temperament !

[AnonymBruker]

jeg er usikker på å fortsette et forhold... vi har ulikt temperament, han tar fort på vei, og kan ofte virke småirritert for ting. Det er så slitsomt.

Jeg lar meg sjelden irritere. Sammen med han blir jeg mer sint enn jeg har gjort noen gang før, hvis vi krangler. Har ikke opplevd denne siden ved meg selv før...

Jeg føler at jeg blir sint for at vi kommer opp i krangler som er helt unødvendige....

Jeg har en følelse av at forholdet ikke får det beste ut av meg

ikke at det nødvendigvis er negativt med temperament, men jeg lurer på om det er negativt for meg som blir litt nervøs av det.

kan man prate om slikt slik at det vil bedre seg, eller ligger temperament så i personligheten at det er vanskelig å endres ?

har noen erfaringer av ulikt temperament i forhold ? hvordan funker det for dere ?

Anonymous poster hash: e23e6...fd9

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[AnonymBruker]

oj! Dette hørtes akkurat ut som meg og min samboer! Jeg er rolig av natur, men etter at jeg møtte han har jeg blitt mer hissig jeg også...

Nå funker det for oss, men det tok lang tid, og jeg må si jeg er litt bekymret for å få små hissige barn i fremtiden, men vi har på en måte funnet ut av det, jeg lar det mer prelle av nå enn jeg gjorde tidligere (og han har vel blitt litt roligere med årene)

Anonymous poster hash: 0f2f6...875

[Gjest Runforit]

Jeg har temperament. Det har egentlig mannen også, men han er mye roligere enn meg. Jeg føler at vi utfyller hverandre. Jeg ble roligere og mindre hissig, mens han lærte seg å sette foten ned og takler nå konfrontasjoner bedre.

Vi er flinke til å kommunisere da. Setter oss alltid ned og snakker om ting om vi har en heftig diskusjon/krangel. Vi er alltid enige begge to at det av og til er godt å ventilere litt(trenge det av og til etter 8 år sammen). Det viktigste er at det ikke blir en ond sirkel med masse småkrangling og at noen er langsinte.

Vi skværet alltid opp med en eneste gang og ingen av oss er langsinte(det hadde jeg ikke taklet; barnslig og slitsomt)

Endret 3. mars 2014 av Runforit

[AnonymBruker]

Jeg bodde med en mann før og hadde aldri et sånt temperament som med min siste eks. Enkelte trigger bare temperamentet. Så om du ikke finner ut av det, så er det vel bedre å gå ut av forholdet.

Anonymous poster hash: e7cd3...d1f

[AnonymBruker]

jeg er ikke vokst opp med temperament rundt meg, så det er derfor så ukjent for meg, jeg vet liksom ikke hvor det kan bære ,og føles derfor utrygt.

De gangene det har eskalert, føler jeg han mener at det er fordi jeg sa sånn og sånn, og at han hadde grunn til å bli irritert pga at jeg sa ting på en irriterende måte. Jeg tenker at man skal kunne snakke om det uansett hvor mye man blir irritert av den andre....

Ts

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[Gjest Runforit]

jeg er ikke vokst opp med temperament rundt meg, så det er derfor så ukjent for meg, jeg vet liksom ikke hvor det kan bære ,og føles derfor utrygt. De gangene det har eskalert, føler jeg han mener at det er fordi jeg sa sånn og sånn, og at han hadde grunn til å bli irritert pga at jeg sa ting på en irriterende måte. Jeg tenker at man skal kunne snakke om det uansett hvor mye man blir irritert av den andre....Ts Anonymous poster hash: 72e74...2b6

Er det sånn at han skriker og blir urasjonell eller hever han bare stemmen litt in the heat of the moment?

Snakker dere sammen etterpå?

[AnonymBruker]

han har ikke skreket, men bare veldig opprørt og ja irrasjonell, sier ting som ikke stemmer om meg osv...

det er så utrivelig å bli beskrevet på måter jeg ikke kjenner meg igjen i.

han blir liksom revet med

jeg bare lurer på hvordan dette blir med eventuelle barn inne i bildet, som sikkert kan irritere vettet av en noen ganger i guess

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[AnonymBruker]

vi har snakket sammen etterpå ,men da er det jeg som har tatt det opp.

Jeg føler at når vi skal prate om det som har skjedd, så har det en tendens til fortsette å ta av

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[AnonymBruker]

Dette virket kjent Ts!

Var meg i forrige forhold, ble bare stressa og irritert fordi h a n var utålmodig og hissig. Forferdelig irriterende. For oss som liker rolig og saklig kommunikasjon.

Det irriterer jo vettet av den mer utagerende partneren også.

Mao, jeg orket ikke disse forskjellene i temperament. Mye tullete krangling, og det verste var at jeg ble skvetten. Visste liksom aldri hva som irriterte så han fikk utblåsning.

Du får nesten vurdere om du klarer venne deg til det. Tror neppe han forandrer seg.

Anonymous poster hash: 91385...28d

[Gjest Runforit]

Om han ikke kan snakke fornuftig om det etterpå så ser jeg det som et varsel. Uten god kommunikasjon der en kan snakke ut om hva som er kjernen til problemet og hvordan det kan løses uten at en skal starte å krangle igjen vil jo ikke føre til at dere får en løsning og så dere kan bli ferdig med saken og gå videre.

[AnonymBruker]

er det noen som har blitt værende i et forhold som er slik, og har det påvirket dere negativt, eller bare gjort at dere blir bedre til å si ifra, heve stemmen ?

eller har dere blitt mer "nerøvse" ? det er vel litt det jeg er redd for :/

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[AnonymBruker]

han har ikke skreket, men bare veldig opprørt og ja irrasjonell, sier ting som ikke stemmer om meg osv...

det er så utrivelig å bli beskrevet på måter jeg ikke kjenner meg igjen i.

han blir liksom revet med

jeg bare lurer på hvordan dette blir med eventuelle barn inne i bildet, som sikkert kan irritere vettet av en noen ganger i guess

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

Eksen min var slik som du beskriver, tilslutt ble han mer og mer manipulerende. Jeg måtte bryte meg ut av forholdet tilslutt for å ikke bli gal.

Anonymous poster hash: e7cd3...d1f

[AnonymBruker]

Ang reaksjoner jeg fikk, jeg ble skikkelig stresset, klarte aldri å slappe av, og la han hånda på skulderen min eller tok på kroppen min, så rykket kroppen til. Jeg antar at kroppen min følte alvoret lenge før jeg innså det.

Anonymous poster hash: e7cd3...d1f

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på om det er jeg som er litt sart men jeg synes ikke det er noe koselig når ting tar sånn av..

Jeg har en dårlig magefølelse på dette, og lurer på det kan bli enda mer enn dette , eller om det bare blir en sjelden gang hvis jeg er tydelig på at jeg blir lei meg av det

Ville vært leit hvis jeg skulle gå rundt å bli nervøs

Veldig leit å høre at du ble så skvetten !!

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[AnonymBruker]

Jeg vet det virker veldig surrealistisk den situasjonen du befinner deg i, når han sier ting som er så fjernt fra slik du ser deg selv som det er mulig å komme. Du er bare nødt til å stole på deg selv. Ikke la deg trykke ned, og ikke bli i et slikt forhold for lenge. En dag kan du være så langt nede at det blir enda verre å komme seg ut og å stole på seg selv.

Det er det som er så skummelt med slik manipulering. Du begynner å tro det er noe galt med deg selv. Jeg vet ikke om det er mulig å snakke til han du er med. Det nyttet ikke å snakke med min eks når han begynte slik. Han vrengte på alt. Det var som om han blokkerte stemmen min, ordene mine. Og midt oppi det hele mange ganger, kunne være så søt og snill. Som to personer.

Anonymous poster hash: e7cd3...d1f

[AnonymBruker]

Jeg var i et lignende forhold veldig lenge. Han ble fort både sint, lei seg og hundre andre ting for "ingenting". I utgangspunktet har jeg også temperament, men jeg svinger ikke så vælt. Kan bli hissig av småting om jeg har en dårlig dag, ellers tar det litt tid før jeg sprekker.

Men etter hvert begynte jeg å styre meg selv. Både mitt eget temperament og mine handlinger for å unngå at han gikk av skaftet. Og det er sikkert ok av og til, men i lengden fungerer det slett ikke. Jeg merket ikke hvor lite "meg" jeg var før forholdet var over. Selvsagt ikke bare hans feil at det ble sånn, det var like mye min feil. Jeg ofret meg selv for at han skulle kunne fortsette å være seg selv.

Pass på at det går begge veier. Man tåler litt temperament fra begge og man tåler å være forskjellige, men begge må ta hensyn, stille krav og gi litt for at det skal fungere i lengden.

Anonymous poster hash: f299b...d6a

[AnonymBruker]

Jeg lurer på dere som har vært i slikt forhold, var det hyppig at det var slikt temperament og tendenser til negative beskrivelser, eller var det sånn en gang iblandt ?

Jeg har ikke vært i forholdet så lenge, men det jeg beskriver har hendt noen ganger. Jeg ha ikke så mye erfaring fra forhold, men man skal vel kunne forvente å aldri få noen negative beskrivelser i det hele tatt ??

Anonymous poster hash: 72e74...2b6

[AnonymBruker]

Temperament er typisk sånne manipulerende psykopater... Jeg er temmelig sikker på at det ofte er brukt som slags verktøy til å underkue folk etter sin vilje. Så har du jo også dine vaskeekte psykopater.

Det er ganske mange faktorer som spiller inn på hvorfor folk oppfører seg skremmende, men det jeg kan fortelle deg allerede nå er at ingen av dem er gode grunner.

Anonymous poster hash: b50fa...761