Jeg skjønner ikke hva som skjer her

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med typen i snart 4 måneder,så forholdet er ganske "ferskt".

Han har titt og ofte kommet med bemerkninger om at jeg klager mye, selv om jeg ikke er enig i at jeg klager mer enn det han gjør, eller klager mer enn noen andre.

I går så skulle jeg fikse noe på PCn, og ting klikket så jeg ble irritert. Ikke på han selvfølgelig, men jeg kom med vanlige typiske uttrykk "skjønner ikke hvor feilen ligger", "kom igjen da, hva feiler det deg","ååh,men faen da", for meg selv mens jeg holdt på, fordi jeg var stresset med å sende i vei noe. Jeg roper ikke og er heller ikke spesielt høylytt eller sint, men var bare misfornøyd med at PC'en klikket akkurat da.

Det skal spesielle situasjoner til før jeg blir irritert eller "klager", slik som når jeg har hastverk og ting klikker. Som alle oss andre.

Men han virker ikke å tåle noe av det, i det hele tatt

Nå kjenner jeg at han har distansert seg mer, og han virker å unngå meg. Jeg spurte om noe var gærnt,eller om han er sur på meg,og prøvde forklare hvorfor jeg ble irritert,men han sa bare at han gidder ikke prate om det. Han har virket kald og distansert i hele dag pga dette.

Neste helg skal vi møte foreldrene hans men nå begynner jeg å lure på om han ikke har begynt å tvile på om han vil være med meg.

Jeg har latt han være i fred, men nå begynner jeg å tenke at hvis det skal så lite til for han for å gjøre det slutt/tvile så er det kanskje like greit at det blir slutt.

Han har vært ute halve dagen, nå kom han hjem og sa han er trøtt og la seg til å sove allerede. Har så vidt utveklset noen ord i hele dag,noe som er uvant oss.

Jeg vil snakke om dette,men han vil ikke det. I et langvarig forhold burde man snakke om ting mener jeg, istedenfor å ignorere hverandre.

Men, jeg får vel bare holde meg unna han til han føler for å snakke med meg igjen.

En ting jeg har begynt å tenke over er hvorfor han i det hele tatt er sammen med meg hvis han ikke tåler noe så lite, og ikke klarer snakke ut om det,og bare distanserer seg.

Jeg hadde så stor tro på forholdet her,men nå har jeg selv mine tvil med tanke på åssen konflikter/diskusjoner/hva som helst blir håndtert mellom oss...

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Bor dere sammen etter bare fire måneder??

Anonymous poster hash: 14e17...9a8

[Gjest Runforit]

Bor dere sammen allerede?

Uansett, om dere etter 4 mnd allerede kommuniserer så dårlig så er det jo ikke særlig mer å bygge videre på.

[AnonymBruker]

Det er få ting som er mer irriterende og meningsløst enn folk som krangler og kjefter på ting. Greit at du er irritert, men trenger ikke å ødelegge dagen min med å kjefte. Ikke hjelper det på problemet heller.

Så ja, en slik oppførsel hadde seriøst fått meg til å revurdere et forhold.

Anonymous poster hash: aebc7...8d8

[AnonymBruker]

Bor dere sammen etter bare fire måneder??

Anonymous poster hash: 14e17...9a8

Vi bor ikke sammen nei, men vi er ofte på besøk/overnatter til hverandre.

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, blir sur når ting ikke funker. Synes ikke det er noe dumpe grunn. Da tåler han jo ingen ting. Vet også at menn fort sier at damer klager og syter, selv om de kanskje ikke klager mer enn menn. Dumper han deg for dette, liker han deg ikke godt nok.

Anonymous poster hash: 3f027...cd3

[Gjest Runforit]

Det er få ting som er mer irriterende og meningsløst enn folk som krangler og kjefter på ting. Greit at du er irritert, men trenger ikke å ødelegge dagen min med å kjefte. Ikke hjelper det på problemet heller.

Så ja, en slik oppførsel hadde seriøst fått meg til å revurdere et forhold. Anonymous poster hash: aebc7...8d8

Hun sitter og knurrer litt til pc'en. Hun skriker ikke og har ikke rettet det mot han. Om noen er så sensitive så tror jeg et forhold generelt kan bli problematisk.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: ee808...0bc

[Gjest TheRighteous]

Wow, hvis han syns litt klaging over at en pc ikke fungerer er et stort problem er han rett og slett ikke klar for et forhold.

[AnonymBruker]

Det er få ting som er mer irriterende og meningsløst enn folk som krangler og kjefter på ting. Greit at du er irritert, men trenger ikke å ødelegge dagen min med å kjefte. Ikke hjelper det på problemet heller.

Så ja, en slik oppførsel hadde seriøst fått meg til å revurdere et forhold.

Anonymous poster hash: aebc7...8d8

En gang da han hadde mistet telefonen sin etter en tur ute på fylla så klaget han over det og alt det som han hadde der inne som nå hadde blitt borte. Hadde ikke vurdert å dumpe han av den grunn.

Hvis man derimot klager over ting kun for å klage, eller har en generelt negativ innstilling til alt så er det en annen ting. Jeg er ikke slik, selv om jeg kan bli smålig irritert når jeg er stresset, men ikke på noen måte slik at jeg lar det gå utover han.

Han bare tåler ikke å høre at jeg "klager" da. Får bare sitte og smile 24/7,da.

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: ee808...0bc

Jeg er 23, han er 25.

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg synes også det er slitsomt når folk klikker på ting, jeg blir provosert av det og ber de slutte. Vil de ikke slutte, må jeg gå for ikke å klikke selv, noe jeg ofte gjør.

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en forelder som satt slik og knurret og brummet. Det er så jævlig slitsomt, fordi du vet aldri hvorfor og om det er din feil eller hva. Jeg har ihvertfall fått ganske lav terskel for sånt og finner meg ikke i at noen sitter slik. Uansett om det er venner, familie eller hva. Det får da være grenser for kjefting og brumming pga ting ingen andre egentlig kan noe for men som er nødt til å høre på bare fordi en befinner seg i samme rom!

Jeg syns du kan snakke med han ts, og spørre hvordan han opplever det, og om han er som meg, har hatt familie eller andre som har holdt på slik som deg. Det er faktisk veldig ubehagelig å oppleve slikt over lengre tid.

Anonymous poster hash: ee808...0bc

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er slitsomt når folk klikker på ting, jeg blir provosert av det og ber de slutte. Vil de ikke slutte, må jeg gå for ikke å klikke selv, noe jeg ofte gjør.

Nå vil jeg ikke si at det å bli irritert på en PC er å "klikke", da jeg verken ropte eller kjeftet på noen som helst, eller var genuint sint. Jeg ble bare irritert på PCn (ikke han) i det kvarteret den klikket. Jeg måtte få sendt unna noe innen en viss tidsfrist så jeg var stresset. At jeg sa "faen" innimellom der, det hadde nok han også gjort, eller noen som helst av dere her inne.

Det behøver ikke å bety at man "klikker".

Hadde jeg sittet der og kjeftet hadde det vært en ting, jeg satt bare og mumlet/snakket for meg selv egentlig.

Det som er så merkelig er at han gjør akkurat det samme selv (det gjør vi alle, ikke kom her og si at du aldri har blitt irritert på en PC og sagt "faen da" eller noe i den duren).

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en forelder som satt slik og knurret og brummet. Det er så jævlig slitsomt, fordi du vet aldri hvorfor og om det er din feil eller hva. Jeg har ihvertfall fått ganske lav terskel for sånt og finner meg ikke i at noen sitter slik. Uansett om det er venner, familie eller hva. Det får da være grenser for kjefting og brumming pga ting ingen andre egentlig kan noe for men som er nødt til å høre på bare fordi en befinner seg i samme rom!

Jeg syns du kan snakke med han ts, og spørre hvordan han opplever det, og om han er som meg, har hatt familie eller andre som har holdt på slik som deg. Det er faktisk veldig ubehagelig å oppleve slikt over lengre tid.

Anonymous poster hash: ee808...0bc

Ja, hvis den personen er genuint sint så er det ekkelt og man ikke vet åssen man skal forholde seg rundt den personen.

Jeg er ikke en sint eller aggresiv person på noen måte, men jeg kan da bli irritert på PC'en i stressede situasjoner og si "Faen" uten at jeg har et problem med sinne og skaper ubehag rundt meg. Det finnes en normal mellomting, og jeg synes ikke at jeg er ille slik at han skal distansere seg sånn fra meg - ikke minst da han kan bli småirritert selv og si "faen" i noen situasjoner. Det gjør vi jo ALLE.

Altså, det må da være lov å bli småirritert i stressede situasjoner så lenge man ikke overdriver det,eller lar det gå utover noen, eller at man er det hele tiden. Men han virker å oppfatte meg som negativ hele tiden, og jeg synes ikke at det stemmer.

Får holde det inni meg neste gang da, og bare være blid som en sol uansett om ting rundt meg holder på å gå til helvete.

Men jeg holder fortsatt på at han virkelig må tåle lite...

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Noen er jo mer " opp og ned" enn andre. Jeg kan bli veldig glad og veldig irritert. Sånn er jeg, og sånn er pappa. Vet det er plagsomt for noen, så jeg prøver å skjerpe meg. Jeg og veldig mange er sånn og det har jo sine poditive sider også. Du har kanskje ikke en helt flat personlighet, så om du blir for mye for han, så er det ingen match og du ksn også få det bedre.

Anonymous poster hash: 3f027...cd3

[AnonymBruker]

Generelt synes jeg folk som banner til døde ting fremstår litt tåpelige. Kanskje han tenker på samme måten.

Anonymous poster hash: 14e17...9a8

[AnonymBruker]

Generelt synes jeg folk som banner til døde ting fremstår litt tåpelige. Kanskje han tenker på samme måten.

Anonymous poster hash: 14e17...9a8

Igjen...."banner til døde"; jeg sa 'faen' 2 ganger. Hva så?

Hadde likt å sett deg prøve å få sendt unna et dokument innen en viss frist (ikke mulig å sende etter fristen, så det var veldig viktig), da PC'en plutselig bestemmer seg for å klikke,og du har ingen andre alternativer enn å bruke bare denne PC'en. At du hadde sittet der blid som en sol og ikke engang vist noe tegn på irritasjon, da lyver du både for deg selv og alle oss andre.

Før du kommenterer videre, les startinnlegget mitt.

Jeg klikket ikke, jeg var småirritert på PCen, lot det ikke gå utover noen enn ørene til typen som måtte høre meg si "faen" for meg selv hele to ganger.

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Noen er jo mer " opp og ned" enn andre. Jeg kan bli veldig glad og veldig irritert. Sånn er jeg, og sånn er pappa. Vet det er plagsomt for noen, så jeg prøver å skjerpe meg. Jeg og veldig mange er sånn og det har jo sine poditive sider også. Du har kanskje ikke en helt flat personlighet, så om du blir for mye for han, så er det ingen match og du ksn også få det bedre.

Anonymous poster hash: 3f027...cd3

Jeg er ikke "opp og ned".

Jeg blir småirritert i enkelte situasjoner, og de skjer ikke hver dag for å si det sånn.

Jeg er ikke noe mer irritert enn den gjennomsnittlige vanlige personen.

Jeg er ikke spesielt negativt innstilt, jeg ser positivt på det meste og jeg smiler ofte.

Jeg banner sjeldent, og eneste jeg sier er "faen" eller "helvete" når noe ikke går min vei, men om man prøver snakke med meg så vil jeg ikke snu meg og glefse til personen,men puste ut og smile og snakke vanlig. Bare fordi jeg ble småirritert på PCen betyr ikke at jeg skaper dårlig stemning eller lar det gå utover noen andre.

Anonymous poster hash: ce36d...d38

[AnonymBruker]

Igjen...."banner til døde"; jeg sa 'faen' 2 ganger. Hva så?

Hadde likt å sett deg prøve å få sendt unna et dokument innen en viss frist (ikke mulig å sende etter fristen, så det var veldig viktig), da PC'en plutselig bestemmer seg for å klikke,og du har ingen andre alternativer enn å bruke bare denne PC'en. At du hadde sittet der blid som en sol og ikke engang vist noe tegn på irritasjon, da lyver du både for deg selv og alle oss andre.

Før du kommenterer videre, les startinnlegget mitt.

Jeg klikket ikke, jeg var småirritert på PCen, lot det ikke gå utover noen enn ørene til typen som måtte høre meg si "faen" for meg selv hele to ganger.

Anonymous poster hash: ce36d...d38

Ofte jeg plages med ting på data eller mobil, jeg banner ikke til tingene for det.

Banner til døde som i banner til 'døde ting'.

Anonymous poster hash: 14e17...9a8