Søskens ulike oppfatning av mishandling i oppveksten

[AnonymBruker]

Hvordan kan det ha seg at søsken ofte har motstridende oppfatninger av foreldre som brukte juling som virkemiddel oppveksten når man med sikkerhet vet at alle ble slått?

Anonymous poster hash: cc824...c09

[AnonymBruker]

Fortrengning.

Anonymous poster hash: 964e6...37e

[AnonymBruker]

Forskjellig psykisk styrke. Det er forskjell på hvor mye mennesker tar skade av samme hendelse. Noen ser på det som en bagatell og andre vil ikke se på det som overveldende livsforandrende og ikke klare å komme seg over det. Folk er forskjellige, noen av oss er mye sterkere enn andre og noen av oss er mye svakere enn andre.

Anonymous poster hash: bbab2...a16

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på. Har vært vitne til det selv (ikke i egen familie, men i svigerfamilien).

Det er tre søsken, og to av dem mener foreldrene utsatte dem for psykisk mishandling, manipulering og overvåking. Den tredje mener de hadde en god og kjærlig oppvekst, men medgår at foreldrene var strenge.

Anonymous poster hash: 06dbf...539

[Zzyzx]

Noen opplever det ikke like traumatisk som andre gjør. Det er ikke sånn at alle barn nødvendigvis tar mental skade av å få juling i oppveksten.

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på. Har vært vitne til det selv (ikke i egen familie, men i svigerfamilien).

Det er tre søsken, og to av dem mener foreldrene utsatte dem for psykisk mishandling, manipulering og overvåking. Den tredje mener de hadde en god og kjærlig oppvekst, men medgår at foreldrene var strenge.

Anonymous poster hash: 06dbf...539

Vedgår*

beklager feil

Anonymous poster hash: 06dbf...539

[Nutz]

Kanskje ikke alle ble mishandlet

[Alice123]

Kan hende noen barn er mer tilpasningsdyktige enn andre?

[AnonymBruker]

På hvilken måte ble de søskene slått?

Anonymous poster hash: e55d3...3ff

[AnonymBruker]

Så vet jeg av egen erfaring at ikke alle barn i en søskenflokk får like mye juling… det kan spille veldig inn på hvordan foreldre kan oppfattes så ulikt. Selv ble jeg fysisk mishandlet av min mor, mine brødre slapp unna. Såklart vi har forskjellige minner om og oppfatning av hva som skjedde da vi var barn.

Anonymous poster hash: 964e6...37e

[Gjest Ingaborga]

I pappas familie fikk den eldste gjennomgå mest, mens pappa som minstegutt hadde det lettest. Tanta mi, som var i midten nekter for at det var noe vold, eller noe galt under oppveksten, og eldste har også masse kontakt med foreldrene nå. Han har også vært i fengsel i to år for mishandling av egen kone og barn(som nå har lite kontakt med han). Bare pappa og min familie som har kuttet all kontakt med farfar(den voldelige og manipulerende), som da også medfører at vi har lite kontakt med farmor(ikke voldelig eller misbrukende, bare underkuet og do svak til å gjøre noe). Så søsken har helt klart forskjellig syn på oppveksten sin.

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige bare.

Dette er langt i fra det samme, men forklarer godt ulike tankeganger. I min barndom jobbet min far ekstremt mye. Nå som voksen husker jeg det som at han jobbet skikkelig hardt for å forsørge familien sin og når han ikke jobbet var han verdens beste far. Min søster ser på han som en fraværende far som ikke ville være sammen med oss og klandrer han fordi han ikke var så tilstedeværende i barndommen. Vi gikk heller ikke i barnehagen og foreldrene våre var sjeldent hjemme samtidig. Jeg vet som voksen at det ikke var enkelt å få barnehageplass i den lille byen vår når man var gift så foreldrene våre måtte jobbe på ulike tidspunkt siden en av dem alltid måtte være hjemme med oss, min søster derimot klandret dem for dette og hevdet hardnakket at de ikke gadd å sende oss i barnehagen fordi det kostet penger og at de derfor frarøvet oss sosialiseringen i barndommen. Hun forandret ikke mening før hun var over tredve og jeg forklarte henne sammenhengen. Jeg ante ikke at hun tenkte sånn engang siden jeg automatisk trodde at hun så verden på lik måte som meg.

Anonymous poster hash: bbab2...a16

[Gjest Mr. Toad]

Mange forklaringer. Som oftest er det forskjeller basert på kjønn og kultur hvordan vold oppleves og beskrives. Noen ganger kan dette også få utslag på noe så nært som et søskenpar. Få mennesker oppfatter en hendelse på samme måte som andre selv om det kan virke åpenbart for de rundt. Psykologiske reaksjoner vil også variere. Mens det for noen kan være uproblematisk å komme seg over en voldtekt, så kan et samlivsbrudd på videregående prege noen resten av livet. Det finnes ingen fasit her.

[AnonymBruker]

Kanskje den av søsknene som tar et oppgjør med fortiden egentlig er den sterkeste. Især viser det seg når den andre reiser seg , tydelig ubekvem,fra bordet straks man kommer inn på dypere emner som psykologi mm..

Førstnevnte (Ts her)har jo gått i terapi i flere år og ingen ting er lenger "farlig" å snakke om og man er klar over hva som skapte spiseforstyrrelsene og den enorme usikkerheten,redselen for psykologer og andres nærhet i oppveksten.

Roen er gjenfunnet men den må pleies for å kunne vare og avstanden til mishandlerne på etterstrebes ellers rakner alt.

Ts

Anonymous poster hash: cc824...c09

[pantertante]

Jeg har vært tilstede ved to forskjellige anledninger hvor fedre har gitt barna sine en høylytt smekk på baken (det ene barnet hadde tisset i buksen og det andre barnet tok en sjokolade uten lov).

Da jeg reagerte på det og bl.a. sa at det ikke er lov å slå barn sa begge at en smekk er ikke det samme som å slå.

De kunne begge fortelle at de hadde da fått juling som barn uten å ta skade av det (?).

Kan det tolkes som at noen synes de fortjente korporlig avstraffelse og at det er greit å føre det videre til egne barn, om enn i kanskje litt mildere form?

Om det er tilfelle er det en skremmende tanke og bekymringsfullt, tenker jeg.