Uten en rød tråd

[Susa]

Jeg skulle gjerne møtt dere, men er sånn ca midt i disse fødegreiene om dagen...førstemann kom jo en mnd før tiden, og nå har bekkenet tatt kvelden, så er omtrent sengeliggende!

Jeg kjenner meg mye igjen av det du skriver. Tror mye av det har kommet etter at jeg ble mamma. Leser jeg om et barn som har fått kreft, er død ol. Så blir jeg helt kjeks og må klemme litt ekstra på guttungen.

Er også redd for de nærme rundt meg, var en ulykke i nærheta her om dagen. Ei dame døde og bikkja hennes måtte avlives etter møte med en lastebil. Fikk akutt angst for søstra mi, måtte ringe ho med en gang...

[Gjest Ludodama]

Flere venner av å være sympatisk, ja.

Men min utfordring er jo å tøyle temperamentet overfor folk jeg IKKE vil være venner med. På jobb, for eksempel. Der har jeg jo et par artige tilfeller som får meg til å ville klikke i hektiske perioder. Så er det bare det, at Ciara bitch ville fått dem til å gå i vranglås. Dermed er jeg litt småskarp, ellers høflig og ganske reservert. Og gjett hva en slik halvveis avvisende holdning fører til?

Huff. Vi har samme lidelse

Jeg har så utrolig lite tålmodighet med folk jeg ikke liker at jeg kan bli slem inni meg. Men ikke urimelig slem egentlig - jeg vil jo ikke at de skal ha det kjipt. Bare at de skal holde kjeft og skjerpe seg

[Gjest Doh]

Jeg har det samme barnslige ønsket selv. Jeg vil bare være her, akkurat nå. Det pussige er at jeg har tenkt det i mange år ...og dermed burde jeg jo også bare slappe av og tenke at jeg sikkert får det fint når jeg blir gammel også.

Du kan jo bli med en annen gang?

Godt å se at det er flere som tenker sånn. Og ja, jeg har også tenkt sånn i flere år. Samtidig gleder jeg meg veldig til de neste årene, spesielt å se utviklingen til lillemann

Jeg er gjerne med en annen gang

[Mafalda]

Og gjett hva en slik halvveis avvisende holdning fører til?

Tja... stillstand og dermed enda mer frustrasjon?

Eller at de senser at du ikke er overbegeistret, og forholdet blir enda kjøligere?

Min indre bitch (eller indre Siv, kan vi kanskje si) er veldig lavmælt av seg. Det skjer ytterst sjelden at jeg skjeller og smeller og gir min usensurerte mening. Derimot har jeg kanskje verdens dårligste pokerfjes, så jeg frykter at misnøye skinner godt igjennom likevel...

Ta med Smitt? Hehe, jeg skal ikke presse deg. Du har vel et par ting å holde på med fra før

Men... æ'kke Smitt en av de skumle KG-mannfolka, da?

Forresten, Susain ble ikke så oppgitt som man skulle tro. Et par dager i forveien hadde jeg vist henne følgende Facebook-bilde, og hun skjønte heldigvis poenget....

Endret 11. januar 2015 av Mafalda

[Ciara]

Huff. Vi har samme lidelse

Jeg har så utrolig lite tålmodighet med folk jeg ikke liker at jeg kan bli slem inni meg. Men ikke urimelig slem egentlig - jeg vil jo ikke at de skal ha det kjipt. Bare at de skal holde kjeft og skjerpe seg

Jeg vil bare at de skal skjønne det jeg skjønner. Det kan da ikke være så vanskelig?

[Ciara]

Godt å se at det er flere som tenker sånn. Og ja, jeg har også tenkt sånn i flere år. Samtidig gleder jeg meg veldig til de neste årene, spesielt å se utviklingen til lillemann

Jeg er gjerne med en annen gang

Enig i dette.

Vi er jo ganske vanskelige å tilfredsstille. Vi vil ikke at tiden skal gå, men vi gleder oss til å få med oss neste kapittel i barnas liv. Vi vil ikke bli eldre, men ikke stagnere. Jaja, Doh, her er det bare å jobbe med innse livets realiteter...

[Ciara]

Tja... stillstand og dermed enda mer frustrasjon?

Eller at de senser at du ikke er overbegeistret, og forholdet blir enda kjøligere?

Min indre bitch (eller indre Siv, kan vi kanskje si) er veldig lavmælt av seg. Det skjer ytterst sjelden at jeg skjeller og smeller og gir min usensurerte mening. Derimot har jeg kanskje verdens dårligste pokerfjes, så jeg frykter at misnøye skinner godt igjennom likevel...

Men... æ'kke Smitt en av de skumle KG-mannfolka, da?

Forresten, Susain ble ikke så oppgitt som man skulle tro. Et par dager i forveien hadde jeg vist henne følgende Facebook-bilde, og hun skjønte heldigvis poenget....

Hehe, nei, vedkommende er voldsomt begeistret for meg og mener vi utgjør et bra team. Jeg ble nærmest forfulgt på julebordet

Smitt, han må være min favorittmann på KG!

Genial illustrasjon!

[Ciara]

Jeg skulle gjerne møtt dere, men er sånn ca midt i disse fødegreiene om dagen...førstemann kom jo en mnd før tiden, og nå har bekkenet tatt kvelden, så er omtrent sengeliggende!

Jeg kjenner meg mye igjen av det du skriver. Tror mye av det har kommet etter at jeg ble mamma. Leser jeg om et barn som har fått kreft, er død ol. Så blir jeg helt kjeks og må klemme litt ekstra på guttungen.

Er også redd for de nærme rundt meg, var en ulykke i nærheta her om dagen. Ei dame døde og bikkja hennes måtte avlives etter møte med en lastebil. Fikk akutt angst for søstra mi, måtte ringe ho med en gang...

Hei, Susa, der var jo du!

Wow, skal si andres svangerskap går fort unna! Men fra spøk til alvor, så leit at du har det så tungt. Da håper jeg denne bebisen snart kommer så du kan legge dette kapittelet bak deg

Godt å høre at det er flere som er kjeks! Det er vel prisen vi betaler for å ha mennesker vi er glade i.

[Ciara]

Huff, mannen min er en idiot.

På den måten at han aldri skal gå til lege, nekter for at han har noen problemer med fysikken. Denne gangen er det ryggen. Han har hatt prolaps før, og det har startet med at han har vært stiv i ryggen. Og nå er han stiv i ryggen. Jeg ser jo at han er skikkelig støl og skakk når han reiser seg opp. Selv har han nektet for det. Helt til nå, hvor han innrømmer at han er stiv i ryggen og har litt vondt. Lege? Nei, ingen vits.

Dels er han sånn av natur, men man trenger vel ikke være Einstein for å skjønne at han underdriver for å holde bekymringene til sin kone på et så lavt nivå som mulig. Men jeg fungerer helt motsatt på slike ting, jeg må ha informasjon, helst fra noen som vet hva de snakker om. Som en lege.

Så nå går jeg i grunnen og frykter at det en dag klikker helt i ryggen hans, og det er så fælt å se noen ha det så vondt. Ikke noe særlig å gjøre alt alene med unger heller.

[Ciara]

Starter uka med litt lampekjærlighet.

Tenk å ha denne skjønnheten her i trappegangen! Sukk.

http://www.lyseideer.no/nettbutikk/louis-poulsen/louis-poulsen-enigma-545?keyword=Enigma

[Gjest Ludodama]

Starter uka med litt lampekjærlighet.

Tenk å ha denne skjønnheten her i trappegangen! Sukk.

http://www.lyseideer.no/nettbutikk/louis-poulsen/louis-poulsen-enigma-545?keyword=Enigma

Flaks for meg at jeg ikke er glad i den.

De konglene til....ehm...hva heter de konglelampene.....ja. Hvertfall. Vil ha.

[Ciara]

Flaks for meg at jeg ikke er glad i den.

De konglene til....ehm...hva heter de konglelampene.....ja. Hvertfall. Vil ha.

Det gjorde ikke jeg heller inntil nylig. Da så jeg den plutselig i et nytt lys, hø hø.

Konglen kunne jeg gjerne hatt, men synes snøballen er mye finere.

[Serafina.]

Hvordan har det gått med oppussingen av stuen din, Ciara?

[Ciara]

FLAUT.

Jeg gikk tur i skogen i dag. Helt herlig, skogsveiene var nybrøytede og landskapet en fryd å se på. Grantrær fulle av snø, tjern som så ut som hvite vidder. Jeg blir så glad av å gå ute da.

Når jeg går liker jeg å høre på musikk, og nå har jeg et nostalgisk prosjekt gående: Jeg hører på album jeg var opphengt i på videregående og tidlig studietid. Noe liker jeg mindre enn før, men overraskende nok synes jeg mye er like bra fortsatt. Og hyggelig med nostalgibonus, for jeg tenker jo på hva jeg drev med på den tiden.

Så jeg satte på "Supposed Former Infatuation Junkie" der jeg gikk. Det er Alanis Morissettes andre plate, og den klart beste av dem. "Jagged Little Pill" var grei nok, men den har jeg aldri lyst til høre på. Men andreplata synes jeg fortsatt er noe i nærheten av genial, noen helt utrolig fengende popsanger, noen veldig sære heavy noen, litt rock, litt pop, fjerne instrumenter og annet sært. Og en helt ekstrem mengde ord. Derfor var jeg nesten overrasket over at jeg fortsatt husker alle sammen, for det er nok ord for fem vanlige plater, minst.

Så der gikk jeg altså, og nærmet meg det lokale badevannet. Det myldrer av folk der om sommeren, nå var det ingen. Jeg hadde så lyst til å gå ut på flytebrygga og se utover alt det hvite, og går på stien ned.

Nå har Alanis kommet til "The Couch", ikke favorittsangen på albumet, men en sang jeg alltid har likt teksten til, så nå måtte jeg naturligvis synge litt. Og siden jeg hadde skogen for meg selv tok jeg litt ekstra i. Så jeg gauler: "...and sometimes it's peeeeeaaaaanuts!" Og da ser jeg en forskremt eldre herremann idet jeg runder svingen. Han så direkte engstelig ut, og jeg skvatt jo som bare det selv, og var nå ganske satt ut. Så jeg finner ikke på noe bedre å si enn "HEI!", og han ser forskremt ut igjen, og jeg skjønner at jeg har sagt det kjempehøyt, Alanis hyler jo fortsatt inn i øret mitt.

Rød i ansiktet bestemte jeg meg da for at det bare var å late som ingenting, og trasket videre med mot vannet.

Hehe. Noen ganger føler jeg meg bare så teit. Men hvem bryr seg. Det var så deilig å gå der og tralle at jeg ikke gadd å lære noe som helst av episoden og trallet like mye på vei hjem igjen

(De som følger meg på instagram får et illustrasjonsbilde til denne historien.)

[Mafalda]

Godt du ikke tok skrekken! Jeg tror det er sunt å tralle litt

[Gjest Ludodama]

Han trodde nok bare du var på permisjon og hadde glemt medisin

[Ciara]

Ja, det trodde han nok. Jaja, ham om det. Skogen og musikken er min medisin.

[Ciara]

Hvordan har det gått med oppussingen av stuen din, Ciara?

*kremt*

Vi er på stedet hvil. Av mange årsaker, egentlig. Mannen begynte å komplisere ting ved å mene at noen lister måtte røskes av før jeg gikk igang (de samme listene han et par måneder før mente ikke måtte fjernes). Så begynte vi prosjekt Flytte TVen (med tilhørende Canal-Digital-kabel-problematikk). Og så kom jula og han fikk vondt i ryggen.

Stua løper heldigvis ingen steder

Men jeg drømmer å få tatt tak i det snart. En vårgrønn stue hadde vært noe

[Daria]

Og den eldre mannen gikk hjem fra skogen og tenkte fornøyd i sitt stille sinn at det finnes jo alltid noen som er enda spørere og mer ute å kjøre enn meg...

[Ciara]

Og den eldre mannen gikk hjem fra skogen og tenkte fornøyd i sitt stille sinn at det finnes jo alltid noen som er enda spørere og mer ute å kjøre enn meg...

Haha, ja! Men det hadde jo vært fint, da, hvis jeg i det minste ga ham et lite lyspunkt i tilværelsen etter å ha skremt livskiten ut av ham