Uten en rød tråd

[Skravla]

Lekkert.

[Gjest AllisHagtorn]

Så heldige dere er som har så godt forhold til hverandre i familien

Det er alltid trist uansett når noen går bort, men jeg vil tro det på en måte føles bra også at man ikke har masse uoppgjort i fortiden eller sitter igjen med mange spørsmål om hvorfor ting var som de var.

Jeg tror mange hadde hatt godt av å tenke litt mer på det. Man kan jo ikke alltid ha et godt forhold til alle hele tiden, men jeg tror mange hadde hatt en bedre relasjon til seg selv og andre om man tenkte gjennom hva man etterlot seg av inntrykk dersom noe skulle skje imorgen.

Kanskje flere ville tatt bevisste valg, og helt sikkert ville mange blitt varmere mennesker

Jeg tenker mye på det i forhold til det å være forelder. Jeg vil ikke mine barn noensinne skal føle seg uønsket eller oversett og dårlig behandlet. Det er noe med å skape historien sin i nåtiden og ta bevisste valg

[Serafina.]

Kjempefint bord. Er du fornøyd med størrelsen?

[Ciara]

Det er både trist og rart å se et levd liv skrumpe inn på den måten, og liksom ende opp i ingenting. Men dette er bare en kort periode i hennes liv, alt det hun har gjort står fremdeles

Ja! Det tenker jeg også.

[Ciara]

Huff, nå fikk jeg vondt, Ciara! Det må være fælt å se at noen som står en nær visner vekk på den måten der.

Ja. Mamma sa hun var litt lettet i dag også, for det var ikke noe liv å være så tappet for krefter at hun knapt orket å være våken. Så et punktum var heldigvis ikke bare fælt, tross alt.

[Ciara]

Mange gode tanker, Ciara!

Håper ikke jeg tråkker feil nå, men jeg opplevde selv at mormoren min datt sammen og ikke hadde noe ønske om å leve etter at morfar døde. Det gikk to måneder mellom begravelsene deres. Det var vondt og voldsomt, men i ettertid blir jeg så rørt av tanken på at de faktisk ikke ville leve uten hverandre. Tenk å få oppleve den typen kjærlighet.

Du tråkker på ingen måte feil, det er du for klok til

Jeg har tenkt det samme. De var heldige, de to - som mormoren og morfaren din. Selvfølgelig var mye kjærlighet, og mye vane også. Når man har levd sammen i over femti år og er svak, er det nødt til å bli en påkjenning når livet snus sånn på hodet.

[Ciara]

Det er så trist å se noen man er glad i skrumpet inn og være ferdig med livet. Det må jo være fryktelig trist å miste en partner man har vært sammen med i så godt som hele livet. Man blir aldri klar for å miste noen nære. Ta vare på hverandre.

Det innså jeg også da bestefar døde. Idiotisk tenkt av meg, men jeg har liksom antatt at veldig gamle mennesker lever med en forståelse av at den ene av dem skal dø om ikke altfor lenge. Men hun var virkelig sjokkert, selv om bestefar var 90! Så det er nok som du sier, alt man aldri blir klar for å miste noen kjære.

[Ciara]

Så heldige dere er som har så godt forhold til hverandre i familien

Det er alltid trist uansett når noen går bort, men jeg vil tro det på en måte føles bra også at man ikke har masse uoppgjort i fortiden eller sitter igjen med mange spørsmål om hvorfor ting var som de var.

Jeg tror mange hadde hatt godt av å tenke litt mer på det. Man kan jo ikke alltid ha et godt forhold til alle hele tiden, men jeg tror mange hadde hatt en bedre relasjon til seg selv og andre om man tenkte gjennom hva man etterlot seg av inntrykk dersom noe skulle skje imorgen.

Kanskje flere ville tatt bevisste valg, og helt sikkert ville mange blitt varmere mennesker

Jeg tenker mye på det i forhold til det å være forelder. Jeg vil ikke mine barn noensinne skal føle seg uønsket eller oversett og dårlig behandlet. Det er noe med å skape historien sin i nåtiden og ta bevisste valg

Ja, vi er heldige

Enig. Man bør absolutt tenke over at man ikke skal være her bestandig og sørge for å gjøre det meste ut av tiden man har.

Jeg er aller, aller mest opptatt av trygghet. Jeg vokste opp i et veldig trygt hjem og har i grunnen alltid følt meg trygg på meg (kanskje bortsett fra i det siste). Det vil jeg at mine barn også skal oppleve. Det kan være en brutal verden der ute, men hjemme skal det alltid være trygt. Her skal de bli sett og elsket. Utrygghet kan føre til så mye vanskelig.

[Ciara]

Kjempefint bord. Er du fornøyd med størrelsen?

Ja, det ble perfekt!

[¤flicka¤]

Kondolerer

Fint at du har en liten herremann i huset som minner deg om at livet går videre, komplett med lørdagsgodt og bursdag

[Mafalda]

Kondolerer, Ciara.

Jeg ville gjerne skrevet mer, men må nøye meg med å si at bestemoren din må ha vært litt av ei dame i sin tid! Og det er jo det som står sterkest igjen, nå når hun ikke er mer. Slutten på livet kan være på så mange måter, og ikke alle passer like godt overens med den personen man en gang var. Men det er nå sånn man blir husket likevel- som en dame som tok med hundene alene på fjellet, ikke en som lå og visnet hen i en seng.

Men livet er rart, og mangfoldig- og at det en dag slutter overrasker like mye hver gang, uansett hvor selvfølgelig det egentlig er. Døden er så endelig.

Hurra for Eldstemann og de fine kommentarene hans. Han er god!

[Serafina.]

Ja, det ble perfekt!

Så bra.

[Fibonacci]

Kondolerer med bestemor

[venus78]

Kondolerer,Ciara.

[Ciara]

Takk

Lille Softie er 50/50 bedårende og irriterende om dagen. Guttungen har funnet ut at han har vilje, og det er en hel del han ikke vil - spesielt skal han ikke bli kledd på. Når jeg begynner å kle på smelter han utover gulvet i raseri, og det er helt utrolig hvor mye krefter det er i den lille skrotten. Så er det mye han vil og ikke får lov til. ALT skal plukkes på, og han er ram til å se sitt snitt til å utforske mens jeg gjør noe annet. Begynner jeg å vaske, hjelpe storebror, lage mat eller annet fyker han inn på vaskerommet for å skru på vaskemaskinknottene, åpner en skuff et sted og tømmer ut innholdet, stjeler storebrors dyrebare Lego. Det tar lang tid å fullføre oppgavene mine om dagen

Men plutselig er han blid og fornøyd igjen. Og han har fått verdens søteste uvane: Hver gang noen stiller ham et spørsmål sier han "Hmmm!" før han svarer.

Jeg: "Softie, har du sovet godt?"

Han: "Hmmmm! Ja."

Jeg: "Hvor tror du denne puslespillbrikken passer?"

Han: "Hmmm! Der!"

[Susa]

Kondolerer så mye Ciara

Det er alltid vondt å miste noen som står deg nær. Kanskje det er litt godt å tenke at "endelig er de sammen igjen?"

Jeg har mistet mormor og bestefar de siste to årene, og jeg har måttet tenke slik. Kanskje for å trøste meg selv?

[venus78]

Softie høres ut som 2-åringen min Jeg føler at jeg ikke gjør annet enn å rydde og vaske,men det ser like rotete ut. Jeg blir overrasket hver dag over hvor rask han er.

[Ciara]

Softie høres ut som 2-åringen min Jeg føler at jeg ikke gjør annet enn å rydde og vaske,men det ser like rotete ut. Jeg blir overrasket hver dag over hvor rask han er.

Ikke sant? På et blunk rekker de å gjøre det utroligste! Og det sinnet når de ikke får det som de vil - jeg ser jo hva Softie tenker: "Dumme mamma! Vaskemaskinen har så mange morsomme knapper, noen av dem piper til og med når jeg trykker! Og det blinker! Hvorfor kan jeg ikke gjøre noe som er så gøy?"

Anbefaler forresten Beibi-serien for de aller minste. Korte pekebøker med minimalt med tekst, men som er veldig morsomme likevel. Nå leser vi en som heter "Beibi sint" hvor Beibi er sint fordi han ikke får låne saksen. Ellers har vi lest "Beibi tittei" og "Beibi jobber" (hvor Beibi endevender jobbveska til mamma ) - og favoritten "Beibi lei seg". Softie ler som bare det av slutten

Endret 2. november 2014 av Ciara

[Ciara]

Jeg ble litt lettet i dag. Begravelsen til bestemor blir ikke før om en drøy uke. En lettelse, for jeg var redd det skulle bli førstkommende fredag - og denne langhelgen er jeg alene med ungene. Eldstemann hadde klart seg fint, men Softie på en kirkebenk i en høytidelig og sorgtung sammenheng.... Dårlig idé. Men da slipper jeg å tenke mer på det.

[Daria]

Anbefaler forresten Beibi-serien for de aller minste. Korte pekebøker med minimalt med tekst, men som er veldig morsomme likevel. Nå leser vi en som heter "Beibi sint" hvor Beibi er sint fordi han ikke får låne saksen. Ellers har vi lest "Beibi tittei" og "Beibi jobber" (hvor Beibi endevender jobbveska til mamma ) - og favoritten "Beibi lei seg". Softie ler som bare det av slutten

*noterer* Jeg har sittet med en på 16 måneder på fanget og bladd lenge i bok i dag - ingen tvil om hva hun skal få av tante til jul...