Hvordan lykkes som steforelder?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold hvor kjæresten har barn fra et tidligere forhold. Har ikke møtt barna enda, men det er nok ikke lenge før vi er der at det er naturlig å bli kjent med de. Etter å ha lest litt her inne ser jeg jo at det nesten er umulig å lykkes som steforelder. Om man bryr seg for mye er det feil, og om man bryr seg for lite er det også feil.

Hva om man virkelig ønsker å være en bonusperson for barna og man ønsker et bra samarbeid med den andre forelderen? Hvordan kan man gå fram for å få til dette når man sannsynligvis blir sett på med negative og kritiske øyne av kjærestens eks før h*n en gang har møtt deg?

Jeg vil ikke gjøre noe halvveis, og skal jeg være en del av livet til barna skal det gjøres 100%. Noen som har tips eller erfaringer av dere som er steforelder eller biologisk forelder med kjæreste eller hvordan dere har samarbeidet med eksens "nye" kjæreste?

Anonymous poster hash: 5d6ac...515

[AnonymBruker]

Har ikke noe annet råd enn at du bør styre unna partnere med barn fra før.

Anonymous poster hash: 2b5e4...69f

[AnonymBruker]

La barnefaren ordne alt som har med kontakt med barnemor og gjøre.hvis da ikke mor til barnet tar iniativ selv til en prat med deg.

At du skal bli venninne med mora til ungen er som regel en dårlig spøk.

bland deg borti minst mulig og hold deg lavest mulig i terrenget.

Anonymous poster hash: 5edeb...b9b

[Biloba]

Det er far som er nøkkelperson for å få dette til å funke. Det er han som er bindeleddet mellom alle de involverte. Noen av dem gidder ikke engasjere seg i å drive familien. Noen av dem blir værende under eksdamas hæl resten av livet. Noen av dem gidder ikke jobben med å være forelder og overlater alt til ny partner. Noen evner ikke å slippe ny partner til. Noen er livredde for å sette grenser og stille krav og oppdra. Noen kan ikke snakke om vanskelige ting. Noen er selvsetrerte og late i alle forhold, med elleruten særkullsbarn.

Noen har kombinasjoner av det over, og egne vrier i tillegg.

Du ser sjelden fortvilte stemødre her inne som har en aktiv, støttende pg lyttende partner og far ved sin side.

Er det tak i mannen din, trenger du ikke fikse alt alene og ha alt av prøving og feiling på dine skuldre. Er det ikke tak i mannen, løp og se deg ikke tilbake.

[mara2012]

Det viktigste er vel å komme overens med barna, være inkluderende og ikke forskjellsbehandle når du får dine egne barn. Om moren tar initiativ til noe mer, er jo det en bonus. Ikke alle eks'er er psycho..

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å få en steforelder inn i livet mitt som 5 åring (stemor) og som 16 åring (stefar) og begge gangene har det gått veldig bra.

Vær grei med barna, vis dem at du er interresert. Inntil du og barna får et godt forhold så ikke bland deg inn i barnas oppdragelse, ikke be de om å gjøre noe med mindre du vet de gjør det uten tull (vaske hender feks), vær hun hyggelige damen. Når barna begynner å få tillitt og du er naturlig i huset så kan du begynne å stille krav. Da kan du være den som ber de om å rydde stua etter seg osv. Er ungene "skitunger" så sett deg ned med far og kom frem til en løsning som du også kan leve med. Far må ta i et tak for å innlemme deg han og. Men som jeg skrev over, ikke still krav til barna, ikke kommander dem eller noe før du er "innlemmet". De kan føle at en fremmed kan komme inn og sette huset på hodet og vil sette seg på bakbeina. Når det gjelder morsomme ting å gjøre sammen for å bli kjent så kan dere bake boller, dra i skogen og fyre bål, aketur osv.

Anonymous poster hash: 05e13...2ea