Trenger råd i mitt nye forhold

[AnonymBruker]

Var sammen med min forrige kjærste i 4 år. Han hadde en tendens til å drikke seg meget full og det var nesten slik at jeg måtte passe på han. Han var også utro mot meg. Jeg har derfor fått et slikt forhold til alkohol (jeg drikker selv, men klarer å passe på meg selv) at jeg er redd at min nye kjæreste oppfører seg likt. Jeg blir usikker. Redd for at han skal rote med andre jenter, bli kåt på andre jenter, drikke seg så full at han gjør noe dumt osv. Dette er spesielt siden vi har et avstandsforhold og bor i forskjellige byer. Når han drar ut klarer jeg ikke å være positiv og si: "kos deg!", fordi jeg egentlig er så redd og "forbannet". Jeg har en slik negativ tilknytning til alkohol og mannfolk grunnet mitt forrige forhold... Noen tips?

Har tatt dette opp med min nye kjæreste og han sier at jeg ikke har noe å bekymre meg for. Men klarer hjernen min å høre på dette? nei..

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

[Steinar40]

Avstandsforhold i seg er aldri ideelt.

Hvis dette ikke er en kortvarig løsning så bør du tenke deg om.

Og spesielt hvis han er ute og fester hver helg. Det er aldri noen fordel.

[AnonymBruker]

Avstandsforhold i seg er aldri ideelt.

Hvis dette ikke er en kortvarig løsning så bør du tenke deg om.

Og spesielt hvis han er ute og fester hver helg. Det er aldri noen fordel.

takk for svar, men jeg føler ikke at problemet ligger hos han, i at han kan gå ut og ta seg en fest! fordi det kan jeg også. Er bare tankegangen min som er så dum!

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

[Anglofil]

Tillit og det å stole på noen tar tid. Og dere begge må gi det litt tid.

Jeg valgte offisielt å bryte med min eksmann for et par uker siden. Han var voldelig og en mindre snill fyr på mange plan. Jeg har nå en ny kjæreste (emosjonelt er je klar for det siden jeg ble ferdig med min eks for egentlig ett år siden).

Uansett, det min eks har gjort mot meg sitter veldig godt i meg. Jeg merker at jeg kan bli redd brå bevegelser, helt uten at kjæresten min mener noe vondt med det. Jeg merker jeg "stivner til" hvis han hever stemmen litt (han har aldri vært sint på meg, men f.eks hvis han forteller en vits osv) - og jeg er også veldig mistenksom og var for hvordan han oppfører seg.

Jeg har levd såpass lenge med frykten for vold at den ikke bare er å riste av seg.

Dette er noe jeg derfor har snakket veldig mye med min nye kjæreste om, og noe jeg tror du må snakke mye med din kjæreste om (dvs din situasjon). Det er vanskelig, men kanskje krever det at han er litt ekstra forståelsesfull? At det vil ta litt tid?

Selv er jeg veldig glad for at kjæresten min er så forståelsesfull som han er. At han godtar og aksepterer at han ikke drikker så mye når han er sammen med meg, fordi jeg merker frykten sitte i kroppen fordi minnene av en voldsom og ekkel eks sitter i meg. Alt er veldig ferskt og vondt, men det går over med tiden. Og nei, jeg nekter ham ikke alkohol, men han drikker seg ikke full, og det setter jeg veldig stor pris på.

Gi det tid ts. Det er ikke så unaturlig at du reagerer sånn. Det handler ikke nødvendigvis om at du ikke stoler på ham, men at man tross alt har blitt sveket av noen man i sin tid kanskje har stolt på. Det er det verste for meg å takle: at den som lovet på tro og ære å være min ektemann valgte å bryte min tillit og knuse mine drømmer om et lykkelig ekteskap.

Mvh Yvonne

[Steinar40]

takk for svar, men jeg føler ikke at problemet ligger hos han, i at han kan gå ut og ta seg en fest! fordi det kan jeg også. Er bare tankegangen min som er så dum!

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

Om problemet ligger hos han eller ikke, kommer an på hvor ofte han er ute og fester.

På den annen side, hvis du ikke er noe "bedre" selv, så er det ikke mye du har å skulle si.

Endret 2. mars 2014 av Steinar40

[AnonymBruker]

Om problemet ligger hos han eller ikke, kommer an på hvor ofte han er ute og fester.

På den annen side, hvis du ikke er noe "bedre" selv, så er det ikke mye du har å skulle si.

Han er oftere ute enn meg, men han er kanskje et par ganger i måneden. Er bare redselen min..

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

[AnonymBruker]

Tillit og det å stole på noen tar tid. Og dere begge må gi det litt tid.

Jeg valgte offisielt å bryte med min eksmann for et par uker siden. Han var voldelig og en mindre snill fyr på mange plan. Jeg har nå en ny kjæreste (emosjonelt er je klar for det siden jeg ble ferdig med min eks for egentlig ett år siden).

Uansett, det min eks har gjort mot meg sitter veldig godt i meg. Jeg merker at jeg kan bli redd brå bevegelser, helt uten at kjæresten min mener noe vondt med det. Jeg merker jeg "stivner til" hvis han hever stemmen litt (han har aldri vært sint på meg, men f.eks hvis han forteller en vits osv) - og jeg er også veldig mistenksom og var for hvordan han oppfører seg.

Jeg har levd såpass lenge med frykten for vold at den ikke bare er å riste av seg.

Dette er noe jeg derfor har snakket veldig mye med min nye kjæreste om, og noe jeg tror du må snakke mye med din kjæreste om (dvs din situasjon). Det er vanskelig, men kanskje krever det at han er litt ekstra forståelsesfull? At det vil ta litt tid?

Selv er jeg veldig glad for at kjæresten min er så forståelsesfull som han er. At han godtar og aksepterer at han ikke drikker så mye når han er sammen med meg, fordi jeg merker frykten sitte i kroppen fordi minnene av en voldsom og ekkel eks sitter i meg. Alt er veldig ferskt og vondt, men det går over med tiden. Og nei, jeg nekter ham ikke alkohol, men han drikker seg ikke full, og det setter jeg veldig stor pris på.

Gi det tid ts. Det er ikke så unaturlig at du reagerer sånn. Det handler ikke nødvendigvis om at du ikke stoler på ham, men at man tross alt har blitt sveket av noen man i sin tid kanskje har stolt på. Det er det verste for meg å takle: at den som lovet på tro og ære å være min ektemann valgte å bryte min tillit og knuse mine drømmer om et lykkelig ekteskap.

Mvh Yvonne

tusen hjertelig takk for svar Yvonne!

Vi har snakket om det og han har forsikret meg om at jeg aldri kommer til å bli skuffet. Han forstår.. Alikevel lå jeg og vred meg igår i frykt og forbannelse...

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

[AnonymBruker]

Har du opplevd utroskap med han forrige? Jeg ser veldig godt hvor du kommer fra ang. denne tillitsmangelen. Eksen min slet også med tillit til meg, og da spesielt når jeg var ute og tok noen glass. Selv drakk jeg meg aldri full, men dette var jo også vanskelig å stole på da hun "visste" hva alkohol gjør med folk. Desverre var det også at hun hadde opplevd utroskap i tidligere forhold, og var dermed veldig følsom for enhver ting/situasjon som kunne tydes negativt og fremstå som faresignaler. Trist er det da at jeg er verdens mest trofaste kar, og når jeg da gjennom år ikke klarte å opparbeide meg noe tillit hos henne, så var det altså et såpass stort problem hun hadde at jeg ikke kunne hjelpe med det - hun trenger nok profesjonell hjelp.

Jeg er nok veldig naiv av meg hva gjelder tillit i et forhold. Når jeg går inn i et forhold, så går jeg all inn. Dette betyr at hun fra starten av har min fulle tillit, en tillit hun må vise seg verdig. Jeg hadde aldri gått inn i et forhold til en som måtte opparbeide seg tillit og vise at hun fortjener tillit. Da hadde det for min del allerede fra starten av vært et problem i forholdet. Det er helt umulig å bevise at man er 100% verdig den tilliten man får - men det er veldig enkelt å vise at man ikke fortjener noe tillit.

Om du er såpass utrygg på denne kjæresten, så synes jeg du skal ta deg en liten prat med han om hva du tenker om disse byturene. Du kan jo også bli med, slik at du blir kjent med hvem han her med på byen? Om du blir kjent med vennene hans, så vil de etterhvert vise hvilke type du har funnet deg gjennom å f.eks. skryte av kjæresten din, advare osv. Du vil også få dannet fellest vennskap slik at deres felles venner jobber for dere på en måte at de vil passe på at ikke noe gale skulle skje :/ (bare noen tanker - men dette med å danne felles vennskap vil gi en god trygghet - noe meg og eksen manglet etter år sammen)

stå på!

Ikke alle menn er drittsekker, ikke alle kvinner heller

Anonymous poster hash: 31c57...bfd

[Anglofil]

tusen hjertelig takk for svar Yvonne!

Vi har snakket om det og han har forsikret meg om at jeg aldri kommer til å bli skuffet. Han forstår.. Alikevel lå jeg og vred meg igår i frykt og forbannelse...

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

Men jeg tenker at det også er naturlige følelser. La dem komme og strømme på, det er bedre at dere/du føler på dem enn at du prøver å ignorere dem til det renner over.

Jeg kan garantere at med tiden vil følelsene mildne og det vil bli enklere. Jeg skjønner deg veldig godt, det er veldig vondt å føle det slik.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Men jeg tenker at det også er naturlige følelser. La dem komme og strømme på, det er bedre at dere/du føler på dem enn at du prøver å ignorere dem til det renner over.

Jeg kan garantere at med tiden vil følelsene mildne og det vil bli enklere. Jeg skjønner deg veldig godt, det er veldig vondt å føle det slik.

Mvh Yvonne

Takk

Huff.. han er jo så god. Sender meldinger og sier at han prater om meg til kameratene hans. Er bare noe inni meg som gjør så vondt når han er ute på fest..

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

[Steinar40]

Takk

Huff.. han er jo så god. Sender meldinger og sier at han prater om meg til kameratene hans. Er bare noe inni meg som gjør så vondt når han er ute på fest..

Anonymous poster hash: 1c6f2...57b

Avstandsforholdet gjør vondt verre.

Hvis dette ikke er en midlertidig løsning så bør du som sagt tenke deg godt om.

Endret 2. mars 2014 av Steinar40