den siste i venninnegjengen som ikke har fått barn...

[AnonymBruker]

er i begynnelsen av 30-årene og som tittelen sier, den siste i venninnegjengen som ikke har barn... Går rundt og kjenner på en panikk, i tillegg til at jeg føler at jeg har mistet alle vennskapene, folk går inn i en boble når de får barn. Andre i samme sitausjon, noen tips for å holde motet oppe?

Anonymous poster hash: 16eff...892

[AnonymBruker]

Give a fuck. Desperasjon er ikke bra- dessuten innvirker det på kroppen din på en negativ måte.

Anonymous poster hash: c0c8b...e46

[Gjest Gjest]

Skaff deg et liv kanskje?

Hilsen 39 år og barnløs.

[AnonymBruker]

problemet er at jeg ønsker meg barn, på den måten er vi mennesker bare forskjellig skrudd sammen. For meg er det å få egen familie mye det samme som å "skaffe meg et liv":) Jeg har levd ut mine behov lenge nok, slik at jeg er klar for neste fase og da ønsker jeg meg en familie

Anonymous poster hash: 16eff...892

[Gjest Gjest]

problemet er at jeg ønsker meg barn, på den måten er vi mennesker bare forskjellig skrudd sammen. For meg er det å få egen familie mye det samme som å "skaffe meg et liv":) Jeg har levd ut mine behov lenge nok, slik at jeg er klar for neste fase og da ønsker jeg meg en familie

Anonymous poster hash: 16eff...892

Vel, men hva gjør du for å skaffe deg mann og barn da?

[AnonymBruker]

Skaff deg et liv kanskje?

Hilsen 39 år og barnløs.

Ja. For noen er jo livet å sitte her på KG..

Anonymous poster hash: dc20d...3b2

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon og sletter alle jeg kjenner som skriver om graviditeten sin på facebook. Det gjør for vondt. Nå dater jeg en da så er ikke helt håpløst. Men jeg vil ikke stresse med barn og sånt heller! Og det burde du ikke gjøre ts. Tror det er verre å få barn med en kjip fyr enn å vente på en bra mann du kan trives med DON'T SETTLE!

Anonymous poster hash: 6f459...c1f

[frøkna]

Har du kjæreste? Hvis ikke, fokuser på en ting av gangen. Et forhold som er klar for barn tar tid, og da er det jo fint å kunne fokusere på et bekjentskap i utvikling enn å fokusere på hva som kommer etter en glødende forelskelse i et stabilt forhold.

[AnonymBruker]

TS, kan du ikke oppsøke nye miljøer uten barnepress? Du må vel uansett søke er nytt miljø hvis du ikke har partner og alle venner er etablerte par med barn?

Anonymous poster hash: 24561...cbf

[Gjest ashanti]

er i begynnelsen av 30-årene og som tittelen sier, den siste i venninnegjengen som ikke har barn... Går rundt og kjenner på en panikk, i tillegg til at jeg føler at jeg har mistet alle vennskapene, folk går inn i en boble når de får barn. Andre i samme sitausjon, noen tips for å holde motet oppe?

Anonymous poster hash: 16eff...892

Jeg var i motsatt situasjon, jeg var den første i venninnegjengen som fikk barn. Da følte jeg at alle trakk seg unna, fordi jeg hadde jo barn og "kunne jo uansett ikke vært med på ditt og datt". Ehm, jo, jeg kunne vært med en gang i blant? Men nei, jeg kan ikke være tilgjengelig hver kveld og hver helg. Men i mine øyne betyr ikke det at man går inn i en boble, det betyr bare at sånn er det.. Og det vil du jo også selv merke når/hvis du får egne barn en dag.

Hadde jeg vært deg hadde jeg forsøkt å tilbringe mer tid med folk i samme livssituasjon som meg selv, hvis du har noen (kollegaer o.l) som ikke har barn enda. Også prøvd å ikke lete etter en kjæreste/barnefar, for han dukker opp når du minst venter det! Kanskje det er han du dater nå, kanskje det er en annen Det ordner seg nok, ikke stress. Det er fortsatt noen år igjen før det begynner å haste veldig og hvor du evnt kanskje må se etter alternativer til måter å få et barn på, hvis du tenker at du orker å gjøre det alene.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg synes du skriver litt lite (ingenting) om hva du selv har gjort for å finne en kjæreste. Jeg ser at du fokuserer mest på det å få barn, men det lønner seg å ha en kjæreste før man får barn. Derfor fokuserer jeg mest på det her da du ikke skriver noe om din sivile status.

Hvilke verdier er viktige for deg i livet? Hvilke av disse er det viktigst at din kommende kjæreste også har? Hvordan skal du finne en potensiell kjæreste?

Datesider? Hvis du ikke er interessert i datesider er det best å oppsøke steder der det er mange folk. Om du liker å synge kan du melde deg inn i kor. Om du er en omsorgsfull person er det bra å melde seg inn i en frivillig organisasjon (for eksempel Røde Kors eller Norsk Folkehjelp). Om du er mer av den miljøvennlige typen så finnes det jo organisasjoner for dette også.

Poenget mitt er at du må være aktiv, og du må vite hva du ser etter. Vi lever i 2014. Det kommer ingen ridder som rir på hesten sin til der du bor med en rosebukett i hånda automatisk. De fleste av mine bekjente venninner er single, og noen av dem tror dessverre det at en ridder skal banke på døra deres når som helst. Det virker ikke som at de selv gjør noe for å komme i kontakt med menn, og det hjelper jo ikke. Selv har jeg vært gift i noen år nå, og har det bra med min mann.

Som andre her oppe har sagt så er det ikke alltid positivt å være den første i vennegjengen som får barn heller. Du bør oppsøke folk som er på det stadiet i livet der du er (samtidig som at du innimellom selvsagt gjør ditt for å holde kontakten med de etablerte vennene dine).

Endret 3. mars 2014 av Mrs. Random Nick

[Gjest Riskjeks]

Finn deg venner som ikke har barn, få deg en hobby, begynn med frivillig arbeid, ta videreutdanning etc.

[Cascade]

Vi har ingen barn, har aldrig ønsket oss barn heller, vi liker også ikke å ha mange "venner" som vi må forholde oss til....

[Gjest ashanti]

Vi har ingen barn, har aldrig ønsket oss barn heller, vi liker også ikke å ha mange "venner" som vi må forholde oss til....

Men...Ts vil jo gjerne ha barn.

[Gjest LadyGlaGla]

Skaff deg et liv kanskje?

Hilsen 39 år og barnløs.

Det Gjest sa.

Hilsen 37 år og barnløs.

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for hets av AB-funksjonen samt svar.

Daenerys, mod.

[AnonymBruker]

Nyt friheten.

Anonymous poster hash: dce1b...8dd

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å være nedlatende på noen måte når jeg skriver dette, det er ikke noe annet enn en undring, og gir deg ikke noe svar på spørsmålet ditt.

Jeg kjenner en ung mann (ca 20 år), han er den eneste i sin vennegjeng som ikke har kjæreste, og vennene hans har ofte andre prioriteringer enn å gjøre det han vil, men han lar ikke det stoppe ham.

Han reiser til byen alene, han drar på idrettsarrangement alene, han reiser på kino alene, han melder seg som frivillig til både det ene og det andre, og ikke en eneste gang har jeg hørt at han ikke har møtt noen å være sammen med på disse plassene.

Enten så møter han noen bekjente, eller så blir han kjent med noen.

Han er den mest sosiale personen jeg noen gang har møtt, han lever sitt liv uavhengig av andre, og han sier selv at han har et rikt liv.

Hadde han skulle ventet på andre for å gjøre det han hadde lyst til å gjøre, hadde han gått glipp av utrolig mye, og ikke opplevd halvparten så mye som han gjør i dag.

Jeg er full av beundring for denne unge mannen! Han lar ingenting stoppe seg, han gjør det han vil, når han vil, uavhengig av alle andre.

Vil de være med så fint, hvis ikke har han det flott på egen hånd.

Og det er vel noe slikt som dette jeg anbefaler deg å gjøre også.

Ikke sett livet ditt på vent mens du venter på at vennene dine skal ha tid til deg - gå ut, omfavn verden, bli kjent med nye folk.

Anonymous poster hash: 29117...a5e