Regler for treåring?

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på tre år. Hun er jo midt i "treårstrassen" med alle de frustrasjoner det medfører, men er egentlig en veldig grei unge.

Et par punkter sliter vi allikavel med. Det første er middag. Hun kan begynne å syte og klage over at hun ikke vil ha middag på vei hjem fra barnehagen, uten at jeg har nevnt det med et ord. Hun han få bestemme hva vi skal ha til middag, men ombestemme seg når vi settet oss til bords. Samme når vi har en av livrettene hennes, jeg vet hun liker det kjempegodt, men hun nekter. Det er ikke det at hun ikke er sulten, for hun ber om skive istedenfor. Det hjelper ikke uansett hvor lenge vi sitter, hun nekter å spise.

Et annet punkt er rydding. Hun klarer veldig fint å legge på plass tingene sine, men av og til er det totalnekt. Jeg mener ikke at hun skal rydde hele stua for leker hver dag, men puslespillet hun har tømt ut midt på gulvet og forlatt syns jeg hun skal kunne rydde. Vi kan da bli sittendes ved puslespillet i evigheter mens hun nekter, hun gråter gjerne også fordi hun VIL ikke.

Spørsmålet mitt er om en treåring er moden nok til å skjønne at spiser man ikke middag så blir det ikke mat før kvelds og at vi går ingen steder før tingene er ryddet? Eller er hun for liten til p skjønne at det hun gjør får konsekvenser? Råd og tips tas imot med stor takk.

Anonymous poster hash: 2d0c4...17c

[Gjest Runforit]

En treåring forstår konsekvenser. Rydder ikke barnet etter seg og du fjerner lekene og ikke lar henne leke med dem lenger i en viss periode så forstår hun at om hun ikke rydder så "forsvinner" lekene.

Nekter hun å spise middag på trass så spiser dere ferdig deres mat og rydder vekk alt. Da må hun klare seg uten mat i en time eller to. Da lærer hun at hun skal spise når hun får det servert.

I den alderen presser de grenser. Det er helt normalt. Det beste er at du forholder deg kald og ikke begynner å mase eller kjefte. Si det som det er uten å sugercoate det. Om du ikke har spist maten din innen vi er ferdig å spise blir det ikke mat før til kvelds. Og så gjennomfører dere det. Om det gir masse sjanser eller gir henne noe annet fordi hun er vanskelig så belønner dere bare henne og da fortsetter hun.

Samme med lekene. Rydd lekene dine eller så tar jeg dem bort og du får ikke leke med dem igjen på så og så mange dager. Om hun ikke rydder fjerner du dem og legger dem vekk for en stund. Ikke så morro den dagen det skjer med noe hun virkelig liker å leke med. Da har du vist henne at ting får konsekvenser uten masse drama.

Det viktigste er å fullføre det du sier du skal gjøre. Der er det mange foreldre som feiler og da virker det bare mot sin hensikt.

[Nordvesta]

Har en 3-åring som heller ikke spiser noe særlig middag. Spiser hun ikke middag så vet hun også at det er ikke mer mat før kveldsmat og det nytter ikke mase etter mat.

Rydding har jeg gjort til et felles prosjekt. hun hjeper meg å rydde mine ting (feks. skolebøker, klær el.) og jeg hjelper henne å rydde hennes ting. Har gjort det slik ganske lenge og nå har jeg begynt med at jeg rydder mitt samtidig som hun rydder sitt. Fortsatt felles prosjekt, men vi rydder i hvert vårt rot. Det fungerer bra, så langt

Min 3-åring skjønner konsekvenser, men konsekvensene må være logiske.

[AnonymBruker]

3-åringen ser nok helst at dere rydder sammen, vil jeg tro? Slik er ihvertfall min 3-åring.

Og maten maser vi ikke med, hun må smake noen biter, men vil hun ikke ha så er det greit. Jeg vet at hun spiser bra til kvelds. Jeg synes ikke det gjør noe om det er middag eller brødskiver hun spiser, så lenge hun faktisk spiser noe.

Men godt forslag fra Storma om å gjøre rydding som et fellesprosjekt, det skal jeg ta med meg.

Anonymous poster hash: 5ffbd...405

[AnonymBruker]

Ikke gi henne brødskive hvis hun ikke vil ha middag. (Med mindre du vet hun ikke liker middagen.) Hva med å prøve å involvere henne litt når dere lager middag? At hun rører i maten, tilsetter noen ingredienser f.eks

Angående rydding så kan du jo rydde dine ting samtidig, slik at hun føler du også gjør noe. Eller hjelpe henne litt i begynnelsen. Og det som ikke ryddes, "forsvinner" i noen dager.

Ellers, snakk saklig og gi konkrete beskjeder. Ikke mas om og om igjen, men gi beskjed om hva som blir konsekvensene om hun ikke rydder opp eller spiser middag.

Anonymous poster hash: 8c198...416

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg maser ikke på henne, men hun får ikke gå fra bordet selv om hun ikke spiser. Om hun får være i fred kan hun finne på å spise, om hun blir mast på blir det stort sett bare hyling. Om det er noe hun smaker på og ikke liker er situasjonen en annen, det er absolutt lov å ikke like alt.

Hun er ganske tynn, så derfor har jeg gruet meg for å "nekte" henne annen mat enn middag, men det er vel på tide å ta skikkelig tak i det.

Når det gjelder å pakke vekk leker hun ikke vil rydde bort: hva om det er noe hun egentlig ikke vil savne? Hun har flere puslespill f.eks. Og hvor lenge før hun får dem tilbake?

Anonymous poster hash: 2d0c4...17c

[AnonymBruker]

Jeg har og en treåring som jeg av og til har slitt med å få til å sette seg ved bordet når vi skal spise middag. Han surrer rundt og leker og kommer omtrent når vi er ferdige og da må vi sitte en halvtime til omtrent mens han tuller. Dette skjedde et par ganger før vi tok grep. Nå er reglene slik at hvis han ikke setter seg når vi sier det er middag så får han ikke noe. Kommer han 10 min senere er det for sent, da får han hyle litt og vente til kveldsmat. Etter et par ganger med hyling skjønte han dette og det har aldri skjedd igjen. Det er viktig å ikke gi etter selv om det virker hardt når de skriker og si at de ikke får mat. Nå kommer han løpende samtidig som vi setter oss hver dag.

Gi for all del ikke noe annen mat, da lærer de at de kan få noe annet hvis de hyler litt.

Anonymous poster hash: c472e...853

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg maser ikke på henne, men hun får ikke gå fra bordet selv om hun ikke spiser. Om hun får være i fred kan hun finne på å spise, om hun blir mast på blir det stort sett bare hyling. Om det er noe hun smaker på og ikke liker er situasjonen en annen, det er absolutt lov å ikke like alt.

Hun er ganske tynn, så derfor har jeg gruet meg for å "nekte" henne annen mat enn middag, men det er vel på tide å ta skikkelig tak i det.

Anonymous poster hash: 2d0c4...17c

Det høres jo ut som du gjør mye riktig allerede. Du er nødt å bestemme deg for hva som er viktig, hvorfor det er viktig, og hvem det er viktig for. Mat er ikke så viktig at det trenger å være en daglig kamp. Hvorfor er det viktig å spise middagsmat? Er dette noe som kan utsettes til hun blir eldre og litt mer fornuftig (og mindre trassig)? Eller synes du at hun i en alder av tre burde være gammel nok til å spise det man får? Hvorfor er det galt å spise brød til middag, så lenge brødet er grovt og pålegget er sunt? Hun sulter jo ikke ihjel før neste måltid, men for en kropp og hjerne i utvikling er det viktig med regelmessig næring. Om hun er i fin form og glad og fornøyd er det en ting, men barn har en tendens til å bli sutrete og klengete når de er sultne, og det er jo ikke spesielt bra om det blir hver dag i en lengre periode. Går det an å lage et kompromiss, at hun spiser litt av middagsmaten, så får hun en skive?

Jeg har ikke fasiten for ditt barn, men i min utdanning og yrke har jeg lært at man må tenke igjennom HVORFOR man handler som man gjør. Er det meg det er viktig for, eller er det barna? Er barnehagelærer forresten.

Og barna blir ikke bortskjemte om de en liten del av barndommen får lov til å bestemme hva de spiser.

Anonymous poster hash: 42c42...a5a