtte møte barnet også, ellers kunne det jo aldri vært seriøst mellom dere. Synes du burde gjøre det slutt. Det er ikke noe å gjøre med det eller prate med mannen om. Han har ett barn, og det blir han aldri kvitt. Simple as that.

[Tante-Sofie]

Jeg skjønner ikke at dette er noe å være usikker på. Om du ikke vil ha barn i livet ditt, så er det vel ganske fjernt å i det hele tatt gå inn i et forhold med en som har barn.

[ALTGR]

Dere har en fremtid om du er villig til å akseptere livet hans når han har barna sitt. Så det er bare deg selv som står i veien.

[Jade]

Plutselig blir du gravid, og leker på badet blir noe av det skjønneste du vet, nest etter sjokoladehåndavtrykk på gardinene :D
Poenget mitt er at det kan jo hende at du endrer mening, etter hvert når du blir kjent med jenten. Du har vel ikke tenkt å unngå henne for alltid hvis du skal være sammen med denne mannen?

[AnonymBruker]

Man bør vel også elske en partner for at det skal være liv laget

Så barnslig. Vær alene og ikke finn menn med barn. Dere blir aldri nr.1 for en mann med barn, uansett hvor mye dere prøver. En far som slutter å se sine barn pga ei dame er ikke mye verdt. Menn som tar ansvar og er en dugende god far er det vi vil ha. Voks opp og skjerp dere. Det er barn det er snakk om. Hva om dere selv hadde barn og din nye type ikke var glad i barnet ditt. Hvordan ville det vært?? Tenk deg om...sjalu på et barn??? Noe så lavmåls. Det er forskjell på å elske et barn, og det og være glad i en partner.

Anonymous poster hash: 087a7...377

[Djungelvrål]

Er det fremtid i dette da?

Og ikke kom med "elsker du ikke barnet, elsker du ikke han" som jeg ser i mange lignende tråder her, for det stemmer ikke.

Jeg elsker denne mannen, vi har vært sammen i litt over et år nå, grunnen til at jeg ikke har tenkt noe på dette er at vi bor hver for oss og jeg har bare funnet på egne ting de dagene han har ungen sin.

Men så har han begynt å snakke om å flytte sammen, og jeg klarer ikke å tenke meg til å bo sammen med han OG dattra. Han er greit, men hun må jo være der av og til også. Med barneleker overalt og barnefat, barnebestikk, barneleker på badet.. Jeg vil ikke ha det sånn hjemme hos meg, og jeg skal ikke ha egne barn heller. Barnet er 5 år forresten.

Kan se for meg det er greit når ungen er større, men.. Ikke enda imens det er "småbarn" som jeg kaller det.

Finnes det noen der ute som er i samme situasjon?! Som er sammen med en som har et barn fra et annet forhold og ikke helt klarer å akseptere dette?

Det er utrolig vanskelig.

Anonymous poster hash: 5068e...d2e

Nei, da er du ikke egnet. Liker du ikke barn må du gjøre det slutt. Du flytter ikke inn bare med han men med datteren også. Du er heller ikke bare i et forhold med han, du er like mye i et forhold med dattera hans.

[AnonymBruker]

Nei. Gjør det slutt. Barnet og han fortjener noen som er bede enn deg.

Anonymous poster hash: 87dd0...342