Uten en rød tråd

[Wolfmoon]

Nå har jeg akkurat kommet inn døra på jobb, så på tide å jobbe. Men til slutt:

Bevis for hvor fryktelig de stakkars barna våre har det i Institusjonen Barnehagen:

Eldstemann: Blir møtt av ansatt med kommentaren "Neimen, der har vi jo sjefen! Vil du være med meg og Martin og leke med lego? Kom'a!" Eldstemann løper ivrig avgårde, tverrsnur, løper tilbake til meg for å få en hadet-klem, snur og løper tilbake igjen. Smiler og har ikke tid til å vinke.

Softie: Blir møtt av ansatt med kommentaren "God morgen, Softie! Har du noen koser til meg i dag, da?" Softie løper og koser, så finner han seg en bok med slanger i (hans favoritt om dagen. "Sjange! Sjange!"), klatrer opp i sofaen ved siden av ansatt, reiser seg opp og sikter bleiestumpen inn på fanget hennes. Så rekker han henne boka med et blikk som sier "Ja? Hva venter du på?" og sier: "Lese! Sjange!". Jeg får en hadet-kos (Softie har tross alt alltid tid til det), så går jeg.

Hvis noen av dem viser seg å ha ubearbeidede traumer om noen år tror jeg jeg må lete etter årsaken andre steder enn i barnehagen, gitt.

Det høres nesten ut som om du må ta ev. traumer på egen kappe da, og ikke skylde på barnehagen

[SmallTalk]

Det er et godt poeng. Det ER vanskeligere å dekke opp tre måneders fravær. Men som du sier - mennene får ta lenger perm!

Sjefen er ihvertfall ikke hoppende glad over fenomenet "pappaperm", og grunnen er primært det at det er vanskelig å få noen til å dekke opp en jobb i tre måneder og at en del gjerne tar ut pappaperm som spredte dager her og der, og da er det vanskelig å få ting til å gå i hop.

Jeg har hatt en kvinnelig leder som har gått på jobb med lungebetennelse, med influensa og når hun har vært høygravid med en annen plage. Hun fikk beskjed om sykemelding da hun var høygravid for at den andre plagen skulle få leget seg, men nei takk, det skulle hun ikke ha noe av. I egne øyne er dette mennesket uunnværlig og jeg lurer på hva som skal til for at hun holder sengen...

Huff!

Sjefen min ville ikke kommet på jobb i en sånn tilstand, og hun gir faktisk folk beskjed om å komme seg hjem dersom de er på jobb i dårlig form.

Jeg kjenner til sånne og blir veldig provosert av dem. Hva slags signaler sender du til dine ansatte da? At hvis de er dausjuke skal de pelle seg på jobb likevel? At legens ord ikke bør tas alvorlig?

Det er helt håpløst med sånne folk, og jeg er så glad for at bedriften min pleier å sende ut en fellesmail rett før influensasesongen starter om at det er helt greit å bli syk, at vi er en IA-bedrift og at folk som er syke holder seg hjemme fremfor å komme på jobb og smitte flere. Det tror jeg de virkelig er tjent med i lengden.

[Serafina.]

Jeg ansetter mennesker, ikke roboter, sa sjefen min en gang. Det er en fin innstilling synes jeg (men sjefen min er en fin fyr også, som jeg sikkert ville prøvd å sjekke opp hadde han vært 30 år yngre og jeg ikke var gift allerede osv osv). Tror jeg også jobber i samme bransje som SmallTalk forresten (hvis jeg husker riktig fra en "hva jobber du med"-tråd)

Veldig fin innstilling. Og høres ut som en fin fyr.

Jeg kan si, uten å røpe for mye, at hun og jeg ikke hadde helt samme innstilling til en del ting.

[Serafina.]

Godt å lese at jeg ikke er helt alene om å være såpass intolerant

Men, her er jeg på kollisjonskurs med de fleste, føler jeg

Ikke på kollisjonskurs med meg. Men jeg har jo ikke barn, så hva kan jeg si...

[Gjest AllisHagtorn]

Er det en ting som får meg til å tilte fullstendig, så er det folk som absolutt skal på jobb med omgangssyke og smittsom influensa.

Jævler!!! Seriøst. NÅR har JEG lyst på spysyke og influensa? Aldri. Hold seg hjemme sier bare jeg.

[Ciara]

Godt å lese at jeg ikke er helt alene om å være såpass intolerant

Eller som jeg sa til Gubben da hans kompis Vegard la ut bildeserie nummer 320 fra Thailand, der han og familien har kost seg i "pappapermen"- Du har i alle fall hatt skikkelig pappaperm, du! Kjedelig, repetitivt og deilig slitsomt!

For selv om jeg absolutt ser verdien i en herlig familiepause for hele gjengen på et varmt sted- det er jo en fantastisk tanke- så er det et langt stykke fra at "pappa har ansvaret". Jo takk som byr, du. Men jeg har en "flink" mann (bare det uttrykket, altså.. høres ut som en veldressert hund, og impliserer nok en gang at det er kvinnen som har det naturlige ansvaret ), og vet likevel så altfor godt at hvis Gubben skulle tatt permisjon og jeg ferie samtidig, så ender det med at jeg fikser baby og han spiller fotball med større unger. Igjen. Noe av poenget med pappapermen forsvinner jo da, etter min mening.

Men, her er jeg på kollisjonskurs med de fleste, føler jeg

Hehe, her kan du føle deg hjemme blant oss andre surpompene!

Det høres nesten ut som om du må ta ev. traumer på egen kappe da, og ikke skylde på barnehagen

Shit, der sa du noe. Kanskje barnehagen blir den store traumesyndebukken i årene framover? Og så er det egentlig vi foreldre som har mislykkes?

Sjefen er ihvertfall ikke hoppende glad over fenomenet "pappaperm", og grunnen er primært det at det er vanskelig å få noen til å dekke opp en jobb i tre måneder og at en del gjerne tar ut pappaperm som spredte dager her og der, og da er det vanskelig å få ting til å gå i hop.

Huff!

Sjefen min ville ikke kommet på jobb i en sånn tilstand, og hun gir faktisk folk beskjed om å komme seg hjem dersom de er på jobb i dårlig form.

Det er helt håpløst med sånne folk, og jeg er så glad for at bedriften min pleier å sende ut en fellesmail rett før influensasesongen starter om at det er helt greit å bli syk, at vi er en IA-bedrift og at folk som er syke holder seg hjemme fremfor å komme på jobb og smitte flere. Det tror jeg de virkelig er tjent med i lengden.

Bra sjef! Sjefen skal sende syke ansatte hjem. Hvis legen mener du skal holde deg hjemme, skal du faktisk holde deg hjemme, synes jeg.

Det høres ut som en bra arbeidsplass

Ikke på kollisjonskurs med meg. Men jeg har jo ikke barn, så hva kan jeg si...

Jeg synes du skal si alt du vil, jeg!

Er det en ting som får meg til å tilte fullstendig, så er det folk som absolutt skal på jobb med omgangssyke og smittsom influensa.

Jævler!!! Seriøst. NÅR har JEG lyst på spysyke og influensa? Aldri. Hold seg hjemme sier bare jeg.

Ja, det får jeg også angst av. "Jeg har influensa, men jeg orker å være her litt!" "Eh, ja, men hva med alle oss andre som ikke orker få influensa?"

Tenk å være så uerstattelig da, dere, at egen arbeidsinnsats trumfer fem andre som blir smittet og fraværende i dagene etter!

[Gjest AllisHagtorn]

Husker den gangen en kollega kom med full omgangssyke(hun hadde blitt smittet av barnebarn) og jeg FRESTE hele dagen, satt og så for meg spying på flyet til Oslo(skulle på jobbreise dagen etter) og jeg var generelt drittsur hele dagen og kjente konsekvent etter på om jeg ikke var bittelitt kvalm

(gjett ei gang om jeg har en mild variant av emotofobi, ikke tull- jeg har faktisk det)....

Det må forøvrig pent innrette seg når barnehage er igang

Endret 21. august 2014 av AllisHagtorn

[Ciara]

Husker den gangen en kollega kom med full omgangssyke(hun hadde blitt smittet av barnebarn) og jeg FRESTE hele dagen, satt og så for meg spying på flyet til Oslo(skulle på jobbreise dagen etter) og jeg var generelt drittsur hele dagen og kjente konsekvent etter på om jeg ikke var bittelitt kvalm

(gjett ei gang om jeg har en mild variant av emotofobi, ikke tull- jeg har faktisk det)....

Det må forøvrig pent innrette seg når barnehage er igang

Det er lite som er så psykisk som kvalme. Jeg satt på flyet for noen måneder siden, og på raden for meg var det styr av en annen verden fordi en dame i et reisefølge kastet opp og måtte komme inn sist på flyet. De andre drev og diskuterte med flyvertinnene og lagde egentlig veldig mye styr. Så kommer det syke mennesket om bord, sier hun føler seg bedre og HELE veien skravler de andre: "Hvordan føler du deg nå, er du veldig kvalm? Fy fader, jeg husker en gang jeg kastet opp på bussen bla bla bla, det var helt JÆVLIG! Tenk hvis du kaster opp her inne! I de små posene!" Hadde mest lyst til å be dem holde kjeft, det var jo hakket før JEG ble kvalm på raden bak av det snakket der.

Omgangssyke er ikke gøy, men faktisk litt mindre ille enn jeg fryktet. I en familie, altså.

[Ciara]

Statusrapport fra Ciaraheimen:

-Gulvet i gangen ser ut som Sahara

-Oppvaskmaskinen er ikke tømt for rent bestikk og tallerkener, og ergo er kjøkkenbenken full av møkkete ditto

-Under sofaen skimter jeg en hel masse leker og skrot

-På badet ser det ut som om vi spytter tannkrem på speilet i stedet for i vasken

-Samtlige søppelbøtter i hele huset er fulle

-Bananfluekolonien koser seg i fruktfatet

-Klesvasken lever sitt eget liv. Jeg tror faktisk den formerer seg også.

-Det ligger legoklosser overalt. OVERALT. Jeg fant en legokloss under do oppe i andre etasje.

Mannen: "Ciara, du kan stikke å trene i kveld hvis du vil, så holder jeg fortet her?"

Jeg: "Fikser du kåken, da?"

Mannen (forvirret): "Hæ? Vi støvsugde jo i forgårs, ser da ikke gærent ut, dette?"

Jeg (syrlig): "Neida... Nei, ikke i det hele tatt, du."

Mannen (lettet): "Godt vi er enige!"

[Gjest AllisHagtorn]

Hæhæhæhæ....har dere fått med dere tråden om hun som skal flytte til Sverige som protest på de dårlige permisjonsvilkårene i Norge?

HÆHÆHÆHØHÆHÆHØHÆÆÆÆÆ!!!!

[Gjest Nesevisa]

Jepp. Elsk.

[Vera Vinge]

Haha, du har så morsomme beskrivelser av samtaler dere imellom.

Og helt enig i syke folk på jobb. På mannens forrige jobb var det sikkert nesten null sykefravær på samtlige. Du var bare ikke syk. Så da svineinfluensaen herjet, satt de jo der alle sammen. Karret seg på beina og halvveis lå og hutret av feber ved siden av pcene sine. Og mannen tok med seg smitte hjem til meg selvsagt. Kanskje har jeg skrevet nøyaktig dette før, men det satte sine spor. Tviler på at det ble utført så mye fornuftig arbeid den perioden alle var syke på jobb, så det ville nok vært mer effektivt om de som startet det bare hadde vært hjemme. Eller til og med jobbet hjemmefra, siden det kunne vært et alternativ der.

[Ciara]

Hæhæhæhæ....har dere fått med dere tråden om hun som skal flytte til Sverige som protest på de dårlige permisjonsvilkårene i Norge?

HÆHÆHÆHØHÆHÆHØHÆÆÆÆÆ!!!!

God tur, sier jeg bare!

[Ciara]

Haha, du har så morsomme beskrivelser av samtaler dere imellom.

Og helt enig i syke folk på jobb. På mannens forrige jobb var det sikkert nesten null sykefravær på samtlige. Du var bare ikke syk. Så da svineinfluensaen herjet, satt de jo der alle sammen. Karret seg på beina og halvveis lå og hutret av feber ved siden av pcene sine. Og mannen tok med seg smitte hjem til meg selvsagt. Kanskje har jeg skrevet nøyaktig dette før, men det satte sine spor. Tviler på at det ble utført så mye fornuftig arbeid den perioden alle var syke på jobb, så det ville nok vært mer effektivt om de som startet det bare hadde vært hjemme. Eller til og med jobbet hjemmefra, siden det kunne vært et alternativ der.

Fy, så irriterende. Det må ha vært et miljø med folk som er ganske ambisiøse, eller? Selv hadde jeg aldri orket...

[Vera Vinge]

Fy, så irriterende. Det må ha vært et miljø med folk som er ganske ambisiøse, eller? Selv hadde jeg aldri orket...

Jepp, og mye menn. Eller er det en myte at menn "aldri" er syke? Min mann er hvertfall "aldri" det. Ikke skal han til legen heller, tross kronisk sykdom som bør sjekkes i blant.

[Ciara]

Godt jeg kalte dagboken min "Uten en rød tråd", for nå kommer et helt annet tema

Er det noen som vet om man kan ha hormonell ubalanse sånn helt ut av det blå?

Jeg har aldri vært særlig plaget av humørsvingninger før i livet, annet enn rett etter jeg har født. Humøret har alltid vært behagelig stabilt.

Men nå har jeg hatt flere episoder hvor jeg blir helt usaklig sint og sur. Som i kveld, når jeg fant ut at mannen min hadde stappet min nye, fine 800 kroners cardigan i en 60 graders vask. Det har han gjort før, og det er jo irriterende, men jeg ble urimelig sur. Faktisk er jeg sur ennå. Og lei meg.

Det kjennes ut som etter fødsel, dette her altså. Men kan man plutselig bare bli sånn når man aldri har vært det ellers?

Og så har jeg denne hersens spiralen som jeg har bestilt time for å få sjekket opp eller fjernet.

Fader, altså, så gretten jeg er i kveld.

[Gjest AllisHagtorn]

Godt jeg kalte dagboken min "Uten en rød tråd", for nå kommer et helt annet tema

Er det noen som vet om man kan ha hormonell ubalanse sånn helt ut av det blå?

Jeg har aldri vært særlig plaget av humørsvingninger før i livet, annet enn rett etter jeg har født. Humøret har alltid vært behagelig stabilt.

Men nå har jeg hatt flere episoder hvor jeg blir helt usaklig sint og sur. Som i kveld, når jeg fant ut at mannen min hadde stappet min nye, fine 800 kroners cardigan i en 60 graders vask. Det har han gjort før, og det er jo irriterende, men jeg ble urimelig sur. Faktisk er jeg sur ennå. Og lei meg.

Det kjennes ut som etter fødsel, dette her altså. Men kan man plutselig bare bli sånn når man aldri har vært det ellers?

Og så har jeg denne hersens spiralen som jeg har bestilt time for å få sjekket opp eller fjernet.

Fader, altså, så gretten jeg er i kveld.

Jeg har blitt betydelig verre etter fødsel.

Hadde lite/ingenting plager før(mannen er visst uenig....hahahahaha.......) - men nå er det ille, sånn at jeg trenger en joggetur(som jeg ikke tar) for ikke å klikke den/de dagene.

Og ja, man kan få mye rusk og rask av prevensjon......men jeg trodde du hadde kobberspiral og at de liksom ikke skal gi slikt? Eller?

[Ciara]

Jeg har blitt betydelig verre etter fødsel.

Hadde lite/ingenting plager før(mannen er visst uenig....hahahahaha.......) - men nå er det ille, sånn at jeg trenger en joggetur(som jeg ikke tar) for ikke å klikke den/de dagene.

Og ja, man kan få mye rusk og rask av prevensjon......men jeg trodde du hadde kobberspiral og at de liksom ikke skal gi slikt? Eller?

For min del synes jeg faktisk det har blitt sånn etter at jeg satte inn kobberspiralen for fem måneder siden. Men jeg trodde heller ikke at kobberspiralen skulle gi sånne bivirkninger.

Men kroppen er jo tydeligvis i ulage, for nå er jeg ferdig med en mens som har vart i ca to uker. Utrolig plagsomt.

[Ciara]

Jepp, og mye menn. Eller er det en myte at menn "aldri" er syke? Min mann er hvertfall "aldri" det. Ikke skal han til legen heller, tross kronisk sykdom som bør sjekkes i blant.

Ja, hva er det der for noe. Mannen min skal heller ikke sjekke noe som helst. Men han blir til gjengjeld skikkelig mannesyk i blant.

[Gjest Nesevisa]

Jeg tror også jeg har blitt verre etter fødsel. Har alltid vært i stand til å koke over, men nå blir jeg sånn sint at jeg får lyst til å kaste ting i gulvet. Særlig når ungen ikke virker.

Håper det kommer seg før jeg får barn i "teste grenser-alderen"...

Ellers: enig i det med menn og sykefravær. Sjefen min krasjet skikkelig på sykkel i fjor og ble plutselig borte fra jobb i to uker, uten forvarsel og uten mulighet til å bidra (hjernerystelse og fullstendig ro). Det gikk fint det også, og mannen har blitt litt mindre allergisk mot sykmeldinger.