Dere som gikk ut av et voldelig forhold.

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det før dere var trygge på at han/hun ikke kommer til å oppsøke dere ?

Anonymous poster hash: 96348...fe0

[Alina X]

2-3måneder.

[AnonymBruker]

Her har det gått 2 år og jeg er fremdeles redd. Vet ikke hvorfor. Hvordan klarte du å bli trygg igjen? Døde han eller noe? dårlig sagt av meg me innerst inne håper jeg at han dør. Først DA er jeg trygg 100 %

Anonymous poster hash: 96348...fe0

[AnonymBruker]

Ca et halvt års tid gikk før den verste angsten roet seg. Nå er det over 6-7 år siden jeg gikk ut av det destruktive forholdet, og jeg tenker så og si aldri på idioten. Heldigvis

Anonymous poster hash: 4e059...d18

[AnonymBruker]

Gikk over et halvt år før angsten roet seg til et "normal-punkt". Dvs. er jeg i den byen han bor i så stresser jeg fortsatt, og håper i det lengste at jeg slipper å møte på ham.

Den kjipeste ettervirkningen opplever jeg akkurat nå, jeg i nemlig ferd med å ødelegge et forhold til en ny mann fordi jeg ikke klarer å la være å analysere ham. Han forrige var rimelig normal utad ved "første øyekast", men viste seg å være rimelig gæærn etter en kort stund.

Denne gangen har jeg møtt en jeg ikke kan treffe når jeg vil, så det å bli bedre kjent har foregått gjennom nettet. For meg er det vanskelig å føle seg trygg, han kan jo si "hva som helst", men jeg har ingen måte å finne ut av om han snakker sant eller ikke fordi jeg ikke kjenner vennene hans eller miljøet han lever i. Jeg ønsker ikke å være så skeptisk, ei heller distansert (tør ikke fortelle alt om meg selv), men det gnager i meg, jeg ønsker ikke å bli lurt, igjen. Han er av typen som skriver og snakker veeeldig mye om kjærlighet, og for meg er det en turn-off nå, jeg trenger noe mer ekte for å kunne begynne å stole på ham.

At han muligens er den flotteste fyren jeg noen gang har møtt, blir altså overskygget av at jeg trenger en annen og lengre prosses for å bli kjent med mennesker, og ikke minst stole på dem, mer enn det jeg gjorde før.

Er på vei til å be om en pause, og håper at han kommer til å forstå -det blir iallefall ikke bedre for noen av oss om jeg fortsetter slik, og så lenge vi ikke kan møtes andre steder enn over nett, så klarer jeg ikke å henge med i svingene.

Anonymous poster hash: 3cc42...6d5

[AnonymBruker]

Ts.

Først vil jeg gi deg kred for å skrive begge kjønn, han/hun.

Ellers er det vanskelig å vite.

Jeg klarte den bragden å være i to forhold med voldelige menn. Den første mistet hodet og kunne faktisk skadet meg mye mer enn hva tilfellene var (flaks)

Den andre var manipulerende og beregnende.Truet ofte.

Han første var jeg livredd, for han klikket.

Han andre drev mer psykisk.

Vis at du ikke er redd! Ikke la han vite det.

Det tar nok dessverre tid før du blir helt trygg. Og det er mange som lever på

skjult adresse.

Få besøksforbud. Får med en gang om

du har/skal anmelde ham.

Jeg måtte flytte selv. Tok et par, tre år før jeg slappet mer av.

Anonymous poster hash: d4400...d34

[AnonymBruker]

To års betinget fengsel og besøksforbud gjorde nattesøvnen litt lettere, tenker at han tenker at det ikke er verdt det

Anonymous poster hash: 32c4d...cfe

[Suss81]

Tok ca 4 mnd og 20 mil før jeg følte meg 99,99% trygg. Helt 100% trygg ble jeg først når jeg flyttet sammen med min 2 meter høye 115 kg tunge forlovede som også er verdens snilleste fyr (men det vet ikke han)

[whoppii]

Hei. Det ble slutt for 3 år siden, jeg tenker mye på han og rundt det som skjedde,er ofte bekymret for hva han kan finne på å gjøre, jeg tørr ikke å dra ned til sentrum der jeg kommer fra i frykt for å møte på han. jeg holder meg innendørs når jeg er på besøk hos mor.

vi har et barn sammen. hqn har ikke sett barnet. han har krevd samvær. vi skreiv under på kontrakt med famv, der han skulle ha med tilsyn.han har ikke følgt opp samværet men skriver mail til meg engang i blant derhan krever osv. fyren driter i barnet. er kun ute etter å fucke for meg. han har gått rundt å slengt med munnen, sier ting som at jeg går på dop,det er jeg som er syk i hode,manipulerende er jeg osv oav. Han har blandet inn bv helt siden det ble slutt.

jeg har hatt ca 20 møter med dem, mange hjembesøk,rustesting osv. Det kommer alltid til at det ikke er noe som helst form for omsorgssvikt å hver gang saka blit henlagt så kommer han med nye tin.

han går rundt å sier at han skal kjøre retten på meg men barnet trenger både mor og far, jeg angrer ikke på å ha fått barnet mitt, men han. jg nekter han ikke i å møte barnet men det skal vær med tilsyn. og at jeg er kjempe redd for han.

fikk besøksforbud på han men det hjalp lite siden det gikk ut etter 1 år. Istede for å oppsøke meg selv så har han sendt andre folk som feks faren som er alkoholiker på døren min for å liksom klikke eller så prøver han seg via famillien min med å prøve å få di imot meg.

dette her kommer alldri til å ta slutt.

[LitaPia]

Følte meg ikke trygg igjenn før jeg flytta over 60 mil unna.. Ennå nå, 5 år etter,prøver han å få kontakt i ny og ne.. Da kjenner jeg litt på panikken igjen..

Hadde voldsalarm og besøksforbud når vi bodde i samme by,men følte meg likevel ikke trygg,derfor flyttet jeg.

[LitaPia]

Følte meg ikke trygg igjenn før jeg flytta over 60 mil unna.. Ennå nå, 5 år etter,prøver han å få kontakt i ny og ne.. Da kjenner jeg litt på panikken igjen..

Hadde voldsalarm og besøksforbud når vi bodde i samme by,men følte meg likevel ikke trygg,derfor flyttet jeg.

[AnonymBruker]

Hvorfor blir noen menn så voldelige, psykotiske og truende? adhd? For lite omsorg og kjærrlighet i oppveksten? Foreldre med problemer selv, rus, alkohol, psykiske lidelser??? Hva er grunnen til at menn banker opp dama si?? Jeg lar meg stadig undre over at mennesker kan være så stygge mot hverandre.

Anonymous poster hash: 3edbe...042

[AnonymBruker]

Gått over 4 år og jeg er fremdeles litt redd. Vi lever ikke på skjult adresse, men min adresse eller telefonnr finnes ikke noen steder på nett.

Jeg bruker ikke eget navn på facebook, legger ikke ut bilder av barnet.

Skolen er gjort oppmerksom på vår situasjon i tilfelle han ville prøve å kidnappe barnet (jeg har vist de bilde av ham, og fortalt litt om ham).

Barnet skal ikke tas bilder av hvis skolen har besøk av media/ikke deles bilder av på nett.

Har ikke hatt noe sett ham på over 4 år, kun fått mail 2 ganger iløpet av disse årene.

Anonymous poster hash: feaea...161

[AnonymBruker]

Hvorfor blir noen menn så voldelige, psykotiske og truende? adhd? For lite omsorg og kjærrlighet i oppveksten? Foreldre med problemer selv, rus, alkohol, psykiske lidelser??? Hva er grunnen til at menn banker opp dama si?? Jeg lar meg stadig undre over at mennesker kan være så stygge mot hverandre.

Anonymous poster hash: 3edbe...042

I min eks sitt tilfelle tror jeg det har mye med oppveksten å gjøre. Med foreldre som kranglet, som ga penger istedet for kjærlighet, barna var ofte mer hos besteforeldrene enn hos mor og far, mor var alkoholiker/kontrollfreak, far var veldig opptatt av jobben o.s.v.

Anonymous poster hash: feaea...161

[AnonymBruker]

Han jeg var sammen med er veldig utilregnelig, men samtidig sane til tider. Jeg gikk fra han og tilbake til han i 4 år.. Etter en rettsak i september for vold mot meg hvor han fikk 4,9 år i fengsel, og nå soner, så er jeg fortsatt redd. Men ikke lenger for den fysiske volden. Men jeg har sorg, flashbacks, tanker, minner og problemer med å forholde meg til andre mennesker, tillit, og usikkerhet på meg selv. Og det gjør meg vondt.. Sorgen og smertene er sterkere nå enn de var for flere år siden.. Det er noe med den mistolkningen av hva kjærlighet er, og forventningene til at alt skal være like "kjemisk" og altoppslukende som det gjerne er med han/hun som er fysisk/psykisk voldelig mot deg.

Anonymous poster hash: 6f9df...c94

[AnonymBruker]

Det er ti år siden jeg gikk fra han. Har blokkert hans navn på facebook og tenker ikke stort på han, men han kunne hacke og har vært innom mailen min og slettet mail. Jeg har hørt at han har giftet seg. Hvis jeg møtte han i dag ville jeg bare sagt hei og latt som ingenting. Det første året, kanskje par år, var jeg redd for å møte på han, redd han skulle dukke opp.

Jeg har møtt han en gang, møtet var litt planlagt gjennom felles venner og jeg var ikke alene med han. Det var en lettelse å merke at han ikke hadde makt over meg, men jeg følte en dragning mot han, skremmende etter alt han hadde forårsaket. Like etter at jeg gikk fra han begynte han å date andre damer. Det fikk jeg høre gjennom andre, men det var ikke nok til at jeg fikk tilbake roen. Hans metoder var skremmende og det var fysisk og psykisk vold og økonomiske ødeleggelser. Han slo bevisst, på steder som ikke syntes under klærne.

Anonymous poster hash: bc2be...317

[AnonymBruker]

Jeg var aldri redd. Det er en marginal andel av voldelige menn som stalker dama etter at det er blitt slutt, og de som gjør det setter i gang relativt raskt, så iom at jeg ikke hørte noe de første ukene var jeg ikke urolig heller. Statistikken er på vår side her, og 14 år etter tenker jeg knapt på fyren, og har aldri hørt fra han.

Anonymous poster hash: 026b1...07a

[AnonymBruker]

Er 2 måneder siden det ble slutt, er fortsatt redd. Vi har fortsatt kontakt, men ikke som før - grunnen til det er fordi jeg er redd. Tør ikke dra ut å kose meg med venner feks. på byen, han vet hvor jeg bor (har ikke mulighet til å flytte) . Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Anonymous poster hash: 26c59...bfe

[AnonymBruker]

Han jeg var sammen med er veldig utilregnelig, men samtidig sane til tider. Jeg gikk fra han og tilbake til han i 4 år.. Etter en rettsak i september for vold mot meg hvor han fikk 4,9 år i fengsel, og nå soner, så er jeg fortsatt redd. Men ikke lenger for den fysiske volden. Men jeg har sorg, flashbacks, tanker, minner og problemer med å forholde meg til andre mennesker, tillit, og usikkerhet på meg selv. Og det gjør meg vondt.. Sorgen og smertene er sterkere nå enn de var for flere år siden.. Det er noe med den mistolkningen av hva kjærlighet er, og forventningene til at alt skal være like "kjemisk" og altoppslukende som det gjerne er med han/hun som er fysisk/psykisk voldelig mot deg.

Anonymous poster hash: 6f9df...c94

Kan jeg spørre hva som var bevisene som fikk han dømt? Sitter i samme situasjon, men er ikke veldig positiv til at rettssystemet funker som det skal:(

Anonymous poster hash: 0d120...a68

[AnonymBruker]

Har gått 4 år nå. Har flyttet til et annet fylke. Men jeg tenker på det ca annen hver dag- ufrivillig. Har skaffet meg store hunder og har bra alarmsystem med direkteoppkobling i huset. Men jeg tenker ofte på at jeg kanskje skulle få fjerna adressen min fra telefonkatalogen. Bare for sikkerhets skyld. Men jeg er rimelig sikker på at han ikke ville kommet etter meg nå.

Anonymous poster hash: 080bc...ac4