Hva klarer din 9 åring?

[Gjest Missfixit]

Har 2 gutter, yngste er 9 år.

Luer på hva deres 9 åringer fikser selv? Som f.eks;

- gå til og fra skolen
- være litt alene hjemme (dersom de ikke går på sfo)
- gjøre lekser på egenhånd
- morgenrutiner, som lå age egen matpakke, stå opp uten vekking

Minstemann her hermer voldsomt etter storebror, men storebroren har egne rutiner og mye oppfølging da han har andre utfordringer.

Lurte bare på hva som er litt gjengs gange blant 9 åringer ;-)

[Fluffy]

Nå er vår 10, men har forsåvidt hatt de samme oppgavene/rutinene som nå.

Ordner seg selv, smører frokost/matpakke, pakker sekk og evt tøy for gym/trening.

Passer på lillebroren etter far går på jobb og får han med på bussen/skolen og tar han med hjem fra skolen to ganger i uken/passer til vi kommer hjem.

Har ansvar for at lekser blir gjort, holde rommet ryddig og hjelpe til med litt husarbeid.

Storesøster er annerledes og kunne aldri hatt samme oppgaver da hun har mer enn nok med å huske sin egen rumpe;-)

Poenget er at de er ulik, noen er ansvarsfull/moden/reflektert, mens andre trenger påminnelser for å huske selv de minste ting.

Vi har tilpasser etter modenhet.

[Lanista1984]

_{Dette har ikke noe med saken å gjøre, men jeg husker det som det var i går. Jeg kom fra USA når jeg var 7. Faren min hadde nettopp dødd og en sjokkert mor tok oss hjem. I alle fall hva hun kalte hjem. Jeg var født og oppvokst i Brooklyn.}

_{Når jeg var 9 lot jeg min mor få sove. Jeg lagde mat til mine tvillingsøstre. Jeg lagde frokost og matpakke til meg selv.}

_{Jeg les hele tiden norsk. Hvor enn jeg gikk. For ikke å bli mobbet. Jeg hadde lært ganske mye i USA av mamma.}

_{Jeg la tvillingene inn på rommet hennes. Så kysset jeg henne og sa det var tide og stå opp.}

_{Sa dro jeg mot skole i snøvinden.}

_{Beklager. Jeg bare måtte.}

[Gjest Missfixit]

_{Dette har ikke noe med saken å gjøre, men jeg husker det som det var i går. Jeg kom fra USA når jeg var 7. Faren min hadde nettopp dødd og en sjokkert mor tok oss hjem. I alle fall hva hun kalte hjem. Jeg var født og oppvokst i Brooklyn.}

_{Når jeg var 9 lot jeg min mor få sove. Jeg lagde mat til mine tvillingsøstre. Jeg lagde frokost og matpakke til meg selv.}

_{Jeg les hele tiden norsk. Hvor enn jeg gikk. For ikke å bli mobbet. Jeg hadde lært ganske mye i USA av mamma.}

_{Jeg la tvillingene inn på rommet hennes. Så kysset jeg henne og sa det var tide og stå opp.}

_{Sa dro jeg mot skole i snøvinden.}

_{Beklager. Jeg bare måtte.}

OI, sterk historie. Hvor gammel er du nå, gikk alt bra med deg?

[AnonymBruker]

Jeg klarte alt det der da jeg var 9.

Anonymous poster hash: aba73...2e8

[Leanne]

Min 9åring kunne vel nesten bodd på egen hybel, hun er litt for ansvarsfull til tider...

Kler på seg, ordner frokost og matpakke, går til skolen sammen lillebror, er noe alene hjemme før og etter skolen. Lager middag en dag i uka, kan sette på klessvasken om hun får beskjed om det etc..

Hun har full kontroll på det meste, som når hun skal ha med gymtøy, eller om det er en spesiell tur og hun må ha med ski/ turmat, og annet som må huskes på. Er veldig god til å overholde frister, leksene blir gjort i tide - får nesten panikk om noe skjærer seg.... Så vi jobber med å roe ned

[Lanista1984]

OI, sterk historie. Hvor gammel er du nå, gikk alt bra med deg?

Alt er bra. Jeg havnet i militæret. Men mine tre beste venner er i dag min mor og hennes to døtre:)

Jeg fikk en slags farsfigur, men jeg er ikke ofte hjemme.

Endret 3. mars 2014 av Niennas

[Gjest Missfixit]

TS her, takker for alle svar. Alle har vel opplevd barndommen på forskjellig vis, og takler det på sin måte.

Litt av grunnen til mitt spørsmål er fordi min sønn på 9 henger litt etter. Jeg føler han kan klare litt mer, men trenger et lite dytt. Men det er ikke så lett for han, da hans bror er veldig krevende.

[Lanista1984]

TS her, takker for alle svar. Alle har vel opplevd barndommen på forskjellig vis, og takler det på sin måte.

Litt av grunnen til mitt spørsmål er fordi min sønn på 9 henger litt etter. Jeg føler han kan klare litt mer, men trenger et lite dytt. Men det er ikke så lett for han, da hans bror er veldig krevende.

Ok, så trakk jeg meg ikke ut.. Finn tid til han. Bare han. Hør på hva han spør om. Hva han sier. Jeg vet det er vanskelig. Men å ha en mamma som lytter betyr enormt. Ikke svar med lange setninger, men heller still spørsmål tilbake. La han tenke mens han vet du virkelig er der bare for han.

Jeg tror sånt hjelper litt for en liten gutt.

[AnonymBruker]

TS her, takker for alle svar. Alle har vel opplevd barndommen på forskjellig vis, og takler det på sin måte.

Litt av grunnen til mitt spørsmål er fordi min sønn på 9 henger litt etter. Jeg føler han kan klare litt mer, men trenger et lite dytt. Men det er ikke så lett for han, da hans bror er veldig krevende.

Min niåring går fram og tilbake til skolen, men hun hadde glemt sekken annenhver dag om vi ikke hadde minnet henne på det... Hun er god til å lese kart og bruksanvisninger, hun kan skru sammen en ikea-seng alene, men å huske å BÅDE ta med gymbaggen og refleksvesten, det går ikke.

Hun kan fint gjøre lekser selv og være litt alene (men vi må se over leksene, for når hun gjør ting går det ofte fort og blir litt slurvete), og hun lager litt mat under overvåkning. Niste kunne hun nok klart, men vi gjør det for henne.

Da jeg selv var ni år lagde jeg middag til mamma kom hjem fra skolen (hjemmelagde kjøttkaker i brun saus og poteter), vasket hele huset, stablet ved, klipte plenen, måkte snø, passet småsøsken, smurte min egen niste og gjorde alle lekser alene, var alene i mange timer osv - men jeg ønsker ikke det for jenta mi....

Anonymous poster hash: 58cfe...cd4

[Lanista1984]

Min niåring går fram og tilbake til skolen, men hun hadde glemt sekken annenhver dag om vi ikke hadde minnet henne på det... Hun er god til å lese kart og bruksanvisninger, hun kan skru sammen en ikea-seng alene, men å huske å BÅDE ta med gymbaggen og refleksvesten, det går ikke.

Hun kan fint gjøre lekser selv og være litt alene (men vi må se over leksene, for når hun gjør ting går det ofte fort og blir litt slurvete), og hun lager litt mat under overvåkning. Niste kunne hun nok klart, men vi gjør det for henne.

Da jeg selv var ni år lagde jeg middag til mamma kom hjem fra skolen (hjemmelagde kjøttkaker i brun saus og poteter), vasket hele huset, stablet ved, klipte plenen, måkte snø, passet småsøsken, smurte min egen niste og gjorde alle lekser alene, var alene i mange timer osv - men jeg ønsker ikke det for jenta mi....

Anonymous poster hash: 58cfe...cd4

[-hild]

9 åringen går til og fra skolen selv, og klarer seg noen timer alene (hun ville ikke på SFO etter 2. trinn).

Hun smører seg litt mat når hun kommer hjem fra skolen også, og gjør som regel leksene. Men leksene må kontrolleres av oss voksne, ellers er noe "glemt".

Hun har begynt å lage litt middagsmat med tilsyn - eller skal vi si "med hjelp".

Hun rydder rommet sitt, og hun legger på plass rene, tørre klær i skapet. Hun pakker gymbag og treningsbag selv stort sett hver gang.

hun rydder ut av oppvaskmaskinen av og til (men rekker ikke opp i alle skapene for å sette på plass alt), og hun stabler fint inn i oppvaskmaskinen.

Hun tar ut søpla, og hun kan gå i butikken for å handle så lenge hun får penger med (og det ikke er for tunge ting, for hun skal jo ha det med hjem og).

Hun greier å pusse tenner, men i og med at det anbefales at voksne gjør det frem til fylte 10 år, så bytter vi på ca annenhver dag. Hun finner frem klær som hun vil bruke, og legger det skitne til vask.

Det hun gjerne vil ha hjelp til, er å tørke seg etter dusjen - mye pga at hun har langt, tjukt hår.

Og hun vil gjerne ha nattakos i senga fortsatt (noe min mann mener er helt unødvendig - men hun får av meg!)

Jeg merker jo at barnet blir stadig større, det er ikke et lite barn lenger, men det er et barn.

[AnonymBruker]

Jeg klarte også alt sånt da jeg var 9, men jeg hadde en lillesøster som var 4 år yngre enn meg som jeg måtte vekke, gjøre klar, lage frokost/lunsj til, følge henne til barnehagen før jeg dro på skolen selv. Og hente henne etter skolen osv.

Foreldrene våre var alkoholikere, så kan si de var blackout på morgenen og til sent på dagen pga drikking hele natta..

Anonymous poster hash: dd628...5d2

[Niennas]

Tråden er ryddet for ab-hets.

Niennas, mod.

[AnonymBruker]

Min må antakeligvis snart klare seg hjemme alene litt før og etter skole.

Spent på hvordan det skal gå, for jeg føler at hun må detaljstyres.

Eksempel var ved leggetid i dag. Hun får da beskjed om å ta med seg saker opp fra første etasje og inn på rommet. Deriblant et par øretelefoner.

Disse lå på en krakk på badet da jeg var der nå nettopp. Hun har da vært på do, lagt dem fra seg og glemt å ta dem med videre. De kommer nok til å bli liggende.

Når vi spiser er det stadig spørsmål om "kan jeg få vann", "kan jeg få ketchup" osv. Jeg svarer at det bare er å hente, noe hun også gjør, men å skjønne dette på eget initiativ er veldig vanskelig.

Hun rydder rommet selv når jeg ber om det. Setter tallerken i oppvaskmaskinen når jeg ber om det, men kan fint gå tre runder fordi hun glemmer kniven, glemmer gaffel, glemmer ditten og glemmer datten.

Kjenner jeg blir litt oppgitt når jeg skriver dette, men hun er en oppadgående jente ellers som både er sosial og flink på skolen.

Hun gjør jo alt vi spør om også, men nå har vi prentet på ting i årevis og det er fremdeles like vanskelig å ta initiativ selv. Det virker rett og slett litt mørkt innimellom.

Anonymous poster hash: 6465c...f80