Hva får en mann til å holde ut et helt liv med en kvinne?

[Gjest Kaffelattn]

Dere menn som faktisk ikke er bitre over kvinner og som har litt erfaring - og andre med innspill:

Hva får menn til å holde ut et helt liv med en og samme kvinne om de får barn og møtes i godt "voksen" alder?

Hva er driverne?

Hadde vært spennende å høre. Regner faktisk ikke med å høre noe her jeg ikke har hørt før. Men overrask?!

[Gjest Kaffelattn]

En driver kan umulig være sex?

[Marie90]

Livet man bygger sammen. Du har en person du stoler pa, kjenner godt, forhapentligvis har et godt sexliv med, deler barn med - en familieunit. Selv om det er fristende med en ny kvinne, sa starter man paa "scratch" igjen og det kan vaere utfordrende. Det sies ogsa at jo eldre du blir, jo mer trenger du menneskene du kjente da du var ung. Det er en egen trygghet i aa bli gammel med noen du har kjent hele livet.

De fleste deler ikke livet sitt med en person lenger, folk er ikke instillt paa monogami eller hvordan et parforhold faktisk utarter seg. De begynner aa kjede seg, krangler og mener alternativet alltid er bedre.

Men noen holder sammen, og deres holdning til ekteskap er en stor del av det. Et team, bestevenner og en familie, ikke bare to mennesker som er forelsket. Mine foreldre er saa sammensveiset at aa splitte lag ville vaere naermest utenkelig.

Selvsagt er det ting man kan gjore selv. Vaer mer overbaerende, valg dine kamper, hold sexlivet i live.

[Gjest Halvor]

Menn som ikke er bitre over kvinner ... , du finner få av dem her, eksklusiv meg også, men det er vel muligens at man blir bestevenner. Man blir avhengig av hverandre, glad i hverandre, får barn som knytter en sammen, kan jo hjelpe med god sex også. Liker familiene til hverandre, fine ferieturer, knytter venner sammen. Det er nok mye, og jeg kan personlig ikke forstå at det skal være så vanskelig for enkelte å holde ut med den man gifter seg med. Om man oppfører seg litt fornuftig.

[Meandro]

Klarer ikke se for meg annet enn at det vil handle om mangel på alternativer, eller at de sammen har et fint hjem eller godt familieliv til unger.

Sex er definitivt ikke drivkraften bak et varende forhold nei, da en kvinne ikke kan tilby den nødvendige variasjonen tenningsmønsteret vårt har behov for, men da skjønner du kanskje at å forvente evig romanse og forhold ikke kommer til å gå i veien for det å skape et stabilt, trygt og godt hjem.

Mange forhold ryker nok i det en 45 år gammel kvinne forventer å bli sett på som den samme 20 åringen hun var da for han da de bare hadde datet noen måneder. Hun må kunne tilpasse seg en mer bestevennsrolle enn en forventingsfull kjæreste.

Endret 3. mars 2014 av Meandro

[Fråde]

At man har opplevd mye sammen. Hvis du tenker på det er det ikke annerledes enn å være livslange venner.

[AnonymBruker]

At man ikke vokser fra hverandre eller endrer sine prioriteringer underveis. Jeg mener det er viktig å være godt "synkronisert" når man lever sammen og jeg tror også at man har en fordel der når man møtes i "godt voksen alder". Når man er godt voksen, si 30+ så kjenner man seg selv bedre, man vet hva man står for, har oversikt over egne prioriteringer og har ofte et mer realistisk syn på egne styrker og svakheter. Ikke minst vet man også bedre hva man ønsker i en partner som følge av tidligere erfaringer og generelt "livsvisdom" slik at man kan redusere risikoen for at man vokser fra hverandre. Dette forutsatt at kvinnen er omtrent på samme alder.

Nå er det selvfølgelig heller ikke alle "godt voksne" som har like god selvinnsikt og oversikt over hva de ønsker, men generelt er det nok flere som har det jo eldre man blir kontra de tidlig i tyveårene, der man i større grad utforsker og "finner seg selv". Man ser jo f. eks at de som blir sammen i tenårene eller tidlig i tyveårene går fra hverandre når de nærmer seg 30 eller er mellom 30-40. Ofte har de vokst fra hverandre og/eller har fått andre interesser og prioriteringer som fører til at de ikke lenger passer så godt sammen. Det kan selvsagt også skje i godt voksen alder, men det er mindre vanlig å endre livsstil når man har blitt så "gammel" at man har rast fra seg.

Så har man også de som holder sammen for vanens skyld, som nesten bare er sammen på grunn av frykten fordi de ikke finner noen ny. Dette har nok også blitt mindre vanlig, da omtrent halvparten opplever samlivsbrudd i dag sammenlignet med tidligere så er dørterskelen litt lavere når "alle andre" gjør det.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

[AnonymBruker]

At man har opplevd mye sammen. Hvis du tenker på det er det ikke annerledes enn å være livslange venner.

Ja, men jeg tror ikke det er nok i dag. Opplevelser kan man like gjerne dele med venner, og siden terskelen for samlivsbrudd er mye lavere nå så må det nok mer til for å holde sammen hele livet.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

[Fråde]

Ja, men jeg tror ikke det er nok i dag. Opplevelser kan man like gjerne dele med venner, og siden terskelen for samlivsbrudd er mye lavere nå så må det nok mer til for å holde sammen hele livet.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

Jeg er enig. Men det hjelper på å i hvert fall ha opplevd noe sammen. Nå vet jeg ingenting om å være med en kvinne hele livet, men jeg tror jeg har en ide. Lettere sagt enn gjort, det tror jeg helt sikkert.

[Marie90]

Ja, men jeg tror ikke det er nok i dag. Opplevelser kan man like gjerne dele med venner, og siden terskelen for samlivsbrudd er mye lavere nå så må det nok mer til for å holde sammen hele livet.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

Man deler ikke de samme opplevelsene med venner. Forst og fremst fordi en livspartner fyller en mye storre del av ens liv, sekundaert fordi de mest personlige tingene vil du dele med din partner. Foreldre og venner som dor, okonomiske problemer, helseproblemer osv. - disse tingene gjor at man trenger en som staar en naer, og du deler det med partneren din mer enn med venner.

At folk skiller seg lettere en foer handler om flere ting. Forst og fremst at mange har altfor hoye forventninger til hvordan det skal arte seg og ikke forventer en stressende hverdag. Det er ogsaa en slags dominoeffekt ved at saapass mange skiller seg og det er ikke samme stigma eller nederlag som for.

[Chia]

Vennskap, samarbeid, tillit,kjærlighet

[Hulderen]

Hva som får en mann til å holde ut et helt liv med en kvinne? Sikkert det samme som får en kvinne til å holde ut et helt liv med en mann.

[AnonymBruker]

At man ikke vokser fra hverandre eller endrer sine prioriteringer underveis. Jeg mener det er viktig å være godt "synkronisert" når man lever sammen og jeg tror også at man har en fordel der når man møtes i "godt voksen alder". Når man er godt voksen, si 30+ så kjenner man seg selv bedre, man vet hva man står for, har oversikt over

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

Her er det vel flere sider.

Yngre mennesker er for eksempel mer tilpasningsdyktige enn de som har levd et tiår for seg selv.

Om man møtes som "ung voksen" (fra 20 og oppover) så kan man vokse og utvikle seg sammen, men om man møtes som "godt voksen" (30+) så kan man allerede ha innarbeidede vaner som kan være vanskelig å kombinere med andres like innarbeidede vaner.

Jeg tror ikke man noen gang vil finne en fasit på i hvilken alder det er best å finne kjærligheten.

Anonymous poster hash: 7a5c9...51b

[Gjest Mr. Toad]

Hva som får en mann til å holde ut et helt liv med en kvinne? Sikkert det samme som får en kvinne til å holde ut et helt liv med en mann.

Valium?

[AnonymBruker]

Man deler ikke de samme opplevelsene med venner. Forst og fremst fordi en livspartner fyller en mye storre del av ens liv, sekundaert fordi de mest personlige tingene vil du dele med din partner. Foreldre og venner som dor, okonomiske problemer, helseproblemer osv. - disse tingene gjor at man trenger en som staar en naer, og du deler det med partneren din mer enn med venner.

At folk skiller seg lettere en foer handler om flere ting. Forst og fremst at mange har altfor hoye forventninger til hvordan det skal arte seg og ikke forventer en stressende hverdag. Det er ogsaa en slags dominoeffekt ved at saapass mange skiller seg og det er ikke samme stigma eller nederlag som for.

Det har du til dels rett i, men mange av de generelle opplevelsene i livet i dag man ofte gjør med en partner kan man også gjøre med venner, det kommer an på hva slags opplevelser man tenker på. Om du mener romantiske opplevelser så er jeg enig, men man har jo ikke bare dette i et parforhold. Når det gjelder negative opplevelser så er det ikke gitt at det styrker samholdet - tvert imot, i mange tilfeller kan f. eks dårlig økonomi eller langvarig sykdom drive paret fra hverandre. Statistisk sett så er det ikke uvanlig med samlivsbrudd etter langvarige økonomiske problemer. Den som står deg nær kan like gjerne dolke deg i ryggen når du minst venter det, så det er både fordeler og bakdeler med å være i et langvarig forhold.

At folk skiller seg mer nå fordi "alle andre" gjør det er jo nettopp poenget mitt da aksepten for å gjøre det er mye større enn tidligere. Og siden flere gjør det vil det også være noe enklere å treffe noen i voksen alder selv om jeg på ingen måte påstår det er lett å gå ut å treffe en ny etter 20 års ekteskap.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

[Gjest Mr. Toad]

Det har du til dels rett i, men mange av de generelle opplevelsene i livet i dag man ofte gjør med en partner kan man også gjøre med venner, det kommer an på hva slags opplevelser man tenker på. Om du mener romantiske opplevelser så er jeg enig, men man har jo ikke bare dette i et parforhold. Når det gjelder negative opplevelser så er det ikke gitt at det styrker samholdet - tvert imot, i mange tilfeller kan f. eks dårlig økonomi eller langvarig sykdom drive paret fra hverandre. Statistisk sett så er det ikke uvanlig med samlivsbrudd etter langvarige økonomiske problemer. Den som står deg nær kan like gjerne dolke deg i ryggen når du minst venter det, så det er både fordeler og bakdeler med å være i et langvarig forhold.

At folk skiller seg mer nå fordi "alle andre" gjør det er jo nettopp poenget mitt da aksepten for å gjøre det er mye større enn tidligere. Og siden flere gjør det vil det også være noe enklere å treffe noen i voksen alder selv om jeg på ingen måte påstår det er lett å gå ut å treffe en ny etter 20 års ekteskap.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

Du har helt rett i at økonomi er en av de viktigste enkeltfaktorene for samlivsbrudd og konflikt generelt. I forhold til hva jeg har lest så er det imidlertid ikke "dolking" eller "svik" som utløser disse mekanismene, men heller at økonomiske utfordringer har slitt ut forholdet over tid. Selvsagt forekommer det nok at noen man stolte blindt på går bak ryggen på en, derav også en stor økning i særeie og andre avtaler. Det virker likevel som det er den nærmest kroniske belastningen med å ha det vanskelig økonomisk som knekker flest forhold.

I forhold til det å dolke noen som står en nært, så tror jeg problemstillingen er mer vanlig i plutselige situasjoner. For eksempel i arveoppgjør kommer fort antisosiale og irrasjonell atferd frem i lyset. Mange mister skrupler når det kommer penger på bordet.

For øvrig synes jeg du skriver mye bra.

Endret 3. mars 2014 av Mr. Toad

[Gjest Halvor]

De fleste deler ikke livet sitt med en person lenger, folk er ikke instillt paa monogami eller hvordan et parforhold faktisk utarter seg. De begynner aa kjede seg, krangler og mener alternativet alltid er bedre.

Og alle disse har totalt missforstått hva det virkelige gode liv er. Nei, jeg er så langt der i fra religiøs, men dette er noe jeg greier å se også. At å gå fra partner til partner er ikke på noen måte en vei til et godt liv.

[AnonymBruker]

Her er det vel flere sider.

Yngre mennesker er for eksempel mer tilpasningsdyktige enn de som har levd et tiår for seg selv.

Om man møtes som "ung voksen" (fra 20 og oppover) så kan man vokse og utvikle seg sammen, men om man møtes som "godt voksen" (30+) så kan man allerede ha innarbeidede vaner som kan være vanskelig å kombinere med andres like innarbeidede vaner.

Jeg tror ikke man noen gang vil finne en fasit på i hvilken alder det er best å finne kjærligheten.

Anonymous poster hash: 7a5c9...51b

Det er jeg enig i, men siden premisset til ts var å møte hverandre som "godt voksne" så trakk jeg frem fordelen med at man "kjenner seg selv" når man først finner hverandre.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

[AnonymBruker]

Du har helt rett i at økonomi er en av de viktigste enkeltfaktorene for samlivsbrudd og konflikt generelt. I forhold til hva jeg har lest så er det imidlertid ikke "dolking" eller "svik" som utløser disse mekanismene, men heller at økonomiske utfordringer har slitt ut forholdet over tid. Selvsagt forekommer det nok at noen man stolte blindt på går bak ryggen på en, derav også en stor økning i særeie og andre avtaler. Det virker likevel som det er den nærmest kroniske belastningen med å ha det vanskelig økonomisk som knekker flest forhold.

I forhold til det å dolke noen som står en nært, så tror jeg problemstillingen er mer vanlig i plutselige situasjoner. For eksempel i arveoppgjør kommer fort antisosiale og irrasjonell atferd frem i lyset. Mange mister skrupler når det kommer penger på bordet.

For øvrig synes jeg du skriver mye bra.

Ikke uenig i dette, å "dolke" i ryggen var i denne sammenhengen egentlig bare en spissformulering, for de fleste vil det som du skriver være lang tids slitasje som følge av dårlig økonomi, sykdom e.l. som til slutt utløser samlivsbrudd. Likevel kan det vel kanskje oppleves slik av den som blir dumpet? Det er jo gjerne to sider av saken, det den ene opplever som svik oppleves kanskje som ren slitasje av den andre.

Du legger frem noen gode aspekter selv, dette med arveoppgjør har splittet mange. Dessverre er det enkelte som har anlegg til å bli et helt annet menneske så fort det kommer materielle verdier inn i bildet.

Anonymous poster hash: 8c38f...f6e

[AnonymBruker]

Man tar et valg om å leve sammen, det er det aller viktigste. Hvis man virkelig har tatt det valget, gir man ikke opp ved minste motstand. Og jo mer man har opplevd og taklet som et par, jo mer solid blir forholdet. Det er også en fordel å viser hverandre oppmerksomhet og respekt. Og det er viktig å sette av tid til å være sammen/oppleve ting/gjøre hyggelige ting sammen.

Han som over her tror at forhold ryker "i det en 45 år gammel kvinne forventer å bli sett på som den samme 20-åringen hun var da de bare hadde datet noen måneder", er helt på villspor. Like på vidda er det å forlange at "Hun må kunne tilpasse seg en mer bestevennsrolle enn en forventingsfull kjæreste."

45 år gamle kvinner ser ikke på seg selv som 20-åringer, det gjør ikke voksne menn heller, så dette er ingen reell problemstilling what so ever. Det er heller ikke sånn at man forhandler seg frem til akseptable roller. En mann stiller ikke som ultimatum at kvinnen tilpasser seg noen bestemt rolle, ei heller motsatt. Hvis kvinnen fortsatt er en forventningsfull kjæreste, vil de fleste menn være veldig glad for det. Og motsatt.

Anonymous poster hash: e0cb8...680