Gå til innhold

Uten en rød tråd


Ciara

Anbefalte innlegg

Gjest AllisHagtorn

Interiørkonsulentene mine!

Hva synes dere om dette bordet? http://www.lunehjem.no/interior/mobler/bord/tradition-hoof-table-large

Og er hva er finest, dette eller Norrgavel-bordet?

Jeg mener det bordet der er på salgs som utstillingsmodell(mulig jeg tar feil nå, men det så utrolig kjent ut og jeg tenkte faktisk på deg når jeg så det, fordi jeg lurte på hva slags diameter det hadde :P ) på den butikken ikke så langt fra Youtgstorvet....i....hva heter gata..møllergata? Nei. Jo. I kjelleren i såfall. Er et par uker siden jeg var der altså.

Ring før du løper ned i tilfelle jeg husker feil, men det var altså et liknende bord på salg da i kjelleren.

Jeg mener 100% Norrgavel sitt, uten tvil. Det er vakkert. Det blyantbordet er kult. Men om det var bordet på salg, og fortsatt er det så......tja. Jeg mener Norrgavel sitt tåler endel år bedre i ulike miljø/stiler enn blyantbordet. Blyantbordet krever endel av alt i huset omtrent føler jeg, men du har vel sånn stil - så dah...

Endret av AllisHagtorn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes du må kjøpe det du liker best. Dette er basert på egen erfaring der jeg har latt meg overtale til å kjøpe det som jeg likte nest best, og da er veien kort til anger og ønske om å bytte ut,.. Igjen...

Korriger meg hvis jeg tar feil, men tror det er Norrgavel sitt som er favoritten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror forresten treverket i bordet kommer til å gjøre seg kjempefint mot det grønne :)

Nå er stuetaket ferdig grunnet (av meg, Serafina, mannen streiker. Det viser seg nemlig at jeg i et lyst øyeblikk påstod at jeg fint kunne grunne stuetaket, og det brukte han mot meg nå. Vel, jeg hadde jo rett - det gikk helt fint - men fy f@@"& så kjedelig!). Mannen skal ta de andre strøkene, de får jeg ikke lov til å ta, heldigvis. Men bare med grunningen i boks er det en lettelse. Det mørke tretaket har virkelig fått hele stua til å se mye mørkere ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett, Serafina. Norrgavel it is!

Bra. Da blir du fornøyd. :)

Tror forresten treverket i bordet kommer til å gjøre seg kjempefint mot det grønne :)

Nå er stuetaket ferdig grunnet (av meg, Serafina, mannen streiker. Det viser seg nemlig at jeg i et lyst øyeblikk påstod at jeg fint kunne grunne stuetaket, og det brukte han mot meg nå. Vel, jeg hadde jo rett - det gikk helt fint - men fy f@@"& så kjedelig!). Mannen skal ta de andre strøkene, de får jeg ikke lov til å ta, heldigvis. Men bare med grunningen i boks er det en lettelse. Det mørke tretaket har virkelig fått hele stua til å se mye mørkere ut!

Flink! Jeg tror det blir kjempefint. Vi bytter bilder etterhvert?

Det gjør en enorm forskjell å få hvite tak og vinduskarmer. Jeg mistet selvtilliten verd maling etter å ha malt et kjøkkentak et ukjent antall ganger uten at det ble pent. Trudde meg til å male soveromstaket nå, men etter strøk 2 ble det riktig så pent og vips er selvtilliten tilbake. Og godt er det siden jeg må gjøre det selv. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bord begge to. Men jeg holder nok en knapp på norrgavel.

Det blir nok mye lysere i stua ja, kan tenke meg det blir deilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest AllisHagtorn

Hvordan gjør folk det generelt med unger/babyer og oppussing?

Selv reagerer jeg fort på maling, lim osv- og vet jo at det gjerne tar litt tid for avgasser å flate ut fra de høye skalaene, men altså; når ca er det liksom?

Altså; når kan kids og babyer oppholde seg i nyoppusset oppholdsrom/soverom?

Har bare lest de retningslinjene ang nyfødte, og da er det jo helst 3 og senest 1 mnd som gjelds- men de sier ingenting om eldre babyer og barn liksom.

Endret av AllisHagtorn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var litt vanskelig å si ang bordene, men som Allis tenker jeg at blyantbordet krever mer av interiøret for øvrig. At det kanskje kan se litt malplassert ut i en del hjem? Hva skal treverk var det på glassbordet? Enig i at sånt treverk er veldig fint sammen med grønt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*komme heseblesende løpende tre sider for sent, med et innspill til et tema som for lengst er glemt av alle andre og slett ikke passer i en interiørdiskusjon*

... men jo! Det var dette med gutter som vokser seg for store til å være kosete. Og jeg vil bare si at sånn trenger det slett ikke bli! :)

Min lange, ulenkelige fjortis med de stinkende fotballføttene nekter å legge seg før han har fått nattakos og "Glad i deg" fra både mamma og pappa og eventuelle andre som måtte være oppe. Så det er håp, altså! Jeg må nok innrømme at fysisk kosing i offentligheten er begrenset til et klapp på skuldra eller litt rusking i håret ("Gi deg, mamma, sveisen min!"), men skjult bak hjemmets fire vegger kan ungene i slyngelalderen lett komme og sette seg tett inntil mamma eller stjele en klem :)

(men det avhenger nok mest av personligheten. Eldstejenta er langt mindre kosete, og har droppet nattaklemmen for lengst. Men jeg får klem når hun skal på tur og blir borte en stund, og i går måtte hun gjemme seg bak mamma da Young Morse var på det skumleste. Det er nesten kos, det også! ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør folk det generelt med unger/babyer og oppussing?

Selv reagerer jeg fort på maling, lim osv- og vet jo at det gjerne tar litt tid for avgasser å flate ut fra de høye skalaene, men altså; når ca er det liksom?

Altså; når kan kids og babyer oppholde seg i nyoppusset oppholdsrom/soverom?

Har bare lest de retningslinjene ang nyfødte, og da er det jo helst 3 og senest 1 mnd som gjelds- men de sier ingenting om eldre babyer og barn liksom.

Jeg er ikke helt sikker, altså, men jeg mener at det er rundt 3 dager. Mener å ha sett en graf et eller annet sted, muligens på skolen i et fag om arbeidsmiljø og yrkesrenhet... I tillegg bør man lufte ganske godt.

Selv maler vi med vannbasert maling, som Jotun Lady, men disse har litt lengre herdetid enn maling basert på organiske løsningsmidler. Sjekket sikkerhetsdatabladet (på Jotuns hjemmesider), og der står det at det er klassifisert som ufarlig. Men generelt ville jeg sjekket databladet til malinga dere bruker :)

Jeg ville nok holdt babyen unna en god stund hvis jeg var usikker! :)

Endret av Stjernesol
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, travle dager!

Bra. Da blir du fornøyd. :)

Flink! Jeg tror det blir kjempefint. Vi bytter bilder etterhvert?
Det gjør en enorm forskjell å få hvite tak og vinduskarmer. Jeg mistet selvtilliten verd maling etter å ha malt et kjøkkentak et ukjent antall ganger uten at det ble pent. Trudde meg til å male soveromstaket nå, men etter strøk 2 ble det riktig så pent og vips er selvtilliten tilbake. Og godt er det siden jeg må gjøre det selv. :fnise:

Vil gjerne bytte bilder :)

Vi har trepaneltak, og det er heldigvis ganske lett å male, synes jeg. Sånne helt glatte tak er nådeløst avslørende hvis arbeidet ikke er godt nok gjort (og det er det ikke når jeg maler...).

Fine bord begge to. Men jeg holder nok en knapp på norrgavel.
Det blir nok mye lysere i stua ja, kan tenke meg det blir deilig!

Norrgavel :hjerte:

Hvordan gjør folk det generelt med unger/babyer og oppussing?

Selv reagerer jeg fort på maling, lim osv- og vet jo at det gjerne tar litt tid for avgasser å flate ut fra de høye skalaene, men altså; når ca er det liksom?

Altså; når kan kids og babyer oppholde seg i nyoppusset oppholdsrom/soverom?

Har bare lest de retningslinjene ang nyfødte, og da er det jo helst 3 og senest 1 mnd som gjelds- men de sier ingenting om eldre babyer og barn liksom.

Ja, nå svarer jeg bare ærlig.

Vi gjør ingenting annet enn å lufte godt mens vi holder på og så lenge som mulig etterpå. Vi bor i et hus hvor vi har måttet pusse opp litt etter litt og male stadig vekk, og hadde vi skullet vente i flere uker før rom skulle brukes hadde vi jo aldri kunnet pusse opp. Fordelen vi har er dog at det er en større bolig enn en leilighet, og at mange av rommene vi har pusset opp ikke er de vi oppholder oss i hele tiden (og som vi har kunnet lukke igjen og lufte godt i).

Men nå er heldigvis ingen av oss spesielt ømfintlige for maling.

Jeg syns det var litt vanskelig å si ang bordene, men som Allis tenker jeg at blyantbordet krever mer av interiøret for øvrig. At det kanskje kan se litt malplassert ut i en del hjem? Hva skal treverk var det på glassbordet? Enig i at sånt treverk er veldig fint sammen med grønt.

Finnes i forskjellige trevarianter, men jeg vil ha såpet eik :)

*komme heseblesende løpende tre sider for sent, med et innspill til et tema som for lengst er glemt av alle andre og slett ikke passer i en interiørdiskusjon*

... men jo! Det var dette med gutter som vokser seg for store til å være kosete. Og jeg vil bare si at sånn trenger det slett ikke bli! :)

Min lange, ulenkelige fjortis med de stinkende fotballføttene nekter å legge seg før han har fått nattakos og "Glad i deg" fra både mamma og pappa og eventuelle andre som måtte være oppe. Så det er håp, altså! Jeg må nok innrømme at fysisk kosing i offentligheten er begrenset til et klapp på skuldra eller litt rusking i håret ("Gi deg, mamma, sveisen min!"), men skjult bak hjemmets fire vegger kan ungene i slyngelalderen lett komme og sette seg tett inntil mamma eller stjele en klem :)

(men det avhenger nok mest av personligheten. Eldstejenta er langt mindre kosete, og har droppet nattaklemmen for lengst. Men jeg får klem når hun skal på tur og blir borte en stund, og i går måtte hun gjemme seg bak mamma da Young Morse var på det skumleste. Det er nesten kos, det også! ;) )

Å, så fint med sånne erfarne mammaer som kan komme og si at det kan gå bedre enn man frykter! :)

Hører jo hjerteskjærende historier om tenåringsbarn som ikke engang vil gå ved siden av foreldrene sine....

Jeg er ikke helt sikker, altså, men jeg mener at det er rundt 3 dager. Mener å ha sett en graf et eller annet sted, muligens på skolen i et fag om arbeidsmiljø og yrkesrenhet... I tillegg bør man lufte ganske godt.

Selv maler vi med vannbasert maling, som Jotun Lady, men disse har litt lengre herdetid enn maling basert på organiske løsningsmidler. Sjekket sikkerhetsdatabladet (på Jotuns hjemmesider), og der står det at det er klassifisert som ufarlig. Men generelt ville jeg sjekket databladet til malinga dere bruker :)

Jeg ville nok holdt babyen unna en god stund hvis jeg var usikker! :)

Godt tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maling: jeg malte siste strøket på soverommet på søndag og det er først i dag jeg synes malingslukten har blitt såpass borte at jeg kan sove der. Har luftet hele tiden. Gleder meg til å sove i ordentlig seng igjen og særlig etter alt slitet jeg har hatt med å montere den i kveld. Puh! Handyman, hvor er du? ;)

Jeg er verken barn eller baby, så deg kan hende det kan være lurt å vente enda lenger hvis det er barnerom.

Da jeg malte stuen kan jeg ikke huske det luktet så mye, men da brukte jeg rommet hele tiden.

Edit: irriterende autocorrect.

Endret av Serafina.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AllisHagtorn

Maling: jeg malte siste strøket på soverommet på søndag og det er først i dag jeg synes malingslukten har blitt såpass borte at jeg kan sove der. Har luftet hele tiden. Gleder meg til å sove i ordentlig seng igjen og særlig etter alt slitet jeg har hatt med å montere den i kveld. Puh! Handsaming, hvor er du? ;)

Jeg er verken barn eller baby, så deg kan hende det kan være lurt å vente enda lenger hvis det er barnerom.

Da jeg malte stuen kan jeg ikke huske det luktet så mye, men da brukte jeg rommet hele tiden.

Nei, iallefall når jeg har sett på de grafene for hundre år siden så mener jeg det var snakk om uker før avgassing var flatet ut - så det gir mening det med 1 mnd minimum på barnerom.

Du er ikke barn eller baby, nei? :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, iallefall når jeg har sett på de grafene for hundre år siden så mener jeg det var snakk om uker før avgassing var flatet ut - så det gir mening det med 1 mnd minimum på barnerom.

Du er ikke barn eller baby, nei? :ler:

Jeg tror også det er uker før alle avgasser er ute. Tenker at med gjennomtrekk om natten så overlever jeg - forhåpentligvis. :fnise:

Gamledagers oljemaling var på noen måter bedre. Den luktet ille, men når lukten var borte var det heller ikke flere avgasser. Lett å forholde seg til.

Men er ikke den nye Sense-malingen mye mer avgassfri og barnevennlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, iallefall når jeg har sett på de grafene for hundre år siden så mener jeg det var snakk om uker før avgassing var flatet ut - så det gir mening det med 1 mnd minimum på barnerom.

Du er ikke barn eller baby, nei? :ler:

Har! :fnise:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Softie var syk i dag, og jeg hjemme fra jobb. Han var heldigvis ikke veldig dårlig, han hadde lav feber, rennende nese og smale øyne. Men formen og humøret var det ikke noe å si på.

Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Sykt barn-dager kan være veldig fine. Når man nå først må være hjemme er det sjeldent fredelig å kunne være hjemme med ett barn og konsentrere seg helt om det. Og siden Softie slapper godt av i vogn fortsatt (ellers står han sjelden stille), trillet vi en tur til nærmeste senter og kjøpte fredagsblomster. Da han sov og litt ellers fikk jeg gjort unna en del jobboppgaver som ikke kunne vente. Og jammen fikk jeg vasket en god del i huset og tatt unna all klesvask.

Men først og fremst koste jeg meg med Softie. Softie som kommer med lengre og lengre setninger for hver dag. Og som skjønner skremmende mye. Og det blir tydeligere og tydeligere at han har mye humor. Han har alltid vært en blid unge, men nå er han morsom. Plutselig stikker det et bustete hode og to smilende smale øyne fram mens han roper: Tittei!

Og i butikken sjarmerte han damene. For guttungen sier "Ha det!" til kassadamene, slenger inn "Takk" jevnlig, både der det passer og der det ikke passer.

Og til meg sier han: "Este deg!" :hjerte:

Så hjemme med sykt barn kan være riktig så hyggelig, det :)

På jobb er jeg også fornøyd om dagen. Jeg har kommet skikkelig inn i jobben nå, og begynner å se at arbeidet mitt kaster av seg. Det er stadig litt flere møter, og det går stadig litt bedre. Og det er helt sinnsykt motiverende. Så motiverende at jeg må passe meg litt, for jeg sjekker allerede mailen nok hjemme om kvelden.

Men nå er det helg! Jeg har blomster og tenkte lys på bordet, Siri Hustvedts siste ligger halvlest i sofaen, og oppefra kan jeg høre Eldstemann puste tungt i søvne (ser dere, selv lytte hus er det noe bra ved! :)).

God helg, alle sammen. Måtte den bli avslappende og fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det forresten noen som vet når man bør ta inn pelargonia for overvintring? Jeg har to ute som har vokst seg store i sommer, og tenkte jeg skulle forsøke å ta vare på dem til neste år. Nå har vi ingen kjølig kjeller, men en mørk kjellerbod - så det er forsøket verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser som sagt Siri Hustvedts siste: "The Blazing World". Det er én setning der hittil jeg har streket under fordi jeg synes den beskriver et veldig interessant fenomen: "Accumulated experience always alters perception of the past."

Det er det samme fenomenet som i mye av Knausgårds forfatterskap, nemlig at fremtiden virker tilbake på fortiden og endrer synet man har på den. Endeliktet til Knausgårds far - undergangen hans som godt voksen, der han har flyttet hjem til sin gamle mor og er dypt alkoholisert, kaster en skygge over beskrivelsene om ham som ung mann og far - det er som om vi ser at undergangen starter allerede der, og overtolker det negative i hans personlighet. Knausgård skrev en annen bok der essensen er den samme, og den heter "En tid for alt" - jeg leser den som "Én tid for alt". Fortid blir til nåtid og fremtid, og fremtiden påvirker fortiden når vi leser og når vi tenker på menneskeskjebner rundt oss.

Jeg tror vi mange ganger har et sterkt behov for å lage oss koherente historier om verden, det må finnes frampek hvis en slutt er dramatisk. Vi klarer ikke å akseptere en lykkelig pappa Knausgård som ung når vi vet at han døde ulykkelig, selv om det meget godt er mulig.

Jeg synes denne tanken er veldig spennende, for det sier noe om at minner er ganske upålitelige. Jeg hadde for eksempel en ekstremt karismatisk bestefar - en mann utenom det vanlige: Livlig, full av påfunn, rastløs, likte å være sentrum, kunne finne på mye sprøtt for underholdningsverdiens skyld. Som gammel mann døde han mye på grunn av det, han orket ikke en isolert tilværelse på sykehjem uten publikum, nektet å finne seg i at kroppen begrenset ham. I et raserianfall løp han ut av sykehjemmet, falt og slo hodet. Og alle minnene jeg har tatt vare på om han er jo slik. Jeg husker ablegøyene. Hvordan han fikk meg til å le ved å være så utypisk gammel. Jeg husker ikke de kjedelige tingene om ham, enda det må ha vært mange av dem også - han var tross alt familiefar og forsørger. Men jeg kan altså nesten ikke huske at han gjorde noen plikter, og det sier mer om minnet mitt enn om ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AllisHagtorn

Jeg har tenkt og erfart endel på dette med påvirkning av minner - ikke minst at man etterhvert lurer på om man husker det annerledes med tiden. Og ikke minst; minner fra tidlige barneår; ville det sett annerledes ut om man så situasjonen utenfra nå? Er det ting man gjerne skulle hatt, eller kanskje ikke skulle hatt innsikt i?

Ikke minst defineringen av menneskers personlighet utfra egne minner av en periode. Ofte ser man jo eksempelvis søsken kunne ha totalt ulike skildringer av samme person(ofte forelder), og veldig ofte henger skildringene sammen med hvordan de ellers skildrer ting.

Jeg har tatt meg i noen ganger å lytte til barndomsvenner med rimelig spesielle oppvekster, og jeg vet jo hvordan de hadde det. Så har de kommet i en fase hvor de så gjerne vil redefinere seg selv, og da forteller de om en nesten helt annerledes fortid. Jeg har mange ganger lurt på om det er skam, behov for fasade eller fortrenging, men har liksom bare latt de holde på.

Mest av alt virker det som de har behov for denne sammenhengen; ingen skal helst forandre seg.

Oppfatter man dem gode nå, så måtte det være slik i fortiden også - ellers gir det liksom ingen mening.

Så har jeg selv tatt meg mange ganger i å lure på dette med pålitelighet rundt minner; er minnet slikt fordi man har gjenskapt om og omigjen den varianten av sannheten, eller har det noe med egenutvikling å gjøre?

Ganske interessant hvor mye hjernen kan finne på og omkonstruere ting ;)

Blærk - jeg skal være alenemor mens mannfolket blir kanonfull i bryllup(han sier han omtrent ikke orker røre alkohol, jeg ignorerer illusjonen og sier at han gjerne kan holde seg borte fra spritbordet :ler: ), og så den fryktede jobbstart til mandag. Et nytt liv, for å si det forsiktig. Grugleder meg noe så maksimalt!

Og i den forbindelse har jeg et spørsmål; når starter rushtiden på tbanene vil du si? Drar jo fra et relativt sentralt stopp og hadde en illusjon om at 7.30 kanskje betydde ledig plass, men det er vel bare å glemme? Det er liksom smekkfullt fra kl 07.00? Har kontorplass på østkanten, så det blir kanskje bare fullt frem til Oslo S da og så nokså mye ledig siden jeg drar motsatt vei enn folk flest? (ikke et sted hvor sinnsykt mange har kontorplass av type Helsfyr liksom)......får vel bare fra frem sykkelen etterhvert tenker jeg ;)

Endret av AllisHagtorn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp - minner handler mye om hvordan mennesker har behov for å minnes noe eller noen. Og vi liker sammenhenger som ikke nødvendigvis er der.

Det minner (haha) meg om "Tsjekhovs pistol": Hvis det henger en pistol på veggen i første akt, må den fyres av i siste. Men livet er jo ikke sånn. Vi ser en enorm mengde ting hver eneste dag, og det betyr sjelden noe som helst. Men motsatt - hadde noen faktisk fyrt av den pistolen, ville man antakelig tillagt den mye større betydning i fortiden.

Spennende tider, Allis! Hvordan er morgenrutinene deres, skal du for eksempel amme før du drar hjemmefra, eller kan du stikke ut av døra så tidlig du vil? Jeg elsker jo å hoppe på bussen halv sju, for da er det bare fred og ro overalt. Men det er ikke sikkert det er så lett for deg - er du på jobb sju og har én time ammefri kan du jo plutselig dra hjem klokka to - og det er kanskje ikke alle arbeidsgivere så glade for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...