Er han manipulerende?

[AnonymBruker]

Jeg og typen har vært sammen i snart 3 år, og jeg føler at han har manipulert meg hele tiden, da jeg først fikk vite hva manipulasjon var.

Noen eksempler er at når vi diskuterer noe, må han alltid ha rett, han snakker som en foss og er engasjert slik at han skal vise at han har "rett", jeg har ofte motargumenter, men føler at jeg ikke får sagt det jeg mener før han avbryter og fortsetter. Jeg eier ikke frihet til å mene det jeg vil. Det er slitsomt, jeg lar han vinne diskusjonene hver gang, fordi jeg syns det ikke er noe vits å fortsette..

Han vil ha meg i sin makt. Han bruker mine svakheter for å få meg rundt lillefingern. Når jeg blir lei meg, eller gråter, bryr han seg ikke fordi det er ikke hans problem. Han har aldri trøstet meg. Aldri lagt armene sine rundt meg og sagt "unnskyld, det var min feil. Jeg er så dum..", er alltid min feil.

Han er ekkel mot meg og sårer meg. Ett sekund er alt fint og vi har det bra, neste sekund føler jeg at noe skurrer. Er alltid ett eller annet som ikke stemmer, jeg blir trist fordi jeg føler han ikke "ser meg", på en måte… Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Er det bare meg? Eller er dette typiske tegn på en psykopat? Kan dere si noen tegn på en manipulator så jeg kanskje ser det bedre?

Anonymous poster hash: f8430...c76

[*melis*]

Kan du nevne noen konkrete eksempler på hvordan en krangel kan utspille seg?

[AnonymBruker]

Ja.. Det er som oftes han som kjefter på meg, jeg tør liksom aldri å si noe, fordi jeg er redd for at han blir enda surere(selv om han sier han blir enda surere hvis jeg er helt stille) han sier at jeg må jo si noe imot han, så han får høre min synspunkt på saker, jeg prøver noen ganger å si noe, si min mening, men han bare kjefter tilbake og sier jeg tar feil. Så jeg gir opp, går til senga midt i krangelen, og gråter og det blir dårlig stemning til vi står opp neste dag, eller til noen sier unnskyld(sånn som oftes er meg).. Men vi har sjeldent sånn store krangler, mer dårlig stemning, noe vi har sagt eller gjort.

Anonymous poster hash: f8430...c76

[Gjest Awzm me]

Ja.. Det er som oftes han som kjefter på meg, jeg tør liksom aldri å si noe, fordi jeg er redd for at han blir enda surere(selv om han sier han blir enda surere hvis jeg er helt stille) han sier at jeg må jo si noe imot han, så han får høre min synspunkt på saker, jeg prøver noen ganger å si noe, si min mening, men han bare kjefter tilbake og sier jeg tar feil. Så jeg gir opp, går til senga midt i krangelen, og gråter og det blir dårlig stemning til vi står opp neste dag, eller til noen sier unnskyld(sånn som oftes er meg).. Men vi har sjeldent sånn store krangler, mer dårlig stemning, noe vi har sagt eller gjort.

Anonymous poster hash: f8430...c76

Høres mest sint ut, og som et usunt forhold heller enn manipulasjon

[Havbris]

Jeg tror du skal være ytterst forsiktig med å trekke inn begreper som psykopat og manipulasjon her. Slik jeg ser det handler dette mye om dårlig kommunikasjon mellom dere, der en av dere kanskje lytter dårligere og er dårlig på å la den andre slippe til. På den annen siden kan det også virke som du setter deg selv i en offerrolle og at du ikke er tydelig nok i dine meninger. Altså er forholdet assymetrisk.

Begge trenger å lære mer om kommunikasjon. Du kan ikke gjøre annet enn å snakke med fyren, eventuelt foreslå et samlivskurs for dere. Men igjen - vær varsom med å dra psykopatkortet.

[Gjest February]

Jeg tror neppe han er noen psykopat, men kan godt tenkes han er veldig meg og mitt, ikke er så flink å vise raushet/forståelse. Det går mer på egoisme her, tenker jeg og han kan virke sint eller aggressiv, men han prøver også ofte å rettferdiggjøre sine meninger. Ønsker vel at du skal samtykke med han?

Kanskje han har vanskelig for å se seg selv, vanskelig for å føle en samtale uten å avbryte (ettersom det er hans måte å bli hørt på?) Ikke vet jeg altså, det kan være så mangt, men det er iallfall ikke din feil og det er helt sikkert veldig slitsomt å måtte forholde seg til.

Jeg selv, har en sånn uvane med at jeg kan avbryte endel, om jeg blir ivrig på noe jeg mener, men har blitt mye flinkere å se det selv og beklager også for den type oppførsel. Det er jo ikke noe hyggelig å føre en samtale, med en som alltid tenker at h*noe har rett. Her må han jo selv innse hva han gjør.

Det hjelper kanskje ikke at du slår av en prat med han om det, ettersom han da tar seg når av det? Synes du skal prøve uansett, på en rolig måte og fortelle han at du føler du har null rett til å dele dine meninger med han (nettopp pga hans atferd). Prøv å forklar han hva han selv gjør, ettersom han "ikke" ser det selv og kanskje trenger å få hørt det av noen andre. Bare ikke på en anklagende måte, for da tror jeg han vil gå rett tilbake til det samme.

Det tar tid før mennesker forandrer deg, spesielt med et sånt type gjennomtrengende mønster, men jeg håper for din del at det forbedrer seg.

Du har iallfall like mye rett på å dele dine meninger, akkurat som han gjør og der skal det ikke Være noen forskjell. Han skal heller ikke ha noen særbehandling og motta unnskyldninger av deg, pga at han ikke tåler det du sier.

Om han fortsetter på denne måten, synes jeg han skal oppsøke noen han kan prate med, for man trenger ikke alltid "bare" hjelp pga angst/depresjon osv. Han burde iallfall lære seg at det ikke er greit.

Håper ting bedrer seg for deg etterhvert.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det viktigste er ikke å plassere han, men å ta utgangspunkt i hva dette gjør med deg. Og det er åpenbart at du ikke har det godt med dette. Vet jo lite om forholdet deres, men jeg ville foreslått å ta dette opp med han . Dere trenger å kommunisere slik at du også føler du har fått sagt ditt og føler deg forstått. Kanskje det er bra å gå sammen til rådgivning i kommunikasjon. Men noe må helt klart endres her for at du skal ha det godt i dette forholdet.

Det at han aldri har trøstet deg er jo ikke så godt tegn på en omsorgsfull kjæreste.

ta en runde på hvordan du vi ha det i et forhold, hvis han ikke ønsker å imøtekomme deg i dette vet du vel hvordan fortsettelsen kommer til å bli.

Men første steg er kanskje å ta en odentlig prat med han og se hva som kan ordne seg

Anonymous poster hash: c2e85...f8f

[Steinar40]

Ja.. Det er som oftes han som kjefter på meg, jeg tør liksom aldri å si noe, fordi jeg er redd for at han blir enda surere(selv om han sier han blir enda surere hvis jeg er helt stille) han sier at jeg må jo si noe imot han, så han får høre min synspunkt på saker, jeg prøver noen ganger å si noe, si min mening, men han bare kjefter tilbake og sier jeg tar feil. Så jeg gir opp, går til senga midt i krangelen, og gråter og det blir dårlig stemning til vi står opp neste dag, eller til noen sier unnskyld(sånn som oftes er meg).. Men vi har sjeldent sånn store krangler, mer dårlig stemning, noe vi har sagt eller gjort.

Anonymous poster hash: f8430...c76

Du skal aldri si unnskyld hvis du ikke virkelig mener at det var din skyld!

[Gjest Runforit]

Hva er det dere hele tiden diskuterer? Om du har en annen mening enn han så skal du ikke si undskyld for det. Skaff deg ryggrad og stå for det du mener. Om han mener at du tar feil i en mening så sier du: Nei, min mening er ikke feil fordi du mener noe annet. Det betyr at vi er uenig i saken.

Om han blir sinna for det så er det hans problem, ikke ditt.

Uansett høres hele forholdet slitsomt ut om han alltid krever at du skal være en nikkedukke som alltid skal mene det samme som deg ellers så blir han sur og kranglete.

[AnonymBruker]

Han høres dominerende ut. Du må være sterkere og mer selvhevdende, eller så må du finne deg en annen.

Anonymous poster hash: 32d97...51a

[AnonymBruker]

Noen eksempler på manipulering:

Forteller en historie, og den blir hele tiden forandret av han ettersom du stiller spørsmål ved den.

Dersom du snakker om noe, vrir han temaet alltid over på seg selv.

Lar deg aldri snakke ferdig.

Bruker alle triks for å få deg til å føle deg dum, sier det er noe galt med deg, at du er hysterisk.

Bruker alle triks for å få deg til å si unnskyld enda det er han som har gjort noe galt som fikk deg til å bli urolig, få vond magefølelse, og føle at du ikke får puste.

Angriper deg med påstander om at du er ute etter å lage bråk og krangel.

Svarer deg, men svarer ikke på det du spør om og begynner å snakke om andre personer og hva de har gjort og at han var helt uskyldig oppi det hele.

Snakker mye, men forteller deg egentlig ingenting.

Du får ikke klare svar.

Svarer med å trykke på dine svake punkter, feks kysse og sex, dersom han vet at du ikke klarer å si nei til dette når han prøver seg.

Kommer med alle slags unnskyldninger som bortforklarer.

Dersom du ringer og spør hvor han er, svarer som om du er en fremmed.

Nøytrale intetsigende svar. Istedenfor å si hvor, hvem, når og gjøre alt for å gi tillit og inngi tillit, er han glatt, og du klarer ikke å få grep om noe.

Dersom du skal noen steder, følger han ofte med deg, og lar deg ikke få mulighet til å gjøre ting på egenhånd.

Du går rundt med en følelse av at noe er galt, men klarer ikke å sette fingeren på det.

Anonymous poster hash: 675b6...6cd

[AnonymBruker]

TS, jeg synes det er ting her som absolutt ikke høres bra ut for deg, uansett hva som er personlighetstrekkene hans og om man skal kalle det usunn manipulasjon eller bare dårlig kommunikasjon.

Man farges jo av egne erfaringer når man bedømmer slikt som du beskriver her, og med utgangsounkt i mine erfaringer beskriver du manipulerende atferd. Det er noe med forvirringen din også, det at du ikke vet om det er deg eller han det er noe galt med, eller om det er noe galt i det hele tatt, som får meg til å tenke at han nok har litt for mye makt over deg (mentalt).

Dessverre er det vanskelig å helt se hvor mye (eller lite) manipulert man blir, før man får ting på avstand. For din del høres det ikke ut som du tenker å bryte ut av forholdet, så da må du, tror jeg, ikke vise svakhet og stå på ditt, selv om du synes det er skummelt og/eller veldig belastende. Hvis han er åpen for en annen type kommunikasjon enn det evige jeg har rett og gjør aldri feil-argumentasjonen, ikke prøver å kontrollere deg og enhver situasjon og diskusjon, og ikke er hensynsløs, er det et bra.

Hvis du lider veldig av dette, og vil lese deg opp på temaet, finnes det bøker, f.eks nevnes det en norsk bok i artikkelen jeg lenker til her: http://www.nrk.no/livsstil/blir-du-manipulert_-1.6877938

Du finner mye om manipulasjon på nettet. F.eks http://www.side2.no/2703528.html

Jeg håper du klarer å sortere tankene, og at kommunikasjonen mellom dere har mulighet til å utvikles i positiv retning. Hvis ting fortsetter i feil spor og det går på helsa løs å holde på med disse mentale og verbale slosskampene, må du vurdere om du ikke skal beskytte seg selv og bryte ut. Husk at ingen andre kan fortelle deg hva du har rett til å føle, ikke vi på KG og ikke kjæresten din.

Anonymous poster hash: 863d1...635

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som han er mye interessert i å høre på det du har å si. Hva får dere ut av forholdet hvis han bare skal mase på deg, og du føler deg på den måten du beskriver? Har dere felles interesser? Hva er det som holder dere sammen?

Anonymous poster hash: a95e9...a89

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Daenerys, mod.