Oppmuntring

[AnonymBruker]

Hei alle sammen,

jeg hadde håpet å få sårt trengt oppmuntring og gode ord fra dere Nå som jeg lider meg igjennom kjærlighetssorgen på 4mnd. Det er tungt altså! Vil bare glemme og bli ferdig med det, men jammen klorer hun seg godt fast i hjernebarken. Bort med deg, du som jeg så tydelig ikke er over….. Men skal klare det!

Anonymous poster hash: 13fc1...01d

[Pepperkake88]

Vær sterk! Vet ikke hva mer jeg kan si, for føler alt blir klisjé, men det blir etter min egen erfaring lettere og lettere for hver dag som går. Noen ganger går det litt tilbake igjen.. før det blir helt bra. Selvfølgelig er dette individuelt. Men det er et godt tegn at du faktisk innser at du ikke har kommet over henne enda og at du har triste følelser. Er mange som kommer for fort over bruddet og prøver å fornekte de negative følelsene også innser de plutselig hvor lei seg de er.

[AnonymBruker]

I min forskrudde verden eksisterer ikke kjærlighetsorg for menn. Den mentaliteten har gjort at jeg har vært mye utro og gitt blanke i mannfolk. Har vokst opp med en mor som var veldig bitter på menn og sa alltid at de var ubrukelige.

Disse innleggene fra dere menn som forteller åpenhjertet om deres knuste hjerte får meg virkelig til å reflektere over hvordan jeg har behandlet kjærester.

Jeg vil takke for det.

Også vil jeg si: ta vare på deg selv,la deg seg ha sorgen. Grin, savn og mimre. Det beste må vel være å bevare de gode minnene og gå videre med et smil om munnen?

Jeg unner Ingen å bli like bitter som min mor.

Godklem fra meg

Anonymous poster hash: f6bcd...fce

[Galactica]

Ikke la henne definere deg. Ikke la henne få bestemme hvordan du tenker og føler om deg selv. Du er deg selv, helt og fullt, du har gode egenskaper og kvaliteter og du trenger ikke henne. Våg å være deg selv, lev det livet du ønsker å leve og etterhvert så vil minnet om henne blekne. Du fortjener å ha det bra!

[paz]

Klem til deg