Uten en rød tråd

[Ciara]

Knisekonto For et fantastisk uttrykk.

Ikke sant?

[Ciara]

Men apropos det Allis skrev: At vi ikke hadde hatt problemer om vi hadde kunnet rusle rundt i skogen.

Jeg lurer nemlig ofte på det, hva som er grunnleggende menneskelig, og hva som skyldes denne tiden. Og da kan jeg se for lettere absurde scenarioer:

Vi er i en hule i steinalderen ved middagstider. Kvinnene sitter og tilbereder mat, det sitter noen mannfolk der også og slapper av. Inn huleinngangen kommer en fyr brasende inn mens han sier: "Fy faen, nå er jeg bare så sykt stressa! Hulehøvdingen blir jo aldri fornøyd! Her har jeg drept TRE elger denne uka, men tror dere det er noen takk å få?" Etc etc.

Hvem vet?

[Mafalda]

Skal ikke se bort fra at de hadde sine stressa øyeblikk, huleboerne også. Sett fra vår moderne synsvinkel fremstår nok "gamle dager" relativt stressfritt, men de hadde nok sitt å stri med da også. Selv om smarttelefonen ikke var oppfunnet.

Men jo, at det tempoet og de kravene vi forholder oss til i dag er høye, er ikke til å komme bort fra. Og selv om mobilen bare er et symbol, så synes jeg det er et veldig bra symbol- det er fullt kjør i alle kanaler, hele tiden. Man får liksom aldri fred. Når satt jeg sist helt alene og gjorde ingenting, eller lot tankene fly i alle retninger? Jeg tror det ofte blir altfor lite tid til det, for all ledig tid fylles opp med... dill og dall og eposter og nyhetsvarsler. Og da ender man jo ofte med en overload, på en eller annen måte.

Uansett, jeg fikk med meg den uvanlig åpenhjertede posten da du skrev den i går, og har siden da hatt lyst til å oversende en gedigen Tøft av deg å gå til det skrittet, og veldig veldig smart! Ofte er det ikke så mye som skal til, noen nye perspektiver, litt opprenskning i fastgrodde mønstre og tankemåter kan gjøre mye- og det er ekstremt mye lettere med litt hjelp utenfra. For uansett hvor flink man er selv til å reflektere og være bevisst, så er det også mye som skjer på autopilot.

Og jeg har mange ganger kjent på en slags mild tristhet når jeg møter mennesker (dette er generelt altså, overhodet ikke myntet på deg! ) som tilbringer livet med å sitte fast i uhensiktsmessige mønstre og går i ring, på nytt og på nytt, og ikke fatter hvorfor de samme problemene dukker opp igjen og igjen. Hvis du bare hadde giddet å ta det på alvor og gå tre meter utenfor komfortsonen, så kunne det blitt så mye bedre, liksom. Det er jo lett å latterliggjøre den amerikanske "en shrink til hver person"-myten, men i alle fall her i Norge tror jeg det er mange som velger å overse problemene, eller skal "fikse sjøl", eller tenker at det jo ikke er sååå ille, og dermed ender opp med å gjøre ingenting. Og med tanke på hvor mange som kunne fått god hjelp bare av noen få timer hos en effektiv psykolog, så er det innmari synd. Folk flyr jo til fastlegen så fort det krisler litt i halsen, men hode-ting som gjør tilværelsen vanskeligere overser man glatt.

Nei, heia deg! Og jeg tror dette blir kjempebra! Sikkert ikke behagelig, og kanskje ganske tøft, men uansett et veldig smart trekk!

Og det der svarte hullet av en energisugerperson må jo bare bort, på en eller annen måte. Ære være deg for å ikke eksplodere, men det høres definitivt ut som han er i kategorien to avsnitt over, og da blir det mye å forlange at folk skal orke å være til stede over lengre tid. Kjipt at han har det kjipt, men det er jo til syvende og sist hans eget ansvar...

Når det gjelder Groruddalen (sånn apropos ingenting) har jeg inntrykk av at den er bedre enn sitt rykte. Det gjelder jo for så vidt store deler av østkanten Men de jeg kjenner som bor på Ellingsrud og Furuset og Romsås, har ingen hast med å flytte derfra. Men jeg tror nok at det varierer ganske mye fra sted til sted, også innenfor relativt små områder. Sånn var det da jeg bodde på Enerhaugen i alle fall- noen deler av Tøyen var helt OK, mens andre var smått ubehagelige. Og så er det dette med barn og skolekretser, da... Jeg er veldig fornøyd med ungenes skole, og der er det vel 60% ikke etnisk norske barn, men der er det en god blanding av mange forskjellige kulturer. Og jeg må innrømme at hvis en skole består av opp mot 90% ikke norsktalende barn, og særlig hvis det er en spesiell gruppe som dominerer veldig (uansett hvilken nasjonalitet det måtte være) så hadde jeg tenkt både en og to ganger om jeg ønsket at ungene skulle gå der. Risikoen for at det danner seg en egen sub-kultur ved siden av den norske er ganske stor. Og det er jo definitivt et moment i forhold til Groruddalen.

Men jeg må si at mitt sosialdemokratiske hjerte ble glad over å høre at den norske andelen ved Tøyen skole vokser igjen. For det er ikke tvil i min sjel om at noen av lærerne i landet som står på aller mest, er de som jobber i skolene med dårligst rykte og størst utfordringer. Heia Tøyen og nye Hersleb!

[Serafina.]

Det er rart hvordan kroppen virker når det er noe som ikke stemmer. Jeg hadde en merkelig opplevelse med det i fjor etter en aldeles forjævlig jobbopplevelse. Apropos det Mafalde skrev, så er det fortsatt noen av de som mistrives i det miljøet som fortsatt er der. Det er noe med en merkelig trygghetsfølelse tror jeg, i stedet for å gå litt ut av egen komfortsone og få det bedre.

Anyway: Da jeg begynte å skjønne hva som skjedde der og at min rolle i det hele var en helt annen enn jeg trodde, utløste det terapiarbeid med og uten hjelp. Midt oppi denne prosessen fikk jeg en enorm trang til å pusse opp i stuen. Det var helt merkelig, men kroppen nærmest skrek etter å begynne med malingsarbeidet. Ny farge på veggene og ommøblering gjorde susen, samt selvsagt ny jobb med et helt annet miljø, som ikke ødelegger psyken.

[Ciara]

Skal ikke se bort fra at de hadde sine stressa øyeblikk, huleboerne også. Sett fra vår moderne synsvinkel fremstår nok "gamle dager" relativt stressfritt, men de hadde nok sitt å stri med da også. Selv om smarttelefonen ikke var oppfunnet.

Men jo, at det tempoet og de kravene vi forholder oss til i dag er høye, er ikke til å komme bort fra. Og selv om mobilen bare er et symbol, så synes jeg det er et veldig bra symbol- det er fullt kjør i alle kanaler, hele tiden. Man får liksom aldri fred. Når satt jeg sist helt alene og gjorde ingenting, eller lot tankene fly i alle retninger? Jeg tror det ofte blir altfor lite tid til det, for all ledig tid fylles opp med... dill og dall og eposter og nyhetsvarsler. Og da ender man jo ofte med en overload, på en eller annen måte.

Uansett, jeg fikk med meg den uvanlig åpenhjertede posten da du skrev den i går, og har siden da hatt lyst til å oversende en gedigen Tøft av deg å gå til det skrittet, og veldig veldig smart! Ofte er det ikke så mye som skal til, noen nye perspektiver, litt opprenskning i fastgrodde mønstre og tankemåter kan gjøre mye- og det er ekstremt mye lettere med litt hjelp utenfra. For uansett hvor flink man er selv til å reflektere og være bevisst, så er det også mye som skjer på autopilot.

Og jeg har mange ganger kjent på en slags mild tristhet når jeg møter mennesker (dette er generelt altså, overhodet ikke myntet på deg! ) som tilbringer livet med å sitte fast i uhensiktsmessige mønstre og går i ring, på nytt og på nytt, og ikke fatter hvorfor de samme problemene dukker opp igjen og igjen. Hvis du bare hadde giddet å ta det på alvor og gå tre meter utenfor komfortsonen, så kunne det blitt så mye bedre, liksom. Det er jo lett å latterliggjøre den amerikanske "en shrink til hver person"-myten, men i alle fall her i Norge tror jeg det er mange som velger å overse problemene, eller skal "fikse sjøl", eller tenker at det jo ikke er sååå ille, og dermed ender opp med å gjøre ingenting. Og med tanke på hvor mange som kunne fått god hjelp bare av noen få timer hos en effektiv psykolog, så er det innmari synd. Folk flyr jo til fastlegen så fort det krisler litt i halsen, men hode-ting som gjør tilværelsen vanskeligere overser man glatt.

Nei, heia deg! Og jeg tror dette blir kjempebra! Sikkert ikke behagelig, og kanskje ganske tøft, men uansett et veldig smart trekk!

Og det der svarte hullet av en energisugerperson må jo bare bort, på en eller annen måte. Ære være deg for å ikke eksplodere, men det høres definitivt ut som han er i kategorien to avsnitt over, og da blir det mye å forlange at folk skal orke å være til stede over lengre tid. Kjipt at han har det kjipt, men det er jo til syvende og sist hans eget ansvar...

Når det gjelder Groruddalen (sånn apropos ingenting) har jeg inntrykk av at den er bedre enn sitt rykte. Det gjelder jo for så vidt store deler av østkanten Men de jeg kjenner som bor på Ellingsrud og Furuset og Romsås, har ingen hast med å flytte derfra. Men jeg tror nok at det varierer ganske mye fra sted til sted, også innenfor relativt små områder. Sånn var det da jeg bodde på Enerhaugen i alle fall- noen deler av Tøyen var helt OK, mens andre var smått ubehagelige. Og så er det dette med barn og skolekretser, da... Jeg er veldig fornøyd med ungenes skole, og der er det vel 60% ikke etnisk norske barn, men der er det en god blanding av mange forskjellige kulturer. Og jeg må innrømme at hvis en skole består av opp mot 90% ikke norsktalende barn, og særlig hvis det er en spesiell gruppe som dominerer veldig (uansett hvilken nasjonalitet det måtte være) så hadde jeg tenkt både en og to ganger om jeg ønsket at ungene skulle gå der. Risikoen for at det danner seg en egen sub-kultur ved siden av den norske er ganske stor. Og det er jo definitivt et moment i forhold til Groruddalen.

Men jeg må si at mitt sosialdemokratiske hjerte ble glad over å høre at den norske andelen ved Tøyen skole vokser igjen. For det er ikke tvil i min sjel om at noen av lærerne i landet som står på aller mest, er de som jobber i skolene med dårligst rykte og størst utfordringer. Heia Tøyen og nye Hersleb!

Det som i hvert fall er sikkert, er at steinaldermenneske og dagens moderne menneske er ganske like. Stress reagerer vi, for eksempel likt på. Men det er jo ganske forskjellig å få høyt adrenalinnivå fordi man holder på å bli drept av en løve (hehe, kom ikke på noe bedre eksempel), og fordi man har for mange ubesvarte mail i innboksen, for mye rot hjemme og for mange ukjøpte bursdaggaver....

Det som har overrasket meg før, er at man faktisk også kan være ganske stresset uten å være spesielt bevisst på det. Jeg har en relativt harmløs kronisk sykdom som gir fysiske utslag ved stress, og fikk meg en aha-opplevelse av det. For jeg følte meg jo ikke spesielt stresset og var heller ikke så travel, men tankene fløy jo hele tiden.

Ja, jeg kjenner meg igjen med det du skriver om autopilot. For en ting er jo hva man forstår, en annen hva man faktisk gjør. Og i blant tenker jeg definitivt annerledes enn jeg vet jeg BURDE tenke. Jeg kan gjøre alt jeg skal til jeg blir svart i blikket og tenke at dette er helt idiotisk, INGEN bryr seg om om jeg gjør dette akkurat nå og ikke slapper av litt i stedet. Men så har jeg tydeligvis en særdeles sterk pliktstemme som bare overhører det.

Og helt enig med deg, det er mange som kjører seg fast i gamle mønstre. Jeg kan også bli ganske forbløffet og trist av det. Som en venn av oss, som strever og strever med å komme videre her i livet, bare at han bruker de samme metodene som han har brukt de siste ti årene uten å lykkes. Og han er slett ikke åpen for andre forslag, så jeg tror nok han egentlig vet det selv også.

Jeg vet ikke, om jeg kan få skryte litt av meg selv i denne sammenhengen her så er jeg vel enig i det du sier. Jeg har i grunnen alltid sett ganske klart hva som fungerer og ikke, og hatt en vilje til å gjøre noe med det. Jeg er ikke tilfreds med å kjøre meg fast i den gamle tralten. Men det er den rasjonelle delen av meg som overstyrer. Den irrasjonelle delen av meg synes at jeg er både pysete og dramaqueen på samme tid

"Det svarte hullet" som du så treffende beskrev ham er i definitivt i den kategorien mennesker. Altså den kategorien som setter seg ned og venter på at tilværelsen på mirakuløst vis skal bli bedre, helt av seg selv. En som tror at han ikke har noen valgmuligheter. Det er jo forferdelig trist.

Men det jeg har tenkt mest på: Man skal gjøre sitt beste for seg selv. Ikke minst når man har barn. Det er ikke alle mønstre man behøver å videreføre til barna, akkurat. De skal få ha sine helt egne problemer, problemer de ikke har arvet fra far og mor

Det er rart hvordan kroppen virker når det er noe som ikke stemmer. Jeg hadde en merkelig opplevelse med det i fjor etter en aldeles forjævlig jobbopplevelse. Apropos det Mafalde skrev, så er det fortsatt noen av de som mistrives i det miljøet som fortsatt er der. Det er noe med en merkelig trygghetsfølelse tror jeg, i stedet for å gå litt ut av egen komfortsone og få det bedre.

Anyway: Da jeg begynte å skjønne hva som skjedde der og at min rolle i det hele var en helt annen enn jeg trodde, utløste det terapiarbeid med og uten hjelp. Midt oppi denne prosessen fikk jeg en enorm trang til å pusse opp i stuen. Det var helt merkelig, men kroppen nærmest skrek etter å begynne med malingsarbeidet. Ny farge på veggene og ommøblering gjorde susen, samt selvsagt ny jobb med et helt annet miljø, som ikke ødelegger psyken.

Så interessant!

For det første hørtes jo det veldig tøft ut. Men så bra av deg at du skjønte at du måtte vekk derfra og finne deg en annen jobb. Jeg kjenner mennesker i begge kategorier, og det virker som om det å bli i samme jobb i sånne situasjoner veldig ofte er et dårlig valg. En arbeidsplass og et arbeidsmiljø er ikke så lett å forandre.

Jeg tror ofte noen overflatiske endringer kan hjelpe på, enten det er i hus, noen nye klær eller andre tiltak. Det er noe veldig tilfredsstillende ved å kunne se forandringer Må ha vært veldig bra noen måneder senere, da, da du hadde ny jobb og ny stue!

[Gjest Nesevisa]

Apropos: jeg lærte her om dagen at Ötzi, som de fant oppi Alpene, visstnok hadde vært under enormt stress de tre siste leveukene sine (som altså var for noen tusen år siden). Det har forskere kunnet se gjennom å studere neglene hans!

[Ciara]

Nå, dere!

Sånn apropos oppussing når man endrer på andre ting her i verden....

Allis, når jeg har fått meg denne North sofaen (hjørnesofaen var faktisk fin!) og Norrgavelbordet, da trenger jeg en lampe over sofaen. Og jeg blir bare mer og mer glad i danske klassikere som egentlig er ganske trauste. Jeg er lei av den harde minimalistiske stilen med ekstreme kontraster (svart og hvitt) og strenge linjer. Så over sofaen ønsker meg denne fra Le Klint i eik: http://lyseideer.no/nettbutikk/le-klint/le-klint-324?keyword=le+klint. Den er så traust og kul på en gang at jeg ikke klarer å motstå den

Så må jeg fortsette prosjekt grønn stue. Der har det stanset litt opp på grunn av altfor mange kveldsplaner i det siste.

Nå som det er høst har jeg dratt fram pleddet igjen (som betyr at guttene leker hytte og gjemsel med det hver ettermiddag igjen ). Og jeg funderer på å bytte ut de florlette hvite gardinene mine med noen i lin. Ikke minst tenkte jeg på det her en kveld jeg så True Detective og en litt langvarig sexscene kom på - vi har ganske mye innsyn i stua og tv'en er plassert slik at alle som går forbi ser skjermen

Det er de ganske rasjonelle ønskene.

Så har du de irrasjonelle ønskene. Jeg er helt forelsket i disse: http://www.ting.no/merker/zuny

Tror det må bli en flodhest på meg snart. Jeg får kamuflere dette barnslige ønsket som en gave til gutta boys

[Ciara]

Når det gjelder Groruddalen (sånn apropos ingenting) har jeg inntrykk av at den er bedre enn sitt rykte. Det gjelder jo for så vidt store deler av østkanten Men de jeg kjenner som bor på Ellingsrud og Furuset og Romsås, har ingen hast med å flytte derfra. Men jeg tror nok at det varierer ganske mye fra sted til sted, også innenfor relativt små områder. Sånn var det da jeg bodde på Enerhaugen i alle fall- noen deler av Tøyen var helt OK, mens andre var smått ubehagelige. Og så er det dette med barn og skolekretser, da... Jeg er veldig fornøyd med ungenes skole, og der er det vel 60% ikke etnisk norske barn, men der er det en god blanding av mange forskjellige kulturer. Og jeg må innrømme at hvis en skole består av opp mot 90% ikke norsktalende barn, og særlig hvis det er en spesiell gruppe som dominerer veldig (uansett hvilken nasjonalitet det måtte være) så hadde jeg tenkt både en og to ganger om jeg ønsket at ungene skulle gå der. Risikoen for at det danner seg en egen sub-kultur ved siden av den norske er ganske stor. Og det er jo definitivt et moment i forhold til Groruddalen.

Men jeg må si at mitt sosialdemokratiske hjerte ble glad over å høre at den norske andelen ved Tøyen skole vokser igjen. For det er ikke tvil i min sjel om at noen av lærerne i landet som står på aller mest, er de som jobber i skolene med dårligst rykte og størst utfordringer. Heia Tøyen og nye Hersleb!

Dette glemte jeg jo å svare på.

Groruddalen er nok bedre enn sitt rykte, ja. Jeg vet jo om flere som bor der og som trives kjempegodt! Men akkurat det med skolene er jeg også opptatt av, og det var grunnen til at vi havnet akkurat her. Her er det også 50-60% minoritetsspråklige, men som deg synes jeg det er en verden unna Mortensrud som har 98%(!!!!!).

Synd, i grunnen, for man burde jo i grunnen jevne ut dette litt ved å flytte nettopp til slike steder.

[Ciara]

Apropos: jeg lærte her om dagen at Ötzi, som de fant oppi Alpene, visstnok hadde vært under enormt stress de tre siste leveukene sine (som altså var for noen tusen år siden). Det har forskere kunnet se gjennom å studere neglene hans!

Hvis man sitter fast i bresprekk eller ble drept (eller hva det nå var som skjedde med Ötzi?) kan jeg godt forstå at han var sykt stressa. Stakkars.

[¤flicka¤]

Så har du de irrasjonelle ønskene. Jeg er helt forelsket i disse: http://www.ting.no/merker/zuny

Tror det må bli en flodhest på meg snart. Jeg får kamuflere dette barnslige ønsket som en gave til gutta boys

Høres kjent ut, jeg kjøpte et par slike bokser http://www.leke-torget.no/assets/img/bilder_nettbutikk/58aa816e37f718fcee55fb887da7b9a0-image.jpeg til guttungen, mest av alt fordi jeg synes de var så morsomme å se på. Han har et par med forskjellige dyr på, og de er faktisk ganske fine i stua. Klarer nesten å overbevise meg selv om at det er for hans skyld at jeg kjøper slike ting

Mye av det andre du skriver er også kjent, jeg tror det er veldig lurt å ta en fot i bakken innimellom og gjøre opp en slags status. Har gjort det selv, og ja med hjelp av psykolog. Skulle ønske jeg var en av dem som (tilsynelatende) surfer bekymringsløst gjennom livet, men det er vel på tide å innse at jeg aldri blir en av dem

[Ciara]

Høres kjent ut, jeg kjøpte et par slike bokser http://www.leke-torget.no/assets/img/bilder_nettbutikk/58aa816e37f718fcee55fb887da7b9a0-image.jpeg til guttungen, mest av alt fordi jeg synes de var så morsomme å se på. Han har et par med forskjellige dyr på, og de er faktisk ganske fine i stua. Klarer nesten å overbevise meg selv om at det er for hans skyld at jeg kjøper slike ting

Mye av det andre du skriver er også kjent, jeg tror det er veldig lurt å ta en fot i bakken innimellom og gjøre opp en slags status. Har gjort det selv, og ja med hjelp av psykolog. Skulle ønske jeg var en av dem som (tilsynelatende) surfer bekymringsløst gjennom livet, men det er vel på tide å innse at jeg aldri blir en av dem

Vet du, jeg blir så oppløftet av å lese svarene deres! Ikke at jeg har trodd at alle andre takler alt helt utmerket hele tiden, men det er en trøst i at vi er flere i samme båt. Håper det var nyttig for deg og bragte deg noen skritt videre.

...og de kassene var jo dødskule.

Selv skal jeg finne meg noen sånne kasser som ser ut som store legoklosser

[venus78]

Hei Ciara!

Jeg har sniklest i boken din en stund,men har vært for sjenert til å si noe.

Ønsket bare å si hei :-)

[Ciara]

Hei Ciara!

Jeg har sniklest i boken din en stund,men har vært for sjenert til å si noe.

Ønsket bare å si hei :-)

Hei! Velkommen hit

[Gjest AllisHagtorn]

Hva slags farge og stoff valgte du på sofaen?

Går nok for North sjøl når alt kommer til alt. Men det blir litt til, så vi får holde ut med skabbbefengt utgulpet sofa med hull i stoffet. Ombruk er bra

Tror jeg må legge den ut på "gis bort" på Finn når jeg får meg ny. Den egner seg ikke for salgs

Bokhyller ja, det er vel bare egentlig sånn oppbevaringssystem - Cell, og så har vi en gjeng Ikeabokhyller hjemme og sinnsykt mange bøker i boden der(i den gamle leiligheten som vi leier ut), men nå har mannfolket her kjøpt så ange nye bøker at utvidelse trengs.

Er litt stress å bo sånn "halvveis", for egentlig har vi endel kunst og bøker i hjembyen - og så blir det så stress å flytte det opp hit, men så plutselig har man bodd her i noen år og så kunne man like gjerne gjort det.

[¤flicka¤]

Jeg er nok veldig hipster, for jeg ønsker meg veldig sånne muuto-hyller, stacked heter de vel? Har til og med brukt tid på å tegne forskjellige hyllekonfigurasjoner, for de har faktisk en sånn "hylle-planlegger" a la IKEA sin kjøkkenplanlegger! Når det er sagt så har jeg et par meter med Billy-hyller også, og det er ingenting galt å si om den sånn egentlig.

Og så var vi smartere enn vi fortjener når vi kjøpte sofa, for det ble en brungrå stoffsofa som er veldig tilgivende for flekker. Men vi kjøpte den pre-guttunge så det var ikke i våre tanker dengang

[Ciara]

Hva slags farge og stoff valgte du på sofaen?

Går nok for North sjøl når alt kommer til alt. Men det blir litt til, så vi får holde ut med skabbbefengt utgulpet sofa med hull i stoffet. Ombruk er bra

Tror jeg må legge den ut på "gis bort" på Finn når jeg får meg ny. Den egner seg ikke for salgs

Bokhyller ja, det er vel bare egentlig sånn oppbevaringssystem - Cell, og så har vi en gjeng Ikeabokhyller hjemme og sinnsykt mange bøker i boden der(i den gamle leiligheten som vi leier ut), men nå har mannfolket her kjøpt så ange nye bøker at utvidelse trengs.

Er litt stress å bo sånn "halvveis", for egentlig har vi endel kunst og bøker i hjembyen - og så blir det så stress å flytte det opp hit, men så plutselig har man bodd her i noen år og så kunne man like gjerne gjort det.

Har ikke gått til innkjøp, altså. Men det jeg synes så finest ut på nett i hvert fall er stoffet som heter cruz i grått.

Cell er fint Vi har Billy, vi, men mannen har bygd dem inn. Veldig fint, faktisk!

Men er dere sikre på at dere skal tilbake til hjembyen da?

Jeg er nok veldig hipster, for jeg ønsker meg veldig sånne muuto-hyller, stacked heter de vel? Har til og med brukt tid på å tegne forskjellige hyllekonfigurasjoner, for de har faktisk en sånn "hylle-planlegger" a la IKEA sin kjøkkenplanlegger! Når det er sagt så har jeg et par meter med Billy-hyller også, og det er ingenting galt å si om den sånn egentlig.

Og så var vi smartere enn vi fortjener når vi kjøpte sofa, for det ble en brungrå stoffsofa som er veldig tilgivende for flekker. Men vi kjøpte den pre-guttunge så det var ikke i våre tanker dengang

Stacked er superfine. Ønsker meg et par selv til kjøkkenet - må ha et system for kokebøkene (jeg nesten aldri bruker)

Vi var også smarte da vi kjøpte sofa sist. Mikrofiber er fantastisk! Men nå skal de ned i kjellerstua, og ny i stua etter hvert. Knisekontoen må bare bli litt fullere først.

[Ciara]

Denne er jo også fin!

[Ciara]

eller denne:

[Ciara]

Med disse lampene til:

Blir dyrt for nissen i år, dette.

[Gjest AllisHagtorn]

Tror faktisk jeg likte best North. Tror jeg. Den er iallefall litt mer tidløs, og fremstår som hjørnesofa istedetfor sånne med lang puff som jeg egentlig ikke kan utstår utseende men elsker å ligge i

Mannen er sikker på at vi skal tilbake forråsidetsånn