Bekymrer meg for mye

[malucca]

Min kjære forlovede og jeg planlegger å få barn.

I min familie er psoriasis, allergier og astma et problem.

Jeg vet at han var et veldig aktivt barn, men ble aldri utredet for ADHD. Selv blånekter han at det kan være en mulighet.

Hvorfor kan han ikke innrømme det?

Jeg har jobbet som støttekontakt og skal jobbe på pu-bolig i sommer. Er generelt lite fordomsfull, men jeg vil gjerne vite om det ligger i genene hans, da mange av disse typen diagnoser er arvelige.

Hans søster er også, etter hva jeg har erfart og blitt fortalt i grenseland til AD/HD eller lett autisme.

Det er litt irriterende at han ikke bare kan si det. Prinsipielt liksom, hvorfor er det så jævla farlig?

Noen tips til hva jeg kan si, evt hva jeg kan gjøre?

Jeg vet jeg må ta det som det kommer, og har fått mange fine svar i denne tråden.

Opprinnelig post er endret, da jeg så at den var veldig satt på spissen og jeg dro slutninger jeg strengt talt ikke kunne dra.

Endret 4. mars 2014 av malucca

[AnonymBruker]

er jo ikke sikkert han vet det..

Anonymous poster hash: 275eb...6e4

[malucca]

er jo ikke sikkert han vet det..

Anonymous poster hash: 275eb...6e4

Nei, det er sant. De kommer fra en liten bygd med et halvkjipt miljø. Kan jo hende hun aldri har blitt diagnostisert...

[Ferny]

Nei, det er sant. De kommer fra en liten bygd med et halvkjipt miljø. Kan jo hende hun aldri har blitt diagnostisert...

Sosialt underutviklet og generelt litt tilbakestående? Uhm... uten at noen i familien har lagt merke til det?

Jeg vet om et tilfelle der en fyr har en diagnose, uten å ha fått den på papiret. Han fungerer så godt at det er greit at han er litt rar liksom (bra jobb og noe venner). Men det er ingen som går rundt og anklager han for å feile noe likevel. Eller spør familien. Moren har fortalt at hun mistenker at det er noe galt, og det er det vel flere som gjør. Men man snakker ikke om det med mindre det blir tatt opp av familien. Det er en ganske frek ting å gjøre. Kanskje du som er litt sosialt underutviklet?

For alt du vet, så er ikke broren klar over at det feiler henne noe engang. Og kanskje hun faktisk er frisk. Jeg mener, hvis ikke broren vet om noe engang?

[Avalon]

Det er godt mulig de ikke har fått utredet henne. Kjenner til slike tilfeller hvor hele familien later som om alt er normalt osv.

Vet ikke helt hva du skal gjøre, men er sikkert lite du kan gjøre, annet enn å bare ta en sjangse og håpe på det beste?

[malucca]

Sosialt underutviklet og generelt litt tilbakestående? Uhm... uten at noen i familien har lagt merke til det?

Jeg vet om et tilfelle der en fyr har en diagnose, uten å ha fått den på papiret. Han fungerer så godt at det er greit at han er litt rar liksom (bra jobb og noe venner). Men det er ingen som går rundt og anklager han for å feile noe likevel. Eller spør familien. Moren har fortalt at hun mistenker at det er noe galt, og det er det vel flere som gjør. Men man snakker ikke om det med mindre det blir tatt opp av familien. Det er en ganske frek ting å gjøre. Kanskje du som er litt sosialt underutviklet?

For alt du vet, så er ikke broren klar over at det feiler henne noe engang. Og kanskje hun faktisk er frisk. Jeg mener, hvis ikke broren vet om noe engang?

Jeg ser at jeg sikkert virker frekk.

Sånne temaer er kjipe å ta opp.

Jeg går ikke rundt og snakker om henne hele tiden altså, og jeg har bare prøvd å høre med han for å høre om han vet noe med tanke på at vi skal ha barn og om babyen kan arve noe fra hans side av familien.

Om hun har en diagnose eller ei er ikke direkte interessant for meg. Jeg synes hun er ei søt jente selv om hun er rar. Det som har plaget meg litt er at han ikke vil fortelle meg det, når det er i forbindelse med babyen.

At hun er seg selv er bare sjarmerende. Jeg har ikke noe problem med henne, og jeg kunne aldri finne på å si "søstra di er tilbakestående" til min bedre halvdel. Jeg har forøvrig ikke spurt svigermor eller noen andre i familien. Det er ikke så viktig for meg å holde styr på hennes helsestatus, jeg vil bare at han kan fortelle meg det.

Ikke meningen å støte noen altså.

Noh8

[malucca]

Det er godt mulig de ikke har fått utredet henne. Kjenner til slike tilfeller hvor hele familien later som om alt er normalt osv.

Vet ikke helt hva du skal gjøre, men er sikkert lite du kan gjøre, annet enn å bare ta en sjangse og håpe på det beste?

Takk!

Det er klart det er lite å få gjort. Det er jo jenta deres uansett, og de ser vel ikke på det som et vesentlig tema...

Jeg får nå bare krysse fingrene for at vår lille blir frisk, og tenke at om hun skulle være syk, er forloveden hvertfall utrustet til å takle det på en ordentlig måte

[AnonymBruker]

Les litt om det. Det er ikke genetisk. Det er miljøpåvirket fra tobakk, alkohol, omsorgsvik osv. Anonymous poster hash: 871c5...1e5

[Querido]

Det er veldig mange som ikke vil innse slike ting, og da er de vanskelige å få på andre tanker.

[AnonymBruker]

Autisme er ikke genetisk. Har selv en bror som er autist.

Anonymous poster hash: 6b633...54f

[AnonymBruker]

"Hans søster autisten". Jaha, litt av en overskrift.

Selvfølgelig vil broren beskytte og overse alle feil med søsteren, det er aldri gøy å høre sånne ting om sine nærmeste, av folk "utenfor" familien. Alle(nesten) har et beskyttelsesbehov for familiemedlemmer, og det er akkurat det jeg tror han også har. Kan godt hende han er litt enig med deg innerst inne, men at han ikke vil innrømme det ovenfor deg.

Anonymous poster hash: 780cd...423

[Missy1]

Les litt om det. Det er ikke genetisk. Det er miljøpåvirket fra tobakk, alkohol, omsorgsvik osv.

Anonymous poster hash: 871c5...1e5

Idiot.

Jeg er en omsorgsfull og god mamma, ingen røyk eller alkohol i svangerskapet og jeg har et barn med autisme.

Du burde kanskje lese deg opp på autisme for du vet tydeligvis ikke noe. Enten er du rett og slett dum som uttaler deg slik ellers henger du igjen i steinalderen.

Til TS: selvom sjangsene kanskje er små er det ikke noe i veien for å forberede seg litt på at du kan få et barn med spesielle behov og følge godt med mtp utvikling i småbarnsalderen. Vær glad for at du kjenner til tegnene og kan ta tidlig affære om det skulle vise seg at det er noe.

Selv visste jeg ikke om disse diagnosene engang da jeg fikk barn og det kom som et enormt sjokk for meg da det viste seg at barnet mitt ikke utviklet seg normalt og da han fikk en så alvorlig diagnose. Hadde jeg hatt kjennskap til diagnosen hadde jeg merket det tidlig. Det er jo ikke slikt man normaltsett tenker på når man får barn og det tar jo litt tid før man legger merke til det ettersom autisme ikke setter preg på utseendet.

[Purple Basil]

Greit nok at han beskytter søsteren sin, men når det gjelder sitt eget fremtidige barn og arvelige diagnoser så bør man på generelt grunnlag være åpen og ærlig om slike ting.

Jeg vet også om familier hvor det åpenbart er galt med en person, men hvor det hysjes ned og aldri snakkes om. Jeg tror at du, ts, bør prøve å få ham til å se for seg sine fremtidige barn. Si at du ønsker å diskutere alle slags scenarier som kan komme til å dukke opp i fremtiden vedr. helse. Kanskje han ikke greier å bry seg om noe som ikke er virkelig enda?

[AnonymBruker]

Eller kanskje hun faktisk ikke har en diagnose fordi det faktisk ikke feiler henne noe? Du virker veldig ung og da er det lett å tro at man vet alt og at alle som faller utenfor gjenomsnittet har en diagnose eller feiler noe av et eller annet slag. Normalspektret er derimot ganske stort og å beskylde andre for å være tilbakestående på det grunnlaget du skisserer er ikke særlig intelligent eller fint gjort...... Om hun har en diagnose, så kan det godt være at familien ikke ønsker å utrede hvis hun ellers er velfungerende. Å ha en diagnose kan fort bli en hemsko, det er ikke nødvendigvis ønskelig å bli satt i den båsen...

Anonymous poster hash: 3f898...859

[malucca]

Greit nok at han beskytter søsteren sin, men når det gjelder sitt eget fremtidige barn og arvelige diagnoser så bør man på generelt grunnlag være åpen og ærlig om slike ting.

Jeg vet også om familier hvor det åpenbart er galt med en person, men hvor det hysjes ned og aldri snakkes om. Jeg tror at du, ts, bør prøve å få ham til å se for seg sine fremtidige barn. Si at du ønsker å diskutere alle slags scenarier som kan komme til å dukke opp i fremtiden vedr. helse. Kanskje han ikke greier å bry seg om noe som ikke er virkelig enda?

Så bra å lese det du skriver; det var nettopp det jeg ville frem til.

Jeg synes generelt sett ikke at slike ting skal hysjes ned, men det hører vel til en annen tråd.

Vi har snakket en del om den lille, og jeg har prøv å gi han noen hva hvis. Alt han har å si er at han vil elske barnet uansett, og jeg tror ham på det.

Dette er noe vi bør jobbe med, for det er som du sier noe man burde være ærlige om på generell basis.

[2shy]

Litt av nysgjerrighet; hva vil endre seg for deg hvis det var slik at søsteren hans skulle vise seg å være autist? Vil du fortsatt ha barn med han?

[Purple Basil]

Så bra å lese det du skriver; det var nettopp det jeg ville frem til.

Jeg synes generelt sett ikke at slike ting skal hysjes ned, men det hører vel til en annen tråd.

Vi har snakket en del om den lille, og jeg har prøv å gi han noen hva hvis. Alt han har å si er at han vil elske barnet uansett, og jeg tror ham på det.

Dette er noe vi bør jobbe med, for det er som du sier noe man burde være ærlige om på generell basis.

Absolutt! Enten det dreier seg om en diagnose her eller ikke, så er det viktig å kunne diskutere fremtiden selv om det tema dere diskuterer er sårt og vanskelig At dere begge blir glad i barna deres uansett er det nok ingen tvil om, men det har sine fordeler å være forberedt.

[malucca]

Litt av nysgjerrighet; hva vil endre seg for deg hvis det var slik at søsteren hans skulle vise seg å være autist? Vil du fortsatt ha barn med han?

Det er klart jeg fremseles vil ha barn med ham! Jeg synes et mangfold er flott!

Men det skal ikke skyves under en stol at "spesielle" barn krever ekstra. Jeg kan helt klart gi det barnet den kjærlighet og omsorg det trenger uansett! Men det hadde vært greit å vite, for å være forberedt. I tillegg lurer jeg fordi jeg vil han skal kunne fortelle meg det

[AnonymBruker]

Idiot.

Jeg er en omsorgsfull og god mamma, ingen røyk eller alkohol i svangerskapet og jeg har et barn med autisme.

Du burde kanskje lese deg opp på autisme for du vet tydeligvis ikke noe. Enten er du rett og slett dum som uttaler deg slik ellers henger du igjen i steinalderen.

Til TS: selvom sjangsene kanskje er små er det ikke noe i veien for å forberede seg litt på at du kan få et barn med spesielle behov og følge godt med mtp utvikling i småbarnsalderen. Vær glad for at du kjenner til tegnene og kan ta tidlig affære om det skulle vise seg at det er noe.

Selv visste jeg ikke om disse diagnosene engang da jeg fikk barn og det kom som et enormt sjokk for meg da det viste seg at barnet mitt ikke utviklet seg normalt og da han fikk en så alvorlig diagnose. Hadde jeg hatt kjennskap til diagnosen hadde jeg merket det tidlig. Det er jo ikke slikt man normaltsett tenker på når man får barn og det tar jo litt tid før man legger merke til det ettersom autisme ikke setter preg på utseendet.

Det er du sikkert, men du kan ikke beskytte fosteret ditt mot all forurensing i dag. Det ligger ikke i genene, det er en defekt av miljøpåvirkninger. Hvertfall mange typer av autisme.

Anonymous poster hash: 871c5...1e5

[2shy]

Det er klart jeg fremseles vil ha barn med ham! Jeg synes et mangfold er flott!

Men det skal ikke skyves under en stol at "spesielle" barn krever ekstra. Jeg kan helt klart gi det barnet den kjærlighet og omsorg det trenger uansett! Men det hadde vært greit å vite, for å være forberedt. I tillegg lurer jeg fordi jeg vil han skal kunne fortelle meg det

Men må man ikke være forberedt uansett? Vi kan ha de beste gener og likevel få syke barn, og motsatt. Hvis han vet at søsteren er syk, så er han isåfall ikke klar for å snakke om det enda. La han heller vite at du er der når han er klar for å prate, det er nok for sårt for han. Gi han tid.