Uten en rød tråd

[Gjest Nesevisa]

Hadde egentlig ikke tenkt å lese barnehagetråden, men måtte det likevel nå. Gode og saklige innlegg fra opptil flere der, litt mer... ymse fra enkelte andre.

Vi står midt i denne suppa selv ganske snart. Og, vel, tanken (ønsket?) om å være hjemme med baby til han er to er jo ikke forenelig med ønsket om at han skal få søsken når han er omtrent to. Hvor skal liksom foreldrepengegrunnlaget komme fra da?

[Gjest AllisHagtorn]

Takk!

Samliv, ja. Huff. Der er jeg innom en sjelden gang, blir oppgitt og går ut igjen. Det er et glimrende eksempel på diskusjonen, ja. Tar han ikke oppvasken? Dump ham! (Men også skremmende mange naive kvinner: "Han sexchatter hele natten med andre kvinner, hvordan skal jeg få ham til å forstå at jeg blir lei meg og at han bør få barn med meg?").

Statistikk er noe alle andre er en del av

Jeg elsker samliv "han er den rette for meeeeeeeg, alle som ser at andre kan være tiltrekkende fortjener å dø, min sjalusi overgår all rasjonalitet, men jeg VIL ha barn fordi vi jo ha bil og hus hallooooo, vi har sex 165 ganger i uka, jeg kler meg alltid sexy for mannen så han ikke skal være utro takk dere selv joggebuksekjerringer, hvorfor ha venner av det andre kjønn, som kjærester er man limt sammen i hver eneste fiber og eksistens!".... Høhø.

[Gjest AllisHagtorn]

Hadde egentlig ikke tenkt å lese barnehagetråden, men måtte det likevel nå. Gode og saklige innlegg fra opptil flere der, litt mer... ymse fra enkelte andre.

Vi står midt i denne suppa selv ganske snart. Og, vel, tanken (ønsket?) om å være hjemme med baby til han er to er jo ikke forenelig med ønsket om at han skal få søsken når han er omtrent to. Hvor skal liksom foreldrepengegrunnlaget komme fra da?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde orket frivillig være hjemme til ungen er 2 år. Jeg har fått nok av trilleturer mutters alene(sånn går det når man ikke kjenner en kjeft med barn ei heller har ork og tid til å sosialisere med totalt fremmede mennesker kun fordi man har barn).

Jeg mistrivdes ikke i permisjon, men 2 år er megalenge for min del iallefall.....hadde jeg vært millionær hadde jo ikke drømmen vært å være hjemme i en 4-5 år i strekk altså.

I have a brain, jeg trenger anvende den til noe annet enn ratio gulrot/søtpotet.....

[Gjest Nesevisa]

En annen morsom observasjon er at ingen nevner som et alternativ at far skal være hjemme lenge.

[¤flicka¤]

En annen morsom observasjon er at ingen nevner som et alternativ at far skal være hjemme lenge.

Det er fordi han har en Viktig Jobb, forstår du vel

[Gjest Nesevisa]

(Og er klar over at det er veldig lett å være likestilt feminist når man tjener like mye som mannen, altså.)

[Ciara]

Lilla kjøkken...... Er det nå jeg skal innrømme at en kaffepause tidligere i dag ble brukt sammen med jotun fargevelger - og at jeg forsøkte meg på alle lillafargene der? Men jeg er redd jeg blir lei det for fort.... så som den nevrotikere og antimaler jeg er så blir det vel hvit.

Jeg feiger også alltid og velger nøytralt til slutt.

Åja, det kan kanskje forklare hvorfor jeg ofte føler at jeg er litt i utakt med mange som henger på Barn og Familie, jeg har nemlig barn men har aldri vært gravid. Så kanskje jeg mangler et instinkt eller femten, det som gjør automatisk vet alt om barn - alle barn!!! - men uten å kunne forklare hvorfor

Der har du forklaringen, ja!

Huffameg. Det er jo deprimerende, i grunnen.

Hadde egentlig ikke tenkt å lese barnehagetråden, men måtte det likevel nå. Gode og saklige innlegg fra opptil flere der, litt mer... ymse fra enkelte andre.

Vi står midt i denne suppa selv ganske snart. Og, vel, tanken (ønsket?) om å være hjemme med baby til han er to er jo ikke forenelig med ønsket om at han skal få søsken når han er omtrent to. Hvor skal liksom foreldrepengegrunnlaget komme fra da?

Nesevisa, da, dette skulle du jo ha planlagt og spart til for flere år siden... At det går an å være så uansvarlig!

Jeg elsker samliv "han er den rette for meeeeeeeg, alle som ser at andre kan være tiltrekkende fortjener å dø, min sjalusi overgår all rasjonalitet, men jeg VIL ha barn fordi vi jo ha bil og hus hallooooo, vi har sex 165 ganger i uka, jeg kler meg alltid sexy for mannen så han ikke skal være utro takk dere selv joggebuksekjerringer, hvorfor ha venner av det andre kjønn, som kjærester er man limt sammen i hver eneste fiber og eksistens!".... Høhø.

"Joggebuksekjerringer"

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde orket frivillig være hjemme til ungen er 2 år. Jeg har fått nok av trilleturer mutters alene(sånn går det når man ikke kjenner en kjeft med barn ei heller har ork og tid til å sosialisere med totalt fremmede mennesker kun fordi man har barn).

Jeg mistrivdes ikke i permisjon, men 2 år er megalenge for min del iallefall.....hadde jeg vært millionær hadde jo ikke drømmen vært å være hjemme i en 4-5 år i strekk altså.

I have a brain, jeg trenger anvende den til noe annet enn ratio gulrot/søtpotet.....

Egoist! Å være mor er å sette sine barns behov først!

Jeg trivdes kjempegodt i permisjon, men det hadde ikke noen god effekt på hjernen min likevel. Jeg føler meg ganske skrullete når jeg får tilbragt altfor mye tid uten andre voksne mennesker.

Og så oppdaget jeg noe pussig: Jeg bruker samme energi og tankevirksomhet samme hvor mye/lite jeg har å gjøre. Det betyr dessverre at småprosjekter i permisjonen ble blåst latterlig ut av proposjoner. Jeg lurer på hva jeg hadde satt i gang hjemme hvis jeg skulle vært hjemme i tre år, hehe.

En annen morsom observasjon er at ingen nevner som et alternativ at far skal være hjemme lenge.

Det er fordi han har en Viktig Jobb, forstår du vel

Og så lurer vi på hvorfor han ikke gjør 50% av husarbeidet?

[Gjest Nesevisa]

Må bare fortelle om min søte mann som gleder seg til permisjon!

Da babyen våknet i dag i sekstida, var jeg såå trøøtt. Gryntet noe til mannen om at det var hans tur og snudde meg med ryggen til.

Neste gang jeg våkner er klokka halv ni, og de to gutta mine stikker de blide, bustete hodene sine håpefullt inn soveromsdøra:

"Er du syk i dag? Sikker på at du ikke føler deg bittelitt dårlig? For jeg kan GODT være hjemme med syk barnepasser, altså!"

[Ciara]

Må bare fortelle om min søte mann som gleder seg til permisjon!

Da babyen våknet i dag i sekstida, var jeg såå trøøtt. Gryntet noe til mannen om at det var hans tur og snudde meg med ryggen til.

Neste gang jeg våkner er klokka halv ni, og de to gutta mine stikker de blide, bustete hodene sine håpefullt inn soveromsdøra:

"Er du syk i dag? Sikker på at du ikke føler deg bittelitt dårlig? For jeg kan GODT være hjemme med syk barnepasser, altså!"

Det er mannen sin, det - så hyggelig å lese!

...følte du deg bittelitt dårlig, da? Det tror jeg kanskje jeg hadde gjort hvis jeg hadde utsikter til å sove lenge

[SmallTalk]

En annen morsom observasjon er at ingen nevner som et alternativ at far skal være hjemme lenge.

Jeg vet... Og hvorfor er det alltid mor som fremstilles som en dårlig mor dersom man ikke kan/vil hjemmeværende til barnet er 2+, imens ingen nevner far med et ord?

Det er fordi han har en Viktig Jobb, forstår du vel

Selvfølgelig...

Og mødre har jo aldri viktige jobber.

(Og er klar over at det er veldig lett å være likestilt feminist når man tjener like mye som mannen, altså.)

Enig i dette, men det er mange som ikke ser ut til å skjønne at mor og far kan tjene ganske så likt. Eller enda verre, at mor tjener mer enn far!

Må bare fortelle om min søte mann som gleder seg til permisjon!

Da babyen våknet i dag i sekstida, var jeg såå trøøtt. Gryntet noe til mannen om at det var hans tur og snudde meg med ryggen til.

Neste gang jeg våkner er klokka halv ni, og de to gutta mine stikker de blide, bustete hodene sine håpefullt inn soveromsdøra:

"Er du syk i dag? Sikker på at du ikke føler deg bittelitt dårlig? For jeg kan GODT være hjemme med syk barnepasser, altså!"

Herlig!

Samboeren begynner også å se sånn smått frem til pappaperm. Han likte igrunnen de rolige dagene han hadde med Knerten, og ser frem til det samme med Bolla her. Og han er til og med innstilt på å ta et par måneder med ulønnet permisjon dersom vi ikke får barnehageplass til Bolla utpå vårparten en gang.

[Ciara]

Dagens latterkrampe!

http://casakaos.blogg.no/rot.html

[SmallTalk]

Jøss! Jeg har jo en ren og ryddig bil, jo!

Ihvertfall sammenliknet med den der...

[Gjest AllisHagtorn]

Men jeg KAN være enig i dette med planlegging og prioritering av far selv når begge har fast jobb og en av dem tjener veldig godt.

Jeg ser ikke helt hvorfor noen som har tjent 1 mill pluss i årevis synes dette og bonuser for å droppe pappaperm er viktigere enn tid med barna sine.

Jeg synes faktisk det er noe trist over at man må renovere absolutt hele huset akkurat DET året fremfor at far kan få sin andel han og. Det eksisterer jo ikke en far/mor på resten av kloden som har de mulighetene.

Villa på bekostning av tid med barn er sørgelig uansett tenker jeg, det er jo ikke villaen du sørger over tapt tid med om en plutselig får en kreftdiagnose som småbarnsforelder eller som gæmlis.

Det ble for dumt når han derre Ona fyr- gubben klager over at han dropper permisjon fordi han taper så mye penger når kisen tjener gress og bor i gigahus. Jeg mener faktisk at man plikter å prioritere barna(livet ut, ikke bare pappaperm) når man først velger få dem.

Og "tape penger"/"trenger bolig" er jo et relativt spørsmål.

All forskning på temaet(jaja, jeg har studert likestilling og norsk husholdningsøkonomi surprise Ånei) viser at argumentet egentlig ikke ligger i økonomi, men i at mor føler det er "hennes permisjon" og far føler han ikke kan ta ut pga kultur på arbeidsplassen og/eller mors ønsker.

En ting er parene hvor man hadde et utgangspunkt som ikke lot seg gjennomføre pga midlertidige endringer/plutselige behov hos barnet, men flertallet er faktisk ikke der.

Veldig mange ser overraskende nok permisjon og barneplanlegging som "friår" fra jobben de ikke trives maks i(ifølge forskning, ikke mine ville antakelser). Derfor føler de også de "eier" permisjonen, og andre forslag er en trussel mot friåret de jo har planlagt.

Nå ødelegger jeg Ciaras dagbok med likestillingsforskning

Forøvrig viser forskning på familieorganisering/forhold at menn i likestilte forhold hvor de fordeler byrdene likt(jobb/husarbeid/barnerelaterte ting) føler seg mest lykkelige i forholdet og i sitt eget liv- og skilsmissetallene er langt lavere enn i familier med typisk tradisjonell fordeling.

Altså; da mener jeg ikke 50/50 på hver greie, men tilsammen og at de deltar på hverandres arenaer sånn nogenlunde likt samlet sett.

Forelesning over.

Ja til skogtapetet, jeg vil våkne opp til det synet hver morgen!

Endret 20. august 2014 av AllisHagtorn

[Surriball]

Allis! Det finnes grunning og kvistlakk i ett!

http://www.jotun.com/no/no/b2c/products/interior/jotun-kvist-og-sperregrunning.aspx

Denne brukte vi på vårt særdeles superblå kjøkken! I tillegg skulle det tre strøk med hvitmaling til oppå før det ikke lenger var blåskjær der... Men veldig fornøyd med denne i utgangspunktet. Restene skal brukes på furudørkarmene våre - i dag. Nå skal det skje! ... og minn meg på å hive ut katta før jeg starter. Har lite lyst på en nymalt, hvit pus

Hiver meg på barneoppdragelses-/barnehagedebatten selv om jeg ikke har barn, jeg heller. Min erfaring med barn strekker seg så langt som to tantebarn på (snart) 6 og 8. Herlighet, kan jeg egentlig uttale meg? Snikleser mye på B&F, jeg også, og moderte det forumet en periode. Blir rimelig paff innimellom!

Spesielt reagerer jeg på hvor mye folk tåler i offentligheten fordi det ikke er ens egne unger. Hva skjedde med kollektiv oppdragelse? Selv blir jeg SPRØ av unger som løper rundt i restauranter eller i butikker og hyler. Min stakkars samboer ble rimelig flau da jeg først hysjet og litt senere tok tak i og sa "Sånn oppfører man seg ikke i butikken, her går man rolig og bruker innestemme" til et søskenpar som lekte sisten, hylte og skrålte inne på Dressmann. Men hvorfor ikke? Det plagde meg, jeg var ikke særlig streng og unger tåler å få korreks.

Om likestilling, som er tatt opp her. Vi har kommet såpass langt i planleggingen at vi har snakket om hva som skulle skje dersom barselspermisjon blir aktuelt. Og her kommer nok jeg, kvinnen (gisp!!), til å få mesteparten av permisjonen. Ikke pga. økonomi, det tjener vi alt for likt til, i hvertfall når jeg har jobb, men rett og slett pga. søvn. Jeg sover lett, han sover tungt. Jeg våkner av de fleste lyder, han sover gjennom det aller meste. Og jeg har gått søvnløs nok på jobb, og kommer ikke til å gå inn for nattevåk pluss jobbing flere måneder enn jeg må bare fordi at vi skal være superlikestilte og ha 6 måneder hver. Da er det bedre med to fungerende foreldre enn en som koser seg og en som hangler

Jeg tviler dog på at jeg kommer til å være hjemme når barna er små lenger enn barselspermisjonen. Og hvis det likevel skulle vært noen av oss som gjorde det, så tror jeg at mannen hadde trivdes best med det. Jeg er nok hakket mer sosial og avhengig av å ha kontakt med andre mennesker, og han er tøff nok til å velge litt annerledes enn alle andre.

Vi får se hva som skjer

[Ciara]

Jeg vet... Og hvorfor er det alltid mor som fremstilles som en dårlig mor dersom man ikke kan/vil hjemmeværende til barnet er 2+, imens ingen nevner far med et ord?

Selvfølgelig...

Og mødre har jo aldri viktige jobber.

Enig i dette, men det er mange som ikke ser ut til å skjønne at mor og far kan tjene ganske så likt. Eller enda verre, at mor tjener mer enn far!

Herlig!

Samboeren begynner også å se sånn smått frem til pappaperm. Han likte igrunnen de rolige dagene han hadde med Knerten, og ser frem til det samme med Bolla her. Og han er til og med innstilt på å ta et par måneder med ulønnet permisjon dersom vi ikke får barnehageplass til Bolla utpå vårparten en gang.

Samboeren din høres ut som en fin fyr! Jeg liker myke menn som liker å tilbringe tid med småtassene sine.

Men jeg KAN være enig i dette med planlegging og prioritering av far selv når begge har fast jobb og en av dem tjener veldig godt.

Jeg ser ikke helt hvorfor noen som har tjent 1 mill pluss i årevis synes dette og bonuser for å droppe pappaperm er viktigere enn tid med barna sine.

Jeg synes faktisk det er noe trist over at man må renovere absolutt hele huset akkurat DET året fremfor at far kan få sin andel han og. Det eksisterer jo ikke en far/mor på resten av kloden som har de mulighetene.

Villa på bekostning av tid med barn er sørgelig uansett tenker jeg, det er jo ikke villaen du sørger over tapt tid med om en plutselig får en kreftdiagnose som småbarnsforelder eller som gæmlis.

Det ble for dumt når han derre Ona fyr- gubben klager over at han dropper permisjon fordi han taper så mye penger når kisen tjener gress og bor i gigahus. Jeg mener faktisk at man plikter å prioritere barna(livet ut, ikke bare pappaperm) når man først velger få dem.

Og "tape penger"/"trenger bolig" er jo et relativt spørsmål.

All forskning på temaet(jaja, jeg har studert likestilling og norsk husholdningsøkonomi surprise Ånei) viser at argumentet egentlig ikke ligger i økonomi, men i at mor føler det er "hennes permisjon" og far føler han ikke kan ta ut pga kultur på arbeidsplassen og/eller mors ønsker.

En ting er parene hvor man hadde et utgangspunkt som ikke lot seg gjennomføre pga midlertidige endringer/plutselige behov hos barnet, men flertallet er faktisk ikke der.

Veldig mange ser overraskende nok permisjon og barneplanlegging som "friår" fra jobben de ikke trives maks i(ifølge forskning, ikke mine ville antakelser). Derfor føler de også de "eier" permisjonen, og andre forslag er en trussel mot friåret de jo har planlagt.

Nå ødelegger jeg Ciaras dagbok med likestillingsforskning

Forøvrig viser forskning på familieorganisering/forhold at menn i likestilte forhold hvor de fordeler byrdene likt(jobb/husarbeid/barnerelaterte ting) føler seg mest lykkelige i forholdet og i sitt eget liv- og skilsmissetallene er langt lavere enn i familier med typisk tradisjonell fordeling.

Altså; da mener jeg ikke 50/50 på hver greie, men tilsammen og at de deltar på hverandres arenaer sånn nogenlunde likt samlet sett.

Forelesning over.

Ja til skogtapetet, jeg vil våkne opp til det synet hver morgen!

Dette synes jeg er et veldig vanskelig tema.

Før i tiden var jeg mer for en femti-femti deling, men det synes jeg er vanskelig nå. Terrenget stemte ikke med kartet, om man kan si det slik. Da halve permisjonen var gått følte jeg meg på ingen måte klar for å gå tilbake i jobb. Barna mine var ikke så kjappe med fast føde, det var fortsatt mye amming, jeg våknet om natten.

Men jeg er selvfølgelig 100% enig at fedre bør ta pappaperm og at alle har igjen for å tilbringe tid med barna sine.

Problemet er vel også mye at man har blitt vant til inntekten man har og lever deretter, så selv om inntekten er langt over gjennomsnittlig høy er sikkert også utgiftene det (stor bolig, for eksempel).

Og renovere hus i permisjonen? Guilty as charged. Og jeg kan skrive under på at det er langt fra optimalt. Men også der jeg ser jeg en større sammenheng. Nemlig at når par venter barn to har de en tendens til å lete etter større bolig. Større bolig er dyrt, og man ender med noe som må pusses opp - de ferdigoppussede har man ikke råd til. Og så pusser man opp, dels fordi gamle hus er upraktiske, og dels fordi man har mer rom til sånt når den ene har permisjon (hadde en kollega en gang der de renoverte hus, hadde to små barn og fulle jobber - det ble ikke mye jobb igjen...).

Forelesningene dine er berikende, keep them coming!

Tapeten med furu på? (sånn fra det ene til det andre - ingen skal si det ikke er spennvidde i temaene her).

[Gjest AllisHagtorn]

Neinei, jeg mener ikke 50/50 flatt altså. Jeg mener mer ikke jobbe ræva av seg for å slippe de ukene man faktisk får.

Mors helse er jo en viktig faktor her, og jeg er for fleksible rammer og tilpassing.

[SmallTalk]

Denne brukte vi på vårt særdeles superblå kjøkken! I tillegg skulle det tre strøk med hvitmaling til oppå før det ikke lenger var blåskjær der... Men veldig fornøyd med denne i utgangspunktet. Restene skal brukes på furudørkarmene våre - i dag. Nå skal det skje! ... og minn meg på å hive ut katta før jeg starter. Har lite lyst på en nymalt, hvit pus

Hiver meg på barneoppdragelses-/barnehagedebatten selv om jeg ikke har barn, jeg heller. Min erfaring med barn strekker seg så langt som to tantebarn på (snart) 6 og 8. Herlighet, kan jeg egentlig uttale meg? Snikleser mye på B&F, jeg også, og moderte det forumet en periode. Blir rimelig paff innimellom!

Spesielt reagerer jeg på hvor mye folk tåler i offentligheten fordi det ikke er ens egne unger. Hva skjedde med kollektiv oppdragelse? Selv blir jeg SPRØ av unger som løper rundt i restauranter eller i butikker og hyler. Min stakkars samboer ble rimelig flau da jeg først hysjet og litt senere tok tak i og sa "Sånn oppfører man seg ikke i butikken, her går man rolig og bruker innestemme" til et søskenpar som lekte sisten, hylte og skrålte inne på Dressmann. Men hvorfor ikke? Det plagde meg, jeg var ikke særlig streng og unger tåler å få korreks.

Om likestilling, som er tatt opp her. Vi har kommet såpass langt i planleggingen at vi har snakket om hva som skulle skje dersom barselspermisjon blir aktuelt. Og her kommer nok jeg, kvinnen (gisp!!), til å få mesteparten av permisjonen. Ikke pga. økonomi, det tjener vi alt for likt til, i hvertfall når jeg har jobb, men rett og slett pga. søvn. Jeg sover lett, han sover tungt. Jeg våkner av de fleste lyder, han sover gjennom det aller meste. Og jeg har gått søvnløs nok på jobb, og kommer ikke til å gå inn for nattevåk pluss jobbing flere måneder enn jeg må bare fordi at vi skal være superlikestilte og ha 6 måneder hver. Da er det bedre med to fungerende foreldre enn en som koser seg og en som hangler

Jeg tviler dog på at jeg kommer til å være hjemme når barna er små lenger enn barselspermisjonen. Og hvis det likevel skulle vært noen av oss som gjorde det, så tror jeg at mannen hadde trivdes best med det. Jeg er nok hakket mer sosial og avhengig av å ha kontakt med andre mennesker, og han er tøff nok til å velge litt annerledes enn alle andre.

Vi får se hva som skjer

Det er faktisk utrolig hvordan man klarer å tilpasse seg dette med søvn, søvnmønster og sovevaner når man får en baby i hus.

Jeg sover vanligvis tungt, og våkner f.eks ikke av vekkeklokka til samboeren selv om han har på tre forskjellige alarmer på rad på morgenen, imens han sover det man kan kalle ekstremt lett og kan våkne av tikkinga fra ei klokke (og dette er ikke tull!). Allikevel så har det gått merkelig bra mtp søvn og babyer i hus, og jeg har utrolig nok våknet av knirking og kaving fra babyen, imens han faktisk sover seg gjennom det meste nå, på samme rom.

Med Knerten så snudde vi omtrent om på dette den dagen samboeren gikk ut i pappaperm, og det gikk vel ikke mer enn tre netter før jeg ikke lenger våknet av lyder fra poden og han begynte å våkne av lyder fra poden (uten at jeg trang å sparke til han i halvsøvne). Det er ett eller annet som merkelig nok skjer når man plutselig får ansvaret for en baby på natten som gjør at man våkner når man må (eller ikke våkner dersom man ikke lenger må).

[Gjest Nesevisa]

Det er mannen sin, det - så hyggelig å lese!

...følte du deg bittelitt dårlig, da? Det tror jeg kanskje jeg hadde gjort hvis jeg hadde utsikter til å sove lenge

Ja, vet du, det klødde nesten litt i halsen hvis jeg kjente veldig godt etter...

[Gjest AllisHagtorn]

Men jeg er selvfølgelig 100% enig at fedre bør ta pappaperm og at alle har igjen for å tilbringe tid med barna sine.

Problemet er vel også mye at man har blitt vant til inntekten man har og lever deretter, så selv om inntekten er langt over gjennomsnittlig høy er sikkert også utgiftene det (stor bolig, for eksempel).

Og renovere hus i permisjonen? Guilty as charged. Og jeg kan skrive under på at det er langt fra optimalt. Men også der jeg ser jeg en større sammenheng. Nemlig at når par venter barn to har de en tendens til å lete etter større bolig. Større bolig er dyrt, og man ender med noe som må pusses opp - de ferdigoppussede har man ikke råd til. Og så pusser man opp, dels fordi gamle hus er upraktiske, og dels fordi man har mer rom til sånt når den ene har permisjon (hadde en kollega en gang der de renoverte hus, hadde to små barn og fulle jobber - det ble ikke mye jobb igjen...).

Forelesningene dine er berikende, keep them coming!

Tapeten med furu på? (sånn fra det ene til det andre - ingen skal si det ikke er spennvidde i temaene her).

Neinei, altså; poenget mitt er at vi bruker enormt mye penger på oppussing her til lands, vi er vel på Europatoppen eller noe sånt. Vi snakker enormt mye penger - og det er heller ikke snakk om å pusse opp gamlishuset fra 70tallet som er teppebelagt og råååååååsa bad med fuktskader, det er veldig mye "er ikke fint nok for oss".

Og det plager meg ikke(bortsett fra i forbruks- og miljøsammenheng) - bruk penger på oppussing for all del, men ikke kom med argumentet at man ikke har råd til å ta ut pappapermisjon og mene at det er noe feil med det politiske virkemiddelet.

Mista jobben, vannlekkasje så oppussing er nødvendig, langvarig sykdom som går hardt utover økonomien, folk i usikre jobbsituasjoner som ikke tør forlate arbeidsplassen rett før eventuell forlengelse/fast stilling - den er grei, men; folk flest har altså helt fint anledning til å ta ut permisjonen sin.

Dataene viser jo nettopp at problemet er mangel på incentiver innad i forholdet.

Så har jeg null sympati for folk med god over snittet god levestandard som er blitt vant til den levestandarden. "Jeg er blitt vant til 5 feriereiser i året og villa, kan ikke kutte det ut det ene året av hele livet jeg fikk barn"

Neivel. Men da får en heller si det - og ikke skylde på at man ikke klarer seg tenker jeg, og hvertfall ikke at "likestillingen er gått for langt".

Han derre Haudemann sier jo tinga rett ut iallefall, han gidder ikke trille barnevogn - hva ellers har man kone og aupair for Jeg går ikke med på at friheten til å låne seg opp etter pipa fordi man MÅ bo på vestkant skal overgå politiske mål om en viss andel fedrekvote.

Jeg tror et annet problem er at så mange menn føler seg så uunværlige - uten noen grunn.

Hadde en kollega som "ikke kunne ta permisjon"(dette var når alt var frivillig osv) - og han var økonom med en helt mainstream stilling i konsernet. Naive meg spurte "nå gleder du deg vel til litt pappaperm" og han svarer det (og jeg tenkte "hæ, har ikke du en helt ordinær stilling da - kan du ikke bare si at du ikke har lyst eller at kona gjerne ville ha alt?")

Jeg bare synes det er så merkelig at jeg kjenner en drøss av folk(kvinner/menn) i sentrale stillinger med masse ansvar(type høyt i politikk eller i organisasjonsliv) som tar permisjon uten å bæle så med det(og er hjemme med syke barn osv, ingen av de har typiske tradisjonelle forhold hvor kona har hovedansvar) - mens disse "gjennomsnittlige" parene som har helt vanlige jobber virker være de som klager mest over uunværlighet?

Så er det jo også forsket litt(en jeg stusset litt på datagrunnlaget og metoden her, leste dog ikke så nøye) på atferd hvor barnet hadde hatt far i permisjon iløpet av det første året, og de som ikke hadde hatt det.

Da var "funnene"(i den grad man kan utelukke andre faktorer) at barn med fedre som hadde tatt ut permisjon hadde en tettere kommunikasjon, og dermed lekte de mer åpent og naturlig med positiv kommunikasjon, mens pappaene som ikke tok noe permisjon hadde en mer "negativ" tilnærming(altså, ikke kjeft og syting, men de leste ikke så godt hva barnet uttrykte = barna viste mer frustrasjon i samhandlingen).

Ja, og det var da poenget; kids med fedre i permisjon virket å ha en mer harmonisk atferd i lek sammen med far.

Men. Jeg stusset litt over hvordan man kunne fastslå atferdsmønstre på denne måten, fikk inntrykk av at hypotesen kom utfra observasjon som metode - og man aner jo ikke hva mer som ligger bak(personlighet, andre forhold hjemme, fars personlighet osv). Så jeg synes det var litt snodig å trekke inn permisjon som utslagsgivende faktor, men ja. Interessant var det.

Men det handler vel mer om at tid med barn ikke bare handler om kvalitet, men også kvantitet - for begge foreldre. Og at dersom noen krangler fra seg permisjon så er vel interessen så som så på den nære kontakten.

Foredrag over

Endret 20. august 2014 av AllisHagtorn

[Gjest Nesevisa]

Ja, datagrunnlaget blir jo litt vanskelig her. For jeg vil j tro at det er de fedrene som ØNSKER god kommunikasjon med barnet sitt, som tar ut pappaperm, mens de med mindre interesse ikke gjør det. Og slik vil jo bare utgangspunktet forsterkes...?