Hvordan få mor til å godta at det blir endringer i planene?

[Suss81]

Min mor har satt seg totalt på bakbena etter at jeg å min kjære valgte å forminske bryllupet vårt kraftig. I utgangspunktet hadde vi planlagt kirkelig bryllup med 120 gjester til sen høsten, men av diverse årsaker har vi valgt å heller ha bryllupet i slutten av juni, borgelig og med kun 27 gjester. Nærmeste familie og nærmeste venner. For å si det sånn så er vennene våre den familien vi har VALGT å ha fordi de er fantastiske mennesker.

Vi ble rett og slett utslitte av planleggingen i tillegg til alt det andre som skjedde så fant vi ut at det viktigste for oss var ikke selve bryllupet, men at vi faktisk ble gift. Vi vil ha en liten sermoni etterfulgt av hyggelig samvær med de nærmeste, og vi trodde familien kom til å bli glad på våre vegne at vi valgte denne løsningen, men nå har min mor satt seg totalt på bakbena. Hun nesten "forlanger" at vi må be flere av hennes familie som jeg og forloveden ikke har kontakt med i det hele tatt. Jeg har virkelig ingen interesse av å ha dem der siden jeg prater med dem max en gang hvert femte år. Jeg har allerede ett overtall av gjester i forhold til min kjære så nå har vi måtte nødt til å justere gjestelisten så jeg ikke dominerer hele bryllupet. Nå er vi da nesten på 60 stk i stede for 27 og jeg har fremdeles ekstremt overtallet. Jeg har prøvd å prate med min mor, men det funker ikke. Hun trasser som min fire årige nevø (når han er overtrøtt) og vi føler nå at vi enten må kutte ut omtrent alt av venner som vi virkelig ville ha der eller bytte til ett mye større lokale.

Noen som har noen forslag til hvordan jeg kan nå igjennom til henne uten å krangle meg ut med henne?

Vi vil ikke ha så mye mennesker der og vil VIL ha vennene våre der. Bryllupet er så lite formelt at jeg har ikke brudekjole engang og vi har ingen behov for at alle disse "fremmede" menneskene skal komme.....Det blir også mye, mye dyrere enn det behøver å være pga hennes krav.....Kjenner jeg begynner å bli så sliten at vi vurderer oppriktig bare å stikke av for å bli gift i stede. Men da får min forlovede lide for det siden dette er en sjelden anledning for han å se den bittelille familien han faktisk har, og disse kommer tilreisende fra ett annet land til og med...Ikke aner jeg hvordan vi skal huse dem heller. Moren min foreslo at vi kunne ha dem campende i hagen....jeg mener......særiøst.....

[Salmonella]

Du får det til å virke som om det er du som har et problem når det strengt tatt er din mor som har et problem med dette.

Det er med andre ord ikke din oppgave å få henne til å forstå, hun må selv skjønne at hun må respektere dine valg.

Si kort og konsist; Vi vil ha et lite bryllup og vi skal ha et lite bryllup og jeg anser denne saken som ferdigdiskutert.

Og forsøker hun å ta det opp igjen sier du at du har bestemt deg og at det ikke er noe vits for henne å si noe.

Endret 3. mars 2014 av Salmonella

[Dolce]

Er det dere selv eller din mor som betaler for bryllupet?

[Suss81]

Er det dere selv eller din mor som betaler for bryllupet?

Det er selvfølgelig oss. Vi har råd til stort bryllup og det er ikke årsaken til at vi velger å ha mindre bryllup, men vi synes det er kjipt å måtte betale i dyre dommer for familie vi omtrent ikke kjenner engang. Vi ville bare ha ett lite uformellt bryllup, ikke et slektstreff...

[Suss81]

Du får det til å virke som om det er du som har et problem når det strengt tatt er din mor som har et problem med dette.

Det er med andre ord ikke din oppgave å få henne til å forstå, hun må selv skjønne at hun må respektere dine valg.

Si kort og konsist; Vi vil ha et lite bryllup og vi skal ha et lite bryllup og jeg anser denne saken som ferdigdiskutert.

Og forsøker hun å ta det opp igjen sier du at du har bestemt deg og at det ikke er noe vits for henne å si noe.

Vel....det er liksom ikke helt slik jeg kan gjøre. Min mor er verdens koseligste dame, men når hun setter seg på bakbeina en sjelden gang så blir hun som en trassig fireåring. En gang drev hun med silent treatment av meg i nesten fem mnd sist jeg virkelig trosset henne, og bryllupet er tre mnd unna så jeg vil ikke krangle meg ut med henne og jeg vil virkelig, virkelig ha henne tilstede siden jeg faktisk er oppriktig glad i henne.

[plix]

For en krok din mor har presset deg i! Nesten så du må kvesse klørne og kjempe deg ut av den.

Hva tenker du om:

"Mamma, nå er det nok. Dette er vårt bryllup! Slik det er nå, så ødelegger du for oss."

/Takk for forslag, tips og hjelp. Men ser ikke poeng i å holde et bryllup med flere enn forloverne om vi skal bli overkjørt som det her.

/Beklager, men nå har du overkjørt mine(våre) grenser, så om du ønsker å være velkommen på vår dag, så må du la oss bestemme gjestelisten.

Osv osv. Veldig strengt, spesielt det å "true" med å holde henne utenfor bryllupet. Har vondt av deg, ble selv overkjørt på den måten- og jeg angrer fortsatt den dag idag at vi ikke sto opp for oss selv. Håper ikke dere jatter med,og ender opp med en feiring som ikke ble som dere ønsket.

Dere gifter dere bare én gang (får man håpe), la dere være de som planlegger dagen etter deres ønske.

Å unngå å invitere noen utenom kjernefamilie og venner er også så lettere å godta (hvis man kan si det sånn), enn om dere inviterer et par slektninger utenom. F.eks søsteren til din mor får komme, men ikke brødrene. Det baller fort på seg.

Det enkleste er å sette en tydelig strek, og ingen bør føle seg snurt. (Isåfall har de ikke mye innsikt eller forståelse spør du meg.)

[Dolce]

Det er selvfølgelig oss. Vi har råd til stort bryllup og det er ikke årsaken til at vi velger å ha mindre bryllup, men vi synes det er kjipt å måtte betale i dyre dommer for familie vi omtrent ikke kjenner engang. Vi ville bare ha ett lite uformellt bryllup, ikke et slektstreff...

Da er jo saken ganske klar? Det er deres bryllup, og det er dere som betaler. Din mor har dermed ikke så mye hun skulle ha sagt.

Brutalt nok. Men sant.

Du må nok "manne deg opp" og ta en kanskje ubehagelig samtale med din mor. Og tåle å se at hun kanskje blir skuffet. Men dette er ikke din mors bryllup, dette er ditt bryllup. Når hun roer seg ned, bør hun også skjønne det.

Endret 3. mars 2014 av Dolce

[Salmonella]

Vel....det er liksom ikke helt slik jeg kan gjøre. Min mor er verdens koseligste dame, men når hun setter seg på bakbeina en sjelden gang så blir hun som en trassig fireåring. En gang drev hun med silent treatment av meg i nesten fem mnd sist jeg virkelig trosset henne, og bryllupet er tre mnd unna så jeg vil ikke krangle meg ut med henne og jeg vil virkelig, virkelig ha henne tilstede siden jeg faktisk er oppriktig glad i henne.

Men det skal jo ikke være ditt problem! Jeg hadde rolig sagt klart ifra om at vi vil ha et lite bryllup og at hun rett og slett må finne seg i det og at du ikke tolerer noe bråk om det. Og så oppfører du deg slik du ellers gjør. Ikke legg opp til hverken krangling eller diskusjon.

Det er jo hun som eventuelt legger opp til krangling og det er hun som taper på å oppføre seg slik som du sier hun gjør. La det være hennes problem og ikke ditt.

[plix]

Vel....det er liksom ikke helt slik jeg kan gjøre. Min mor er verdens koseligste dame, men når hun setter seg på bakbeina en sjelden gang så blir hun som en trassig fireåring. En gang drev hun med silent treatment av meg i nesten fem mnd sist jeg virkelig trosset henne, og bryllupet er tre mnd unna så jeg vil ikke krangle meg ut med henne og jeg vil virkelig, virkelig ha henne tilstede siden jeg faktisk er oppriktig glad i henne.

Jeg kan skjønne det, men selv en voksen og koselig dame må oppføre seg. Dropper hun bryllupet hvis hun ikke får det som hun vil? Har hun sagt det?

Om hun gjorde (jeg mener selvsagt at dere ikke skal la dere overkjøres), så ville det vært sårt for deg kan jeg tro, men det ville vært hennes tap og anger. Det er ikke sånn at man skal stå på sitt i alle saker, men her mener jeg oppriktig at det er din mor som må ta til fornuft.

[Suss81]

For en krok din mor har presset deg i! Nesten så du må kvesse klørne og kjempe deg ut av den.

Hva tenker du om:

"Mamma, nå er det nok. Dette er vårt bryllup! Slik det er nå, så ødelegger du for oss."

/Takk for forslag, tips og hjelp. Men ser ikke poeng i å holde et bryllup med flere enn forloverne om vi skal bli overkjørt som det her.

/Beklager, men nå har du overkjørt mine(våre) grenser, så om du ønsker å være velkommen på vår dag, så må du la oss bestemme gjestelisten.

Osv osv. Veldig strengt, spesielt det å "true" med å holde henne utenfor bryllupet. Har vondt av deg, ble selv overkjørt på den måten- og jeg angrer fortsatt den dag idag at vi ikke sto opp for oss selv. Håper ikke dere jatter med,og ender opp med en feiring som ikke ble som dere ønsket.

Dere gifter dere bare én gang (får man håpe), la dere være de som planlegger dagen etter deres ønske.

Å unngå å invitere noen utenom kjernefamilie og venner er også så lettere å godta (hvis man kan si det sånn), enn om dere inviterer et par slektninger utenom. F.eks søsteren til din mor får komme, men ikke brødrene. Det baller fort på seg.

Det enkleste er å sette en tydelig strek, og ingen bør føle seg snurt. (Isåfall har de ikke mye innsikt eller forståelse spør du meg.)

Jeg har sagt ganske tydelig i fra om at vi skal ha ett lite bryllup og at dette er vår avgjørelse, men jeg vil aldri nekte henne å delta siden hun er veldig viktig for meg. Men det preller av som vann på gåsa...En time etterpå skriver hun en melding om at Eks. "Tante Pose" gleder seg sååååååå til å komme selv om jeg sa at "Tante Pose" er en koselig dame, men siden vi bare skal ha de aller nærmeste så er hun ikke invitert, bare en liten stund i forveien.

Bare det at jeg ikke ville bruke flenfoldige tusen på en brudekjole og heller kjøpe en kjole jeg kunne bruke mere enn en gang ble hun skikkelig lei seg for. Hun begynte nesten å gråte og anklaget meg for at jeg frarøvet henne gleden av å se hennes eldste datter være brud..Selv om hun vet at jeg ikke er noen "brudekjoledame" i utgangspunktet. Jeg er full av tattiser og helt ærlig synes jeg ikke at det passer seg å gå i en hvit bløtkakekjole uten stropper når det er en liten grinete djevel som sitter å myser på gjestene over kjolekanten.....Bare å få henne til å inse at jeg måtte dekke meg litt til om jeg skulle gifte meg i kirken var omtrent umulig. Ikke er jeg religiøs heller og jeg føler det er respektløst å gifte seg i en kirke når det er noe jeg føler blir feil..

[Suss81]

Men det skal jo ikke være ditt problem! Jeg hadde rolig sagt klart ifra om at vi vil ha et lite bryllup og at hun rett og slett må finne seg i det og at du ikke tolerer noe bråk om det. Og så oppfører du deg slik du ellers gjør. Ikke legg opp til hverken krangling eller diskusjon.

Det er jo hun som eventuelt legger opp til krangling og det er hun som taper på å oppføre seg slik som du sier hun gjør. La det være hennes problem og ikke ditt.

Jeg har selvfølgelig prøvd den fremgangsmåten og hun er så enig, men det er akkurat som om hun "glemmer" at vi har snakket om det nte ganger før. Jeg mistenker nesten at hun prøver å slite meg ut for å få meg til å gi meg....

[Dolce]

Suss81, jeg er sannsynligvis på alder med din mor. Omtrent.

Men jeg gjentar: Dette er ditt bryllup. Du bestemmer. Du og din tilkommende mann. Bare dere.

Hvis dere har et godt forhold til vanlig - la henne bare sutre og rase fra seg litt. Det går over ;-)

(Been there, seen that....)

[Suss81]

Suss81, jeg er sannsynligvis på alder med din mor. Omtrent.

Men jeg gjentar: Dette er ditt bryllup. Du bestemmer. Du og din tilkommende mann. Bare dere.

Hvis dere har et godt forhold til vanlig - la henne bare sutre og rase fra seg litt. Det går over ;-)

(Been there, seen that....)

Krysser fingrer! Akkurat nå er jeg bare steike fortvila

[Suss81]

Jeg kan skjønne det, men selv en voksen og koselig dame må oppføre seg. Dropper hun bryllupet hvis hun ikke får det som hun vil? Har hun sagt det?

Om hun gjorde (jeg mener selvsagt at dere ikke skal la dere overkjøres), så ville det vært sårt for deg kan jeg tro, men det ville vært hennes tap og anger. Det er ikke sånn at man skal stå på sitt i alle saker, men her mener jeg oppriktig at det er din mor som må ta til fornuft.

Nei hun hadde ikke sagt det og hun hadde nok kommet, men hun ville furtet så hun hadde nok lagt en demper på stemningen selv om hun ikke hadde sagt noe spesielt sårende, Men hun kan virkelig leke isdronning. Hun ville nok også dratt frem at "Tante Pose" ikke ble bedt hver gang vi pratet om bryllupet i ettertid og det er jo litt leit når man legger mye arbeid i at gjestene skal kose seg.

[Dolce]

Krysser fingrer! Akkurat nå er jeg bare steike fortvila

Nei, nei, nei. Du skal ikke være "steike fortvila". Du skal glede deg til bryllupet som du og din kjære planlegger - og bestemmer.

Hvis din mor vil sutre som en 4-åring, så la henne gjøre det.

Jeg vet det ikke er enkelt, men jeg tror ikke du vil være lykkelig i et bryllup som er organisert bare for å gjøre din mor happy? Det er ikke hennes dag, det er din.

[kari2]

Si at hvis hun fortsetter å ødelegge bryllupet for dere, så gifter dere dere helt alene, kun med vitner. Det er da veldig egoistisk av henne, å skaåe så mye stress og dårlig stemning rundt noe som skal være positivt. Send henne evt. en link til denne tråden, kanskje hun klarer å se det litt i et annet lys..

[AnonymBruker]

Vel....det er liksom ikke helt slik jeg kan gjøre. Min mor er verdens koseligste dame, men når hun setter seg på bakbeina en sjelden gang så blir hun som en trassig fireåring. En gang drev hun med silent treatment av meg i nesten fem mnd sist jeg virkelig trosset henne, og bryllupet er tre mnd unna så jeg vil ikke krangle meg ut med henne og jeg vil virkelig, virkelig ha henne tilstede siden jeg faktisk er oppriktig glad i henne.

Hva med:

Du er min mor og jeg er oppriktig glad i deg. Derfor vil jeg gjerne ha deg i bryllupet mitt. Men for meg utgjør det et alvorlig problem at du oppfører deg som en trassig småunge når noe går deg imot og siden ikke innser at denne oppførselen er uakseptabel. Siden du ikke er fire år lengre anser jeg det som min oppgave å sette foten ned. Valget er som følger: slutt med hersketeknikker og psykisk trakasering øyeblikkelig - jeg gir deg 14 dager og kontakter deg når de er over, eller jeg ser det som hensiktsmessig å droppe all kontakt, da verken jeg eller fremtidige barnebarn er tjent med å ha en person som ikke evner å ha empati med andre i mitt liv.

Din mor er et ok menneske så lenge hun får viljen sin. Det betyr at hun desverre ikke er noe særlig godt menneske. Med en voksen datter er det på høy tid at noen forteller henne at hun må gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 15c74...c47

[Amens]

Det er selvfølgelig oss. Vi har råd til stort bryllup og det er ikke årsaken til at vi velger å ha mindre bryllup, men vi synes det er kjipt å måtte betale i dyre dommer for familie vi omtrent ikke kjenner engang. Vi ville bare ha ett lite uformellt bryllup, ikke et slektstreff...

Jeg skjønner deg utrolig godt. Vi gjorde litt av det samme, endte på 45 gjester og jeg må si at det var mer enn nok.

Det kan være fryktelig vanskelig å overtale en forelder til å skjønne at det er dere som bestemmer hvordan deres dag. Min mor syntes det nesten var verdens undergang at vi ikke skulle ha kake. Men hun godtok at det var vi som bestemte. Og når dessert bufféten ble servert var hun fornøyd likevel;)

Du kan gjerne forklare henne at det er deres dag og at dere ikke orker tanken på ett slekstreff. Hun vil nok trasse, men etter som tiden går så vil det nok blåse over.

Om hun gir deg "the silent treatment" så vil hun nok likevel dukke opp på selve dagen.

[Havbris]

Jøjemeg, det er sterkt å lese at en mor er villig til å sette relasjonen til sin datter så til de grader på spill for å få det som hun vil, og at hun ikke er i stand til å ta et steg til siden og se at hennes egne ønsker ikke har noen plass i planleggingen som dere gjør. Ut fra det jeg leser så er hun en myndig og sterk kvinne som er vant til å få det som hun vil, og når hun til og med er i stand til å utsette deg for sanksjoner som "silent treatment" i fem måneder så må hun i tillegg være ganske utholdende. Hun har deg i sin hule hånd med slike strategier.

Jeg tror ikke du får gjort noe med moren din, og hun gjør det hun kan for å presse deg opp i et hjørne. Det eneste du kan gjøre er å holde fast på de planene dere selv har og bare gjenta argumentene kort hver gang hun begynner å gnåle. Jeg skjønner at dette er utmattende, men som mange andre her skriver - dette er deres bryllup og dere bestemmer selv hvordan dere vil ha det.

At hun betyr mye for deg er positivt, men samtidig er det slik at du blir nødt til å markere at det er en grense mellom dere og at du har et eget liv. Dette må ikke bli en maktkamp, derfor må du bare presisere at dette er deres dag og at dette er ferdig diskutert. Jeg tror også at denne kvinnen har en stolthet som tilsier at hun aldri i verden ville uteblitt fra sin egen datters bryllup, dessuten vet hun sikkert at "det ikke vil ta seg ut".

Om du ikke klarer å riste henne av skulderen så si at bryllupet utsettes på ubestemt tid, og dere stikker avgårde og gifter dere på den måten dere ønsker. Du må ikke la deg presse videre på dette.

Hilsen en kvinne som sikkert kan være eldre enn din mor.

Endret 4. mars 2014 av Havbris

[AnonymBruker]

Si at hvis hun fortsetter å ødelegge bryllupet for dere, så gifter dere dere helt alene, kun med vitner. Det er da veldig egoistisk av henne, å skaåe så mye stress og dårlig stemning rundt noe som skal være positivt. Send henne evt. en link til denne tråden, kanskje hun klarer å se det litt i et annet lys..

Det tenkte jeg også. Eller enda mer radikalt: OK mamma, hvis det er så forbasket vanskelig å respektere våre ønsker, så dropper vi rett og slett å gifte oss.

Skulle likt å vite hva reaksjonen ble til det

Og jeg er ikke konfliktsøkende som person, men den oppførselen du beskriver er så totalt respektløs at jeg ville vært fristet til å droppe hele greia (og evt gifte meg i hemmelighet). Makan!

Anonymous poster hash: ec1f1...ddd