til dere som fikk barn etter å ha vært sammen i 10 år+

[AnonymBruker]

er det noen av dere her inne som er gamle nok til det?:)hva var grunnen til at dere ventet såpass lenge med å få barn og hvordan har det endret forholdet?var det positivt eller negativt? hvordan ble dere enige om det?

Anonymous poster hash: cd653...bb2

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 11 år før vi fikk barn, først ventet vi pga studier, så sykdom og så viste det seg at det ikke bare var å trykke på en knapp for å få barn. Så det gikk en stund, kan man si. For vår del har det å bli foreldre knyttet oss enda sterkere sammen, vi samarbeider og kommuniserer som før men nå har forholdet fått en ekstra dimensjon. Det er veldig artig å se mannen min som pappa og han liker å tenke på meg som mamma Det har fått fram sider av personlighetene våre som vi ikke har sett før

Anonymous poster hash: d6c13...119

[Quiet]

Vi var lenge ikke sikre på om vi ville ha barn, og når vi først bestemte oss tok det tid. Vi var samstemte gjennom hele vurderings- og beslutningsprosessen. Det var ingen som ville ha barn mer eller mindre enn den andre.

Etter at barnet kom, endret mye seg en periode. Selv om vi hadde et svært godt forhold i forkant, ble det å få et barn som nesten ikke sov en stor utfordring og påkjenning. Mye av den lekenheten og friheten vi hadde fra før ble mer eller mindre borte en periode, men så snart barnet begynte å sove noe mer, fant vi tilbake til det forholdet vi hadde fra før. Selv om det naturlig nok hadde endret noe karakter. Det var uansett en trygghet i det at vi kjente hverandre så godt, og visste hva vi hadde hatt sammen fra tidligere i den tyngste perioden. Vi valgte å se på det som en unntakstilværelse.

[AnonymBruker]

11 år her også. Ble sammen når vi var 20 så vi hadde god tid. Fredig utdanna som 27 åringer så var det å få stabile jobber og hus. Først da hadde vi overskudd til å få barn. Handla mest om å rydde tid rett og slett, slik at andre ting som krevde mye fokus og energi (jobb, studier og hobbyer feks) var litt mer på plass.

Anonymous poster hash: 1cd4e...f9b

[AnonymBruker]

er det noen av dere her inne som er gamle nok til det?:)hva var grunnen til at dere ventet såpass lenge med å få barn og hvordan har det endret forholdet?var det positivt eller negativt? hvordan ble dere enige om det? Anonymous poster hash: cd653...bb2

Vi var sammen i 12 år før vi fikk barn. Møttes i tenårene, ville reise reise en del, så tok vi lengre utdannelser. Så ville vi ha fast jobb, samt eie bosted før vi satte barn til verden. Var også greit å gjøre seg ferdig med ungdomsfesting. Rakk allikevel få barn før vi fylte 30

Anonymous poster hash: 411fc...88a

[AnonymBruker]

11 år her også. Ble sammen når vi var 20 så vi hadde god tid. Fredig utdanna som 27 åringer så var det å få stabile jobber og hus. Først da hadde vi overskudd til å få barn. Handla mest om å rydde tid rett og slett, slik at andre ting som krevde mye fokus og energi (jobb, studier og hobbyer feks) var litt mer på plass.

Anonymous poster hash: 1cd4e...f9b

Nå er barnet to og det er positivt, vi fungerer godt sammen og er flinke til å støtte hverandre og gi hverandre en ettermiddag/formiddag med tomt hus. Men det var tøfft i starten, det første året var en stor påkjenning. Var nok så vannt til å ha livet helt til oss selv til våre egoistisle behov. En total omveltning som kom som et sjokk selv om barnet var veldig ønsket av oss begge. Nå er vi tilbale i balanse og jeg er glad for at vi hadde den tryggheten sammen som vi hadde.

Anonymous poster hash: 1cd4e...f9b

[AnonymBruker]

Vi merket forresten lite endring i forholdet, også under barselstiden. Når man har vært gjennom en del krangel før, har man teknikker for å behandle hverandre med respekt, samt la kranglingen føre til noe positivt.

Anonymous poster hash: 411fc...88a

[*Blomst*]

Vi var også sammen i 10 år før vi fikk barn men det var rett og slett fordi vi ble sammen i midten av tenårene. Vi har forandret oss mye i løpet av de ti årene men alikevel har vi holdt sammen og vil si at vi har vokst oss likere.. Når vi da fikk barn i miden av tjueårene kjente vi så godt til hverandres gode og dårlige sider at det ikke var noen store overraskelser når vi da fikk barn. Det første året var forholdsvis tøft så er glad vi kjente hverandre så godt og var veldig trygge på hverandre. Nå ser jeg det som en positiv ting i forholdet vårt og ser på forholdet vårt som enda sterkere enn før vi fikk barn, dog har vi foreløpig bare ett ingen av oss ønsker en til enda.

[AnonymBruker]

Ti år fra vi ble sammen til første kom. Årsak sykdom.

Anonymous poster hash: 07dda...ffa

[AnonymBruker]

er det noen av dere her inne som er gamle nok til det?:)hva var grunnen til at dere ventet såpass lenge med å få barn og hvordan har det endret forholdet?var det positivt eller negativt? hvordan ble dere enige om det?

Anonymous poster hash: cd653...bb2

"Gamle nok" til det? Tror du det bare er fjortiser her inne?

Vi var sammen i over 10 år før vi fikk barn. Vi var unge da vi ble sammen, brukte tid på studier, på å etablere oss jobbmessig, på å finne ut at vi faktisk ønsket barn.

Det var en stor omveltning, og vi har hatt vår andel utfordringer i etterkant, men med en god del innsats er vi tilbake til "normalen" og har det fint sammen i dag.

Anonymous poster hash: 6c3f6...142

[AnonymBruker]

er det noen av dere her inne som er gamle nok til det?:)hva var grunnen til at dere ventet såpass lenge med å få barn og hvordan har det endret forholdet?var det positivt eller negativt? hvordan ble dere enige om det?

Anonymous poster hash: cd653...bb2

Jeg og mannen min er litt spesielle, vi er 28 og vært sammen i 15 år vi har et barn sammen og har det bra sammen. Har sett nye sider ved mannen min etter vi fikk barn sammen og det er bare positivt. Føler at vi er enda mer knyttet til hverandre nå enn før vi fikk barn, selvom jeg ikke trodde det var mulig. Vi skal begynne å prøve på neste nå, så spennende tider:)

Anonymous poster hash: 4d5ce...2b9

[Lærerinna]

Vi hadde vært sammen i over 13 år da jeg ble gravid. Ble sammen i slutten av tenårene, har studert, nytt livet sammen, kommet godt inn i jobb osv.

Vi ville gjøre ting i "riktig" rekkefølge, men giftet oss først etter 11 år sammen, mest fordi vi var så sikre på at vi hadde god tid. Da vi ble gift fant vi ut at det ikke gikk så fort som "alle" sier å bli gravid- brukte over 2 år.

Vi kjente hverandre nødvendigvis veldig godt da vi fikk barn, og har ikke fått noen overraskelser. Vi er oss selv, og passer godt sammen som kjærester og som foreldre.

[Ciara]

Vi hadde vært sammen i ti år da førstemann ble født. Jeg var bare 19 da vi møttes, og hadde ikke ønske om å få barn veldig ung. Vi rakk å studere ferdig, få jobber, leilighet, å gifte oss, reise mye. Jeg er veldig glad for det, for å få barn er altoppslukende, og vi lever naturlig nok ikke et så fritt liv som før. Uten at det plager meg det aller minste, for det ble vi litt ferdige med.

Det har gått veldig fint å få barn. Forholdet har fått større opp- og nedturer enn i årene før, men vi har et solid fundament.

[AnonymBruker]

"Gamle nok" til det? Tror du det bare er fjortiser her inne?

Vi var sammen i over 10 år før vi fikk barn. Vi var unge da vi ble sammen, brukte tid på studier, på å etablere oss jobbmessig, på å finne ut at vi faktisk ønsket barn.

Det var en stor omveltning, og vi har hatt vår andel utfordringer i etterkant, men med en god del innsats er vi tilbake til "normalen" og har det fint sammen i dag.

Anonymous poster hash: 6c3f6...142

ja, det er mange unge her, det merker man når man diskuterer:)

Fint å høre erfaringer:)

Anonymous poster hash: cd653...bb2

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i ti år da jenta vår ble født.

Jeg var 19 da vi ble sammen og vi har i tiden frem til barn reist masse, studert og i perioder hatt en del avstandsforhold. Og det siste året ventet jeg bare på at han skulle bli klar .

Vi kjente hverandre godt og visste vi skulle klare dette. Som mange sier over så ble nok forholdet enda sterkere etter vi fikk barn. Og vi er samtidig veldig glad vi har opplevd masse før vi valgte å bli foreldre.

Anonymous poster hash: 492bc...0d5

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i ca ti år da førstemann kom. Grunnen var at det tok oss 6 år å lage henne. Det var bare positivt, og forandret egentlig veldig lite sånn med hensyn til livstil eller forhold. Vi var så 'gamle' og etablerte, at det liksom bare var et etterlengtet barn som manglet. Hele omgangskretsen vår hadde barn, vi hadde slutta med byturer og festing årevis før, og hadde reist på så mange storbyferier alene, så på gullrekka med taco på fredager og stod opp i nitiden på søndager for å gå tur i skogen uansett. Vi dro på hytta i helgene, og var på parmiddager med venner med barn osv.

Det endret ikke forholdet i det hele tatt. Vi hadde nok holdt sammen om vi ikke hadde fått barn også. Da hadde vi jo hatt mer fokus på oss som par, nå blir det jo mye oss som familie og som foreldre, men vi er fortsatt kjærester.

Anonymous poster hash: 14a90...e86

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 11 år før vi fikk barn, først ventet vi pga studier, så sykdom og så viste det seg at det ikke bare var å trykke på en knapp for å få barn. Så det gikk en stund, kan man si. For vår del har det å bli foreldre knyttet oss enda sterkere sammen, vi samarbeider og kommuniserer som før men nå har forholdet fått en ekstra dimensjon. Det er veldig artig å se mannen min som pappa og han liker å tenke på meg som mamma Det har fått fram sider av personlighetene våre som vi ikke hadde sett før

Anonymous poster hash: d6c13...119

Koselig innlegg! :-)

Anonymous poster hash: 29969...3b2

[Gjest Magdalene]

Vi hadde vært sammen i 10 år da første kom.

Vi møttes da vi var i tenårene, og ville vente til vi var ferdig med utdannelse, og hadde jobb og bolig og slikt på stell.

Syns egentlig forholdet bare har blitt enda bedre etter at barna kom.

Vi kjenner hverandre jo så godt, og vet hva vi kan forvente av hverandre i enhver situasjon, så vi har sluppet unna noen overraskelser.

[Susa]

Vi hadde vært sammen i 11 år da gutten kom,

Jeg var 16 da vi ble sammen, så hadde ikke noe hast med barn. Vi gifta oss da jeg var 23, og planen var å starte med barn da. Men så ble både jeg og mannen syke, så babyplanene ble satt på vent.

Det har vært ganske så tøft for forholdet å få en liten en, først kolikk, som vi egentlig takla ganske bra. Men så kom tenner og sovenekt, holdt på uten noe særlig nattesøvn til han var 10 mnd, da var jeg helt knekt. Masse krangling om dumme ting egentlig. I tillegg har ikke jeg hatt noe særlig sexlyst, antagelig pga ppillene jeg gikk på mens jeg amma. Nå begynner ting å rette seg.

[AnonymBruker]

Ti år her også. Vi ble sammen da jeg var 19 og helt fersk student. Først var det flere års studier, så vanskelig å få jobb og til slutt måtte vi prøve i over to år før vi fikk klaff. Vips hadde det gått ti år uten at jeg føler at vi noen gang utsatte det å få barn. Vi fikk jo barn akkurat i passe alder (29 og 31). Ser ingen grunn til år vi skiller fått barn tidligere enn snittet bare fordi vi møttes tidlig.

For forholdet var det bare positivt å ha et solid grunnlag. Vi var trygge på hverandre og lysten på et nytt type liv. Vi hadde reist mye sammen og oppdaget voksenlivet sammen. Og så gikk vi inn i det nye eventyret "foreldreskap" sammen.

Anonymous poster hash: b7499...894