Avhengig av spåtjeneste

[AnonymBruker]

Hei alle,

Jeg har nylig innsett et lite problem jeg har. Jeg har blitt relativt avhengig av å benytte meg av en amerikansk spåtjeneste på nett.

Dette behovet melder seg alltid når jeg blir usikker i forhold til menn, og det blir jeg dessverre ganske ofte. Tror det kan være fordi jeg har mangel på venninner som virkelig lytter, og kommer med tilbakemeldinger.

Som nå for eksempel, dater jeg en mann jeg har blitt utrolig betatt av. Jeg vet ikke hva han føler, derfor søker jeg bekreftelser andre steder...

Er det noen flere enn meg? Kunne tenkt meg å finne en måte å la dette være på, slik at jeg kan bruke pengene på noe mer fornuftig.

Anonymous poster hash: 4a2c6...dd1

[AnonymBruker]

Snakke med folkene du dater kanskje?

Anonymous poster hash: e23a5...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 28 Feb 2014 - 21:39, said:

Snakke med folkene du dater kanskje?

Anonymous poster hash: e23a5...72a

I fornuftige øyeblikk ser jeg at bekymringene jeg har bare er tull. Å ta det opp med daten ville nok skremt de bort :-)

Anonymous poster hash: 4a2c6...dd1

[AnonymBruker]

Hei alle,

Jeg har nylig innsett et lite problem jeg har. Jeg har blitt relativt avhengig av å benytte meg av en amerikansk spåtjeneste på nett.

Dette behovet melder seg alltid når jeg blir usikker i forhold til menn, og det blir jeg dessverre ganske ofte. Tror det kan være fordi jeg har mangel på venninner som virkelig lytter, og kommer med tilbakemeldinger.

Som nå for eksempel, dater jeg en mann jeg har blitt utrolig betatt av. Jeg vet ikke hva han føler, derfor søker jeg bekreftelser andre steder...

Er det noen flere enn meg? Kunne tenkt meg å finne en måte å la dette være på, slik at jeg kan bruke pengene på noe mer fornuftig.

Anonymous poster hash: 4a2c6...dd1

Det høres ut som at spåtjeneste-greia di egentlig handler om et behov for å ha noen å prate med... Ikke lett å håndtere alt alene. Det er viktig at man har noen man kan stole på som man kan prate med, slik at man kan få forskjellige synsvinkler på ting. Det hjelper en å bearbeide.

Er det ikke noen du stoler på som du kan prate fortrolig med om slike ting i stedet? :-)

Anonymous poster hash: 31353...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 28 Feb 2014 - 22:37, said:

Det høres ut som at spåtjeneste-greia di egentlig handler om et behov for å ha noen å prate med... Ikke lett å håndtere alt alene. Det er viktig at man har noen man kan stole på som man kan prate med, slik at man kan få forskjellige synsvinkler på ting. Det hjelper en å bearbeide.

Er det ikke noen du stoler på som du kan prate fortrolig med om slike ting i stedet? :-)

Anonymous poster hash: 31353...6eb

Du har nok helt rett i det. Jeg har tenkt det samme mange ganger. Kunne nesten like gjerne betalt for en psykolog.

Jeg har egentlig mange venner, men de er veldig vant til at jeg alltid er glad og sprudlende, og i det øyeblikket jeg lar masken falle, blir jeg nesten uten unntak møtt med negative reaksjoner. Jeg lytter alltid til de og deres problemer. Men i det øyeblikket jeg vil snakke med de, blir jeg bare avfeid og til tider oversett. Jeg kan forstå at det til tider virker som bagateller når jeg snakker om mine issues, men for MEG er det virkelig noe jeg sliter med. Selv om jeg ikke helt forstår bekymringene hos venninnene alltid, så lytter jeg og prøver så godt jeg kan å komme med innspill.

Jeg kan ikke huske sist jeg kranglet med noen av de, men i dag hadde jeg en lite krangel med hun ene, for hun endte opp med å kalle meg opp etter at jeg sa ifra om at jeg snart trenger noen å snakke med.

Kan nevne at dette er venner på ulike kanter, og ikke en gjeng med jenter. Så det kan virke som jeg er en person som helst ikke skal ha problemer, men alltid ha rom for å løse andres problemer

Anonymous poster hash: 4a2c6...dd1

[AnonymBruker]

Du har nok helt rett i det. Jeg har tenkt det samme mange ganger. Kunne nesten like gjerne betalt for en psykolog.

Jeg har egentlig mange venner, men de er veldig vant til at jeg alltid er glad og sprudlende, og i det øyeblikket jeg lar masken falle, blir jeg nesten uten unntak møtt med negative reaksjoner. Jeg lytter alltid til de og deres problemer. Men i det øyeblikket jeg vil snakke med de, blir jeg bare avfeid og til tider oversett. Jeg kan forstå at det til tider virker som bagateller når jeg snakker om mine issues, men for MEG er det virkelig noe jeg sliter med. Selv om jeg ikke helt forstår bekymringene hos venninnene alltid, så lytter jeg og prøver så godt jeg kan å komme med innspill.

Jeg kan ikke huske sist jeg kranglet med noen av de, men i dag hadde jeg en lite krangel med hun ene, for hun endte opp med å kalle meg opp etter at jeg sa ifra om at jeg snart trenger noen å snakke med.

Kan nevne at dette er venner på ulike kanter, og ikke en gjeng med jenter. Så det kan virke som jeg er en person som helst ikke skal ha problemer, men alltid ha rom for å løse andres problemer

Anonymous poster hash: 4a2c6...dd1

Jeg har gått igjennom disse negative reaksjonene selv da jeg åpnet meg for mine venner og min familie. De var rett og slett ikke vant med at jeg skulle involvere de i problemene mine.

Hvis du alltid skal være positiv utad, så vil ikke folk forstå. Du må faktisk kunne vise negative følelser for å involvere de, slik at de kan få sjansen til å stille opp for deg. I starten vil det nok være uvant for de... Så gi de litt tid.

Og en psykolog trenger ikke å være så dumt heller. Finn en som forstår deg, så finner du forhåpentligvis massevis av støtte og gode ressurser til å hjelpe deg selv også. Det å stå alene slikt kan være kjipt.

Håper at du finner ut av det. Hvis du er av typen som folk henvender seg til for hjelp, så klarer du det nok helt sikkert :-).

Anonymous poster hash: 31353...6eb