Få barn nå, eller vente?

[AnonymBruker]

Forloveden og jeg har lyst på barn, men vi er usikre på når det er best eller mest "forsvarlig" å få barn. Vi er begge under utdanning. Han i fulltid, og er ferdig om tre år, mens jeg går 50 % pga en kronisk sykdom, og er mest sannsynlig ferdig om seks år (kan være kortere, kan være lenger alt ettersom hvordan sykdommen eller livet ellers utvikler seg). Dvs. det plager meg ikke om utdanningen varer lenger om det er en god grunn for det. Ingen av oss jobber ved siden av, men han kan ta en liten jobb om han "må". Jag kan ikke jobbe ved siden av skolen.

Vi har lurt på om vi skal prøve til høsten, etter han er ferdig med skolen, eller etter vi begge er ferdig med skolen. Hva mener dere? Snakk gjerne ut fra egne erfaringer.

Anonymous poster hash: fadc4...2cd

[AnonymBruker]

ville tenkt på om barn er forenlig med kronisk sykdom

Anonymous poster hash: 0f3ab...a28

[AnonymBruker]

I den situasjon så er det fullstendig uansvarlig før han er ferdig og i fast jobb. Hva har dere å tilby et barn nå?

Anonymous poster hash: 8cb35...32f

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere om jeg får spørre?

Selv ventet jeg til etter utdanningen min, da jeg fikk jobb. Men studerte i utlandet, så det ville gjøre det mer komplisert med barn. Ellers kunne jeg tenke meg barn under utdannelsen hvis feks mannen jobbet. Er begge studenter tror jeg det kan bli tøft økonomisk. Man har rett på gratis lån/stipend i et år og engansstønad. Men lurer på om man da må være fulltidsstudent? Du kan sjekke det på lånekassen sine sider. Har man en jobb ved siden av studiet skal man kunne få foreldrepenger beregnet ut i fra lønn.

Anonymous poster hash: b09d6...0e9

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har kapasitet til å ha en liten deltidsjobb ved siden av et studie du tar på deltid, hvordan i all verden skal du makte et barn?

Anonymous poster hash: e3a3c...be8

[Verpus]

Ble litt svar til alle her

ville tenkt på om barn er forenlig med kronisk sykdom

Anonymous poster hash: 0f3ab...a28

Var kanskje litt dumt at jeg ikke skrev mer detaljer om sykdommen. Jeg har en veldig mild type (og blir flinkere og flinkere til å håndtere den), og går 50 % nå fordi jeg ble sykemeldt etter å ha gått 100 % på skole pluss litt personlige problemer. Det er altså en overgang. Mest sannsynlig kan jeg jobbe 80 % fast senere. Vil nok ikke gå 100 %, da det er dumt å presse kroppen for mye. Bedre å ha litt overskudd. Og om jeg skal få barn må jeg ha full oppfølging av lege, og de anbefaler at jeg er så frisk som mulig før og under svangerskapet. Legen skal også være der for at jeg skal ha en plan B dersom sykdommen skulle blusse opp underveis. Det er mange med denne sykdommen som har barn, så det er fullt mulig. Heller ingen fare for at barnet blir født med misdannelser eller slike ting. Er helt normalt sånn sett.

I den situasjon så er det fullstendig uansvarlig før han er ferdig og i fast jobb. Hva har dere å tilby et barn nå?

Anonymous poster hash: 8cb35...32f

Hvor gamle er dere om jeg får spørre?

Selv ventet jeg til etter utdanningen min, da jeg fikk jobb. Men studerte i utlandet, så det ville gjøre det mer komplisert med barn. Ellers kunne jeg tenke meg barn under utdannelsen hvis feks mannen jobbet. Er begge studenter tror jeg det kan bli tøft økonomisk. Man har rett på gratis lån/stipend i et år og engansstønad. Men lurer på om man da må være fulltidsstudent? Du kan sjekke det på lånekassen sine sider. Har man en jobb ved siden av studiet skal man kunne få foreldrepenger beregnet ut i fra lønn.

Anonymous poster hash: b09d6...0e9

Jeg er 24 i sommer, han 23, så er ikke voldsom hast, men vi vil begge ha barn i løpet av 20-årene. Har tittet litt på støtte. Og vi tror også at det blir litt i minste laget økonomisk om vi skulle få barn nå. Er også kjedelig å leve med så lite penger over så lang tid. Kan være tøft psykisk til og med. Men siden jeg startet innlegget har han faktisk sagt at han heller vil jobbe enn å studere. Han er ikke et "studiemenneske", og ville heller trives i en jobb. Det er selvfølgelig et valg han må være sikker på. Så da snakket vi om å spare et års tid kanskje, forberede oss litt og sånne ting, og så begynne å prøve. Hva tror dere?

Hvis du ikke har kapasitet til å ha en liten deltidsjobb ved siden av et studie du tar på deltid, hvordan i all verden skal du makte et barn?

Anonymous poster hash: e3a3c...be8

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg vil sterkt anbefale dere å vente. Vent minst til du har kommet opp i 80% studie igjen, og helst til du er ferdig med studie og har fått deg jobb. Det er også best om du har vært i jobben i den tiden som kreves for at du skal få foreldrepenger beregnet ut fra det ikke bare for pengene sin del, men da er du også mer "inne i jobben" når du kommer tilbake til den etter permisjon. Det er ikke sikkert at du får jobb dagen etter at du er ferdig utdannet heller (det er jo på et generelt grunnlag, det er ikke ment som kritikk mot deg), så jeg vil absolutt anbefale dere å vente. Tenk heller på at dere skal ha gode økonomiske forutsetninger for barnet fremfor at dere skal ha fått barn før dere er 30.