Overbeskyttende foreldre med voksne barn

[AnonymBruker]

Denne personen er eldre og eneste søsken av partneren min. Jeg har kjent personen lenge, siden jeg og partneren min har vært kjærester siden midten av tenårene. Var ofte på besøk og der var denne personen alltid hjemme.

I dag nærmer denne personen seg 30 år og bor fremdeles hjemme uten jobb. Personen har fullført videregående og jobbet litt tidligere, men ting har blitt verre og verre.
Både jeg og partneren min føler at foreldrene har mye skyld i dette.

Moren er ekstremt overbeskyttende, nærmest "privatsjåfør" og gjør alt for denne personen. Noe som har gjort personen veldig lite selvstendig og umoden. Moren gir også penger/røyk og lar aldri personen være alene hjemme. H'n kan ikke lage mat og gjør aldri husarbeid. Det virker som hun har et oppfattelse om h'n er et lite barn som ikke klarer noe.

Faren ser ut til å ha gitt opp eldstebarnet. Han er veldig konservativ og er veldig uforstående til alt som ikke er "vanlig".

Selv partneren min måtte krangle veldig med foreldrene sine da han skulle flytte ut, selv om han var over 20 og hadde jobb. Hadde han ikke vært så sta, hadde han vel blitt presset til å bli igjen. Søskenet er ikke dette, så logisk nok har h*n blitt holdt igjen. Personen viste tegn til å ønske å flytte for noen år siden, men ble pratet vekk fra det.

Partneren min har nevnt at han er redd for at det eldre søskenet skal ende opp som Elling. Foreldrene begynner å bli gamle og han synes det å vanskelig å se dem slite så mye med et "voksent barn". Han har også merket at søskenet har fått det verre og angsten blir sterkere. Han er bekymret siden det nesten ikke har skjedd noe på over 5 år og ser ikke ut til at vil skje noe av seg selv.

Både jeg og partneren min er ganske sikker på at søskenet hans ville klart mye mer bare foreldrene turte å gi slipp og at h'n har mange ubrukte ressurser. Både med tanke på jobb og å bo for seg selv. Kanskje med litt starthjelp fra NAV eller noe.

Er det noe vi kan gjøre? Føles oss ganske maktesløse, man skal jo helst ikke blande seg inn i sånne ting. I følge partneren min har det vært lite åpenhet i familien, mye "sånn er det bare". Men syntes det er trist å se hvordan denne personen har fått det etterhvert, og skulle ønske vi kunne gjøre noe.
Tror både foreldrene og personen selv hadde fått det bra av at h'n hadde blitt mer selvstendig.

Anonymous poster hash: c9675...b01

[roberta]

Hva dere kan gjøre? Tja ... Det eneste jeg ser er å bruke tid sammen med denne "personen" og bli bedre kjent. Snakke om hvordan han lever og om det blir naturlig kan dere jo prøve å motivere han til å flytte for seg selv. Kanskje være støttende og gi han en hjelpende hånd. Jeg mener ikke at dere skal overta morens rolle, men vær slik venner er mot hverandre.

[Katniss]

Tja, det er er en reel greie og den artikkelen her kommer med noen interessante poeng : http://voices.yahoo.com/grown-children-live-home-infantilization-12228749.html

Men i denne saken, akkurat om det er foreldrene eller "barnet" som har skylden for tilstanden er vanskelig å svare på over netter.

[Tanuki]

Synd det ikke er et Dr. Phil show i Norge, dette her ville jo vaert perfekt matriale.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at vedkommende ikke har en diagnose på en sykdom eller noe dere ikke har fått vite om?

Anonymous poster hash: 8781c...3e6