barn og sosialisering

[AnonymBruker]

til dere med barn: hvor sosiale er dere og barnet med andre på fritiden? da tenker jeg helst på hverdagene, etter jobb og barnehage.

her er vi på jobb, henter barnet (snart 4 år), spiser middag, og finner på noe sammen hjemme (leker osv). jeg lurer på om vi burde vært flinkere til å være sosiale på hverdagene? men vi er jo trøtte alle tre etter jobb og barnehage, og jeg må innrømme at det er deilig å være hjemme og kose meg sammen med barnet mitt uten andre.

et annet spørsmål: når er det vanlig at barna går på besøk/har barn med seg hjem? jeg ser det er noen i barnehagen på mitt barns alder som har begynt å bli med hverandre hjem, men dette synes jeg er tidlig.. jeg ser heller ikke frem til å få hjem andre sitt barn når de er så små.. men er det nå jeg må innse at freden på ettermiddagene i hjemmet er slutt?

Anonymous poster hash: 7b4c0...736

[Gjest Gjest]

Hjelpes....

[AnonymBruker]

Her nyter vi ettermiddagen hjemme uten besøk

Anonymous poster hash: 201e2...5b6

[AnonymBruker]

Her varierer det veldig. Vi bor i et område med veldig mange barn og i perioder er det besøk hver ettermiddag. Andre perioder er stille. Dattera vår har såvidt begynt å ha med venner hjem rett fra bhg og har vært med andre hjem en gang. Hun er snart 4. Må innrømme at jeg synes det er litt skummelt at hun er blitt så stor og jeg foretrekker nok at andre kommer hit sånn at jeg har litt oversikt, men kan jo ikke stenge henne inne heller. Hvis hun skal besøke andre, følger vi og henter henne, selv om det er bare noen hus bortenfor oss og ikke bilvei. I de periodene hvor hun har besøk hver ettermiddag, et det jo litt slitsomt fordi det alltids er noe de trenger hjelp til, en ekstra til middag etc, men samtidig synes jeg det er utrolig hyggelig at hun begynner å etablere vennskap og at andre barn tydelig liker å besøke oss.

Anonymous poster hash: 725e8...bd5

[AnonymBruker]

Her kunne vi nok også vært flinkere til å sosialisere, men ikke i ukedagene. Datteren min er 3 år, og jeg kjenner ikke helt det sosiale behovet sånn midt i uka, ettersom hun er lenge nok i barnehagen og vi har godt av litt tid sammen de få timene vi har etter barnehagen, som brukes til middag, leking, barne-tv, dusjing og legging. Tida går fort på ettermiddagene, og man MÅ ikke gjøre noe hvert minutt.

I helgene derimot har det skjedd noen ganger at jeg ikke har planlagt noe spesielt og med kort varsel, er det sjelden andre av mine venner med barn har tid til å møtes, etter som de allerede har lagt planer.

Men jeg er også spent på hvordan det blir, med å ha med/være med venner hjem. Hun har kun gått i barnehagen i 7 mnd, så hun har ingen nære venner enda. Og jeg kjenner heller ingen av foreldrene spesielt godt, så det blir nok litt rart når den tida kommer..

Anonymous poster hash: b3c60...6e2

[AnonymBruker]

Her har 3 åringen begynt å ha med venner hjem, bli med andre hjem, ikke så ofte da, men innimellom. Helgene er det dog mer besøk av barn på hans alder.

Anonymous poster hash: f46b0...056

[Gjest Maman]

Min er snart tre og har hatt sitt første vennebesøk uten at foreldre var med. Ei jente i oppgangen vår kom ned og lekte hos oss. Det bor mange barn her tett på, så det blir nok ganske mye sosialisering etter hvert. Ute er det alltid noen å leke med. Tror de får nok sosialisering i barnehagen, men hvis det er fint vær så går vi ofte ut etter middag. Hvis det er sommer så er det alltid noen å leke med ute.

[minister-mio]

Å invitere med 4 åringens venner med hjem er kjempebra sosialisering. Du bør revurdere det, virker som vennskap blir ekstra knyttet og foreldrene mer inkludert

[AnonymBruker]

Hjelpes....

hva er det slags svar?

Anonymous poster hash: 63389...d93

[Gjest Mrs. Random Nick]

Vi foretrekker å være hjemme med vår familie i ukedagene, også passer vi heller på at sosialiseringsbehovet til barnet dekkes i helgene. Det får være i barnehagen i ukedagene, og får dermed være med vennene sine der. Alle har godt av å slappe av litt også. Man behøver ikke å ha full rulle hele tiden.

[charactouy]

Her blir barnet 3 om et par måneder. Vi er sjelden sosiale på ettermiddag etter barnehage. De yngste barnet i nabolaget begynner på skolen til høsten, ellers er det kun større barn - og da er det ikke alltid like kult å leke med "småunger" som vår. Våre venner med barn i samme aldersgruppe bor en drøy halvtime unna, og da blir ettermiddagen rett og slett for kort.

Ikke at det gjør så mye, vi er alle slitne etter dagen og det er godt å slappe av hjemme

[Leanne]

Her har de hatt med venner hjem fra de var 3,5-4 år.. Ikke hver uke, men innimellom.

Synes forøvrig det er flott når de har med noen hjem, da leker barna sammen og jeg får gjort andre ting...

[Missy1]

Barnet mitt er 3,5år gammel og har aldri hatt med seg noen hjem fra bhg. Årsaken er at han er autist og det er nok sosialisering og stimuli i barnehagen og når han kommer hjem fra barnehagen er han sliten. Det er heller ingen som har vist interesse for å bli med han hjem og jeg har lite/ingen kontakt med andre foreldre i barnehagen. Føler andre foreldre tar avstand til oss, noe jeg egentlig forstår ettersom det er en del utfordringer med mitt barn som kan virke skremmenes for de som ikke kjenner oss.

Noen ganger får jeg besøk av min søster som har et barn på samme alder, men ettersom det er lite tid hjemme mellom barnehage og leggetid så er ikke det ofte. I helgene derimot reiser vi ofte på besøk til familie med barn slik at vi får vært litt sosiale alle mann, men jeg ser at jo eldre gutten min blir, jo mer slitsomt er det for han å være på besøk hos folk over lengre tid så vi må tilpasse oss han litt slik at det ikke blir for mye utagering i etterkant av besøkene.

Nå er min situasjon annerledes enn de fleste, men min mening er at det ikke er noe i veien for at barna skal få slappe av hjemme etter barnehagen uten å ha besøk hele tiden. Når foreldrene jobber fulltid så er det ganske lange dager i bhg for barna og da er de nok slitne og har behov for å ta det litt med ro om ettermiddagen de også

[Lou Salome]

Barnet mitt er 3,5år gammel og har aldri hatt med seg noen hjem fra bhg. Årsaken er at han er autist og det er nok sosialisering og stimuli i barnehagen og når han kommer hjem fra barnehagen er han sliten. Det er heller ingen som har vist interesse for å bli med han hjem og jeg har lite/ingen kontakt med andre foreldre i barnehagen. Føler andre foreldre tar avstand til oss, noe jeg egentlig forstår ettersom det er en del utfordringer med mitt barn som kan virke skremmenes for de som ikke kjenner oss.

Datteren min er 3,5, og hun har ennå ikke vært med noen hjem eller omvendt, for det begynner de med i 4-4,5års alderen i vår barnehage. Så "årsaken" kan vel være at han er fortsatt veldig ung også? Men femåringen min har vært med en litt yngre autistisk gutt hjem, og det var veldig vellykket (jeg lurte litt på forhånd da invitasjonen kom, for det er jo som du sier utfordringer, men de hadde lekt veldig fint). Den autistiske gutten liker den minste jenta vår enda bedre, så nå minnet du meg på at jeg nok skal ta en telefon til foreldrene og høre om han vil komme til oss en dag (og hvordan vi best bør arrangere det).

Og ja, den autistiske gutten virket litt skremmende først, men når man blir kjent med ham har jeg (og barna) forstått at mye dytting og dulting kommer av at han har så dårlig språk og kommuniserer slik for å få oppmerksomhet, og at han aldri bevisst plager mine døtre, fordi han vil leke med dem, og ikke minst: Han har superhyggelige foreldre (men slitne, tror jeg).

Forøvrig kjenner jeg ingen av foreldrene i avdelingen til den yngste, nettopp fordi de ikke er så sosiale ennå, og tiden strekker ikke til å begynne å arrangere treff bare for å gjøre det. Så det er vel ikke sikkert alle "tar avstand", selvom de heller ikke tar kontakt.

[AnonymBruker]

Vi har hatt med hjem et par ganger fra barnehagen, ser de begynner med det i denne alderen. Vår datter har akkurat blitt fire. Jeg ser at det er noen foreldre som er venner fra før, som ofte bytter på å hente hverandres barn, og ta dem med hjem. Når vi har hatt med noen hjem (de par gangene) har vi gått. Det er ikke bare bare å ta med to barn hjem når begge må sitte i godkjente bilstoler, da må i så fall foreldrene til det andre barnet ha med stol og legge igjen, så må den monteres i vår bil før de setter seg inn.

De barna vi kjenner (som er barn av våre venner) går i barnehager langt unna, så dem treffer vi heller i helgene.

Anonymous poster hash: 3b4e7...949

[AnonymBruker]

Barnet mitt er 3,5år gammel og har aldri hatt med seg noen hjem fra bhg. Årsaken er at han er autist og det er nok sosialisering og stimuli i barnehagen og når han kommer hjem fra barnehagen er han sliten. Det er heller ingen som har vist interesse for å bli med han hjem og jeg har lite/ingen kontakt med andre foreldre i barnehagen. Føler andre foreldre tar avstand til oss, noe jeg egentlig forstår ettersom det er en del utfordringer med mitt barn som kan virke skremmenes for de som ikke kjenner oss.

Du skal ikke være så sikker på det. I vår barnehage begynner de ikke med det så tidlig. Det er nok sosialisering og stimuli i barnehagen for friske 3 åringer også....

Anonymous poster hash: 28942...b94

[Missy1]

Du skal ikke være så sikker på det. I vår barnehage begynner de ikke med det så tidlig. Det er nok sosialisering og stimuli i barnehagen for friske 3 åringer også.... Anonymous poster hash: 28942...b94

Som sagt kan ikke jeg uttale meg om barn som utvikler seg normalt for jeg har bare det ene barnet. Det jeg mente er at gutten min blir fortere sliten av ting som skjer rundt seg enn andre barn

[Engel]

Yngstemann hos oss blir 4 i april, og vi har akkurat snakket med moren til bestekompisen i barnehagen om at kompisen skal få være med oss hjem en dag. Det har han mast om siden i høst... Han har nemlig 2 eldre brødre som stadig har med venner hjem eller er på besøk. Det er mest vanlig at å besøke hverandre er noe man begynner med fra ca 4-års alderen, samme som at da inviterer de fleste venner fra barnehagen til bursdagsselskap også. Men alt er jo opp til hva man selv og barnet ønsker. Noen unger liker godt å leke alene, andre liker å ha andre barn å leke med.