Ensom og problemer i parforhold

[tingeling40]

hei alle forumsurfere:) jeg er en jente i midten av tjueårene. Jeg studerer på fulltid, bor sammen med kjæresten min og vi har et felles barn på ett år. mye av min fritid går med til skole og sønnen min.

mange sier at den tiden man studerer, er den tiden man er mest sosial i løpet av livet. men jeg føler det er vanskelig å komme i kontakt med andre studenter. jeg er nok ikke like flink til å ta initiativ til kontak som jeg skulle ønske. har ikke inntrykk av at andre vil bli kjent. man holder kortene tett til brystet på en måte. vil ikke utveksle seg. da føler man jo heller ikke at man vil ta kontakt.

selv om jeg bor sammen med kjæresten min, føler jeg meg ensom. jeg føler meg ensom i hans selvskap noe som føles veldig merkelig. jeg tenker at det absolutt ikke burde være sånn. kan sitte i armkroken hans og føle meg helt alene. det er akkurat som om vi egentlig ikke har kontakt. den psykiske kontakten er borte..vi har heller sjeldent kvalitetstid sammen. det føles som om han stenger meg ute, han har liksom ikke noe å snakke med meg om. det må være et problem i hans øyen for at vi skal "ta opp ting"

vi har vært sammen i over 3 år nå og problemene våre innad i forholdet vårt har bare ballet på seg etterhvert som tiden har gått. det er kommunikasjonsproblemer, konflikthåndtering husarbeid, handling/mat, svigerfamilie, kjærestetid/alenetid, interesser, seksualitet. det blir bare mer og mer. kjæresten min sier at han ser så mange problemer i forholdet vårt at vi drukner i dem. vi er så hjelpesløs og vet ikke hvordan vi skal ta tak i dem for de er så overveldende og det ødelegger oss. vi tenker at vi må benytte oss av parterapi ved det lokale familiekontoret..har noen prøvd dette?

i tillegg har jeg få venner å kontakte for å utveksle tanker og erfaringer. de vennene jeg har, er mest opptatt av å fortelle lange avhandlinger av historer som de syns er interessante men som jeg føler er veldig slitsomt å høre på når det bare skal dreie seg om det. de er med andre ord veldig opptatt av seg selv. og relativt dårlige lyttere som avbryter deg i det meste du sier, noe som er frekt i mine øyne. jeg føler meg ensom og skulle ønske jeg kunne komme i kontakt med gjevnaldrende jenter som kan gi og ta. som er omsorgsfull og som jeg kan bry meg om. er det noen som vet hvor man kan komme i kontakt med ny venner?

jeg blir glad om noen kommer med noen gode råd.eller som har lignende erfaringer de gjerne vil dele:)

[Havbris]

Jeg har ikke gått i samtaler på familievernkontoret selv, men kjenner mange som har gjort det med stort hell. Nå er dere kommet dit at problemene har vokst seg til en stor vegg, som begge står og stanger mot uten å finne en måte å komme igjennom på. Dette trenger dere nok hjelp til å finne ut av og hjelp til å finne en måte å snakke om det på.

Ikke nøl med å oppsøke hjelp, og hvis mulig så meld dere også på samlivskurs, det finnes også samlivskurs for "nybakte" foreldre:

http://www.bufetat.no/godtsamliv/

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt å gjøre som Havbris foreslår.

Samtidig tror jeg også at det er viktig at dere gir problemene deres ferie, og fokuserer på det positive iblant.

Nettopp dette er noe mange lærer i terapien, ved at de setter av tid til å snakke der, og så lar de det ligge ellers. Tror dette kunne vært nyttig for dere også.

Anonymous poster hash: e53eb...eae