hvordan vite at man ikke lenger elsker noen?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 97092...dc1

[AnonymBruker]

hmm, det er ikke alltid like lett å vite. Var i er forhold i 5 år, er det personen som du vil tilbringe mye tid med, som du savner, gjøre alt for, kysser godt natt fordi du vil og ikke fordi der er en vane. Får du en god følelse av å være med han/hun? Tenkte over disse tingene og gjorde det slutt.

Anonymous poster hash: 6a8e5...552

[Gjest Runforit]

Man ser enkelt og greit ikke fremover med personen lenger. Og man lar gjerne tankene stadig vandre om noe annet og bedre. Man er urolig og ikke tilfredsstilt med vedkommende lengre. Forholdet er gjerne platonisk fordi en ikke tenner eller føler noe lindeskap for personen lengre.

Sånn har det iallefall vært med meg.

[AnonymBruker 42]

Spøker når man begynner å lure vil eg tru?

[AnonymBruker]

Du kjenner ikke noe mer. Eller, du vet at forholdet ikke er bra, og da må en gå. Følelser dør ut etter hvert.

Anonymous poster hash: e6272...52d

[AnonymBruker]

Vi innbiller oss at vi skal gå rundt og være opp i skyene forelsket hele tiden, og med en gang forholdet blir en vane, så gir man opp i stedet for å gjøre en innsats.

Jeg blir så oppgitt av hvor umodne og egoistiske vi har blitt som samfunn. Alltid tror vi gresset er grønnere på den andre siden.

Anonymous poster hash: 1b14f...515

[lisske]

Jeg prøver å forestille meg et liv uten mannen. Jeg blir jeg trist og får "vondt i hjertet" bare av tanken. Den dagen dette ikke skjer vil jeg nok revurdere vårt forhold.

[Gjest Runforit]

Vi innbiller oss at vi skal gå rundt og være opp i skyene forelsket hele tiden, og med en gang forholdet blir en vane, så gir man opp i stedet for å gjøre en innsats. Jeg blir så oppgitt av hvor umodne og egoistiske vi har blitt som samfunn. Alltid tror vi gresset er grønnere på den andre siden. Anonymous poster hash: 1b14f...515

Etter 8 år så er jeg selvsagt ikke oppover ørene forelsket, men jeg vet at jeg elsker mannen min og vi har fremdeles en gnist sammen og finner på mye morro sammen. Jeg kan ikke se for meg en fremtid uten han. Han blir en dag far til mine barn.

Dette følte jeg ikke med de to andre jeg var seriøs med og da valgte jeg å gå fordi jeg ikke kunne se for meg en slik fremtid. Da jeg traff mannen visste jeg med en gang at han var det jeg var ute etter.

Det handler ikke alltid om å gi opp, det handler om hva en faktisk føler innerst inne: om vedkommende er den rette.

[AnonymBruker]

Vi innbiller oss at vi skal gå rundt og være opp i skyene forelsket hele tiden, og med en gang forholdet blir en vane, så gir man opp i stedet for å gjøre en innsats.

Jeg blir så oppgitt av hvor umodne og egoistiske vi har blitt som samfunn. Alltid tror vi gresset er grønnere på den andre siden.

Anonymous poster hash: 1b14f...515

Hmm, i mitt og mange andres tilfelle håper jeg virkelig gresset er grønnere på den andre siden :/ Om ikke så er nok det grønneste gresset singellivet

Anonymous poster hash: ddb17...272

[AnonymBruker]

Man bør ikke slå seg ned med hvem som helst nei, det BØR føles riktig! Og ofte tenker man sikkert at gresset er grønnere på andre siden - men da tror jeg ikke man har riktig partner! Da er det bare å lete videre

Anonymous poster hash: 28e59...08b

[Gjest Chlorophyll]

Om man virkelig elsker noen, så tar det vel aldri slutt? Går det over, så var man bare glade i hverandre en stund?

[AnonymBruker]

Mitt umiddelbare svar er når en stiller spørsmålet du gjør.

Du FØLER ikke at du elsker ham, så du vil v i t e. Tror ikke det er noe fasitsvar.

Du får ta følelsene på alvor.

Er du "bare"i tvil, så få avstand sånn at du merker om du savner ham eller ikke.

Snulle tro du får klarhet da.

Anonymous poster hash: 60b0b...914

[AnonymBruker]

Men problemet er ofte at et forhold ikke bare består av to som elsker hverandre. Forholdet er også summen av to ulike personligheter og hva disse to velger å ha som rettersnor. Jeg elsket en mann, antagelig elsker jeg han fortsatt, men jeg kan ikke ha et forhold med han fordi det dreper meg selv innvendig pga hans personlighet, hans valg, kriminelle valg, psykopatiske trekk, manipuleringer.

Men, en gang, visste jeg at jeg ikke elsket en mann, jeg følte meg tom, orket ikke at han tok på meg osv. Hva han mente, sa og gjorde var helt uvesentlig for meg. Han kunne dødd uten at jeg tror at jeg ville ha brydd meg.

Anonymous poster hash: e6272...52d

[trappejenta]

Altså. Noen ting må man kunne tenke gjennom og finne ut av selv, uten å spørre KG om hjelp.

[AnonymBruker]

For min del elsket jeg virkelig min eks. Jeg gjorde det, og det har aldri gjort så vondt som om da det ble slutt. Faktisk så varte det i flere år. Jeg traff ham tilfeldig denne uken. Og for første gang på år gjorde det ikke vondt. Ingenting stakk, ingen smerte, ingen tårer.

Og jeg vet at jeg elsket ham. Men det er borte nå Sånn vet jeg at jeg ikke elsker noen lenger. Hjertet verker ikke lenger etter personen

Anonymous poster hash: 9dcb4...fb1

[strawberry]

Vi innbiller oss at vi skal gå rundt og være opp i skyene forelsket hele tiden, og med en gang forholdet blir en vane, så gir man opp i stedet for å gjøre en innsats.

Jeg blir så oppgitt av hvor umodne og egoistiske vi har blitt som samfunn. Alltid tror vi gresset er grønnere på den andre siden.

Anonymous poster hash: 1b14f...515

Forsåvidt enig i dette. Men vil påstå at det som da definerer et forhold som vil vare, er der hvor begge innser at man ikke kan være oppe i skyene hele tiden, men begge fortsatt gjør en innsats fordi de vil leve sammen.

Gir den ene eller begge opp, vil forholdet gå dårlig og føre til løgn, utroskap, krangling..

[Steinar40]

Først må man elske noen. Før man så ikke elsker dem lenger. Og da dreier det seg om en del år.

Og det har ingenting med forelskelsen i starten å gjøre.

Om det dreier seg om de første to-tre årene så er det rett og slett forelskelsen som dør.

Visstnok er det nå etter 3 år att de fleste forhold ryker. Og da har de altså ikke rukket å begynne å elske hverandre engang.

[AnonymBruker]

Først må man elske noen. Før man så ikke elsker dem lenger. Og da dreier det seg om en del år.

Og det har ingenting med forelskelsen i starten å gjøre.

Om det dreier seg om de første to-tre årene så er det rett og slett forelskelsen som dør.

Visstnok er det nå etter 3 år att de fleste forhold ryker. Og da har de altså ikke rukket å begynne å elske hverandre engang.

For noe tull.

Anonymous poster hash: e6272...52d

[Steinar40]

For noe tull.

Anonymous poster hash: e6272...52d

Folk i dag innbiller seg at det å være forelska er det samme som kjærlighet (det å elske noen).