Langt forhold over - hvordan gå videre uten dårlig samvittighet?

[AnonymBruker]

Hei,

Kanskje noen - i nattens mørke - kan hjelpe meg å sortere tankene mine...

....Kort fortalt, jeg avsluttet mitt langvarige forhold (8 år) for over ett år siden. Vi har et godt forhold, kommer godt overens, møtes så og si hver dag - som venner, tilbringer tid, spiser middag og alt er bra. Jeg er takknemlig for at vi kan fortsette som venner til tross for omstendighetene.

Bakgrunnshistorie: Jeg gjorde det slutt fordi han var utro. Det knuste min lille verden. Alt jeg trodde og håpet på, raserte som korthus iløpet av noen sekunder - ting mellom oss ble aldri det samme, til tross for at jeg virkelig prøvde å redde det som var igjen. Vi prøvde i ett år, men følelsene mine døde - det gjorde ikke hans. Per dags dato, ønsker han meg tilbake, forteller meg daglig at han elsker meg - jeg elsker ikke han på den måten lenger, men jeg savner, jeg savner alt det vi hadde sammen, og det holder meg tilbake.

Ønsker jeg meg en ny kjæreste? Ja. Ønsker jeg å gå framover? Ja, og jeg har prøvd, men samvittigheten holder meg tilbake. Jeg klarer ikke å gi alt av meg selv, jeg klarer ikke å åpne meg sånn som jeg vil. Jeg føler meg fanget i mitt daværende forhold. Jeg ønsker ikke å såre han , fortelle han, at det er over.

Har jeg møtt en ny mann? Ja. Han er fantastisk. Vi har møtt hverandre flere ganger - jeg har ikke fortalt han noe om det. Skal jeg? Er det noe jeg bør fortelle han?

Alle dere som har et forhold bak dere, som gjerne har vart lenger enn 2 år, hvordan gikk dere videre? Hvordan styrte dere den dårlige samvittigheten? Jeg vil jo være lykkelig med en ny mann... Men hvordan skal jeg klare det når jeg sliter sånn med den dårlige samvittigheten?

Anonymous poster hash: 3487e...502

[Katniss]

Det veldig korte (og rasjonelle) svaret er å slutte å møte eksen så og si hver dag.

[AnonymBruker]

Det veldig korte (og rasjonelle) svaret er å slutte å møte eksen så og si hver dag.

Vi møtes så og si hver dag fordi vi er naboer og bor en blokk unna hverandre, i tillegg deler vi bil. Så det er litt vanskelig.

Anonymous poster hash: 3487e...502

[Katniss]

Vi møtes så og si hver dag fordi vi er naboer og bor en blokk unna hverandre, i tillegg deler vi bil. Så det er litt vanskelig.

Anonymous poster hash: 3487e...502

Men oppriktig, si at du ønsker å gå videre fra en rosa elefant. Du ser elefanten hver dag, lager middag og spiser den samme med elefanten, og deler bil med elefanten, tilbringer tid som venner, går på kino med elefanten...

Altså, svaret på hvorfor du ikke klarer å gå videre fra elefanten når du bruker mer tid med elefanten aka eksen enn andre bruker med kjæresten, er veldig opplagt.

Endret 3. mars 2014 av Katniss

[Testosteron]

Har jeg møtt en ny mann? Ja. Han er fantastisk. Vi har møtt hverandre flere ganger - jeg har ikke fortalt han noe om det. Skal jeg? Er det noe jeg bør fortelle han?

Alle dere som har et forhold bak dere, som gjerne har vart lenger enn 2 år, hvordan gikk dere videre? Hvordan styrte dere den dårlige samvittigheten? Jeg vil jo være lykkelig med en ny mann... Men hvordan skal jeg klare det når jeg sliter sånn med den dårlige samvittigheten?

Hvorfor har du dårlig samvittighet? Du har da ikke gjort noe galt. Det var han som var utro og dermed ødela forholdet.

Du bør være åpen og ærlig om at du ikke kommer til å ta ham tilbake og at du har funnet en ny mann. Dermed hjelper du ham til å innse at du er tapt for ham slik at han kan gå videre i livet og finne seg ei annen dame enn deg.

[Gjest]

Du må begynne å klippe båndene til eksen din.

Det var han som var utro, det er ikke du som skal ha dårlig samvittighet.

Angående bilen dere deler, så må det opphøre. Om begge står som eiere, så får den ene kjøpe ut den andre, eller dere selger hele bilen til noen andre.

Gjør deg uavhengig av han, og gjør deg utilgjengelig.

Få først orden på bilen. Deretter begrenser du han på Facebook, så han ikke har full oversikt over deg.

Det er ikke urimelig at du vil gå videre.

Det som er urimelig er at han lever i håpet og prøver å nekte deg å gå videre.

Eller at du lar han leve i håpet.

Jeg vet ikke hva som stemmer best med dere.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som at du bør gå tilbake til eksen, fordi du har så sterke følelsesmessige bånd til han som du ikke ønsker å kutte.

Har du vurdert det? Kanskje du faktisk klarer å tilgi han?

Må si jeg synes litt synd på din nye kjæreste, fordi det høres ikke ut som at du er klar for noe nytt i det hele tatt.

Anonymous poster hash: c2a58...bf8

[AnonymBruker]

Jeg antar at utroskapen var en engangshendelse, siden du fremdeles klarer å være venn med han? Det ville vært vanskelig hvis han hadde et forhold til en annen bak din rygg over lenger tid....

Selv om din idylliske korthus-verden raste sammen og alt ikke var like uskyldig lenger, kunne du kanskje tilgitt det? Det er jo åpenbart at han elsker deg og vil ha deg? Og du orker jo å bruke masse tid på mannen, og da kunne du kanskje klart å prøve igjen?

Mange par lever med skuffelser og svik, men klarer seg videre i det lange løp allikevel.

Hvis du ikke vil dette, bør du begynne å behandle han som en eks...

Anonymous poster hash: e0d38...053

[Gjest åffårno]

Vi møtes så og si hver dag fordi vi er naboer og bor en blokk unna hverandre, i tillegg deler vi bil. Så det er litt vanskelig.

Anonymous poster hash: 3487e...502

Jeg treffer ikke naboene mine hver dag

Bil trenger man heller ikke hverken ha eller dele.

Så enkelt og så vanskelig.

Du kan jo heller ikke ha et venneforhold til en som elsker deg når du faktisk ikke føler det samme tilbake, ny kjæreste eller ikke.

Han vil ha deg tilbake, du vil ikke- og den eneste grunnen til at han later som om vennskap er en akseptabel deal er fordi han håper du en dag skal føle det samme som han.

Såh.

De jeg kjenner som har gått ut av langvarige forhold har kommet seg videre ved å begrense kontakten. De som har klart å beholde vennskapet klarte det fordi det var alt de hadde også som "kjærester". Altså sex- og følelsesløse forhold leeenge før det tok slutt.

[AnonymBruker]

Jeg antar at utroskapen var en engangshendelse, siden du fremdeles klarer å være venn med han? Det ville vært vanskelig hvis han hadde et forhold til en annen bak din rygg over lenger tid....

Selv om din idylliske korthus-verden raste sammen og alt ikke var like uskyldig lenger, kunne du kanskje tilgitt det? Det er jo åpenbart at han elsker deg og vil ha deg? Og du orker jo å bruke masse tid på mannen, og da kunne du kanskje klart å prøve igjen?

Mange par lever med skuffelser og svik, men klarer seg videre i det lange løp allikevel.

Hvis du ikke vil dette, bør du begynne å behandle han som en eks...

Anonymous poster hash: e0d38...053

Jeg elsker han ikke på den måten lenger, men selvsagt er jeg utrolig glad i han. Vi har levd sammen i mange år, bodd sammen og delt mange gode minner. Jeg har prøvd i ett år og tilgi, og det klarte jeg, men noe endret seg - noe ble borte som ikke kan komme tilbake, og det er mine sterke følelser - de har brent ut og jeg har ikke mer å gi. Jeg har fortalt han, at jeg ikke ser for meg en framtid med han, men han ignorer det, ønsker å rette opp i ting - han har virkelig tatt seg opp, skjerpet seg og fått livet sitt på riktig spor, men for meg, er det for sent. Utroskapen var en engangstilfelle, men det han skrev til hu jente angående vårt forhold og meg, var det verste stikket jeg kunne nå.

...Når det er sagt, har jeg ingen kjæreste. Jeg har møtt en som jeg dater, og det er alt. Jeg har vært ærlig og oppriktig med han, og han forstår min situasjon, så jeg kan trygt si at jeg ikke fører noen bak lyset.

Themis: Takk for ditt innlegg og alle andre. Det er riktig, at når det kommer til bilen og alt annet som vi deler, må gjøres noe med. Jeg lar han ikke leve i håpet. Jeg har vært ærlig. Vi har ikke et fysisk forhold, men kun rent vennskapelig. Jeg forstår og at det var han som var utro, jeg prøver å ikke holde det imot han, men det gjør meg vondt å se, at det han vil ha, er noe han ikke kan få - hverken nå eller senere. Jeg regner med at jeg er for dumsnill på enkelte områder, ønsker å tilfredstille andres behov enn egene (også litt egoistisk tankegang, da jeg tilfredstiller andres behov for å føle meg bedre - for å ikke ha den dårlige samvittigheten).

Det som er vanskelig, er å avslutte et kapittel som en gang i livet var i ferd med å bli en hel bok.

Anonymous poster hash: 3487e...502

[AnonymBruker]

Jeg treffer ikke naboene mine hver dag

Bil trenger man heller ikke hverken ha eller dele.

Så enkelt og så vanskelig.

Du kan jo heller ikke ha et venneforhold til en som elsker deg når du faktisk ikke føler det samme tilbake, ny kjæreste eller ikke.

Han vil ha deg tilbake, du vil ikke- og den eneste grunnen til at han later som om vennskap er en akseptabel deal er fordi han håper du en dag skal føle det samme som han.

Såh.

De jeg kjenner som har gått ut av langvarige forhold har kommet seg videre ved å begrense kontakten. De som har klart å beholde vennskapet klarte det fordi det var alt de hadde også som "kjærester". Altså sex- og følelsesløse forhold leeenge før det tok slutt.

Ja, riktig, jeg forstår hva du skriver og du har rett. Det er så lett men samtidig så vanskelig. Jeg skrev over, at det er ikke noe fysisk ved vårt forhold, men rent vennskapelig, så sånn sett, er det ikke et problem. Det å ha en fysisk forhold etter at det har blitt slutt, er helt uaktuelt for min del.

Anonymous poster hash: 3487e...502

[Gjest åffårno]

Ja, riktig, jeg forstår hva du skriver og du har rett. Det er så lett men samtidig så vanskelig. Jeg skrev over, at det er ikke noe fysisk ved vårt forhold, men rent vennskapelig, så sånn sett, er det ikke et problem. Det å ha en fysisk forhold etter at det har blitt slutt, er helt uaktuelt for min del.

Anonymous poster hash: 3487e...502

For deg er det naturlig nok ikke noe problem.

Du treffer en venn hver dag.

Han derimot treffer en han elsker som han ikke kan få, fordi han gjorde noe som ødela mellom dere.

Og han klarer jo ikke bryte båndet nettopp fordi han elsker deg.

Så her må du jo bryte ikke bare for din del, men slik at han også kan komme seg videre.

Det mest effektive da er viten om at du har gått inn i et nytt forhold. Inntil da vil han nok alltid ha et håp om at du skal ta ham tilbake.

Han kommer over det, men ikke sålenge du "lar" han beholde disse følelsene ved å være hans nærmeste venn.

[AnonymBruker]

TS, kanskje du heller burde ha dårlig samvittighet over å sende dobbeltsignaler til eksen din. Han hører hva du sier, men ser også hva du gjør. I hans hode er det kanskje ikke normalt at et kjærestepar konverterer til et helt platonisk forhold og har så tett kontakt at det til og med er unikt for bestevenner? Han kan tolke denne nærheten mellom dere som noe helt annet en det du tror.

Jeg er enig med alle argumenter om at du må bryte den nære kontakten med ham, og synes ikke du skal har dårlig samvittighet for det, tvert i mot.

Anonymous poster hash: 8c446...277