Bør jeg gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste er begge 20 år, og har vært kjærester i litt over tre år, og samboere siden august. Vi har hatt det bra sammen i hele forholdet, bortsett fra en del småkrangling, men har liksom alltid ordnet seg til slutt. Da vi ikke bodde sammen hadde vi jo den kvalitetstiden sammen da vi besøkte hverandre, og gjorde morsomme ting. Nå etter at vi ble samboere har vi liksom ikke denne kvalitetstiden lengre, og jeg begynner rett og slett å bli litt lei. Jeg ser nesten ikke på han som kjæresten min lengre, mer som en venn/bekjent som jeg bare bor sammen med. Vi kysser nesten aldri, koser oss aldri sammen, spiser svært sjelden sammen osv. Dette er nok på grunn av at vi svært sjelden er hjemme samtidig. Vi har sex ca en gang i uka, men føler at dette er mer fordi det er en rutine og litt "obligatorisk" å ha sex når man er kjærester. Jeg føler nesten aldri lysten på sex mer. For meg er det greit nok å bo sammen med han selv om det er slik, men føler det kanskje er litt feil at vi er kjærester "på papiret" siden vi nesten ikke kan kalles det i praksis. Jeg ser absolutt ikke noen framtid sammen med han. Han sier at han er enig i at det ikke var som før, men at han tror det er normalt at denne typiske kjæreste-greia forsvinner litt når man har vært sammen så lenge og bor sammen, at man liksom er kjærester uten at man egentlig trenger å tenke over det og anstrenge seg for det. Han sier han vil være kjæresten min fordi han er forelsket i meg like mye som før. Bør jeg gjøre det slutt siden jeg føler slik jeg gjør? Er ikke noe problem for meg å ha det som vi har det nå en stund til, men er redd for at det er litt dårlig gjort overfor han... Noen råd?

Anonymous poster hash: bb447...f73

[Rapunzel_]

Hvis du ikke føler for å være kjæresten hans mer, synes jeg du skal gjøre det slutt. Det er jo ikke riktig for noen av dere at dere er sammen dersom du ikke har lyst. Jeg synes det er litt dårlig gjort av deg hvis du går og kaller deg kjæresten hans bare fordi du ikke orker "styret" som kommer hvis du gjør det slutt (hvis jeg har forstått riktig hva du mener?)

[Gjest Chloè]

Ja

[Gjest Teta]

Jeg og min kjæreste er begge 20 år, og har vært kjærester i litt over tre år, og samboere siden august. Vi har hatt det bra sammen i hele forholdet, bortsett fra en del småkrangling, men har liksom alltid ordnet seg til slutt. Da vi ikke bodde sammen hadde vi jo den kvalitetstiden sammen da vi besøkte hverandre, og gjorde morsomme ting. Nå etter at vi ble samboere har vi liksom ikke denne kvalitetstiden lengre, og jeg begynner rett og slett å bli litt lei. Jeg ser nesten ikke på han som kjæresten min lengre, mer som en venn/bekjent som jeg bare bor sammen med. Vi kysser nesten aldri, koser oss aldri sammen, spiser svært sjelden sammen osv. Dette er nok på grunn av at vi svært sjelden er hjemme samtidig. Vi har sex ca en gang i uka, men føler at dette er mer fordi det er en rutine og litt "obligatorisk" å ha sex når man er kjærester. Jeg føler nesten aldri lysten på sex mer. For meg er det greit nok å bo sammen med han selv om det er slik, men føler det kanskje er litt feil at vi er kjærester "på papiret" siden vi nesten ikke kan kalles det i praksis. Jeg ser absolutt ikke noen framtid sammen med han. Han sier at han er enig i at det ikke var som før, men at han tror det er normalt at denne typiske kjæreste-greia forsvinner litt når man har vært sammen så lenge og bor sammen, at man liksom er kjærester uten at man egentlig trenger å tenke over det og anstrenge seg for det. Han sier han vil være kjæresten min fordi han er forelsket i meg like mye som før. Bør jeg gjøre det slutt siden jeg føler slik jeg gjør? Er ikke noe problem for meg å ha det som vi har det nå en stund til, men er redd for at det er litt dårlig gjort overfor han... Noen råd?

Anonymous poster hash: bb447...f73

....der har du jo svaret der.

[AnonymBruker]

....der har du jo svaret der.

Ja, det viser jo at jeg er sikker på at vi ikke kommer til å være sammen for alltid. Men bør jeg gjøre det slutt nå med en gang, selv om jeg ikke har noe problem med å leve sammen med han som jeg gjør nå, en stund til? Vi har jo nesten ikke vært kjærester de siste månedene, så det er liksom et spørsmål om når jeg skal ta det "store" steget og rett og slett gjøre det slutt.

Grunnen til at jeg spekulerer i dette, er fordi akkurat nå er et dårlig tidspunkt å gjøre det slutt på, da begge er stresset med skolen osv., i tillegg til at det er stress å begynne å finne et nytt bosted o.l. Hadde "passet bedre" å gjøre det slutt tettere inn på sommeren, men er jo litt rart å planlegge å gjøre det slutt, hvis dere skjønner hva jeg mener.

TS

Anonymous poster hash: bb447...f73

[Gjest Teta]

Ja, det viser jo at jeg er sikker på at vi ikke kommer til å være sammen for alltid. Men bør jeg gjøre det slutt nå med en gang, selv om jeg ikke har noe problem med å leve sammen med han som jeg gjør nå, en stund til? Vi har jo nesten ikke vært kjærester de siste månedene, så det er liksom et spørsmål om når jeg skal ta det "store" steget og rett og slett gjøre det slutt.

Grunnen til at jeg spekulerer i dette, er fordi akkurat nå er et dårlig tidspunkt å gjøre det slutt på, da begge er stresset med skolen osv., i tillegg til at det er stress å begynne å finne et nytt bosted o.l. Hadde "passet bedre" å gjøre det slutt tettere inn på sommeren, men er jo litt rart å planlegge å gjøre det slutt, hvis dere skjønner hva jeg mener.

TS

Anonymous poster hash: bb447...f73

Ser dilemmaet. Selv har jeg blitt utsatt for en samboer som lenge gikk å visste at han skulle gjøre det slutt, og det er veldig vemmelig å tenke tilbake på. Så det riktige er å gjøre det slutt når man først er sikker. Likevel ser jeg din situasjon i forhold til dårlig timing, og det kan hende jeg hadde vært egoistisk og ventet til etter eksamen.... for begges skyld, selv om det virker nokså fjernt og slemt.

[AnonymBruker]

Ser dilemmaet. Selv har jeg blitt utsatt for en samboer som lenge gikk å visste at han skulle gjøre det slutt, og det er veldig vemmelig å tenke tilbake på. Så det riktige er å gjøre det slutt når man først er sikker. Likevel ser jeg din situasjon i forhold til dårlig timing, og det kan hende jeg hadde vært egoistisk og ventet til etter eksamen.... for begges skyld, selv om det virker nokså fjernt og slemt.

Det er akkurat dette jeg tenker. Men er så redd for at det er for dårlig gjort av meg Det verste er når han sier at han er forelsket i meg og sånn.

TS

Anonymous poster hash: bb447...f73

[Gjest Runforit]

Jeg er gift på snart 6.året, sammen på det 8.året. Det er klart at det er perioder der hverdagen tar litt overhånd og at en ikke har sex som kaniner som i starten, men jeg er fremdeles forelsket i ham og vi koser, kysser og sier at vi elsker hverandre hver eneste dag.

Om du ikke føler at han er den rette så burde du gå så fort som mulig. Ikke bare for din egen del, men for han. Det er alltid unnskyldninger som at det ikke passer pga. det og det, men sånn er livet. Negative ting skjer alltid når det ikke passer. Da må man bare ta tak i det og gå videre. Du er jo ikke lykkelig sånn som det er nå.

[Gjest Teta]

Det er akkurat dette jeg tenker. Men er så redd for at det er for dårlig gjort av meg Det verste er når han sier at han er forelsket i meg og sånn.

TS

Anonymous poster hash: bb447...f73

Hm, ja... Jeg ville nok tatt en prat med han uansett, og luftet tankene, uten å gjøre noe drastisk. Slik at han "henger med på notene".

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjonen selv.. Veldig usikker på hva som er rett! Jeg vet innerst inne at dette ikke funker "for alltid", men alikevel er jeg jo veldig glad i han, men kanskje mer som en venn? Eller skal man gi det tid i håp om forandringer!? Jeg følte også at vi bare bodde sammen. Så jeg flyttet ut for å få litt avstand fra alt! Og ja det har hjulpet, men en eller annen gang må man jo tilbake til hverdagen og det som ikke funket. Jeg kjenner det veldig på samvittigheten. Får så dårlig samvittighet for hva jeg føler, når han sier at hab ikke ser for seg et liv uten meg osv....

Anonymous poster hash: ce850...989