Uten en rød tråd

[Gjest Nesevisa]

Da er jeg ferdig med Innsirkling 3! Og min konklusjon er en ganske stor tommel opp.

Den midtre delen av boka var favoritten min - her skildres samme studentmiljø som jeg selv har vært en del av (om enn ti år senere og litt mindre raddisaktig), og jeg kunne humre gjenkjennende mange ganger. Siste delen er jeg litt mer usikker på - vet ikke om jeg synes Tiller samler trådene helt slik jeg skulle ønske. Slutten kom litt brått på, liksom.

Men jeg er nysgjerrig: hvem av fortellerne synes du ble utroverdig?

[Mafalda]

Noterer en tommel opp til Tiller, og kan dermed ikke bare legge vekk intensjonen om å lese ham riktig ennå!

Når det gjelder tapet og maling har jeg fint lite å bidra med, men må bare påpeke at jeg faktisk svingte malerkosten på to av rommene da jeg flyttet inn her. Ikke at jeg husker hvilken maling og hva vi gjorde med kvistene (det ene rommet hadde vært et- hold fast- "gutterom" til en voksen mann på nesten 40. Heltre gulv, heltre tak, furu på veggene og ikke minst en gedigen bardisk som de heldigvis tok med seg på flyttelasset. Shcvææært tv/pc/hjemmekinoanlegg på ene siden og masse PL-bilder på det andre, ølkrana strategisk plassert i midten. Lurer på om Gubben innerst inne hadde lyst til å beholde det som det var, men i så fall turte han ikke si noe (og bardisken var som sagt borte da vi fikk nøkkelen, uansett)

Nå er det Susain som regjerer der inne, med fine kremhvite vegger. Gulvet vurderte vi å slipe ned, men gadd ikke, og med tanke på alle klærne, sekkene, bagene og bøkene som til enhver tid ligger strødd utover der var det jammen ikke noe stort tap

Jeg tar meg i å tenke at endel på diverse forumer har lidelser som ikke lar seg behandle. For så trødde i hjernen er de virkelig.

Trødde i hjernen

Jo, jeg skjønner godt hva du mener. Og i tillegg til diverse små-sadistiske bedrevitere, så er det en lang rekke underlige varianter. Jeg liker godt de som er så farget av sin egen situasjon at de overhodet ikke er i stand til å lese hva TS skriver, men bare svarer ut fra seg og sitt

Barneforumet er skummelt. Jeg prøver å være tøff nok til å både starte og svare i tråder under nick, fordi jeg har tro på at samtaler blir snillere når folk opptrer som seg selv i stedet for den hersens AB-funksjonen. Men folk er så krasse, nedlatende og bedrevitende (oopps, holdt på å skrive "bedritne") at jeg oftere og oftere enten bruker AB selv eller unngår å skrive noe. Jeg skjønner ikke hvor dette behovet for å trykke andre ned kommer fra - det må være lov å spørre om råd og be om støtte, og jeg synes folk fortjener å bli tatt på alvor. Hvis et spørsmål er dumt eller TS virker helt blåst, er det jo bare å ikke svare.

Der tror jeg du er inne på noe helt sentralt.

For, bare for å ta det med barnehage: jeg ser svært, svært få positive svar i tråder om barnehage for de minste. Det er gjennomgående negativt, barna har det ikke bra, foreldre må velge annerledes, og lista bare fortsetter.

Men seriøst: hvor ER alle kritikerne i det virkelige liv? Eller mer relevant for KG, i dagbøkene? Både jeg og Tekola kunne i prinsippet vært hjemme med vår ettåring nå, men hvis det er noen som tenker at jeg er en elendig mamma av den grunn er det ingen som faktisk har turt å si det ansikt til ansikt (eller nick til nick, som jo er det nærmeste vi kommer her inne). Da er alle positive. Og jeg tror mye av det er fordi du kjenner konteksten og menneskene bak, og ikke bare forholder deg til en helt anonym AB.

Jeg er ganske sikker på at å gi råd til en AB uten særlig mye info om vedkommendes situasjon, er mye "lettere" enn å gi råd til et menneske du vet har problemer med økonomien, barnepass, sliter med en uinteressert mann eller har en horribel svigermor. Alt blir så enkelt når du skal belære en ukjent AB. Dump ham! Skill deg! Flytt! Bryt kontakten! Spis mindre, da, menneske! Ta ulønna et år! Ja, så få deg en jobb da! Og, jeg er ganske sikker på at flesteparten ville vært langt mindre bastante hvis de snakket til en venninne, for eksempel.

Men jeg er nok litt både-og selv også. For selv om jeg skjønner veldig godt hva du vil frem til, Ciara, med at man blir eldre og ser at livet ikke er så lett som man vil ha det til, så føler jeg at jeg både har blitt mer og mindre tolerant samtidig. På en måte ser jeg det tydelig at det ofte handler om flaks og uflaks. Samtidig har jeg nok dessverre en rem av Siv Jensen-huden (i mangel av bedre ord), på den måten at jeg er ganske streng i bedømmelsen både av meg selv og andre. Jeg er ikke så glad i min indre Siv, som ofte ønsker å hevde at jammen, du visste jo at dette ville bli sånn og slik, detta fikser'u med litt vilje!, samtidig som jeg skjønner at hun er der. Kanskje hun skal få lov, så lenge hun ikke blir overskygget av normal empati og ydmykhet over at forskjellige mennesker har forskjellige forutsetninger. Ellerno'.

Pidestall, ja, der sa du det. Det er jo ikke så vanskelig å se heller at diskusjonen om små barn i barnehage har helt håpløse utgangspunkt. Det er en diskusjon jeg gjerne skulle tatt skikkelig. Men den sklir ut fra svar fem, fordi det kommer inn særdeles priviligerte mennesker som sier "Jeg fatter ikke at folk ikke bare kan prioritere annerledes de få årene mens barna er små... Hvorfor får dere barn når dere ikke har tid til dem?" og så er vi gang. Det er stygt å si det, men jeg har et par av disse blant fb-vennene mine, og selv om de ikke sier det, så vet jeg jo at de er like gamle som meg, eier hus i bra strøk i byen (=har menn som tjener veldig godt eller har arvet veldig mye). Jeg ser rødt når de da ber andre prioritere, for selv må de kanskje prioritere bort noen runder klesshopping og sydenturen det året. Jeg hadde måttet prioritere bort rekkehuset jeg bor i (som barna kommer til å få mye glede av når de blir bittelitt større, men her er det tydeligvis bare selve småbarnstiden som er hellig).

(Min fanesak: Dropp kontantstøtten, gi heller høyere stønad til de som står i barnehagekø. Er det rettferdig at man skal slippe billig unna når man har et barn født 31. august kl. 23.55, og ende med enormt minus hvis det er født seks minutter senere?)

Jeg lurer også veldig på hvordan regnestykket med kontanstøtten egentlig ser ut.

Og ikke minst er jeg helt med på fanesaken din. 18000 kroner har vi mottatt, i penger vi egentlig ikke har det spøtt moralsk krav på (vi hadde 80% med vitende og vilje, og jenta er født tre måneder før barnehageåret starter), men til neste år risikerer vi å sitte skikkelig up shit creak bare fordi vi timet samleiet i dårligste laget. Jeg er ikke i tvil om hva som ville være det politisk fornuftige å gjøre her...!

(og så må jeg hoderystende slutte meg til alle dere som står nede ved foten av pidestallen sånn sett. Prioritere meg her og der, jeg kjenner virkelig ikke mange som kan bytte ut en vanlig månedslønn med 6000 kroner. Mulig jeg har en lite privilegert vennekrets? Og for oss med større barn blir det hele ganske komisk. Vi kunne kanskje overlevd på bare en inntekt, men er det bare de små som skal prioriteres? Og igjen: prioriteres ikke de små greit nok med et år hjemme og deretter en trygg plass i en fin barnehage, og kvelder, helger og ferier med foreldre? Hvor mye mamma er egentlig nok mamma?? )

[Ciara]

Da er jeg ferdig med Innsirkling 3! Og min konklusjon er en ganske stor tommel opp.

Den midtre delen av boka var favoritten min - her skildres samme studentmiljø som jeg selv har vært en del av (om enn ti år senere og litt mindre raddisaktig), og jeg kunne humre gjenkjennende mange ganger. Siste delen er jeg litt mer usikker på - vet ikke om jeg synes Tiller samler trådene helt slik jeg skulle ønske. Slutten kom litt brått på, liksom.

Men jeg er nysgjerrig: hvem av fortellerne synes du ble utroverdig?

Haha, den midterste delen var den jeg likte minst! Uten å røpe for mye for de andre var det selve vendingen på historien som dette mennesket stod bak at jeg syntes var merkverdig. Jeg synes også hun var litt karikert.

Og enig med deg, slutten kom litt brått på!

Men jeg er glad for at du likte den

[Ciara]

Noterer en tommel opp til Tiller, og kan dermed ikke bare legge vekk intensjonen om å lese ham riktig ennå!

Nei, ikke gjør det! Du vil ha stor glede av ham, det er et uvanlig solid forfatterskap. Og når man har interesse for psykologi er TIller helt opplagt

Når det gjelder tapet og maling har jeg fint lite å bidra med, men må bare påpeke at jeg faktisk svingte malerkosten på to av rommene da jeg flyttet inn her. Ikke at jeg husker hvilken maling og hva vi gjorde med kvistene (det ene rommet hadde vært et- hold fast- "gutterom" til en voksen mann på nesten 40. Heltre gulv, heltre tak, furu på veggene og ikke minst en gedigen bardisk som de heldigvis tok med seg på flyttelasset. Shcvææært tv/pc/hjemmekinoanlegg på ene siden og masse PL-bilder på det andre, ølkrana strategisk plassert i midten. Lurer på om Gubben innerst inne hadde lyst til å beholde det som det var, men i så fall turte han ikke si noe (og bardisken var som sagt borte da vi fikk nøkkelen, uansett)

Fy søren, sånne rom er bare så beyond harry. Helt forbudt. Klok gubbe, som holdt munn om eventuelle bevaringsønsker...

Nå er det Susain som regjerer der inne, med fine kremhvite vegger. Gulvet vurderte vi å slipe ned, men gadd ikke, og med tanke på alle klærne, sekkene, bagene og bøkene som til enhver tid ligger strødd utover der var det jammen ikke noe stort tap

Godt poeng, hvorfor bruke krefter på noe som ikke synes likevel. Det er vel det som er tanken bak å beholde det gamle stuegulvet vårt noen år til. Hakkene i parketten synes ikke for bare legoklosser, hehe.

Trødde i hjernen

Jo, jeg skjønner godt hva du mener. Og i tillegg til diverse små-sadistiske bedrevitere, så er det en lang rekke underlige varianter. Jeg liker godt de som er så farget av sin egen situasjon at de overhodet ikke er i stand til å lese hva TS skriver, men bare svarer ut fra seg og sitt

Ja, er det ikke sympatisk! Det må være deilig å mene at man har fasiten for alle andre, det skulle jeg *nesten* ønske at jeg mente

Der tror jeg du er inne på noe helt sentralt.

For, bare for å ta det med barnehage: jeg ser svært, svært få positive svar i tråder om barnehage for de minste. Det er gjennomgående negativt, barna har det ikke bra, foreldre må velge annerledes, og lista bare fortsetter.

Men seriøst: hvor ER alle kritikerne i det virkelige liv? Eller mer relevant for KG, i dagbøkene? Både jeg og Tekola kunne i prinsippet vært hjemme med vår ettåring nå, men hvis det er noen som tenker at jeg er en elendig mamma av den grunn er det ingen som faktisk har turt å si det ansikt til ansikt (eller nick til nick, som jo er det nærmeste vi kommer her inne). Da er alle positive. Og jeg tror mye av det er fordi du kjenner konteksten og menneskene bak, og ikke bare forholder deg til en helt anonym AB.

Jeg er ganske sikker på at å gi råd til en AB uten særlig mye info om vedkommendes situasjon, er mye "lettere" enn å gi råd til et menneske du vet har problemer med økonomien, barnepass, sliter med en uinteressert mann eller har en horribel svigermor. Alt blir så enkelt når du skal belære en ukjent AB. Dump ham! Skill deg! Flytt! Bryt kontakten! Spis mindre, da, menneske! Ta ulønna et år! Ja, så få deg en jobb da! Og, jeg er ganske sikker på at flesteparten ville vært langt mindre bastante hvis de snakket til en venninne, for eksempel.

Vi kan jo prøve å være brutalt enige med våre omgivelser en ukes tid og se hvordan det går?

Da jeg leste dette så jeg med en gang for meg min bestemor. Som i tillegg til å snakke rett fra levra åpenbart mente at alle måtte ha interesse av å høre hva hun mente om absolutt alt. Man lurte aldri på hva bestemor syntes om noe, det fikk man vite enten man ville eller ikke. Som hun sa en sommer jeg kom på ferie og var tenåring: "Nå har du blitt brei over ræva, Ciara!" (Da var jeg veldig slank, men hoftene hadde vel blitt bredere da.) Og hun kunne opplyse min fem år gamle kusine om at dokka hennes var forferdelig stygg.

Forøvrig et elskelig menneske jeg har mange gode minner fra, men akkurat dét karaktertrekket var det i grunnen ingen i familien som hadde sans for.

Vi har vel alle sett uheldige ting skje med venner og kjente som vi kanskje kunne ha forutsett. Da det ble slutt mellom en venninne og mannen hennes, var hun den eneste som egentlig var overrasket, for eksempel. Men at vi ikke var det er jo ikke så relevant. For henne var det en krise som kom ut av det blå, og vi måtte jo være framtidsrettede og støttende.

Men jeg er nok litt både-og selv også. For selv om jeg skjønner veldig godt hva du vil frem til, Ciara, med at man blir eldre og ser at livet ikke er så lett som man vil ha det til, så føler jeg at jeg både har blitt mer og mindre tolerant samtidig. På en måte ser jeg det tydelig at det ofte handler om flaks og uflaks. Samtidig har jeg nok dessverre en rem av Siv Jensen-huden (i mangel av bedre ord), på den måten at jeg er ganske streng i bedømmelsen både av meg selv og andre. Jeg er ikke så glad i min indre Siv, som ofte ønsker å hevde at jammen, du visste jo at dette ville bli sånn og slik, detta fikser'u med litt vilje!, samtidig som jeg skjønner at hun er der. Kanskje hun skal få lov, så lenge hun ikke blir overskygget av normal empati og ydmykhet over at forskjellige mennesker har forskjellige forutsetninger. Ellerno'.

Men dette er det også mye klokt i, tror jeg, det å vite hva som er hva. Man bør være både overbærende og streng, det er bare ikke så sympatisk hvis man ikke vet når man skal være hva

Jeg lurer også veldig på hvordan regnestykket med kontanstøtten egentlig ser ut.

Og ikke minst er jeg helt med på fanesaken din. 18000 kroner har vi mottatt, i penger vi egentlig ikke har det spøtt moralsk krav på (vi hadde 80% med vitende og vilje, og jenta er født tre måneder før barnehageåret starter), men til neste år risikerer vi å sitte skikkelig up shit creak bare fordi vi timet samleiet i dårligste laget. Jeg er ikke i tvil om hva som ville være det politisk fornuftige å gjøre her...!

Nei, ikke sant? Hvis det nå er slik at hver barnehageplass subsidieres med 12 000 i måneden burde man fått de 12 000 mens man stod i barnehagekø. Jeg skjønner ikke hvorfor ingen foreslår det (...som jeg vet om, i hvert fall).

(og så må jeg hoderystende slutte meg til alle dere som står nede ved foten av pidestallen sånn sett. Prioritere meg her og der, jeg kjenner virkelig ikke mange som kan bytte ut en vanlig månedslønn med 6000 kroner. Mulig jeg har en lite privilegert vennekrets? Og for oss med større barn blir det hele ganske komisk. Vi kunne kanskje overlevd på bare en inntekt, men er det bare de små som skal prioriteres? Og igjen: prioriteres ikke de små greit nok med et år hjemme og deretter en trygg plass i en fin barnehage, og kvelder, helger og ferier med foreldre? Hvor mye mamma er egentlig nok mamma?? )

Det blir vel aldri nok mamma, tenker jeg...

Det er det jeg lurer på: Disse ettåringene som har det så mye bedre hjemme med mamma, er det slik at de vil få psykiske senskader til tross for at de viser alle tegn på trivsel? Eller er det slik at barnehage er bra, mamma og pappa er enda bedre? I så fall ser jeg ikke alvoret i diskusjonen. Alle kan jo ha det "enda bedre" på et eller annet vis. Jeg kunne hatt det enda bedre om jeg jobbet 50% og hadde et hus nærmere sentrum, men det gjør ikke så mye så lenge jeg trives her jeg bor nå, liksom.

[Susa]

Allis! Det finnes grunning og kvistlakk i ett!

http://www.jotun.com/no/no/b2c/products/interior/jotun-kvist-og-sperregrunning.aspx

La meg tidlig i går, for jeg hadde kjøpt meg Inferno av Dan Brown. Klarte jo ikke legge fra meg boka før kl var 1 eller no, så spennende

[Skravla]

Allis! Det finnes grunning og kvistlakk i ett!

http://www.jotun.com/no/no/b2c/products/interior/jotun-kvist-og-sperregrunning.aspx

La meg tidlig i går, for jeg hadde kjøpt meg Inferno av Dan Brown. Klarte jo ikke legge fra meg boka før kl var 1 eller no, så spennende

Jeg synes ikke Inferno var så spennende, men det er litt med Dan Brown som med Tom Egeland.... de må leses når de kommer med ny bok med "heltene".

[Susa]

Jeg synes ikke Inferno var så spennende, men det er litt med Dan Brown som med Tom Egeland.... de må leses når de kommer med ny bok med "heltene".

Jeg leste noe om at de kom til å hoppe over det tapte symbol, og gå rett på å filme Inferno. Aner ikke hvorfor, likte det tapte symbol godt jeg...

[Skravla]

Tapte symbol var spennende ja.

Jeg har ikke sett noen av filmene jeg da. Holder meg til bøkene.

[Gjest AllisHagtorn]

Allis! Det finnes grunning og kvistlakk i ett!

http://www.jotun.com/no/no/b2c/products/interior/jotun-kvist-og-sperregrunning.aspx

La meg tidlig i går, for jeg hadde kjøpt meg Inferno av Dan Brown. Klarte jo ikke legge fra meg boka før kl var 1 eller no, så spennende

Og den er vannbasert! Visste det eksisterte, har bare aldri vært borti en butikk som solgte det dengang da. Og ejg er ekstremt enig i ferdigpanelplater. Ikke fan - ikke at jeg reagerer hos andre overhodet, men jeg bare synes trepanel ekte er finere.

Jeg kan droppe barnehage og ta imot kontantstøtte om vi flytter til en liten 1romsleilighet på ytre østkant sånn ca. Da klarer man seg på en normal akademikerinntekt i en normalt stor by.

Jeg burde selvsagt planlagt annerledes - faktisk burde alle foreldre med universitetsutdannelse bo i 1romser, en jeg vet ikke om det er nok tilgjengelig.

Egentlig burde folk bare slutte å ta utdannelse, ingen trengr et mangfold av fagkretser på arbeidsplasser. Faktisk trenger vi heller ikke skattepenga de bidrar med, for alle burde jo ta seg av beste- og oldeforeldre med pleiebehov i de 1romsene sine hvor de bor med 2 barn og katt.

Er virkelig folk så dumme i knotten at de ikke klarer regne seg frem til at vi taper endel penger i fellespotten om halvparten av alle foreldre skal være hjemme i gjerne 2 år og vel så det uten å bidra med skatteinntekter?

Hva har de tenkt vi skal betale eldreomsorg/gratis skole/videregående utdanning/infrastruktur med egentlig?

Provoserer meg at folk som faktisk mottar stønader så det holder(sykemelding under permisjon, foreldrepenger, barnetrygd, konstantstøtte, noen mottar uføretrygd helt eller delvis) kan trøkke ut noe så håpløst. Hallo. Penga kommer ikke fra Jesus. De kommer fra oss Tårnfrider og TårnOlaer som jobber.

Men for all del, jeg tar gjerne det rekkehuset på Oppsal til en 5 mill og 50% stilling og en lånefri bil om noen tilbyr

[Ciara]

Allis! Det finnes grunning og kvistlakk i ett!

http://www.jotun.com/no/no/b2c/products/interior/jotun-kvist-og-sperregrunning.aspx

La meg tidlig i går, for jeg hadde kjøpt meg Inferno av Dan Brown. Klarte jo ikke legge fra meg boka før kl var 1 eller no, så spennende

Mannen har brukt heftgrunn rett på panel, ikke noe kvistlakk. Hvorfor det, mon tro?

Jeg elsker å ligge på senga å lese en veldig spennende bok. For den må virkelig være "veldig" spennende for at jeg ikke skal sovne

Jeg synes ikke Inferno var så spennende, men det er litt med Dan Brown som med Tom Egeland.... de må leses når de kommer med ny bok med "heltene".

Jeg leste Dan Brown-bøkene da Da Vinci-kode-feberen herjet, og syntes de var veldig underholdende da. Tom Egeland også. Nå er jeg litt lei av begge deler. Det blir i overkant urealistisk.

Jeg leste noe om at de kom til å hoppe over det tapte symbol, og gå rett på å filme Inferno. Aner ikke hvorfor, likte det tapte symbol godt jeg...

Tapte symbol var spennende ja.

Jeg har ikke sett noen av filmene jeg da. Holder meg til bøkene.

Det er nok lurt. Har sett Da Vinci-koden og Engler og demoner og ble ikke nevneverdig imponert, til tross for flinke skuespillere.

Og den er vannbasert! Visste det eksisterte, har bare aldri vært borti en butikk som solgte det dengang da. Og ejg er ekstremt enig i ferdigpanelplater. Ikke fan - ikke at jeg reagerer hos andre overhodet, men jeg bare synes trepanel ekte er finere.

Jeg kan droppe barnehage og ta imot kontantstøtte om vi flytter til en liten 1romsleilighet på ytre østkant sånn ca. Da klarer man seg på en normal akademikerinntekt i en normalt stor by.

Jeg burde selvsagt planlagt annerledes - faktisk burde alle foreldre med universitetsutdannelse bo i 1romser, en jeg vet ikke om det er nok tilgjengelig.

Egentlig burde folk bare slutte å ta utdannelse, ingen trengr et mangfold av fagkretser på arbeidsplasser. Faktisk trenger vi heller ikke skattepenga de bidrar med, for alle burde jo ta seg av beste- og oldeforeldre med pleiebehov i de 1romsene sine hvor de bor med 2 barn og katt.

Er virkelig folk så dumme i knotten at de ikke klarer regne seg frem til at vi taper endel penger i fellespotten om halvparten av alle foreldre skal være hjemme i gjerne 2 år og vel så det uten å bidra med skatteinntekter?

Hva har de tenkt vi skal betale eldreomsorg/gratis skole/videregående utdanning/infrastruktur med egentlig?

Provoserer meg at folk som faktisk mottar stønader så det holder(sykemelding under permisjon, foreldrepenger, barnetrygd, konstantstøtte, noen mottar uføretrygd helt eller delvis) kan trøkke ut noe så håpløst. Hallo. Penga kommer ikke fra Jesus. De kommer fra oss Tårnfrider og TårnOlaer som jobber.

Men for all del, jeg tar gjerne det rekkehuset på Oppsal til en 5 mill og 50% stilling og en lånefri bil om noen tilbyr

Alt som er ekte er finere. Dessverre som regel mer arbeidskrevende og/eller dyrere også.

Ja, hvorfor flytter dere ikke til en ettroms, Allis? Er du ikke glad i barnet ditt? Unner du ham ikke den beste starten? Vil du påføre ham varige skader fordi du prioriterer å bruke penger på noe så unødvendig som en bolig med plass til dere alle sammen?

Jeg blir så kvalm av den retorikken. For at vi noen gang skal kunne ha en virkelig bra debatt om dette må vi først akseptere at de fleste foreldre ønsker det aller beste for barna sine. Jeg kommer til å juble den gangen jeg leser en barnehagetråd her der ordet "institusjon" ikke forekommer.

De har vel menn som skatter så mye av den høye inntekten sin.

Det må jo ha mye med type jobb man har også. La oss si man for to eller tre barn, og ikke vil ha dem i barnehage før de er tre år. Da blir det fort 6-8 år ute av arbeidslivet i ett strekk. Jeg hadde ikke kunnet gjøre det.

Men, men. Folk må jo få velge det de vil, det er ikke det jeg sier. Jeg skulle bare ønske at folk kunne velge hva de ville uten å måtte si så mye negativt til de som velger annerledes.

Og den retorikken, igjen... Den er jo bare egnet til å skape frykt. Jeg skal helt åpenbart gå rundt å frykte at Eldstemann og Softie er skadet for livet av mine egoistiske valg. Til tross for at de elsker å gå i barnehagen og har trygge, gode voksne å forholde seg til der. Hvis det viser seg at de får problemer senere i livet, skal jeg ta tenke på at det var på grunn av barnehagen? Jeg tror bare ikke det. Jeg tror ikke at et barn som er skadet av en barnehagetilværelse vil virke tilfreds.

Vi synes for mye synd på barna våre i dag. Det er et problem. Vi blir tutet ørene fulle av hvor synd det er på barna våre. Stakkars barn! De må gå i barnehage. Stakkars barn! Skolene er så fulle og lærerne så dårlige. Stakkars barn! De har skilte foreldre. Stakkars barn! Verden i dag er så farlig.

Det som er virkelig farlig er at vi går rundt og synes synd på dem hele tiden. Våre barn er sånn ca verdens mest priviligerte barn! Ja, vi skal gjøre vårt aller beste for dem, men det er ikke å synes synd på dem, for det hjelper absolutt ingenting. Barn skal faktisk lære å takle verden, de også, og det gjør de ikke hvis vi går rundt og tror at et par ikke-optimale omstendigheter knekker dem fullstendig.

[Mafalda]

_{(bare veldigveldig kort innom for å takke for et velformulert og saklig innlegg i barnehagedebatten i går!)}

Tillegg: og så kom jeg på noe som jeg tenkte på i går, i kjølvannet av diskusjonen rundt AB-bruk (du vet du henger for mye på KG når du kommer på ting i dusjen og tenker "Dette må jeg skrive om til damene! ) : Samliv! DER er det mye simplifisering og enkle løsninger, der! For ikke å snakke om sort-hvitt, det er helt utenkelig at et menneske kan ha både gode og mindre gode sider, for eksempel.

Var der mye i starten av min KG-karriere, men nå holder jeg meg egentlig helst unna. Orker ikke diskutere med vgs-elever som skriver ting som: Jammen, jeg skal jo være sammen med kjæresten min resten av livet!

Endret 20. august 2014 av Mafalda

[Ciara]

_{(bare veldigveldig kort innom for å takke for et velformulert og saklig innlegg i barnehagedebatten i går!)}

Tillegg: og så kom jeg på noe som jeg tenkte på i går, i kjølvannet av diskusjonen rundt AB-bruk (du vet du henger for mye på KG når du kommer på ting i dusjen og tenker "Dette må jeg skrive om til damene! ) : Samliv! DER er det mye simplifisering og enkle løsninger, der! For ikke å snakke om sort-hvitt, det er helt utenkelig at et menneske kan ha både gode og mindre gode sider, for eksempel.

Var der mye i starten av min KG-karriere, men nå holder jeg meg egentlig helst unna. Orker ikke diskutere med vgs-elever som skriver ting som: Jammen, jeg skal jo være sammen med kjæresten min resten av livet!

Takk!

Samliv, ja. Huff. Der er jeg innom en sjelden gang, blir oppgitt og går ut igjen. Det er et glimrende eksempel på diskusjonen, ja. Tar han ikke oppvasken? Dump ham! (Men også skremmende mange naive kvinner: "Han sexchatter hele natten med andre kvinner, hvordan skal jeg få ham til å forstå at jeg blir lei meg og at han bør få barn med meg?").

Statistikk er noe alle andre er en del av

[SmallTalk]

"Ringe pappa" er alltid en bra løsning!

Fine tapeter! Jeg synes den på side 12 også var fin. Men jeg er ikke helt sikker på grått til, tror jeg ville gått for en av fargene som er i tapeten (...men husk, det ER en grunn til at jeg ikke får bestemt meg, og det er at jeg gjør alt så vanskelig.)

Perlegrå er en ganske varm gråfarge med en del rosa og brunt i, og den kan variere mellom å se veldig grå ut til å se nesten beige ut, avhengig av lyset som kommer inn i stua. Det er derfor jeg tror den vil harmonere ganske så greit med begge de to tapetene jeg vurderer. Hadde det vært en kald, klargrå farge så hadde det ikke gått.

Det blir vel aldri nok mamma, tenker jeg...

Det er det jeg lurer på: Disse ettåringene som har det så mye bedre hjemme med mamma, er det slik at de vil få psykiske senskader til tross for at de viser alle tegn på trivsel? Eller er det slik at barnehage er bra, mamma og pappa er enda bedre? I så fall ser jeg ikke alvoret i diskusjonen. Alle kan jo ha det "enda bedre" på et eller annet vis. Jeg kunne hatt det enda bedre om jeg jobbet 50% og hadde et hus nærmere sentrum, men det gjør ikke så mye så lenge jeg trives her jeg bor nå, liksom.

Selvfølgelig får de psykiske senskader! Det er jo opplest og vedtatt på KG.

Jeg kjenner jeg blir helt matt av hele den barnehagediskusjonen jeg også. Den er jo så svart-hvit at det er håpløst... :oppgitt:

Knerten begynte jo i barnehage rett før han fylte ett år, og vi klarer bare ikke å se hva som er så fælt med dette. Han har hatt trygge, snille og varme mennesker rundt seg hver dag, han har vært oppriktig glad for å se de andre barna og han har vært blid både ved levering og henting. Og vi har hele veien fått tilbakemeldinger på at det virker som om han har trives godt. Jeg ser virkelig ikke hvorfor vi skal ha dårlig samvittighet for å sende barnet i barnehagen da...

Og nå som Knerten har blitt to år ser jeg ihvertfall at han har godt av å være sammen med andre barn iløpet av dagen. Han har en tre-fire andre barn som han blir helt ellevill av å se hver morgen, og han har bokstavelig talt hastverk med å komme seg ut døren når vi skal dra. Er virkelig dette tegn på et skadet barn? Når det gjelder de voksne på avdelingen, så er de fortsatt varme, trygge og snille personer som jeg har full tiltro til at er interessert i å gjøre dagen så bra som mulig for de barna som er der. Dessuten så er personalet i barnehagen stabilt, det er så og si ingen som slutter, og mange av de som jobber der har jobbet sammen over 20 år. Gjennomsnittsalderen på de ansatte er nok 40+, og for min del så er dette noe jeg anser som positivt.

Ikke barnehagen kjempe stor heller. Det er vel kapasitet til totalt 46 barn, fordelt på tre avdelinger med god bemanning på alle avdelingene.

Jeg synes ikke Inferno var så spennende, men det er litt med Dan Brown som med Tom Egeland.... de må leses når de kommer med ny bok med "heltene".

Jeg for min del synes Dan Brown sine bøker er ganske bra, men Tom Egeland drar det litt vel langt ut på viddene for min del.

Endret 20. august 2014 av SmallTalk

[¤flicka¤]

Jeg elsker svarene dine i barnehagediskusjonen Må nok dessverre innse at du antageligvis taler for døve ører, all den tid grått ikke er like attraktivt som svart-hvitt og dermed-basta. Men skal gjemme svarene dine i bakhodet til neste gang jeg mister troen på menneskeheten, og trenger påminnelse om at joda, det finnes fornuftige mennesker i verden (i tillegg til meg, såklart ).

Og så ble jeg sittende å lese om oppussing og møbler og da elsker jeg plutselig dagboka di også

[Wolfmoon]

Nå har ikke jeg barn, men lurte meg inn for å lese barnehagediskusjonen. Og for å si det sånn, du har i alle fall et langt mer reflektert og balansert syn på dette enn de du svarer der inne, Ciara Om jeg som barnløs får uttale meg om sånt da, selvfølgelig

[Ciara]

Perlegrå er en ganske varm gråfarge med en del rosa og brunt i, og den kan variere mellom å se veldig grå ut til å se nesten beige ut, avhengig av lyset som kommer inn i stua. Det er derfor jeg tror den vil harmonere ganske så greit med begge de to tapetene jeg vurderer. Hadde det vært en kald, klargrå farge så hadde det ikke gått.

Selvfølgelig får de psykiske senskader! Det er jo opplest og vedtatt på KG.

Jeg kjenner jeg blir helt matt av hele den barnehagediskusjonen jeg også. Den er jo så svart-hvit at det er håpløst... :oppgitt:

Knerten begynte jo i barnehage rett før han fylte ett år, og vi klarer bare ikke å se hva som er så fælt med dette. Han har hatt trygge, snille og varme mennesker rundt seg hver dag, han har vært oppriktig glad for å se de andre barna og han har vært blid både ved levering og henting. Og vi har hele veien fått tilbakemeldinger på at det virker som om han har trives godt. Jeg ser virkelig ikke hvorfor vi skal ha dårlig samvittighet for å sende barnet i barnehagen da...

Og nå som Knerten har blitt to år ser jeg ihvertfall at han har godt av å være sammen med andre barn iløpet av dagen. Han har en tre-fire andre barn som han blir helt ellevill av å se hver morgen, og han har bokstavelig talt hastverk med å komme seg ut døren når vi skal dra. Er virkelig dette tegn på et skadet barn? Når det gjelder de voksne på avdelingen, så er de fortsatt varme, trygge og snille personer som jeg har full tiltro til at er interessert i å gjøre dagen så bra som mulig for de barna som er der. Dessuten så er personalet i barnehagen stabilt, det er så og si ingen som slutter, og mange av de som jobber der har jobbet sammen over 20 år. Gjennomsnittsalderen på de ansatte er nok 40+, og for min del så er dette noe jeg anser som positivt.

Ikke barnehagen kjempe stor heller. Det er vel kapasitet til totalt 46 barn, fordelt på tre avdelinger med god bemanning på alle avdelingene.

Spør du meg høres det ut som om Knerten har det helt utmerket. Det er nok å tenke på som forelder om man ikke skal måtte analysere et fornøyd barn i hjel i jakten på symptomer på mistrivsel. Jeg kjenner i hvert fall at jeg ikke orker det.

Knerten har sikkert sine dårlige dager i barnehagen en sjelden gang, også, uten at vi skal legge noe mer i det. Jeg har også dårlige dager på jobben. Og det sier sikkert litt om meg, egoismen min og karrierejaget mitt at vi ikke alltid har harmoniske dager hjemme i kjernefamilien i helgene heller.

Jeg elsker svarene dine i barnehagediskusjonen Må nok dessverre innse at du antageligvis taler for døve ører, all den tid grått ikke er like attraktivt som svart-hvitt og dermed-basta. Men skal gjemme svarene dine i bakhodet til neste gang jeg mister troen på menneskeheten, og trenger påminnelse om at joda, det finnes fornuftige mennesker i verden (i tillegg til meg, såklart ).

Og så ble jeg sittende å lese om oppussing og møbler og da elsker jeg plutselig dagboka di også

Jeg tror også jeg snakker for døve ører, men det gjør ingenting lenger. Jeg har lest så mye og tenkt så mye om dette at jeg bare kan si hva jeg mener og håpe det beste

Men tusen takk for hyggelig tilbakemelding og dagboksbesøk

Nå har ikke jeg barn, men lurte meg inn for å lese barnehagediskusjonen. Og for å si det sånn, du har i alle fall et langt mer reflektert og balansert syn på dette enn de du svarer der inne, Ciara Om jeg som barnløs får uttale meg om sånt da, selvfølgelig

Nei! Du kan INGENTING om barn og familie hvis ikke du har vært gravid! I graviditeten får man på magisk vis en hel masse kunnskap om alle barn og alle familier!

Takk!

[Daria]

Nei! Du kan INGENTING om barn og familie hvis ikke du har vært gravid! I graviditeten får man på magisk vis en hel masse kunnskap om alle barn og alle familier!

Jeg minnes en diskusjon i Barn&Familie hvor det framkom i klartekst at enkelte faktisk mente at en ettbarnsmor med en 2-åring hadde bedre grunnlag for å uttale seg om barn og barneoppdragelse enn en barnløs som hadde jobbet 20 år i barnehage... Jeg har forøvrig en svigerinne som har to små barn OG har jobbet i barnehage, og som likevel kan finne på å spørre om min mening om ting som angår ungene - hun henger åpenbart ikke på KG

*hopper elegant (nåja) over interiørdiskusjonen* Jeg har ikke så sterke meninger om annet interiør enn mitt eget, og ettersom jeg har tilbragt hele mitt voksne liv i leide boliger har det ikke blitt så mye oppussing å snakke om. Men jeg vurderer å male kjøkkenet lilla - men min teori om at det finnes tilstrekkelige malingrester i kjelleren stemmer...

[Ciara]

Jeg minnes en diskusjon i Barn&Familie hvor det framkom i klartekst at enkelte faktisk mente at en ettbarnsmor med en 2-åring hadde bedre grunnlag for å uttale seg om barn og barneoppdragelse enn en barnløs som hadde jobbet 20 år i barnehage... Jeg har forøvrig en svigerinne som har to små barn OG har jobbet i barnehage, og som likevel kan finne på å spørre om min mening om ting som angår ungene - hun henger åpenbart ikke på KG

*hopper elegant (nåja) over interiørdiskusjonen* Jeg har ikke så sterke meninger om annet interiør enn mitt eget, og ettersom jeg har tilbragt hele mitt voksne liv i leide boliger har det ikke blitt så mye oppussing å snakke om. Men jeg vurderer å male kjøkkenet lilla - men min teori om at det finnes tilstrekkelige malingrester i kjelleren stemmer...

Er det mulig å være så arrogant? Jeg har aldri trodd at det forholder seg slik, men jeg må si jeg var litt skuffet over hvor lite klokere jeg ble da ungen kom ut. Faktisk følte jeg meg enda dummere enn før en stund. Spør du meg er andre foreldre verre enn barnløse - jeg har ikke tall på alle unyttige råd jeg har fått fordi det hjalp for deres lille Ole. Jaha, og det er relevant fordi...? Foreldre er - både i barnehagediskusjoner og ellers - gode på kamuflere manglende empati og toleranse bak en vegg av subjektive erfaringer.

Lilla kjøkken, I like it!

[Skravla]

Lilla kjøkken...... Er det nå jeg skal innrømme at en kaffepause tidligere i dag ble brukt sammen med jotun fargevelger - og at jeg forsøkte meg på alle lillafargene der? Men jeg er redd jeg blir lei det for fort.... så som den nevrotikere og antimaler jeg er så blir det vel hvit.

[¤flicka¤]

Nei! Du kan INGENTING om barn og familie hvis ikke du har vært gravid! I graviditeten får man på magisk vis en hel masse kunnskap om alle barn og alle familier!

Åja, det kan kanskje forklare hvorfor jeg ofte føler at jeg er litt i utakt med mange som henger på Barn og Familie, jeg har nemlig barn men har aldri vært gravid. Så kanskje jeg mangler et instinkt eller femten, det som gjør automatisk vet alt om barn - alle barn!!! - men uten å kunne forklare hvorfor