Sykepleiere o.l. - stell av døde slektninger?

[AnonymBruker]

Har lest de siste artiklene hos nrk ang. døden, og disse post mortem bildene. Og så fikk det meg til å tenke.. jeg jobber på sykehjem, og studerer sykepleie. Jeg har stelt døde mennesker, men har enda ikke vært med på at familie har villet delta under stellet. Hva er deres erfaringer? Og ville dere stelt deres kjære selv?

Jeg tenker at om en av mine nærmeste hadde dødd, så hadde jeg ikke klart tanken på at ukjente mennesker skulle stelle dem. Det ville jeg helst gjort selv.

Anonymous poster hash: 20c6b...83b

[Eudyptula]

Jeg har ingen aning om hvordan jeg ville reagert i en slik situasjon. I utgangspunktet ville jeg tenke at jeg ikke ville greid det, og at det ikke ville føles naturlig for meg å gjøre dette selv, men jeg vet jo ikke. De fleste dør vel på sykehus eller sykehjem, og har allerede blitt stelt av "fremmede".Jeg har aldri opplevd at pårørende har deltatt i stell av døde, såfremt de ikke har kommet fra en kultur hvor dette er tradisjon.

[AnonymBruker]

Jeg har stelt flere i min familie og det var en helt naturlig ting å gjøre, selv om vi ikke sto hverandre veldig nær da de levde. Døde mennesker er en naturlig ting. Det er vondt, men det kjennes godt å kunne følge dem den siste biten på en respektfull måte. Ta farvel.

Anonymous poster hash: 2056b...cff

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig viktig at jeg selv får være med på stell av mine døde, og det er derfor kjempeviktig at dere som sykepleiere alltid spør pårørende om dette før de setter i gang med stellet. Opplevde en gang å ikke bli spurt, slik at stellet var påbegynt da jeg kom, og det gjorde meg veldig opprørt.

Anonymous poster hash: bbdb9...e77

[Eudyptula]

Jeg synes det er veldig viktig at jeg selv får være med på stell av mine døde, og det er derfor kjempeviktig at dere som sykepleiere alltid spør pårørende om dette før de setter i gang med stellet. Opplevde en gang å ikke bli spurt, slik at stellet var påbegynt da jeg kom, og det gjorde meg veldig opprørt.

Anonymous poster hash: bbdb9...e77

Har aldri opplevd at det har blitt spurt om dette. Etter min erfaring dør de fleste med sine nærmeste tilstede, og ingen har gitt uttrykk for at de ønsket å være med på stellet.

[Muscae]

Min mor stelte min bestemor, sammen med en pleier. Mor er ikke sykepleier, men har jobbet på sykehjemmet, og vært med på stell før.

[AnonymBruker]

Har aldri opplevd at det har blitt spurt om dette. Etter min erfaring dør de fleste med sine nærmeste tilstede, og ingen har gitt uttrykk for at de ønsket å være med på stellet.

Han jeg refererer til døde plutselig, og ingen pårørende var tilstede. Jeg er klar over at veldig mange ikke ønsker å delta i stellet, men det er veldig sårt for oss som ønsker å delta å ikke få mulighet fordi de bare antar at vi ikke ønsker det. Man skal alltid spørre!

Anonymous poster hash: bbdb9...e77

[Eudyptula]

Han jeg refererer til døde plutselig, og ingen pårørende var tilstede. Jeg er klar over at veldig mange ikke ønsker å delta i stellet, men det er veldig sårt for oss som ønsker å delta å ikke få mulighet fordi de bare antar at vi ikke ønsker det. Man skal alltid spørre!

Anonymous poster hash: bbdb9...e77

Man har jo alltid en samtale med nærmeste pårørende i forbindelse med et dødsfall, og da vil man vel fortelle hvordan ting gjøres og man avtaler når pårørende eventuelt vil komme og se den døde. Da faller det seg kanskje naturlig at den ene eller den andre nevner også dette. Jeg vet ikke, for som sagt, det praktiseres annerledes hos oss.

[AnonymBruker]

Man har jo alltid en samtale med nærmeste pårørende i forbindelse med et dødsfall, og da vil man vel fortelle hvordan ting gjøres og man avtaler når pårørende eventuelt vil komme og se den døde. Da faller det seg kanskje naturlig at den ene eller den andre nevner også dette. Jeg vet ikke, for som sagt, det praktiseres annerledes hos oss.

Jeg ble ikke spurt om dette, og glemte selv å gi beskjed om det fordi dette skjedde så plutselig at jeg ikke helt tok det innover meg der og da. Jeg dro umiddelbart bortover, men da jeg kom dit hadde noen ansatte allerede startet på stellet.

Anonymous poster hash: bbdb9...e77

[AnonymBruker]

Jeg har mistet svigermor (på sykehjem) og mannen min (døde hjemme, etter lengre sykeleie). Begge gangene har jeg blitt spurt, til svigermor takket jeg nei mens jeg var med og stelte mannen min. Jeg har ingen bakgrunn innen pleie/omsorg, men jeg stelte ham under sykdommen hans så det var naturlig for meg å ta det siste også.

Anonymous poster hash: 812ce...394

[AnonymBruker]

Mulig jeg er rar, men jeg ønsker ikke å se døde slektninger, langt mindre stelle dem. Vil huske dem som de var, ikke som et skall. Og mulig enda rarere, jeg ville absolutt ikke ønsket at noen av mine slektninger skulle seg meg eller stelle meg etter jeg var død.

Anonymous poster hash: e1824...bc1

[AnonymBruker]

Mulig jeg er rar, men jeg ønsker ikke å se døde slektninger, langt mindre stelle dem. Vil huske dem som de var, ikke som et skall. Og mulig enda rarere, jeg ville absolutt ikke ønsket at noen av mine slektninger skulle seg meg eller stelle meg etter jeg var død. Anonymous poster hash: e1824...bc1

En liten kommentar, meg som stelte mannen min.

Jeg har sett tre døde mennesker i mitt 36 år gamle liv. Min bestemor, svigermor og mannen min. For meg har det vært veldig godt, en endelig avslutning på en måte. Man ser så tydelig at kroppen bare er et skall og at personen som er død virkelig er borte. Closure, rett og slett. Nå var jeg også der i dødsøyeblikket hos mannen min selvfølgelig.

Jeg husker nesten ikke hvordan disse tre så ut etter døden, jeg må virkelig mane det synet fram. Når jeg tenker på dem, er de levende, friske, smilende og med ansikt fulle av kjærlighet... ❤️

Anonymous poster hash: 812ce...394

[Sugerøret]

Før var det jo helt naturlig at familien stelte de døde.

Jeg kunne tenkt meg å stelle mine om jeg fikk mulighet.

[Gjest snoopy_93]

Jeg har sett to døde mennesker; Onkel (37år) og farmor (84år).

Onkel døde av kreft og var riktig nok ganske tynn da han døde. Jeg kjente han nesten ikke igjen. (Var 11år da han døde) når jeg nå ser tilbake på det øyeblikket jeg så han i kisten var han bare et skall. Han var en utrolig omsorgsfull person og satte familie forran seg selv uansett hvor syk han var. Den "gløden" var liksom borte når han var død.

Farmor døde på sykehus én uke etter innleggelse. Hun var virkelig ikke seg selv da jeg så henne i kisten. De hadde gredd håret hennes helt rart, hun hadde en skikkelig stygg skjorte på + at det mer eller mindre var "bare" et skall igjen.

Hun var en typisk mor, kjærlig, omsorgsfull og en god samtalepartner. Alltid med et smil om munnen.

"Gløden" og sjelen?? Var borte og for meg var det ikke farmor som lå i kisten i det hele tatt.

Hvis jeg hadde fått tilbudet ville jeg vært med på å stelle farmor, dog var jeg 14år den gang - men hadde det vært nå hun døde ville jeg gjerne vært med på det.

Også har jeg lyst til å stelle mamma og evt pappa når den tid kommer. Jeg vil være med på å gjøre dems siste tid så respektfull som over hodet mulig. Dessuten så tenker jeg at siden de har vært til stede så mye for meg når jeg har trengt det så fortjener de at jeg "er der for" dem også for å følge dem til sitt siste hvilested.

[AnonymBruker]

Hva gjør man? Altså, hva innebærer det?

Anonymous poster hash: 5537e...2a2

[jabx]

Jeg tenker at om en av mine nærmeste hadde dødd, så hadde jeg ikke klart tanken på at ukjente mennesker skulle stelle dem. Det ville jeg helst gjort selv.

Død er jo ganske fjernt for de fleste. Du er vant til det.

[AnonymBruker]

Jobber selv med eldre, å når noen dør, får pårørende alltid tilbud om å være med å stelle. Det er ikke ofte de takker ja, men jeg har opplevd at noen få har takket ja.

Jobber ikke på sykehjem, men en institusjon som er boligen for de eldre. Flere av de eldre bor der i noen år før de dør, å vi får ofte også et nært forhold til pårørende, å vi føler at pårørende ofte er såpass trygge på oss ansatte at vi bruker å ha en åpen og grei dialog når en person dør. Pårørende har ofte gjort seg opp en mening på om de vil være med å stelle eller ikke. Ofte har de også klær klare (hvis avdøde har vært teminal) som de vil at mor eller far skal få på seg etter at de er stelt.

Anonymous poster hash: 00f47...ee6

[AnonymBruker]

Hva gjør man? Altså, hva innebærer det?

Anonymous poster hash: 5537e...2a2

Når man steller en død person mener du?

Man vasker de, bytter innlegg (vet at noen tetter hull nedentil, men de fleste har gått bort fra det nå) kler på de klær enten som avdøde eller pårørende ønsker at de skal ha på. Setter i protese hvis de har det å den er tatt ut, binder opp haken (de fleste trenger det), grer håret. Skriver mors lapp som festes ved personen. Svøper de i laken.

Ofte vil pårørende være litt sammen med avdøde. Da tenner vi et hvit lys, legger en fin hvit duk på et bord sånn at det blir en høytidelig stemning.

Etter det kjøres avdøde inn på kjøla å blir der til begravelsesbyrået kommer å tar over.

Det å få stelle en død person er en ærefull oppgave, å vi har største respekt for avdøde under stell.

Anonymous poster hash: 00f47...ee6

[AnonymBruker]

Hva mener du med å skrive mors lapp?

Anonymous poster hash: cf26b...16f

[AnonymBruker]

Død er jo ganske fjernt for de fleste. Du er vant til det.

Er derfor jeg spør sykepleiere/hjelpepleiere om deres tanker rundt temaet.

Anonymous poster hash: 20c6b...83b