Hva hadde du gjort hvis mannen din hadde forlanget DNA test av ungen du akkurat hadde født?

[AnonymBruker]

Hadde du latt han ta testen uten noe klaging eller hadde du begynt å krangle?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[kaffemor]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet over at han stolte så lite på meg.

Men testen kunne han ha tatt ja. Har ingenting å skjule. Men forholdet hadde nok fått seg en alvorlig knekk.

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet over at han stolte så lite på meg.

Men testen kunne han ha tatt ja. Har ingenting å skjule. Men forholdet hadde nok fått seg en alvorlig knekk.

Men skjønner du ikke problemstillingen hans? Hvordan kan han EGENTLIG vite at det er hans unge?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[AnonymBruker]

Er det du som har den samme tråden, hvor du er usikker på om samboeren din bærer ditt barn?

Uansett for å svare på spørsmålet. Om min partner hadde krevd DNA test av barnet uten grunn så hadde jeg ikke bare blitt grusomt fornærmet, såret og ikke minst begynt å tvile på hva slags mann jeg er i et forhold med. Så hadde jeg gjennomført testen, for å bevise at han var en idiot av dimensjoner og mest sannsynlig forlatt ham - fordi da har han ikke bare brutt min tillit, men gjort at forholdet vårt ikke lenger var ett forhold hvor begge parter investerte like mye og stolte på hverandre.

Anonymous poster hash: af2b7...336

[Alice123]

Jeg hadde ikke reagert om vi hadde et åpent forhold, eller om jeg fikk en baby med en anen hudfarge enn oss (begge er blonde med blå øyne)

[kaffemor]

Men skjønner du ikke problemstillingen hans? Hvordan kan han EGENTLIG vite at det er hans unge?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Nei. Skjønner ikke problemstillingen "hans". Nå kommer nok heldigvis ikke dette til å bli noe problem når jeg og samboeren min får barn. Jeg har ikke gitt han noen grunn til å tro at det ikke skulle være hans barn. Og han er ikke paranoid.

Om jeg hadde vært utro tidligere hadde det vært en annen sak. Da kunne jeg nok til en viss grad forstått han.

[AnonymBruker]

Er det du som har den samme tråden, hvor du er usikker på om samboeren din bærer ditt barn?

Uansett for å svare på spørsmålet. Om min partner hadde krevd DNA test av barnet uten grunn så hadde jeg ikke bare blitt grusomt fornærmet, såret og ikke minst begynt å tvile på hva slags mann jeg er i et forhold med. Så hadde jeg gjennomført testen, for å bevise at han var en idiot av dimensjoner og mest sannsynlig forlatt ham - fordi da har han ikke bare brutt min tillit, men gjort at forholdet vårt ikke lenger var ett forhold hvor begge parter investerte like mye og stolte på hverandre.

Anonymous poster hash: af2b7...336

Jeg gjentar spørsmålet mitt:

Men skjønner du ikke problemstillingen hans? Hvordan kan han EGENTLIG vite at det er hans unge?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[kaffemor]

Jeg gjentar spørsmålet mitt:

Men skjønner du ikke problemstillingen hans? Hvordan kan han EGENTLIG vite at det er hans unge?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Herregud så paranoid du er. De færreste menn går rundt å er redd for at ungen ikke er deres.

[AnonymBruker]

Nei. Skjønner ikke problemstillingen "hans". Nå kommer nok heldigvis ikke dette til å bli noe problem når jeg og samboeren min får barn. Jeg har ikke gitt han noen grunn til å tro at det ikke skulle være hans barn. Og han er ikke paranoid.

Om jeg hadde vært utro tidligere hadde det vært en annen sak. Da kunne jeg nok til en viss grad forstått han.

Du virker utrolig ung og naiv hvis du ikke kan forstå problemstillingen. Man kan aldri VITE at det er din egen unge før man har DNA testet den. Og hvem er det som vil gå igjennom livet og tro, men ikke vite, at ungen er din.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[AnonymBruker]

Jeg gjentar spørsmålet mitt:

Men skjønner du ikke problemstillingen hans? Hvordan kan han EGENTLIG vite at det er hans unge?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Eh nei. Om vi har kommet så langt i forholdet at jeg er gravid, og aldri har gitt han noen grunn til å være mistenksom så har han INGEN grunn til å forlange en DNA test. Rett og slett. Selvfølgelig om temaet kommer opp som du peiler det hadde jeg tatt testen og deretter sett for meg å være alenemor resten av livet. Hvordan i alle dager skal jeg kunne stole på en mann når han ikke en gang klarer å stole på meg?

Forhold består av to individer som har tillit til hverandre, man stoler på den andre, om man ikke har det en gang, så er forholdet i mine øyne ganske dødt.

Anonymous poster hash: af2b7...336

[AnonymBruker]

Herregud så paranoid du er. De færreste menn går rundt å er redd for at ungen ikke er deres.

Hva vet du om det forresten?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[kaffemor]

Du virker utrolig ung og naiv hvis du ikke kan forstå problemstillingen. Man kan aldri VITE at det er din egen unge før man har DNA testet den. Og hvem er det som vil gå igjennom livet og tro, men ikke vite, at ungen er din.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Som jeg skrev tidligere kan jeg forstå det om man er i et forhold preget av utroskap. Om man ikke er det, så er man veldig paranoid ja.

Men du får kreve dna test av dama di da. Siden du er så sinnsykt usikker.

[AnonymBruker]

Eh nei. Om vi har kommet så langt i forholdet at jeg er gravid, og aldri har gitt han noen grunn til å være mistenksom så har han INGEN grunn til å forlange en DNA test. Rett og slett. Selvfølgelig om temaet kommer opp som du peiler det hadde jeg tatt testen og deretter sett for meg å være alenemor resten av livet. Hvordan i alle dager skal jeg kunne stole på en mann når han ikke en gang klarer å stole på meg?

Forhold består av to individer som har tillit til hverandre, man stoler på den andre, om man ikke har det en gang, så er forholdet i mine øyne ganske dødt.

Anonymous poster hash: af2b7...336

Hvorfor er det så vanskelig å sette seg inn i den problemstillingen? Kvinner kan ikke tenke logikk. Nok en grunn til DNA test.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[kaffemor]

Hva vet du om det forresten?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Tja, VET jo ikke. Men har ikke fått det inntrykket. Dessuten blir det nok ikke tatt så mange dna tester når man ikke har noen grunn til det og er i et fast forhold.

[Djungelvrål]

Hadde du latt han ta testen uten noe klaging eller hadde du begynt å krangle?

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Jeg hadde blitt sjokkert, men hvis jeg ikke hadde hatt noe å skjule så hvorfor ikke.

[AnonymBruker]

Som jeg skrev tidligere kan jeg forstå det om man er i et forhold preget av utroskap. Om man ikke er det, så er man veldig paranoid ja.

Men du får kreve dna test av dama di da. Siden du er så sinnsykt usikker.

Hva VET du om at typen din er trofast? Han kan ha sex med ei venninne hver gang han er "på trening", og det samme gjelder deg.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[kaffemor]

Hva VET du om at typen din er trofast? Han kan ha sex med ei venninne hver gang han er "på trening", og det samme gjelder deg.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Fordi jeg er i et sunt og trygt forhold der vi stoler på hverandre. Har ingen grunn til å mistenke noe derfor bruker jeg heller ikke energi på det.

[Gjest navnelapp]

Viss faren til mine barn hadde bede om dna-test hadde han fått ta det, men eg hadde lurt på om han hadde gått inn i ei temporær psykose. Han kjenner meg så inderleg godt at det var fullstendig uaktuelt. Når vi no ser på barna i ettertid er det ikkje ein millimeter tvil om at han er faren.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe tvil, jeg skal ta DNA test av ungen. Jeg håper og tror at det er min unge, men hvis det ikke er så skal jeg servere et par gloser og sende henne på dør.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig å sette seg inn i den problemstillingen? Kvinner kan ikke tenke logikk. Nok en grunn til DNA test.

Anonymous poster hash: 4f385...e95

Det er ikke vanskelig å sette seg inn i problemstillingen, problemstillingen din er basert på en paranoid tankegang. Forholdet besåtr av tillitt, hvorfor mener du at kvinnen skal utvise tillit til mannen av alle grunner mens mannen kan betvile henne?

Jeg kan jo ikke vite om partneren min har en kjønnssykdom, skal jeg kreve å få han testet hver måned?

Selvfølgelig er det kun DNA som vil være den eneste sikre måten på å bevise at barnet er ditt, men når du aldri har fått en grunn til å nettopp tvile på din partner så hvorfor skal du så tvil og begynne å ødelegge et forhold?

Har du ikke tillit til partneren din så skal du ha tatt dette opp lenge før en eventuell graviditet. Å komme forlangende med en DNA test rett etter en fødsel sier mye om hvor lite du tror på din partner som menneske. At du tror personen er i stand til å lure deg.

Jeg sier ikke at det ikke finnes kvinner som gjør det, man har flere eksempler på det. Men til syvende og sist, så må du som mann og partner ta stilling til: Hvem tror du din kjære er? En som villig lyver til deg om barnet deres? I så fall skulle du ha gjort slutt på forholdet lenge før. Da har du ingenting i et slikt forhold å hente. Jeg forstår logikk fint jeg.

Det er logisk at i forhold så stoler man på partnerene sine, MED MINDRE de har gitt noen grunner til at man ikke kan det.

Anonymous poster hash: af2b7...336